Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdretterkontakt


Flyfilla

Recommended Posts

Skrevet

Litt lett angrepet av lakenskrekk her, så jeg sitter å tenker blonde tanker... :rolleyes:

Jeg leser og hører om mange som velger å kontakte oppdrettere via mail, og da ikke får svar. Mange oppdrettere (eller da mennesker generelt) ser på mailkontakt som uhøflig, og forventer telefonkontakt første gang. Sånn sett er det ikke rart mange ikke får svar. (Noe jeg forøvrig syns er en uting, da mail er en like bra kommunikasjonsform)

Men nå har jeg begynt å lure på om det kanskje er visse andre kriterier som gjør at folk ikke får svar, og det er den teorien jeg vil lufte :-)

Kan det være måten folk spør på, ikke bare mailen som er "problemet"? Kan folk som legger ut om seg selv, som prøver "selge seg selv" som evt bra hundeeier, gjøre at oppdrettere luker de ut? Kan det oppfattes som manglende erfaring, og derfor ikke være de mest aktuelle valpekjøperne?

For meg personlig så tenker jeg aldri tanken på om jeg er en "bra nok" kjøper. Jeg vet jeg takler hunden, det jeg er intressert i er "varen", dvs om selve hunden jeg vurderer kjøpe er bra nok. Så jeg sier aldri at jeg har hage og bor nær skogen ved første kontakt, bare at jeg er intressert i ett kull eller andre ting. Det samme gjør venner av meg...Og ingen har noen gang fått nei, eller ikke svar. Snarere tvert imot. (Og dette gjelder bruksraser, ikke "kosehunder", for å sette det på spissen)

Får man lettere kontakt med oppdrettere ved å rett og slett snakke "hund", og ikke om seg selv?

Og ser dere også på det som uhøflig at mange oppdrettere velger å ikke svare mennesker som kontakter de, på den ene eller andre måten?

Skrevet

Det får være opp til hver enkelt om man vil svare på alle henvendelser man får på mail, men de som ikke får svar vil jo raskt droppe denne oppdretteren (for alltid?). Jeg ville nok også sagt ifra om det til en bekjent som hadde tenkt på å kjøpe samme rase fra nettopp dem.

Synes det er useriøst å ikke svare i det hele tatt. Tror ikke det kommer så mange mailer at det er veldig mye arbeid i å svare på alt. Det er i hvert fall useriøst å ikke svare bare fordi man synes det er feil å ta kontakt på den måten, da er man ganske sær og vanskelig.

Har kun sendt to mailer og fått svar på begge. Da har jeg stilt spørsmål om rasen, ikke noe om deres kull. Hvis jeg var i kjøpsmodus ville jeg foretrukket å først kontakte oppdretter per mail. Da er jeg sikker på at jeg får med alt, og det er en enklere/tryggere kommunikasjonsform.

Skrevet

Jeg personlig syns det er veldig bra å få første kontakten gjennom en mail. Da kan jeg i ro og mak sette meg til å svare når det passer best på dagen for meg. Ofte er det jo ganske mange spørsmål første gang man "pratest" så det kan jo ta en stund om man snakker på telefon.

Etterhvert setter jeg pris på om valpekjøper ringer, eller kommer innom en tur.

Skrevet

Jeg tror det henger sammen med språket mailen er skrevet på. At folk rett og slett ikke kan å formulere seg skikkelig, at de glemmer punktum og stor bokstav, masse skrivefeil, at de skriver "barnslig", og generelt kort, osv. Jeg vet det er stygt, men jeg dømmer folk som skriver sånn. Det finnes word som de kan gjøre mange rettinger i før de sender en mail, og det å ta kontakt med noen for å kjøpe en hund er såpass "alvorlig" at man kan "koste på seg" å rette skrivefeilene sine før man sender avgårde mailen.

Jeg har også alltid fått svar når jeg har skrevet mail til oppdrettere. Selv om jeg kanskje skriver litt om meg selv, så virker det egentlig som om det bare blir satt pris på. Jeg kan også henvende til hjemmesiden, eller fortelle om "historien min" med hund - hvilke jeg har nå, hva jeg har hatt, gjort, vil gjøre, osv. Jeg tror at det viktigste er at man gir inntrykk av å være seriøs og ordentlig - og dette gjør man i all hovedsak gjennom språket. Man kan ikke virke seriøs og skikkelig og skrive uten punktum og komma og store bokstaver; bare prøv..! :lol:

Det kan også være at oppdretter ikke sjekker mail så ofte (men da bør den kanskje ikke opplyses om i en annonse fx). Hvis en valpekjøper har leitet opp mailadressen, og ikke funnet den på en aktiv hjemmeside eller i en annonse, kan det også hende adressen ikke er i bruk lenger. Å ikke svare, uansett henvendelsesmåte, synes jeg er uhøflig.

Skrevet

Jeg valgte å ringe begge oppdretterne mine først fordi jeg trives med å introdusere meg der først. Men De begge ville ha mailkontakt allerhelst. oppdretter nr 2 har jeg ikke fått valp fra ennå, men vi ringes i utide og tide vi så har veldig god kontakt over sms, tlf og mail :lol:

Skrevet

Mail er en fin kommunikasjonsform, syns jeg også, fordi man kan ta seg tid.

Som oppdretter setter jeg svært pris på 1 henvendelse via mail, men at det i evt mail ofte legges ved bilder av egen hund evt link til valpekjøpers evt hjemmeside.

Deretter foretrekker jeg å bruke tlf hvis jeg opplever evt kjøper som potensiellt riktig for min rase.

Jeg pleier alltid svare med informasjon om rasen, uansett om kjøper har spurt eller ei. Har ikke tall på hvor mange henvendelser man får fra folk som har sett bilder av rasen - synes de er "rå" fordi de er av en primitiv rase med mange likhetstrekk både i utseende og adferd med ulv.

Det er ofte ett stort problem i valg av riktig hund til riktig eier, på denne rasen.

Selvfølgelig behøver ikke det bety at man er uegnet som eier av en sånn rase, men samme person må også innse hva det krever i form av ansvar, aktivitet osv.

Skrevet

Man må også huske på at en del oppdrettere har vokst opp i en annen århundre, de skjønner knapt hvordan en pc fungerer. De vil ha alt på den gammle kjente måten, med besøk og telefonkontakt, ikke sms og mail. Og siden mange bruker dialekt og slurvespråk (les mobilspråk) så blir heller ikke mailen tatt seriøst. Som oppdretter får man mange rare henvendelser, telefoner midt i natten av fulle folk som ønsker valp. Telefoner i fra andre oppdretteres valpekjøpere som bare er ute etter å fiske opplysninger. Mail i fra håpefulle unger som ikke har snakket med mor og far ennå, tullemail i fra fjortiser på fest. Det raser inn så utrolig mye rart i mailboxen når man har kull og man bør prøve å formulere mailen på en slik måte at selv oldemor hadde skjønt den, da er sansynligheten for svar størst:)

Skrevet

Jeg tok først kontakt med oppdretteren vår på telefon, men vi fikk beskjed om å sende mail med litt info om oss selv, hva vi ønsket og eventuelle spøsrmål... Dette synes jeg var helt greit. Ved å skrive mail kan man bruke litt tid, lese igjennom, legge til mer og skrive ned de spørsmålene en har. Enkelte ting blir også fort glemt når man prater i telefonen... Selvfølgelig synes jeg at man skal besøke oppdretter (så langt det er mulig) før man henter en valp, men ser ikke noe problem i å ha mailkontakt ellers...

Om man tar kontakt på mail eller telefon syns jeg går for det samme. Om oppdretteren ikke ønsker mailkontakt kan hun/han bare skrive det på hjemmesiden/annonsen, eller bare la vær å føre opp mailadresse. Å ikke svare i det hele tatt ville jeg sett på som uhøflig!!

Guest Dratini
Skrevet

Vi som oppdrettere (jeg og sambo) selger ikke valper pr mail. Den første kontakten er som regel pr mail, men vi foretrekker å få pratet med de interesserte, gjerne også få besøk av de om mulig. I vårt kull nr 2 var det en valp vi solgte uten å ha pratet med den nye fmilien. Men der hadde de pratet med (og besøkt) hannen som var pappa til kullet. Dette var en familie i Nederland, og det var veldig greit at hannhundeieren hadde møtt de :lol:

Ellers så tror jeg faktisk at det kun er noen få av de interesserte som vi fullstendig har avskrevet fra å få kjøpe valp her, kun ut fra hva de har skrevet i mail til oss :lol:

Skrevet

Jeg tror det skal mye til for at en oppdretter avskriver en valpekjøper basert på kun en mail, men selvfølgelig: skriver man en mail som avslører at man kan nada om hund, kun skal ha den til kos (lite aktivitet), veldig opphengt i pris, fullt av skrivefeil/sms-språk og i tillegg skriver under bare med fornavnet så havner man nok i ikke-bunken.

Guest Dratini
Skrevet
Jeg tror det skal mye til for at en oppdretter avskriver en valpekjøper basert på kun en mail, men selvfølgelig: skriver man en mail som avslører at man kan nada om hund, kun skal ha den til kos (lite aktivitet), veldig opphengt i pris, fullt av skrivefeil/sms-språk og i tillegg skriver under bare med fornavnet så havner man nok i ikke-bunken.

Akkurat :lol:

Når man leser slike mailer og man får "frysninger" ja da er det stopp her...

Skrevet

Er selv igang med det med valp, jeg har kun "snakket" med opdretter via mail, pga af vores jobtider til dels ikke passer sammen og jeg forstår ikke alt på telefonen, men vi har indtil nu sendt 4-6 mails til hinanden og skal i løbet af sommeren besøke han.

Men jer tror mye at det kommer an på måten folk skriver på, og nei jeg tenker ikke så mye på stavefejl, for jeg skriver jo selv en blanding mellem dansk og norsk.

Skrevet

Jeg fikk en mail for en tid tilbake, som jeg valgte å ikke svare på.

Den var sendt til knappe 20 ulike bernereiere i Norge og Sverige, helt random - enkelte av de som sto i adressefeltet har ikke en gang avlstispe.

Det eneste som sto i mailen var noe sånt som "Hei, har du en bernervalp å selge til St. Hans?"

For meg er det der slurvete og uengasjert måte å ta kontakt. Greit å henvende seg til flere på en gang, men gidd å gjøre så mye innsats at du sjekker om vedkommende du mailer har avlstispe, eller hannhund som brukes i avl.

Og når det virker som en bestilling, på samme måte som en bestiller Sydentur i uke 32 eller kake som skal hentes til søndag, da gidder faktisk ikke jeg å engasjere meg i å finne ut om vedkommende egentlig er en hyggelig person som vil passe godt som valpekjøper. Jeg driver ikke produksjon.

Andre ville sikkert svart på den mailen - vi er forskjellige. Men jeg fikk faktisk avsmak for personen, når det virker som om tidspunkt for overtagelse er viktigst av alt.

Og derfor er det så vanskelig å svare på hvordan en skal henvende seg, hvor mye en skal si.

Men, formuler deg høflig, bruk fullstendige setninger, skriv litt mer enn at du vil ha en valp, og skriv det som du føler er komfortabelt uten å bli utleverende eller privat.

Noen oppdrettere krever veldig lite, andre veldig mye.

Guest Dratini
Skrevet
Er selv igang med det med valp, jeg har kun "snakket" med opdretter via mail, pga af vores jobtider til dels ikke passer sammen og jeg forstår ikke alt på telefonen, men vi har indtil nu sendt 4-6 mails til hinanden og skal i løbet af sommeren besøke han.

Men jer tror mye at det kommer an på måten folk skriver på, og nei jeg tenker ikke så mye på stavefejl, for jeg skriver jo selv en blanding mellem dansk og norsk.

I slike tilfeller hvor jobbtider spiller inn er det jo naturlig med mail. Og som du skriver, dere utveksler mange mailer :lol:

Og at noen skriver på dansk eller svensk til en norsk oppdretter er jo ikke noe problem (iallefall ikke her i gården, da vi har valpekjøpere både i Danmark og i Sverige :) ).

Noe annet er om det i mailen brukes sms-ord og da tenker jeg ikke på om personen evt har skrivevansker (for det ser man ganske raskt).

Og derfor er det så vanskelig å svare på hvordan en skal henvende seg, hvor mye en skal si.

Men, formuler deg høflig, bruk fullstendige setninger, skriv litt mer enn at du vil ha en valp, og skriv det som du føler er komfortabelt uten å bli utleverende eller privat.

Noen oppdrettere krever veldig lite, andre veldig mye.

:lol:

Skrevet

Første kontakt med oppdrettere for min del er via mail. Mye fordi jeg har tlf-skrekk.

I mailen jeg skriver får jeg med kort om meg selv, hva hunden skal brukes til og sånne ting. Etter en kort presentasjon av meg og mitt kommer de generelle spm, det jeg lurer mest på med tanke på det evt planlagte kullet, foreldrene, krav osv osv.

Og jeg har fått svar hver gang. Og jeg holder gjerne kontakt over mail en stund før jeg tar tlf og ringer (da føler jeg man "kjenner" hverandre litt mer og samtalen går som regel mye bedre da). Og det har vært null stress. Oppdrettere har virket fornøyde med det de også, og ikke hatt noe problem med det :lol: Men kan jo hende jeg bare har møtt på de "riktige"?

Skrevet

Jeg hadde all kontakt med oppdretter per telefon når jeg skulle kjøpe meg valp. Det var også fordi oppdretteren ikke hadde mail.

Synes ikke mail er noe negativt, så lenge man får/gir svar rimelig raskt tilbake igjen (eller sier i fra hvis man dessverre ikke kan gi svar tilbake raskt), ellers virker man ikke særlig interessert i valp (eller særlig interessert å finne hjem til valpen)

Skrevet

Jeg har alltid fått svar når jeg har sendt mail til oppdrettere, og ja, jeg benytter mail i første omgang dersom det er mulig. Det er rett og slett fordi jeg har litt telefonskrekk, og jeg føler jeg formulerer meg bedre i en mail sammenlignet med telefonsamtale med fremmede personer. Samtidig synes jeg det er veldig viktig med både telefonkontakt og møte med oppdretter og hunder når man skal kjøpe valp, og dette har jeg gjort ved begge valpekjøpene mine.

Skrevet

Jeg synes mail er helt ok som første kontakt, forutsatt at den gir et seriøst inntrykk. Folk som bare spør hva valpen koster, gidder jeg ikke svare på. Jeg er heller ikke interessert i folk som ikke spør om opplysninger på foreldrene, eller som ikke sier hvilke planer de har med valpen. Men en mail som gjør meg interessert i vedkommende, blir selvsagt besvart, og jeg ber dem ringe. Folk kan skrive mye rart, man får et annet inntrykk ved å snakke med dem.

Ikke alle bor så nært at de kan komme på besøk, men alle som skal kjøpe her, må komme og hente valpen. Dersom det også blir for langt for dem- eller for dyrt- så får de gå et annet sted.

Guest Dratini
Skrevet
Jeg synes mail er helt ok som første kontakt, forutsatt at den gir et seriøst inntrykk. Folk som bare spør hva valpen koster, gidder jeg ikke svare på. Jeg er heller ikke interessert i folk som ikke spør om opplysninger på foreldrene, eller som ikke sier hvilke planer de har med valpen. Men en mail som gjør meg interessert i vedkommende, blir selvsagt besvart, og jeg ber dem ringe. Folk kan skrive mye rart, man får et annet inntrykk ved å snakke med dem.

Ikke alle bor så nært at de kan komme på besøk, men alle som skal kjøpe her, må komme og hente valpen. Dersom det også blir for langt for dem- eller for dyrt- så får de gå et annet sted.

En av de nye familiene til en av valpene i vår b-kull kom hit (en av de som bor i Nederland) en mandag, og på onsdag spurte de hvor mye valpen kostet. Det skal vel nevnes at da de kom (hele familien), så kom de i privatfly... Ellers så er det faktisk få som har spurt oss om hvor mye vi tar pr valp når de kontakter oss den første gangen. Den andre valpekjøperen fra Nederland kom på besøk da valpene var ca 4 uker, hun traff vi også da vi var i Nederland og paret Amy :)

Men som du skriver, man får ett "nytt" intrykk når man prater med de interesserte enn hva man gjør i en mail.

Skrevet
Det får være opp til hver enkelt om man vil svare på alle henvendelser man får på mail, men de som ikke får svar vil jo raskt droppe denne oppdretteren (for alltid?). Jeg ville nok også sagt ifra om det til en bekjent som hadde tenkt på å kjøpe samme rase fra nettopp dem.

Synes det er useriøst å ikke svare i det hele tatt. Tror ikke det kommer så mange mailer at det er veldig mye arbeid i å svare på alt. Det er i hvert fall useriøst å ikke svare bare fordi man synes det er feil å ta kontakt på den måten, da er man ganske sær og vanskelig.

Har kun sendt to mailer og fått svar på begge. Da har jeg stilt spørsmål om rasen, ikke noe om deres kull. Hvis jeg var i kjøpsmodus ville jeg foretrukket å først kontakte oppdretter per mail. Da er jeg sikker på at jeg får med alt, og det er en enklere/tryggere kommunikasjonsform.

Og, der tar du kanskje litt feil. Det kommer selfølgelig ann på rase, hvor kjennt oppdretter er osv. Men, oppdretteren jeg bor sammen med får minst 5-6 mailer i uken ang. valper.

Jeg tror det skal mye til for at en oppdretter avskriver en valpekjøper basert på kun en mail, men selvfølgelig: skriver man en mail som avslører at man kan nada om hund, kun skal ha den til kos (lite aktivitet), veldig opphengt i pris, fullt av skrivefeil/sms-språk og i tillegg skriver under bare med fornavnet så havner man nok i ikke-bunken.

Enig. Vi får ofte mailer som starter med "Hei, vi er en familie på 4, vi ønsker oss gårdshund som ligner på "Betty - Bibbi(eller en annen hund) vi ønsker ikke en aktiv hund, den må kunne være hjemme i to dager på rad uten problemer. Vi har desverre ikke tid til å gå tur med den hver dag, pga arbeid".... ehh, javell? Slike blir ofte svart senere en de andre, eller aldri...

Vi får utrolig mye rare mail. Jeg som ikke er oppdretter, får 2-3 mailer med etterspørsel etter valp på Betty - eller bruk av Tjalfe, enda det står på hjemmesiden at bikkjene er ute på för.... ofte får jeg dette antallet i uken :S Så, det er mye mail å svae på. Jeg videre sender alle mailene jeg får ang. gårdshund til Helene (oppdretter) fordi det er hun som står for avl på hundene, ikke jeg :) Så jeg har det enkelt, enda syns jeg det er "slitsomt"...

Skrevet

Når jeg skal kjøpe hund neste gang tror jeg jeg komemr til å ta kontakt via mail. Jeg er ikke noe glad i å snakke i telefonen med mennesker jeg aldri har møtt.

Hva jeg evt. skulle skrive, har jeg ikke tenkt på. Har rett og slett ikke tenkt så langt.

Hva vil egentlig dere oppdrettere vite i den første mail fra en fremtidig valpekjøper?

Skrevet
Og, der tar du kanskje litt feil. Det kommer selfølgelig ann på rase, hvor kjennt oppdretter er osv. Men, oppdretteren jeg bor sammen med får minst 5-6 mailer i uken ang. valper.

Jeg synes ikke det var så mye. Ville også trodd at det er mange av de samme spørsmålene som går igjen, og da kan man naturligvis bruke copy/paste.

Er dette en vanlig uke, eller er det når oppdretter skal ha eller har valper?

Skrevet

Personlig liker jeg å få tilsendt en forespørsel på e - post. Da sender jeg et standard svar tilbake, med ønske om personlig informasjon og svar på ca 20 spørsmål, som går på alder, erfaring med hund, rasen eller tilsvarende rase, bo - og familiesituasjon, arbeid - og utdanningssituasjon, generell nyanser rundt hundeholdet, eventuelle ønsker og spørsmål.

Deretter er det ønskelig å få til en visitt, hvor en tar en kopp kaffe og drøser litt om alt mellom himmel og jord. Hundene skal selvfølgelig vises frem og hilses på...helst ser jeg at de kan gå løst blant de besøkende, slik at jeg kan se både reaksjonen til mine hunder på disse menneskene og menneskenes reaksjoner på hundene mine. Har en hundetekke, går det uten unntak helt glimrende.

Noen ganger er det av logiske årsaker vanskelig for enkelte å komme på besøk, bor en i Tromsø er ikke det å dra til Stavanger hverken fort gjort eller en billig fornøyelse. Da gjøres det selvfølgelig unntak, men ingen får levert en hund uten personlig oppmøte - så sant jeg ikke kjenner dem fra før.

Telefoner kommer ofte på ubeleielige tidspunkt av døgnet. Plutselig står en mellom kaserollerpå kjøkkenet, bader unger eller hjelper til med lekser...nei, da er det bedre med en e - post, og kunne ta kontakt med personen på telefon selv, dersom en vurderer personen som kvalifisert til denne høyst ærefulle oppgaven :)

Skrevet
Jeg synes ikke det var så mye. Ville også trodd at det er mange av de samme spørsmålene som går igjen, og da kan man naturligvis bruke copy/paste.

Er dette en vanlig uke, eller er det når oppdretter skal ha eller har valper?

Det er en vanlig uke ja :)

Men en oppdretter har jo faktisk (wow) et liv utenom Email og valpeetterspørsel. Og da kan det gå litt tid før en får svar på mailen en sendte.

Joda, det er mye av de samme spørsmålene som går igjen, det er det. Men alle har forskjellige "problemstillinger" og alle eventuelle valpekjøpere stiller seg ulikt.

Vi ser helst at folk ringer, slik vi kan få et litt bedre perspektiv av eventuelle valpekjøpere. Det er stor forskjell på å skrive en Email, en å snakke med noen. Det blir lettere missforståelser gjennom email, dessuten så kan alle være gode valpekjøpere gjennom en email, det er lettere å gjøre et godt førsteinntrykk om man faktisk kan sette seg ned å tenke, gruble over hva man skal skrive, en å ta det på sparket i en telefon ;)

Uansett.... alle har sin måte, vi foretrekket helst telefon, men mailer blir besvart :P

Skrevet
Det er en vanlig uke ja :)

Men en oppdretter har jo faktisk (wow) et liv utenom Email og valpeetterspørsel. Og da kan det gå litt tid før en får svar på mailen en sendte.

Joda, det er mye av de samme spørsmålene som går igjen, det er det. Men alle har forskjellige "problemstillinger" og alle eventuelle valpekjøpere stiller seg ulikt.

Vi ser helst at folk ringer, slik vi kan få et litt bedre perspektiv av eventuelle valpekjøpere. Det er stor forskjell på å skrive en Email, en å snakke med noen. Det blir lettere missforståelser gjennom email, dessuten så kan alle være gode valpekjøpere gjennom en email, det er lettere å gjøre et godt førsteinntrykk om man faktisk kan sette seg ned å tenke, gruble over hva man skal skrive, en å ta det på sparket i en telefon ;)

Uansett.... alle har sin måte, vi foretrekket helst telefon, men mailer blir besvart :P

Alle skjønner jo de har ett liv. Men som nevnt ovenfor... det er mange like mailer ute å går, så hvorfor ikke ha en noteblokk lagra med ett standardsvar å sende ut.. det tar 10 minutter 1 gang i uka og svare sånt ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...