Gå til innhold
Hundesonen.no

Italia "sletter" farlige raser, fokuserer på enkeltindivid og eiers rolle


SFX

Recommended Posts

Syns det hørtes helt logisk ut jeg.

Istedet for å klassifiserer enkelte hunderaser som potensielt farlige, vil landet heller innføre en lov som gjør eierne mer ansvarlige for hundenes oppførsel og trening, melder nettsiden Life in Italy.
Hvorfor skulle IKKE eierne være ansvarlige liksom?? :) Får håpe Norge tar poenget også etterhvert.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steg i riktig rettning! Flott at Italia (og Nederland) gjør slikt.For det er ikke alltid hundene det er noe galt med..men eier!

Hundekort er kjempesmart og burde blitt påbudt i lille dumme Norge også..Men vi kan vel bare håpe det skjer snart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yaaaay!! Dette er et av punktene som bør være tilstede i tiltak for å ha et realistisk mål om å redusere antall hundebitt på sikt! :) Jeg blir så glad! Det er så bra at det er flere og flere land som velger en mer vettug tilnærming til denne problemstillingen, det øker sjansen for at Norge får øynene opp etterhvert også. :D

"Martini har også uttalt at de tidligere forbudene mot ulike raser ikke viste til vitenskapelig dokumentasjon og at farlige raser ikke eksisterer." :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå vet jeg hvilket land jeg flytter til når vi får helårs båndtvang, munnkurvkrav og allskens tull som myndighetene i dette landet har tenkt til å pålegge hunder og hundeeiere!

Italienskkurs neste!

Nuvel, båndtvang er jo mest her for våre skogsvenner som stadig vekk får mindre plass å bo på. Jeg synes mindre synd på hundene som stakkars må gå i langline og ha eiere som må tenke seg ekstra godt om hvor de slipper de løs... Da er det mer synd i rådyr, elg, rev og hare som løper på kryss og tvers over E6 på leit etter mat og drikke.

Helårs på Kvaløya her i nord f.eks - men du bruker heller huet og tenker logisk, i stedet for å hyle mot reglene. Klarer oss utmerket, ingen hunder som lider noen nød.

(Men selvfølgelig, det er vel de Bærumsområder o.l som har kjøpt seg båndtvang, det er en annen sak)

Munnkurvkrav har jeg aldri hørt snakk om her i Norge, og det er vel heller igjen snakk om uansvarlige eiere som ikke kjenner til sine behov. Ansvarlige eiere VET når de selv bør bruke munnkurv, og det er nok mange hundeliv i Norges land (og andre) som kunne blitt spart for avlivning hadde munnkurvbruk vært mer akseptert, i stedet for skyggesett. Husker vi hadde en diskusjon hvor noen nevnte at det var svært vanlig å bruke munnkurv i sentrumsdelene av større byer sørover i Europa, betyr ikke at alle hundene har atferdsproblemer av den grunn.... Kun god hundekultur!

Er folk for dumme, da må myndighetene bruke sin makt for å tilpasse og innlemme folks dumhet inn i samfunnet. Det være uaktsom frislipp, hunder som napser etter forbigående eller liknende.

Men ja, de går fram med et godt eksempel. Venter enda på at alle land skal bli som Sveits... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker vi hadde en diskusjon hvor noen nevnte at det var svært vanlig å bruke munnkurv i sentrumsdelene av større byer sørover i Europa, betyr ikke at alle hundene har atferdsproblemer av den grunn.... Kun god hundekultur!

Ikke nødvendigvis fra hundens synspunkt. Det er ikke alltid munnkurvbruk er tråd med det enkelte hundeindivids velferd, og det kan faktisk skape flere hundeproblemer enn det reduserer.

Men det er vel en diskusjon for en annen tråd... Det ble veldig off topic.

Er folk for dumme, da må myndighetene bruke sin makt for å tilpasse og innlemme folks dumhet inn i samfunnet. Det være uaktsom frislipp, hunder som napser etter forbigående eller liknende.

Folk er gjerne dumme fordi de ikke vet bedre, det er ofte mangel på informasjon og forståelse som gjør at folk tar dumme valg. Da er løsningen gjerne informasjonsarbeid i stedet for frihetsberømmende lovgivning. Jeg vil f.eks tippe at de fleste hundebitt kunne vært unngått om hundeiere visste hvor viktig god sosialisering er, om folk var informert om hvilke forhåndsregler man bør ta ved møter med fremmede hunder, og om de fleste hunder hadde hatt basic lydighet.

Det er ikke et utopi å tro at dette er realistisk å kunne få til. Men da må det informasjonsarbeide til, og ikke enda flere lover.

Sitert fra artikkelen:

"Det vil også bli innført korte treningskurs og et spesielt hundeseritifikat for kommende hundeeiere."

Et stort steg i riktig retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nuvel, båndtvang er jo mest her for våre skogsvenner som stadig vekk får mindre plass å bo på. Jeg synes mindre synd på hundene som stakkars må gå i langline og ha eiere som må tenke seg ekstra godt om hvor de slipper de løs... Da er det mer synd i rådyr, elg, rev og hare som løper på kryss og tvers over E6 på leit etter mat og drikke.

Helårs på Kvaløya her i nord f.eks - men du bruker heller huet og tenker logisk, i stedet for å hyle mot reglene. Klarer oss utmerket, ingen hunder som lider noen nød.

(Men selvfølgelig, det er vel de Bærumsområder o.l som har kjøpt seg båndtvang, det er en annen sak)

Er folk for dumme, da må myndighetene bruke sin makt for å tilpasse og innlemme folks dumhet inn i samfunnet. Det være uaktsom frislipp, hunder som napser etter forbigående eller liknende.

Men ja, de går fram med et godt eksempel. Venter enda på at alle land skal bli som Sveits... :whistle:

OT: Takk, jeg vet utmerket godt hvorfor vi har båndtvang og jeg holder meg til den. Men mange kommuner som ønsker helårs båndtvang bruker argumentet at det skal være sikrere for folk å ferdes dersom det innføres.

Poenget mitt var vel helst at i stedet for å innføre begrensninger og forbud/påbud går nå Italienerne riktig vei og at jeg mener de løser dette "problemet" på en mye bedre måte enn norske myndigheter og myndigheter i en del andre land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Italia (og Nederland) går forran som gode eksempler er vell og bra, om dette kommer til å endre så mye på standpunktene til de som styrer dette landet, er jeg vell mer tvilende til... :whistle: Nederland er vell et av de mest liberale landene, som er milevis forran på både prostitusjon - og rusproblematikk, og Italia er vell ikke langt unna. Men skulle våre nærmeste naboer, og/eller det store fellesskapet EU foreta seg noe, ville det bli umulig for Norge å sitte på sidelinjen og nekte, for Norge må også forholde seg til EU sine domstoler, enten de vil eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(Men selvfølgelig, det er vel de Bærumsområder o.l som har kjøpt seg båndtvang, det er en annen sak)

Eh, hæ? Det viser seg derimot gang på gang at det er i Bærumsområdet rådyr blir revet ihjel av løshunder og dermed underbygger argumentasjonen for båndtvang. Sist var det to Bærumssettere som rev ihjel et ganske sikkert fra før svekket dyr. Dette har vært en hard vinter på østlandet. Hvis folk kunne ta ansvar for hundene sine, ville det jo verken vært behov for båndtvang eller dustete forbud mot enkelte raser.

OT: Takk, jeg vet utmerket godt hvorfor vi har båndtvang og jeg holder meg til den. Men mange kommuner som ønsker helårs båndtvang bruker argumentet at det skal være sikrere for folk å ferdes dersom det innføres.

Poenget mitt var vel helst at i stedet for å innføre begrensninger og forbud/påbud går nå Italienerne riktig vei og at jeg mener de løser dette "problemet" på en mye bedre måte enn norske myndigheter og myndigheter i en del andre land.

Ja, båndtvangen er for viltet, herunder fugler som hekker på bakken. At en del mennesker innbiller seg at de kan bruke båndtvangen som påskudd til å oppføre seg som drittsekker og være hensynsløse i inn- og utmark, er bare teit.

Selvfølgelig skulle forbudet mot hundehold vært hatt fokus på den enkelte hundeeiers dugelighet og ikke hunderaser som sådan. Men når vi her i Oslo har et bittelite politikammer åpent i helgene og det skal betjene sånn ca 500 000 mennesker, kan man jo bare forestille seg hvor sannsynlig det er at slike "fillesaker" som vurdering av enkelte hundeeieres dugelighet vil bli fulgt opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig skulle forbudet mot hundehold vært hatt fokus på den enkelte hundeeiers dugelighet og ikke hunderaser som sådan. Men når vi her i Oslo har et bittelite politikammer åpent i helgene og det skal betjene sånn ca 500 000 mennesker, kan man jo bare forestille seg hvor sannsynlig det er at slike "fillesaker" som vurdering av enkelte hundeeieres dugelighet vil bli fulgt opp.

Den skjønte jeg ikke helt. Uansett lovgivning er man avhengig av at det bevilges ressurser nok til å håndheve de. Bemanningsproblemer vil jo bedres av å sørge for at vi har en konstruktiv og forebyggende lovgivning. Raseforbud er dessverre ikke en del av en slik lovgivning, mens ansvarliggjøring av hundeiere jo er.

Politiet er helt avhengig av å vurdere hundeeieres dugelighet uansett om det er snakk om forbud av spesifikke hunderaser eller generelt forbud om farlige hunder (noe vi også har forøvrig). Problemet med raseforbud i så henseende er at Oslopolitiets tynnslitte helgebemanning må bruke unødvendige ressurser på hundesaker hvor ikke hunden engang utgjør en potensiell trussel.

At det finnes raseforbud frigjør hverken mer tid til politiet eller gjør det enklere å håndheve farlig hund-situasjoner. Snarere tvert imot. En konstruktiv og forebyggende lovgivning vil føre til mindre jobb for Oslopolitiet, og det må da være to fluer i en smekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, argumentet var kanskje ikke så gjennomtenkt. Det var mer det at jeg forestillte meg at det er enklere å følge opp en "sekkelov" enn en som fordrer individuell oppfølging.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo en allerede "sekkelov" i form av et generelt forbud mot farlige hunder.

Raseforbudene som kommer i tillegg gjør det bare mer komplekst, forkludrer virkeligheten, straffer de mange uskyldige, gir en falsk trygghet og gjør det mer ressurskrevende for den håndhevende myndighet. I stedet for å bare måtte sette igang tiltak der det er en reell potensiell trussel, må de i tillegg sørge for at det ikke finnes hunder av forbudt rase her i landet punktum. Noe som i seg selv er en umulighet, men det er vel en annen diskusjon...

Fakta er at de aller aller færreste ulovlige (og lovlige for den saks skyld) hunder her til lands er farlige, og de få politiressursene som finnes bør da brukes på de som faktisk ér det. Uansett rase.

edit: fikset opp i en setning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo en allerede "sekkelov" i form av et generelt forbud mot farlige hunder.

Raseforbudene som kommer i tillegg gjør det bare mer komplekst, forkludrer virkeligheten, straffer de mange uskyldige, gir en falsk trygghet og gjør det mer ressurskrevende for den håndhevende myndighet. I stedet for å bare måtte sette igang tiltak der det er en reell potensiell trussel, må de i tillegg sørge for at det ikke finnes hunder av forbudt rase her i landet punktum. Noe som i seg selv er en umulighet, men det er vel en annen diskusjon...

Fakta er at de aller aller færreste ulovlige (og lovlige for den saks skyld) hunder her til lands er farlige, og de få politiressursene som finnes bør da brukes på de som faktisk er det uansett rase.

Er jo enig, da. Jeg er redd for alle hunder som kan være av kamphundslekt innbefattet rottiser. Nå er jeg veldig klar over at det er noe jeg må jobbe med selv, men det sitter langt inne å la hundene mine befatte seg med hunder med - for meg - skummelt utseende. Tidligere i tråden, ser det ut til at mine uttalelser er blitt tolket i retning av at jeg er for raseforbud, men da ville vel toller kanskje vært den rasen jeg først og fremst ville forby. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er jo enig, da. Jeg er redd for alle hunder som kan være av kamphundslekt innbefattet rottiser. Nå er jeg veldig klar over at det er noe jeg må jobbe med selv, men det sitter langt inne å la hundene mine befatte seg med hunder med - for meg - skummelt utseende.

Ja, det er rart hvor forskjellig vi opplever ting. Det er helt absurd for meg å høre at folk synes amstaffer ser skumle ut. Det finnes jo en åpenbar forklaring siden det jo har vært en ørliten tendens til negativ omtale i de populære nyhetskanalene, det er ikke det det står på. Men jeg kan bare ikke fatte og begripe at det går an å se inn i de gluggene og føle frykt. De er jo de mest sjelfulle, snilleste og mest hengivne øynene som finnes!

2311937143_5e37aaac2a.jpg

(Rottweilere synes jeg bare ser gørrkjedelige ut... :banana: )

Men jeg synes du er stor som faktisk innser at dine fordommer ikke nødvendigvis er fornuftige jeg, og at du er villig til å jobbe med dem. Kudos til deg! :(

Tidligere i tråden, ser det ut til at mine uttalelser er blitt tolket i retning av at jeg er for raseforbud, men da ville vel toller kanskje vært den rasen jeg først og fremst ville forby. :icon_redface:

På tross av at jeg så altfor godt kjenner til Tollerens iskalde drapslyst, så instinktiv at den er umulig å kontrollere for selv for den meste erfarne hundetrener, så blodtørstige at selv pelsen er blitt rød, så kyniske at det skremmer en kamphundentusiast for meg, og alikevel mener jeg fortsatt at de skal holdes fri for lovens lange raseforbudsklør. Vi er vel vågale du og jeg. Det er bra vi er enige på det punktet! *giggelz*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er rart hvor forskjellig vi opplever ting. Det er helt absurd for meg å høre at folk synes amstaffer ser skumle ut. Det finnes jo en åpenbar forklaring siden det jo har vært en ørliten tendens til negativ omtale i de populære nyhetskanalene, det er ikke det det står på. Men jeg kan bare ikke fatte og begripe at det går an å se inn i de gluggene og føle frykt. De er jo de mest sjelfulle, snilleste og mest hengivne øynene som finnes!

2311937143_5e37aaac2a.jpg

(Rottweilere synes jeg bare ser gørrkjedelige ut... :icon_redface: )

*klipp*

Charlie er jo ikke et representativt eksempel på de skumle amstaffene :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...