Stopper opp når vi har noen bak oss

[iselin.wt]

Nå er jeg relativt frustrert her...

Når vi er ute på tur og får noen med hund bak oss (kan også kun være folk, evt. med barnevogner) så titter Arion bak seg og stopper helt opp. Enkelte ganger funker det å lure han videre med godbiter, men hva gjør jeg når dette ikke funker? Han er ikke så voldsomt matglad så enkelte ganger funker ikke godbiter (uavhengig av hva det er for noe). Jeg har tidligere prøvd litt "følgetrening" i forbindelse med båndtreningen, der han lærte at han skulle følge meg. Men alt for ofte nå så blir det helt håpløst å gå med ham hvis vi har hunder bak oss. Selv om jeg gjør det klart for ham at vi ikke stopper og at vi skal bevege oss fremover, med ros og godbiter når han beveger seg riktig vei og ikke går og ser seg bakover, og at jeg ikke stopper. Så blir det ofte til at jeg må hale han med meg. Noe jeg liker dårlig...

Han har nettopp rundet 8 mnd, så lurer på om dette kan ha litt med spøkelsesalderen å gjøre ... For det er en del ting som plutselig har blitt litt skummelt nå Eller at det kan komme av at han er noe oversosialisert så han er vant til å hilse på og leke med nesten alle hunder han møter (noe vi jobber med å avlære litt nå, med passeringer osv...)

Tar i mot gode tips til hvordan å få han til å gå fremover uten hele tiden å titte bak seg når det er noen med hund der, så jeg må hale og dra han med meg... Gjerne et annet tips enn bedre godbiter (for som sagt, har prøvd det aller, ALLER meste, og enkelte ganger er han rett og slett ikke interessert i det - kylling, pølse, tørrfor, fiskepudding, pannekaker, div. Provit, leverbiter, ost +++ og senest i dag; fiskekaker)

[ida]

Jeg har ikke så mange gode råd, men jeg vil bare si at jeg er så glad for at du vil jobbe med saken. De aller fleste med slike stoppe og stirrehunder, står bare der i andre enden av flexien på full utrull, med et fårete smil og venter til vi andre har gjort jobben med å passere, forsvinne, snu, ta av et kvartal før vi hadde tenkt, fordi det er akkurat slike ekvipasjer vi ikke gidder å hilse på. Det spiller ingen rolle om hunden er verdens snilleste og liten som et frimerke. Jeg får altfor mye informasjon om et hund- eier forhold jeg ikke gidder å bli nærmere kjent med, når hundene styrer på den måten der. Skikkelig uoppdragent er det.

[Gjest]

Fryktelig så mye bedre hundeeier du er da, siden du må lire av deg noe helt off topic på den måten

Jeg har en helt lik hund, ser hun noen bak oss får hun helt stopp. I vårt tilfelle er det fordi hun vil hilse på bikkjedyret bak oss, og i de fleste tilfeller legger hun seg faktisk ned på bakken og sitrer spent. Hun har så høye forventninger for å se hunder at hun gjerne blokker helt ut, og mister all fokus.

*Har du prøvd ignorering? Altså at du bare drar hunden "med makt" videre? Det fungerte en stund for oss, men ser jo helt på trynet ut. Spesielt for oss med litt kraftige hunder som kan gjøre en skikkelig motstand.

*Ball/kamp-lek? Bikkja mi er Labrador, men hos oss fungerer ikke mat i denne tilstanden heller. Ball og kamplek fungerte MEGET bra en stund, hvor jeg med en gang inviterte til full lek om det kom en hundjævel bak oss. Krevde at hun skulle gå pent i bånd og se på meg i et par sek, så full lek - også gikk jeg gjerne litt unna veien og prøvde å få bikkja til å glemme at det var noen der (samtidig som de som var bak oss nå kunne passere og gå ut av vårt synsfelt).

*PASSERINGSTRENING. I haugevis. Det er det vi skal jobbe mye med når motivasjonen en gang kommer og snøen forsvinner. ( ) For når alt kommer til alt er det hormoner og forventninger det er snakk om her. Litt som med rusavhengige må vi "avruse" hunden, ved å totalt omkoble hormonkontrollen i hjernen. Prøv all slags motivasjon, enda flere typer godbiter, baller, draleker, pinner, en bolle med mat, eller kanskje aller best, en annen hund. Få med deg en del folk med hunder, sett opp en passering på veien / et stykke gåing med hund bak dere - og bruk en annen hund som belønning. Forutsetter nok at den andre hunden holdes skjult under passeringen, eller noen slags smarte løsninger.

Kan komme tilbake hvis vi får noen gjennombrudd, ønsker dere masse lykke til. Mitt dyr er 1 år nå, og denne atferden kom for drøye 2 mnd siden.

[iselin.wt]

Heldigvis bruker ikke vi Flexibånd, så da vet jeg at vi ikke er en av de du har irritert deg over, ida Hehe...

Nei, men seriøst, dette er en atferd jeg ikke vil ha noe av (uavhengig av om jeg hadde hatt en liten vofs i stedet for boxergutten her). Så jeg håper på noen gode tips.

Jeg lurer på om dette er noe som henger litt igjen av en atferd han hadde helt fra han kom til oss, nemlig at han satt seg ned når han møtte andre hunder. Og med tanke på at dette blir en stor boxergutt, så syntes jeg egentlig at dette var en litt grei atferd og la kommando på det. Siden har jeg trent på at han ikke skal sette seg ned når jeg ikke stopper (altså passering), men at han skal sitte når jeg stopper og vi skal hilse. Er ikke alle hverken eiere eller hunder som setter pris på en hoppende glad boxergutt (selv om han selv ikke alltid skjønner dette. Hehe...).

[iselin.wt]

Jeg har en helt lik hund, ser hun noen bak oss får hun helt stopp. I vårt tilfelle er det fordi hun vil hilse på bikkjedyret bak oss, og i de fleste tilfeller legger hun seg faktisk ned på bakken og sitrer spent. Hun har så høye forventninger for å se hunder at hun gjerne blokker helt ut, og mister all fokus.

... høres veeeeldig kjent ut ...

*Har du prøvd ignorering? Altså at du bare drar hunden "med makt" videre? Det fungerte en stund for oss, men ser jo helt på trynet ut. Spesielt for oss med litt kraftige hunder som kan gjøre en skikkelig motstand.

når jeg skjønner at godbitene ikke funker er dette taktikken jeg tyr til. jeg er en sta blomsterpotte, og er opptatt av at han absolutt ikke oppnår at vi stopper og hilser på hunden. ja, får en del tvilsomme blikk fra folk vi møter ... hehe...

*Ball/kamp-lek? Bikkja mi er Labrador, men hos oss fungerer ikke mat i denne tilstanden heller. Ball og kamplek fungerte MEGET bra en stund, hvor jeg med en gang inviterte til full lek om det kom en hundjævel bak oss. Krevde at hun skulle gå pent i bånd og se på meg i et par sek, så full lek - også gikk jeg gjerne litt unna veien og prøvde å få bikkja til å glemme at det var noen der (samtidig som de som var bak oss nå kunne passere og gå ut av vårt synsfelt).

jepp, avledningsmanøver av diverse ymse slag er også utført. og med den lekne valpisen her funker det stort sett meget bra. og på de aller fleste turer har jeg med en "avledningsleke". men hva når jeg ikke har med dette (som da vi gikk til veterinæren i dag)? skal jeg bare fortsette å hale og dra i han når godbitene ikke funker?!

*PASSERINGSTRENING. I haugevis. Det er det vi skal jobbe mye med når motivasjonen en gang kommer og snøen forsvinner. ( ) For når alt kommer til alt er det hormoner og forventninger det er snakk om her. Litt som med rusavhengige må vi "avruse" hunden, ved å totalt omkoble hormonkontrollen i hjernen. Prøv all slags motivasjon, enda flere typer godbiter, baller, draleker, pinner, en bolle med mat, eller kanskje aller best, en annen hund. Få med deg en del folk med hunder, sett opp en passering på veien / et stykke gåing med hund bak dere - og bruk en annen hund som belønning. Forutsetter nok at den andre hunden holdes skjult under passeringen, eller noen slags smarte løsninger.

hehe...smarte greier! kunne vært spennende å prøve

Kan komme tilbake hvis vi får noen gjennombrudd, ønsker dere masse lykke til. Mitt dyr er 1 år nå, og denne atferden kom for drøye 2 mnd siden.

ja, gjør gjerne det! er jo ingen tips som er så gode som de som kommer fra de som faktisk har vært gjennom akkurat det samme. jeg vet jo at det finnes løsninger, men etter nok en dag med haling og draing nådde frustrasjonen min en topp i dag. og da var tiden inne for å søke litt råd her

[LeneG]

Bonnie blir også litt paralysert når vi har hunder bak oss men jeg bare drar henne med meg.

Føler at hvis jeg stopper får hun belønningen sin. Vet ikke om jeg tenker riktig men det hjelper ihvertfall

[Aussieglis]

Eneste jeg kommer til å tenke på er å ikke la han oppnå noe med atferden, og da tror jeg muligens du må omstille litt på når du drar frem godbiter/leker for å få han fremover. Hvis du drar dem fram når han allerede har begynt å stoppe og snu seg, så belønner du han faktisk for å stoppe og stirre siden godbitene/lekene kommer akkurat da.

[AnnikenK]

Hvorfor gjøre så mye ut av det og lage ting vanskelig?

Min oppskrift: Gå videre og bare dra bikkja med deg.

[Peers]

Hvorfor gjøre så mye ut av det og lage ting vanskelig?

Min oppskrift: Gå videre og bare dra bikkja med deg.

Det er vel egentlig den metoden som har fungert best her og. Tidligere var Orry håpløs å få med seg når det kom hunder bak oss, men etter et par ganger med å slepe han etter meg er dette borte i 99% av tilfellene.

[Gjest]

Sorry men det er ikke så lett, dessverre Det kan kanskje høres lett ut, men det er det ikke. En hund med lavt tyngdepunkt, 30 kg og j ævlig gode trekkmuskler er slett ikke bare bare å dra med seg. Bikkja gjør seg fysisk tyngre; klistrer seg til bakken, snur hue og ræv foran bein og armer og spreller vilt for å få sitte i ro og vente.

Min midlertidige løsning er å fysisk løfte henne inn i sitt - og rett og slett la hunden bak oss passere. Hun hiver seg ikke fram i båndet eller noe, hun har kun lyst å se på dem mens jeg er sikker på hun fantaserer vilt i hva hun kunne gjort bare det teite båndet forsvant.

Jeg tror løsningen ligger i å omgås mer med hunder uten at noe skjer. Slik at den enorme forventningen og adrenalinutviklingen blir borte. Før klarte ikke Luna å gå tur med andre hunder uten at hun konstant hang i ørene på dem, men etter mye trening på å gå normalt og pent i bånd sammens med andre hunder har vi endelig kommet oss i mål. Dette gjelder også om det er hunder FORAN oss. Enklere å holde et halvt øye på dem mens man går pent ved siden av matmor, enn de som går bak oss...

[Peers]

Sorry men det er ikke så lett, dessverre Det kan kanskje høres lett ut, men det er det ikke. En hund med lavt tyngdepunkt, 30 kg og j ævlig gode trekkmuskler er slett ikke bare bare å dra med seg. Bikkja gjør seg fysisk tyngre; klistrer seg til bakken, snur hue og ræv foran bein og armer og spreller vilt for å få sitte i ro og vente.

*klipp*

Jeg sa ikke det var lett Orry er nok på ca samme størrelse som Luna og han er sterk, så jeg var rimelig sliten og rød i toppen mens vi holdt på. Det ble jubel og full fest når han endelig fulgte med, så resultatet kom fort når jeg ikke gav opp.

[Gjest]

Da har han mer IQ enn Luna.... Jeg har drevet på med det i drøye 2 mnd, og hun forstår det ikke. Fler enn en gang har hun slått huet i knærne mine eller blitt tråkket på labbene uten at hun får noe med seg. Sikker på at IQ'en bare renner ut hver gang Taite bikkjer.

[Midas]

Dina er også sånn, men heldigvis en hun liten som "et frimerke" dvs ca 8 kg, og jeg kan dra henne med meg. Jeg liker ikke å gjøre det da, men herregud så irriterende det er med ei bikkje som bare står der. Hun gjør det ikke når det er andre hunder i nærheten, hun bare gjør det i tide og utide. Hun kan f.eks stoppe midt på en vei som vi er på vei over og sånn. Jeg bruker å ha med ball da, og hvis jeg spretter med den så kommer hun, men da får hun jo som nevnt over her på en måte belønning for at hun stopper... Det skal jeg slutte med. Jeg føler meg litt slem når jeg bare drar henne med, men bruker som oftest sele på henne, så det er jo sikkert litt ubehagelig, men ikke vondt vil jeg tro. Uansett så er det bare tull og tøys og en sånn "jeg vil ikke hjem" greie som hun har hatt siden vi fikk henne. Det har dog blitt MYE bedre da. Jeg ville kanskje brukt hilse på andre hunder som belønning for han. Aldri la han hilse hvis han oppfører seg dust, bare la han hilse hvis han går pent, og har nogenlunde kontakt med deg f.eks. Sett et krav som du bestemmer deg for, som skal gjelde på hver eneste tur, hver eneste gang dere møter andre hunder. Etterhvert vil han nok forstå det. Bruker du sele eller halsbånd på han da? Sikkert lettere å håndtere ei så stor bikkje i slike situasjoner med halsbånd.

[Huldra]

Jepp - dra hunden med deg. Han blir bare sterkere, så det er bare å sette igang og trene!

For å gjøre det litt enklere for deg, så kan du lære inn en kommando, slik jeg har gjort. "Skal vi gå" sier jeg, du kan selvsagt lage din egen. Jeg har "lært" den inn slik: når hunden har stoppet (og snust, eller sett noen bak oss, eller lignende), så har jeg bare sagt "skal vi gå", og så har jeg gått. Hunden kan få protestere så mye den bare vil, jeg prøver så godt jeg kan å sette opp tempoet. Jeg bestemmer meg for et punkt lenger fremme, og marsjerer dit så godt jeg klarer. Hvis hunden av en eller annen grunn finner ut at den skal følge meg, så belønner jeg med godbit. Ekstra plysj i magen for å gå pent og ta kontakt/gå fot. Nå har de begynt å bli så flink at når jeg sier "skal vi gå" så slutter de å snuse/se på de bak oss, og går heller fremover, og av og til - spesielt når det er en hund bak oss, så tar de kontakt - da er de jo innmari flink kan skjønne (og det tror jeg de er smertelig klar over!).

Når du trenger kommandoen, så bruker du den bare. Dvs, siden den ikke blir lært inn på noen "klikkermåte", så trenger du ikke vente til hunden kan kommandoen skikkelig før du bruker den. Her gjelder samme regel: når hunden stopper, sier du kommandoen din, og går bestemt fremover. Kort gjerne inn båndet så blir det litt enklere. Hvis hunden følger deg, belønn gjerne hvis du får til det, men det er ikke her hovedlæringen foregår.

Og til dere med større hunder enn meg, spesielt labradorer: jeg er fullstendig klar over hvor sinnsykt sterk en labbis kan være. Den sterkeste hunden jeg har gått med, har vært en ung labbishanne. Og for å ha det klart: en briard, alaskan malamute, schäferhanne, flat, golden eller springer for den saks skyld, kan IKKE sammenlignes!

[Guest lijenta]

Jeg har ikke den erfaringen men snakket med noen som hadde det problemet og tipset dem om hva dem kunne gjøre og fikk tilbakemelding om at det hjalp. Her hadde dem overhode ikke styrke til å holde igjen hunden igjen engang så vi begynte mye lavere enn dere har snakket om. Når det kom hunder bakfra, forfra så skulle denne hunden settes ned og eier skulle stille seg med ryggen til den fremmede hunden som kom og flytte seg heletiden så utsikten til den frmmede hunden ble blokert. Dems egene hund skulle da hele tiden ha øyekontakt med eier og fikk eier kontakt med hunden så var det ros og en godbit. Dette er starten på treningen så skal en slippe mer og mer opp så hunden kan sitte vedsidenav og se på deg mens den fremede passerer så skal hunden til slutt gå på plass og se på deg mens den fremmede hunden passerer. Dette fungerte for hu jeg tipset om det og som ikke klarte å holde hunden igjen. HVor du hører hjemme på stigen kan du jo avgjøre selv for tingene går jo ut på noe av det samme som dem over har sakt.

[Guest 2ne]

Hvis dere ikke klarer å dra med dere bikkjene deres når de absolutt vil stoppe, så klarer dere vel ikke å holde igjen bikkjene deres om de absolutt vil fremover heller da..

[Shilamon]

Hunden min er også av slaget "men mamma vi må vente, jeg skal bare bort å hilse på den der. og den der. og den der først".

Og med en yppig hannhund i sin beste alder har jeg konsekvent prøvd å unngå at han får hilse på "gud og hvermann". Men som noen andre skrev her, å dra med seg hunden ser ikke spesielt pent ut og så synes jeg heller ikke det har hatt noen særlig effekt utover det at vi får dratt han vekk. Han har ikke sluttet med hilselysten liksom.

Det jeg har gjort som jeg til nå har følt at har hatt størst effekt er å få han til å sitte. Når han begynner å trekke eller mase om å komme seg bort til en annen hund kommanderer jeg bare sitt og så roer jeg han enten ytterligere ned ved å sette meg ved siden av han, eller så står jeg bare der og titter på himmelen og venter på at den andre hunden skal gå dit den skal og så går vi videre når min har gitt opp. Altså en kombinasjon av sitt og ignorering. Jeg har en fuglehund og får dermed litt dobbelbonus: bikkja roer seg i møte med andre hunder og vi får øvd på å sitte i ro ved provokasjon:)

Jeg fikk han som toåring og ved rundt 2,5 års alder var han i en lik periode som han er nå, og da hjalp det helt. Han sluttet nesten omtrent å bry seg om andre utover "hei, se der er en hund. den er sikkert kul" og så gikk han videre. At vi nå er tilbake på litt skrætsj tror jeg er blandingen av at jeg har fått kjæreste (hunden har fått litt mindre dressurtrening) og at han er inni sin siste fase på vei til voksen livet. Ved å få han til å sitte og med det roe seg ned i nærheten av andre hunder har min etterhvert mistet den intense interessen for andre hunder og det holder at jeg sier kom her for å få han med videre.

Tålmodighet er en dyd;)

Lykke til:)

[Gjest]

Hvis dere ikke klarer å dra med dere bikkjene deres når de absolutt vil stoppe, så klarer dere vel ikke å holde igjen bikkjene deres om de absolutt vil fremover heller da..

Jo.

[Mirai]

Det går an å dra med seg en hund uansett hvor mye den vil sitte eller stå, så lenge halsbåndet er såpass stramt at den ikke vrir seg ut av det

[Midas]

Hvis dere ikke klarer å dra med dere bikkjene deres når de absolutt vil stoppe, så klarer dere vel ikke å holde igjen bikkjene deres om de absolutt vil fremover heller da..

Litt skremmende tanke egentlig... Da er man hvertfall avhengig av å ha ei lydig bikkje...

[Guest 2ne]

Jo.

Jasså? Så bikkja er sterkere i revers enn den er fremover? Forklar det for meg, gidder du?

[Kira]

Tilogmed jeg klarer å dra med meg 40kg sta hund, og jeg veier i underkant av 50kilo, og det er ikke mye muskler.

Det vi har gjort her hjemme når bikkja stopper og er mer interessert i bikkja som går bak, er å dra han med oss, selv om han går rett inn i beina våre. Steder hvor det av en eller annen ikke er mulig å dra han med, ender vi opp med å få han til å sitte og ha kontakt med oss.

Det har hjulpet oss, spesielt å dra han med, selv om det tidvis blir en del meter draing.

[Benedicte]

Jeg har også, som flere andre her, bare dratt hundene med meg. Jeg er 50 kilo selv og har hatt hundene hengende bak meg (på 20 og 25 kilo). Aldri vært noe problem, selv når de hagger klørne i bakken. Kanskje det går bedre med sele enn med halsbånd, eller omvendt? Jeg nøler heller ikke når de stopper, da går jeg med bestemte skritt så langt jeg kommer, eller helt til de gir seg. Nå snur de seg, hender også at de trekker litt mot, men de gir seg med en gang jeg trekker dem i en annen retning.

[Djervekvinnen]

Enig med flere her. Jeg bare går videre, later som ingenting, sier strengt KOM IGJEN. Er hunden så sterk at folk har problemer, kan man bruke grime i treningsperioden. Når du ser at hunden ikke bryr seg lengere, kan du gå til halsbånd igjen. Tror dette kommer til å gå over med å være kosekvent. Hunden får ingen utbytte av å stoppe og skjønner at det ikke nytter.

[AnnikenK]

Sorry men det er ikke så lett, dessverre Det kan kanskje høres lett ut, men det er det ikke. En hund med lavt tyngdepunkt, 30 kg og j ævlig gode trekkmuskler er slett ikke bare bare å dra med seg. Bikkja gjør seg fysisk tyngre; klistrer seg til bakken, snur hue og ræv foran bein og armer og spreller vilt for å få sitte i ro og vente.

Min midlertidige løsning er å fysisk løfte henne inn i sitt - og rett og slett la hunden bak oss passere. Hun hiver seg ikke fram i båndet eller noe, hun har kun lyst å se på dem mens jeg er sikker på hun fantaserer vilt i hva hun kunne gjort bare det teite båndet forsvant.

Jeg tror løsningen ligger i å omgås mer med hunder uten at noe skjer. Slik at den enorme forventningen og adrenalinutviklingen blir borte. Før klarte ikke Luna å gå tur med andre hunder uten at hun konstant hang i ørene på dem, men etter mye trening på å gå normalt og pent i bånd sammens med andre hunder har vi endelig kommet oss i mål. Dette gjelder også om det er hunder FORAN oss. Enklere å holde et halvt øye på dem mens man går pent ved siden av matmor, enn de som går bak oss...

Rart at du ikke klarer å dra med deg hunden, men som du sier: fysisk løfte henne i sitt. Det må da være mye tynger å løfte henne enn å dra?

Jepp - dra hunden med deg. Han blir bare sterkere, så det er bare å sette igang og trene!

For å gjøre det litt enklere for deg, så kan du lære inn en kommando, slik jeg har gjort. "Skal vi gå" sier jeg, du kan selvsagt lage din egen. Jeg har "lært" den inn slik: når hunden har stoppet (og snust, eller sett noen bak oss, eller lignende), så har jeg bare sagt "skal vi gå", og så har jeg gått. Hunden kan få protestere så mye den bare vil, jeg prøver så godt jeg kan å sette opp tempoet. Jeg bestemmer meg for et punkt lenger fremme, og marsjerer dit så godt jeg klarer. Hvis hunden av en eller annen grunn finner ut at den skal følge meg, så belønner jeg med godbit. Ekstra plysj i magen for å gå pent og ta kontakt/gå fot. Nå har de begynt å bli så flink at når jeg sier "skal vi gå" så slutter de å snuse/se på de bak oss, og går heller fremover, og av og til - spesielt når det er en hund bak oss, så tar de kontakt - da er de jo innmari flink kan skjønne (og det tror jeg de er smertelig klar over!).

Når du trenger kommandoen, så bruker du den bare. Dvs, siden den ikke blir lært inn på noen "klikkermåte", så trenger du ikke vente til hunden kan kommandoen skikkelig før du bruker den. Her gjelder samme regel: når hunden stopper, sier du kommandoen din, og går bestemt fremover. Kort gjerne inn båndet så blir det litt enklere. Hvis hunden følger deg, belønn gjerne hvis du får til det, men det er ikke her hovedlæringen foregår.

Og til dere med større hunder enn meg, spesielt labradorer: jeg er fullstendig klar over hvor sinnsykt sterk en labbis kan være. Den sterkeste hunden jeg har gått med, har vært en ung labbishanne. Og for å ha det klart: en briard, alaskan malamute, schäferhanne, flat, golden eller springer for den saks skyld, kan IKKE sammenlignes!

Jeg tror ikke hunden blir så veldig mye sterkere av å dra i motsatt retning, noen ganger i løpet av en tur. Såfremt du ikke må hale og dra hele turen da

Det er jo heller ikke snakk om å røske den med seg, som det høres ut som noen tror.

Når båndet er stramt, fortsetter man å gå i samme retning og oppretholder samme tempo og om nødvendig, legger litt mere tyngde bak hvert skritt. Ikke dill og dull, men forlang at den skal følge med.

Jeg har gjort det med en schäfer og to belgere og har aldri hatt noe problem.

Også må jeg si meg enig med 2ne i at det høres unektlig litt rart ut at man klarer å holde igjen bikkja hvis det trengs, men man klarer ikke å dra den med seg når det er behov for det.