Gå til innhold
Hundesonen.no

Irritasjonsmoment


Klementin

Recommended Posts

Må bare få ut noe som har irritert meg lenge. Jeg har 2 hunder som nå oppfører seg pent når de møter hunder på tur. Hun ene har ikke alltid gjort det, hun var rimelig hysterisk en periode. Det har jeg løst ved at hun ikke får hilse på andre ute når hun er i bånd rett og slett, og etter hvert gikk problemet over. Jeg går ofte med 2 store hunder i bånd og barnevogn. Hundene mine går veldig pent i bånd:)

Så begynner vi å ta igjen en person med hund på veien foran oss. Denne hunden stopper, og snur seg og ser på oss. Eieren står. Vi er kanskje langt unna først, og det tar mange minutter før vi nærmer oss. Eier og hund beveger seg 2 meter igjen, så stopper hunden opp, snur seg og ser igjen, vil hilse. Eier står i ro og venter. Jeg kommer nærmere. Hundene mine begynner å bli ivrige fordi de nå tror de skal få hilse, noe som ikke skjer. Jeg går forbi, kjemper kanskje litt med å holde de rolige i det vi passerer. Eier er på vei bort for å hilse med hunden, jeg går raskt videre. Eier blir sur.

Jeg er så lei av sånne situasjoner jeg! Går nå for pokker videre med bikkja di da!? Har opplevd at eier kan bli stående i opp til 12 minutter før vi tar de igjen, og innen da har portisen min begynt å stresse og pipe og hoppe i båndet og jeg strever litt med barnevogn og 2 hunder. (ja jeg vet det er opp til meg og ha orden på dette, men det kommer seg stadig, og det er faktisk bra i alle situasjoner i motsetning til sånne som dette). Så kan ikke bare den forbannade eieren ta med seg hunden sin og gå videre? Og ikke bare gå mot oss som det er en selvfølge at hundene skal hilse!! Er generelt i mot hilsing med alt og alle på tur, og da virker man fort litt sur og kjip.

Annen setting: er på fotballbanen sent på kvelden og trener med mine hunder. trener dekk og bli, innkalling osv. de er løse, det er ikke et menneske å se. Så kommer det en med hund, og personen med hunden ser at jeg kaller inn mine hunder og holder de ved siden av meg i påvente at de skal gå forbi. Men går de videre? neeeeida, hunden skal få lå til å stå og se til han blir grønn og blå i trynet. Så skal de gå 1 meter og så skal vi stå og se igjen. Selve passeringen kan faktisk ta opp til 15 minutter fordi hunden får styre tempoet. HURRA!! Også her har jeg opplevd at hundeeieren tror at hundene skal få leke faktisk. Og når jeg prøver å holde igjen mine hunder mens jeg forklarer at vi prøver å trene litt + at hun ene er litt skarp så er allikevel personens hund helt oppi mine som hopper og danser. Fjern deg for pokker da!

Jeg kommer til å ende opp som en sur og grinete kjerring:(((((

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke bare si høflig ifra når de er nærme nok at dere trener/øver på passering, så de skal ikke hilse?

Det bør da vel ikke oppfattes som surt og grinete. Og respekterer de ikke det kan de jo få lov å bli sure selv.

Om jeg ødelegger dagen til noen på den måten, får da jammen det være dems problem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke bare si høflig ifra når de er nærme nok at dere trener/øver på passering, så de skal ikke hilse?

Det bør da vel ikke oppfattes som surt og grinete. Og respekterer de ikke det kan de jo få lov å bli sure selv.

Om jeg ødelegger dagen til noen på den måten, får da jammen det være dems problem...

;) joda, jeg sier jo høflig i fra som regel, og det funker jo det. men er ikke alltid jeg orker å si noe...

Det som irriterer meg er at de vente på oss liksom, jeg kjenner jeg bygger meg opp irritasjon mens vi nærmer oss. for når hunden min drar, så stopper jeg og venter til hun har roa seg og går pent igjen. og da tar det hele laaang tid. Og hvis det neket som står der 100 m foran på veien ikke ser hva som foregår så vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som om du er omgitt av hundeeiere som har svært vanskelig for å oppfatte dine signaler! Når det gjelder den personen med hund som står å venter på at du skal ta dem igjen, så hadde jeg ropt til vedkommende, når jeg kom såpass nært at h*n kunne høre deg, at "mine hunder skal ikke hilse, så bare gå videre du!"

Jeg møter svært mange folk med hunder når jeg er ute på tur, og det er da helt vanlig at man spør om hunden får hilse, før man slipper dem bort til hverandre?

De som ikke forstår såpass bør få klar beskjed synes jeg. Og har du sagt klart ifra til den personen en gang, så må da vedkommende huske det neste gang dere møtes, og ikke slippe sin hund fram til dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trodde jammen det bare var jeg som var så kjip som ikke lot hunden min hilse på alle nettopp fordi hun girer seg sånn opp. men nesten samtlige folk vi treffer slipper bare bikkjene bort, 8og ja de har gjerne flekxibånd så bikkja kommer susende lenge før eieren. har prøvd å si at de ikke skal hilse men møtte null forståelse for det! De sa at jeg som var så ung(22) ikke hadde greie på hundeoppdragelse uansett ble helt paff jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det der ofte jeg også. Fryktelig irriterende.

Her om dagen var vi ute og gikkt tur, og nærmet oss noen som gikk forran oss med hund. Hunden snur seg og stopper og vil hilse, og eier gir litt etter. Så blir de stående å vente.

Jeg kaster et blikk på dem, men holder tempo og merker at Marvin reagerer på denne ventingen til den andre hunden.

Når vi passerer, ser jeg kun på Marvin og sørger for at han fortsetter å gå pent, og jeg hører at den andre hunden begynner å pipe. Så sier eieren høyt: "Han ville ikke hilse han! Stakar... Nei han ville ikke hilse på deg han!" blabla hun måtte markere det veeeeldig, at vi ikke ville hilse.

Vet ikke hva hun ønsket med å si det så fryktelig høyt jeg, men jeg blir irritert av sånt. Man merker om andre også har lyst til at hundene skal hilse, eller ikke.

Andre ganger kan Marvin og jeg stå stille, og så kommer det andre med hund forbi. Hunden trekker i båndet mot oss. Vi står stille. Og eieren lar hunden gå heeeelt bort til oss og snuse og hilse. Men samtidig "later" eier som hun gjør litt motstand, og det virker som om hunden "vant" drakampen og eier gir opp og lar hunden hilse.

Jeg sørger for at Marvin ikke hilser, og jeg stirrer vedkommende inn i øynene ganske irritert, og tenker: HVA SKJER????

Litt frustrasjon fra meg og ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplever det der ofte jeg også. Fryktelig irriterende.

Her om dagen var vi ute og gikkt tur, og nærmet oss noen som gikk forran oss med hund. Hunden snur seg og stopper og vil hilse, og eier gir litt etter. Så blir de stående å vente.

Jeg kaster et blikk på dem, men holder tempo og merker at Marvin reagerer på denne ventingen til den andre hunden.

Når vi passerer, ser jeg kun på Marvin og sørger for at han fortsetter å gå pent, og jeg hører at den andre hunden begynner å pipe. Så sier eieren høyt: "Han ville ikke hilse han! Stakar... Nei han ville ikke hilse på deg han!" blabla hun måtte markere det veeeeldig, at vi ikke ville hilse.

Vet ikke hva hun ønsket med å si det så fryktelig høyt jeg, men jeg blir irritert av sånt. Man merker om andre også har lyst til at hundene skal hilse, eller ikke.

Andre ganger kan Marvin og jeg stå stille, og så kommer det andre med hund forbi. Hunden trekker i båndet mot oss. Vi står stille. Og eieren lar hunden gå heeeelt bort til oss og snuse og hilse. Men samtidig "later" eier som hun gjør litt motstand, og det virker som om hunden "vant" drakampen og eier gir opp og lar hunden hilse.

Jeg sørger for at Marvin ikke hilser, og jeg stirrer vedkommende inn i øynene ganske irritert, og tenker: HVA SKJER????

Litt frustrasjon fra meg og ;)

åååååå jeg kjenner meg igjen! ;) herregud. Spesielt det de med "han ville ikke hilse han..." jepp, opplevd det!

En gang kom det plutselig en løs husky bort til min portis på tur. jeg jobbet med henne for å få henne til å sitte pent mens denne huskyen svinsa rundt. en stund etter kom eieren. hun spurte om de kunne leke. Nei, det tror jeg ikke, sa jeg, for min tispe kan være ganske skarp. "ja, men det er ikke noe problem, for min hun går overens med alle hun. det har aldri vært noe problem, hun bare legger seg på rygg hun" jeg sa nei flere ganger, men til slutt så ble jeg faktisk litt irritert på masingen og slapp hunden min. men at det skulle gå SÅ galt hadde jeg ikke trodd. Huskyen var med en gang bort med høyreist nakke og en labb på nakken til tispa mi, som virkelig eksploderte. og det smalt ja... så vi stupte inn og dro til oss hver vår bikkje.

Nå skal det nevnes at tispa mi faktisk aldri har vært i nærheten av å sloss før, men hun kunne være veldig bråkete og intens, men ble aldri noe mer ut av det. så jeg fikk nesten litt sjokk. Men sånn som jeg opplevde den huskyen virka den veldig dominant. anyways, jeg var sinna på meg selv for at jeg slapp hunden min da ja. og andre hundeeieren hadde aldri opplevd lignende og så ut som hun hadde ramla ned fra månen. etter det så steriliserte jeg min tispe og fikk en mye mer omgjengelig hund.

Men hva er det å mase og mase og ikke godta et nei når den andre sier nei? mulig det er noe galt med meg altså, men jeg synes jo selv at jeg sa klart i fra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

åååååå jeg kjenner meg igjen! ;) herregud. Spesielt det de med "han ville ikke hilse han..." jepp, opplevd det!

En gang kom det plutselig en løs husky bort til min portis på tur. jeg jobbet med henne for å få henne til å sitte pent mens denne huskyen svinsa rundt. en stund etter kom eieren. hun spurte om de kunne leke. Nei, det tror jeg ikke, sa jeg, for min tispe kan være ganske skarp. "ja, men det er ikke noe problem, for min hun går overens med alle hun. det har aldri vært noe problem, hun bare legger seg på rygg hun" jeg sa nei flere ganger, men til slutt så ble jeg faktisk litt irritert på masingen og slapp hunden min. men at det skulle gå SÅ galt hadde jeg ikke trodd. Huskyen var med en gang bort med høyreist nakke og en labb på nakken til tispa mi, som virkelig eksploderte. og det smalt ja... så vi stupte inn og dro til oss hver vår bikkje.

Nå skal det nevnes at tispa mi faktisk aldri har vært i nærheten av å sloss før, men hun kunne være veldig bråkete og intens, men ble aldri noe mer ut av det. så jeg fikk nesten litt sjokk. Men sånn som jeg opplevde den huskyen virka den veldig dominant. anyways, jeg var sinna på meg selv for at jeg slapp hunden min da ja. og andre hundeeieren hadde aldri opplevd lignende og så ut som hun hadde ramla ned fra månen. etter det så steriliserte jeg min tispe og fikk en mye mer omgjengelig hund.

Men hva er det å mase og mase og ikke godta et nei når den andre sier nei? mulig det er noe galt med meg altså, men jeg synes jo selv at jeg sa klart i fra:)

Kan tippe husky-eieren lærte noe da, ja?? ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er det å mase og mase og ikke godta et nei når den andre sier nei? mulig det er noe galt med meg altså, men jeg synes jo selv at jeg sa klart i fra:)

Det er ikke noe galt med deg ;) hehe

Enkelte tenker bare på seg og sin hund. Jeg har møtt eiere med hunden sin løs, og ikke kaller den inn når vi kommer mot dem. Da roper de ofte at hunden er så snill så det er ikke noe problem. Tenker de ikke på at de ikke har den minste anelse om hvordan den møtende hunden kan reagere?...

Vi hilser konsekvent ikke på andre hvis de ikke spør om de kan hilse først. Og da ser jeg an situasjonen der og da.

Og om jeg skulle få lyst til at Marvin skal hilse på noen, så spør jeg. Ikke bare slipper han bort til andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det stemmer nok. For jeg visste at jeg hadde en lite omgjengelig hund (med andre tisper), men det var så sabla vanskelig å få folk til å respektere det. Sure ble de når de ikke kunne hilse, og jeg opplevde en gang at jeg hund kom rusende bort løs og min hund kjefta på den. og da fikk jeg: du burde kanskje sosialisere hunden din litt? fra hundens eier...

hunden min ble forøverig en ganske annen etter sterilisering. Det er nesten litt rørende å se at hun faktisk har hundevenner nå ;) men hun er ikke noe glad i at andre hunder driver og løper omkring, det blir et stressmoment for henne og da går hun inn og kjefter. Så derfor slipper jeg henne aldri med hunder jeg treffer på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med en nabo med to små barn, to og fire år omtrent. Når vi kommer forbi kommer han alltid gående mot oss med ungene og vil hilse. Hvis jeg går med bare en av dem går jo det greit, men hvis jeg har begge to blir det et kaos som jeg ikke tør ta ansvar for. Jeg er redd for at Symra skal hoppe opp og rive unger overende eller skremme dem med sin iver. Pippin kan finne på å bjeffe skarpt hvis han blir stressa. Altså prøver jeg på alle mulige måter å holde dem på avstand, men det er veldig vanskelig å få mannen til å forstå! Jeg sier selvfølgelig akkurat som det er, at jeg er redd for at ungene skal bli skremt eller revet overende, men han synes tydeligvis at jeg er overdrevent forsiktig, han har da så tøffe unger som er så glade i dyr ... Urk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at det er flere som kan blir frustrert for dette!

Vi har en plass og gå, nydelige turstier, hvor du alltid treffer hunder, men blir hundene mine oppspilte, noe som egentlig ikke skjer ofte, så får de ikke hilse. Da går jeg rett forbi om eieren har stoppet eller snakker til meg.

Noen ganger er det greit at de hilser, da lar jeg mitt kroppssspråk tale for det. Da smiler jeg og ser på vedkomne, men ser jeg at bikkja er nervøs, stresset eller skikkelig hyper, er det ikke alltid jeg har interesse av at hundene mine skal treffe på de. Og da ungår jeg blikk kontakt og går rett forbi.

Men hvis vi krysser en hund og eier ikke sier noe, men ser interesser ut, så spør jeg alltid om de kan hilse.

Har enda ikke møtt på en eneste hund som har vært aggressiv eller gått på noen av mine. Heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er så provoserende med folk som overhode ikke tar hensyn til andre!! Dina blir litt usikker og redd når det kommer svære hunder løpende etter henne, og hun sier klart ifra at hun føler seg utrygg. Når hunden fortsatt løper etter henne og overser alle signalene hennes forundrer jeg meg over at eieren ikke kan ta bikkja. Jeg vil ikke løfte opp Dina fordi jeg er redd for å forsterke ubehaget hennes og si at "Ja, denne hunden var virkelig farlig!". Ofte bruker jeg å prøve å overtale henne til at hunden er snill og fin og søt og og, med lys stemme. Da roer hun seg litt, men hunder som er direkte uhøflige blir hun skikkelig redd. Det har hendt mange ganger at jeg har tatt tak i bikkja som kommer flygende etter Dina og bare lempet den tilbake til eieren. Det er jo et problem da, når hverken hund eller eier kjenner signalene til andre hunder.... "Han eer såååå snill så!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter litt med en nabo med to små barn, to og fire år omtrent. Når vi kommer forbi kommer han alltid gående mot oss med ungene og vil hilse. Hvis jeg går med bare en av dem går jo det greit, men hvis jeg har begge to blir det et kaos som jeg ikke tør ta ansvar for. Jeg er redd for at Symra skal hoppe opp og rive unger overende eller skremme dem med sin iver. Pippin kan finne på å bjeffe skarpt hvis han blir stressa. Altså prøver jeg på alle mulige måter å holde dem på avstand, men det er veldig vanskelig å få mannen til å forstå! Jeg sier selvfølgelig akkurat som det er, at jeg er redd for at ungene skal bli skremt eller revet overende, men han synes tydeligvis at jeg er overdrevent forsiktig, han har da så tøffe unger som er så glade i dyr ... Urk!

Tja.. Jeg syns jo du burde la de hilse jeg da, nå har du advart han, han syns det er greit, og så sant bikkjene dine ikke biter så får han jo ikke sagt noe - du har sagt fra at de kan være litt viltre.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg kan kjenne meg igjen selv. Har en utrolig sosial hund som bare klikker heelt når hun ser andre hunder. Jeg ønsker ikke å belønne denne atferden, men det er vanskelig med så mange løsbikkjer og folk som vil hilse overalt. Nå skal det sies at jeg selv har fått kjeft en gang fordi bikkja mi stakk til en annen hund som var litt skarp og sær (tar på meg skylden for det) og jeg hadde totalt forståelse for at hundeeier ble irritert. men nettopp derfor vil jeg ikke at hun skal leke med andre hunder på tur. Vil at forventningene skal ligge på meg og ikke at andre hunder skal overgå mine kommandoer osv. Dette har folk lite, eller ingen forståelse for. Jeg er ganske svak av natur, så hender jeg gir etter allikevel, men tror jeg skal begynne å overse jeg også! Det funker jo tydeligvis ikke å si nei en gang!

Et annet irritasjonsmoment:

Jeg går på en treningsgruppe med hunden min, og der er det en bikkje som alltid stikker under bli og dekk. Eierne av hunden veit at den kommer til å stikke, men allikevel går de ti meter unna hunden og legger båndet på bakken. Dette har gått så sykt utrover meg og min hund på trening. Ronja (bikkja mi) ligger som regel alltid pent og har til og med blitt mens den andre bikkja har jokka på henne, men hun blir jo helt forfjamsa stakkars, og sosial som hun er, blir hun helt "på" den andre bikkja etterpå. Det utrolig irriterende, men sikkert bra trening også, for dette kan jo skje ute på tur. Bare blir så utrolig oppgitt når dette skjer og bikkja mi mister helt fokus fordi andre ikke kan ta hensyn. En av gangene dette skjedde (da trena vi fri ved fot) stakk Ronja av med den andre bikkja, fordi han selvfølgelig kom bort og ødela, og jeg måtte bruke bånd resten av kvelden ;) blææ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er dødsirriterende, men da er nok jeg med på å øke irritasjonen rundt her innimellom. Jeg har nemlig verdens mest sosiale BCtispe, og det eneste som har fungert på henne er å trene passering ved at hun må sitte på plass og holde kontakt. Riktignok gjør jeg bare det når jeg møter noen med hund (altså, at de kommer mot meg, ikke bakfra), men jeg stopper og venter. Nå kan jeg fint passere mennesker i alle varianter uten sittmarkering, men fremdeles må jeg stoppe når vi møter hunder. Sånn trener jeg, og det fungerer flott her, men det er jo veldig leit om det gjør at andre får problemer med sin trening. Beklager:/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff. Her spør nesten alltid de vi møter "Kan de hilse?" ;) Også er det heller ikke så uvanelig at mens hundene snuser, så kan man "prate" litt og spørre om hundene. Stille spørsmål som "Er det tispe?" "Hvor gammel er hun?" "Er det en Tervuren eller?". Du må jo være skikkelig treig om du ikke skjønner at når eieren sitter og holder en stresset hund, at du da ikke skal gå bort og hilse! Også skjønner du vell ikke så mye når du lar bikkja styre tempoet og lar den stoppe for og vente på noen som går bak deg? Hvis Gulla finner ut at det er en hund bak oss, og stopper, snur seg og drar litt i båndet pga. hun vil hilse på hunden, så sier jeg bare strengt "Gulla, kom!" og drar litt i båndet så hun skal gå pent på siden igjen. Også om det kommer en hund forran, så har jeg Gulla på plass ved foten min til vi er så nært at, om de vi møter vil, kan de spørre om de skal hilse, og da sier jeg fra til Gulla, at er det greit og hilse. Jeg tillater ikke at hun stopper og "tar styringen" og bestemmer når hun vil hilse på andre hunder. Det blir jo helt feil, er dere ikke enig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at det er dødsirriterende, men da er nok jeg med på å øke irritasjonen rundt her innimellom. Jeg har nemlig verdens mest sosiale BCtispe, og det eneste som har fungert på henne er å trene passering ved at hun må sitte på plass og holde kontakt. Riktignok gjør jeg bare det når jeg møter noen med hund (altså, at de kommer mot meg, ikke bakfra), men jeg stopper og venter. Nå kan jeg fint passere mennesker i alle varianter uten sittmarkering, men fremdeles må jeg stoppe når vi møter hunder. Sånn trener jeg, og det fungerer flott her, men det er jo veldig leit om det gjør at andre får problemer med sin trening. Beklager:/

Det her er helt greit for min del. Hvis vi møtte dere og dere stoppet på denne måten, er ikke det noe problem. Det er en fin trening for Marvin å lære seg at man går forbi hvis ikke annen beskjed er gitt, uanett. Skulle det bli noen vanskeligheter, så betyr det at vi bare må trene mer på dette vi også. Hvis jeg merket at dere kanskje ville hilse, kunne jeg i tillegg tatt valget om det er greit eller ikke. Når vi er ute å trener på ikke å hilse, så er det perfekt for oss å møte ulike utfordringer :lol:

Det er det å la hunden dra i båndet og gi etter på det uten å spørre om hilsing er ok, som irriterer meg. Særlig når jeg holder tempo og har fokus på hunden min.

Man ser lett om noen er ute å trener på ting, eller om det er hunden som har bestemt at nå skal jeg hilse.

Og så synes jeg kommentarer er unødvendige seff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært borti ett par situasjoner jeg blir rimelig forbanna over.

Vi gikk på en gangvei som var rimelig smal p.g.a. snøen, og da poppa en kar i nabolaget frem med bikkja si.

Har møtt på de endel ganger før og jeg vet at Grim ikke syntes dan er spessielt kul

- han er passelig domenant og i puberteten.

Det var for trangt til at vi kunne passere uten nærkontakt og jeg kom meg ikke unna, så jeg stoppa opp og sa høyt og tydelig "gå videre, han er grinete!"

HVA gjør gubben?

Stopper opp, slepper bikkja si bort og står å preiker til Grim med babystemme om at han ikke må være så suuuur da.

Jeg ba han igjen gå, eller fjærne seg - for da begynte Grim å blåse seg opp. Men fløtta han seg? Næsjda.

Han sto å venta helt til Grim gikk av skaftet.

Takk for den. Det er så enkelt å trene passering med sånne folk i området.

Grim er også typen som stopper opp. Og han blir stående bom, eller, han prøver.

For jeg drar han med meg. Han har bein, og bruker han de ikke får han tåle å bli dratt avgårde når han ikke responderer på andre ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, skjønner at jeg tydeligvis går glipp av noe. Ikke så mange som er interessert i å la hundene sine hilse på farlige schäfern min :rolleyes: Ikke så mange mennesker som våger seg bort heller, bortsett fra en del eldre alkiser - sånne MÅ bare bort og kladde på den fine schäferen, for en sånn en har de hatt selv en gang :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter ikke så mye med de problemene dere har, folkens. Treffer sjeldent løshunder rundt der vi går tur. Møtte faktisk en i dag, en gammel labrador hann som gikk løs. Jeg tenkte at det går sikkert bra, han er jo gammel :) Og eier sa bare stille "fot" og der gikk hunden uten å bry seg om min kamerat sine 2 Mopser som bjeffet og sto i.

Vi har en park som vi ofte bruker. Der er det båndtvang hele året. Der er det mange hundefolk som går. Man ser da på eieren om h*n har lyst til at hundene skal hilse eller ikke? Hvis eier kommer smilende og imøtekommende imot og man ser at han har lyst til å la de hilse, så lar jeg dem hilse hvis Enya er rolig. Men en ting er sikkert: Det er jeg som bestemmer hvem hun skal hilse på og hvem hun ikke skal hilse på.

Jeg er visst en av de få her inne som pleier å gå tur for å gå tur, og liker å slå av en hundeprat :)

Lar kanskje hundene leke litt også, hvis de kommer godt overens og det er et sted vi kan slippe dem løse.

Samtidig, hvis jeg trener med henne, setter jeg ikke spesielt pris på om noen kommer og går oppå med med en ivrig hund som vil leke.. Men det er ikke ofte det skjer her. Synes folk er flinke til å spørre jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah, skjønner at jeg tydeligvis går glipp av noe. Ikke så mange som er interessert i å la hundene sine hilse på farlige schäfern min :rolleyes: Ikke så mange mennesker som våger seg bort heller, bortsett fra en del eldre alkiser - sånne MÅ bare bort og kladde på den fine schäferen, for en sånn en har de hatt selv en gang :closedeyes:
Like greit :)

De fleste holder grei avstand, men det er de som tror de har all verdens peiling. Møtte en gang en fyr med en Golden i flexi. Han taua den ikke inn, og Grim hausa seg opp så jeg stoppa opp og fikk kontakt med han mens jeg venta på at fyr'n skulle samle sammen bikkja si. "Åh, nei det måtte jeg jo ikke gjøre, for det er mye bedre å bare gå". Kjempekjekt når fremmede skal instruere deg, hvertfall når de ikke har kontroll på sitt eget dyr. Når han endelig hadde tatt inn bikkja gikk vi forbi, og Grim oppfører seg pent - helt til Golden'en kaster seg glefsende etter han.

Jæ, godt du kan lese din egens hund signaler. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sliter ikke så mye med de problemene dere har, folkens. Treffer sjeldent løshunder rundt der vi går tur. Møtte faktisk en i dag, en gammel labrador hann som gikk løs. Jeg tenkte at det går sikkert bra, han er jo gammel :) Og eier sa bare stille "fot" og der gikk hunden uten å bry seg om min kamerat sine 2 Mopser som bjeffet og sto i.

Vi har en park som vi ofte bruker. Der er det båndtvang hele året. Der er det mange hundefolk som går. Man ser da på eieren om h*n har lyst til at hundene skal hilse eller ikke? Hvis eier kommer smilende og imøtekommende imot og man ser at han har lyst til å la de hilse, så lar jeg dem hilse hvis Enya er rolig. Men en ting er sikkert: Det er jeg som bestemmer hvem hun skal hilse på og hvem hun ikke skal hilse på.

Jeg er visst en av de få her inne som pleier å gå tur for å gå tur, og liker å slå av en hundeprat :)

Lar kanskje hundene leke litt også, hvis de kommer godt overens og det er et sted vi kan slippe dem løse.

Samtidig, hvis jeg trener med henne, setter jeg ikke spesielt pris på om noen kommer og går oppå med med en ivrig hund som vil leke.. Men det er ikke ofte det skjer her. Synes folk er flinke til å spørre jeg..

Jeg har de samme erfaringene som deg, synes folk er flinke til å spørre om hundene kan få hilse. Mine hunder liker å hilse på andre hunder, og har mange hundevenner som vi treffer hver dag på våre turer. Morsomt og sosialt, både for meg og de firbente! Veldig skjelden at jeg treffer "vanskelige" hundeeiere av den typen som det fortelles om i denne tråden heldigvis!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...