Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp jeg har et sjalu monster!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hera er så sjalu! Det er nok sikkert noen som er uenige i det å bruke dette ordet på hund, men jeg syns dette ordet er meget beskrivende og passende. Hun skal ha ALT Nitro har, og hvis hun ikke får det, ligger hun og observerer han minste bevegelse. Hvis jeg ikke passer på, er hun raskt bort og tar ting ifra han. Om det er leker eller bein. Bein er værst. Hun regelrett sluker i seg beinet hun selv får, før hun prøver å snike seg innpå Nitro og ta hans. Idag var hun så frekk at hun snappet beinet jeg skulle gi Nitro ut av hendene mine, før hun løp avsted. :shocked: Og maten, ja den sluker hun som en måke, gulper i seg svære biter på 1 minutt, før hun prøver seg på Nitro. Men jeg står å følger med, eller skiller dem, for det har hendt at hun har brøytet seg forbi og angrepet matskålen hans, og vi måtte være hardhendt for å få henne vekk. Hun har blitt et totalt matvrak etter at Nitro kom i hus..

Og nå Nitro kommer bort til oss for kos/oppmerksomhet, kommer Hera med en gang bort og dytter han unna med kroppen sin og skal stå iveien. også når vi selv koser med Nitro og går bort til han. Hun kan ligge å halvsove, men med en gang Nitro gjør noe, er hun oppmerksom og følger med. Og kommer bort til oss med en gang vi roper på Nitro eller om hun mistenker at vi koser med han.

Jeg er streng og sier Gå vekk, til Hera når Nitro vil kose, og jeg holder vakt når nitro får bein og leker(og maten). Men syns hele greia er litt slitsomt. Hera er til tider ufyselig ego.. :)

Andre som har hunder som er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya er til tider slik med Kee-Kee. Når Kee finner noe hun vil leke med, eller får oppmerksomhet, eller de får noe snacks(griseøre, tyggebein o.l.).

ALT av leker er ROYAS, det får ikke Kee ha, i det hele tatt, så sant ikke Roya er fryktelig lei av dem akkurat da. Oppmerksomheten er hun ikke fullt så ille på, dessverre, kan jeg nesten si, for jeg skulle gjerne sett at hun var mer kontaktsøkende mot meg.. Snacks sluker hun sitt eget, eller legger det på et 'trygt' sted før hun prøver å stjele Kee's.

Men maten rører hun ikke annet enn hvis jeg går ut av rommet og burdøra står oppe, for Kee har matskålen sin i buret, og Roya har fått tydelig beskjed om at den maten rører hun IKKE.

Hun hører også stort sett når jeg snakker til henne om leker, men hun blir dødelig fornærma om jeg tar fra henne en leke og gir til Kee.. :) Samme med godsaker, men, der er hun blitt mye bedre, hun lar stort sett Kee ha sine ting i fred. :)

Men jeg vil definitivt kalle det sjalusi eller eiesyke og trang til å dominere valpen og vise den hvor den er på rangstigen. På noen måter er det jo riktig, og som oftest gidder jeg ikke å korrigere Roya om hun hindrer Kee å komme opp i sofaen fordi hun vil slippe unna skarpe valpetenner litt. Da tar jeg heller Kee på fanget og holder henne unna Roya. Er tross alt Roya som er eldst av bikkjene, selv om jeg såklart er sjefen i huset. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har for tiden to jevngamle tisper i huset, og de er litt sånn som du beskriver - hvis de hadde fått lov. Jeg liker ikke sjalu og knekete hunder bare fordi den ene får oppmerksomhet. Sjalusi slåes ned på her, enten det er under fôring, trening eller om det bare er snakk om kos. De må pent vente på tur, og den som venter må ligge i ro på plassen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Falco er også sånn. Går mellom når vi koser med Buffy og står og stiiiiirrer når hun har noe han vil ha. Han går aldri bort og tar det da for da sier hun fra. Buffy på sin side ser ut som hun gjerne tar ting hun egentlig ikke vil ha og legger seg med det for at han skal bli misunnelig. De er et skue innimellom! :) Nå prøver vi å forhindre at Falco dytter Buffy tilside når hun får kos og han har blitt litt bedre. Om han er ute mens vi koser henne så kommer han løpende (tror han må høre det eller på annet vis merke at hun får kos for han er ikke alltid rett utenfor døra når det skjer!) og så står han på utsiden og klager (auuuaaauhuhaauhrmggg). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, arti å høre det er flere sjalu hunder der ute. Egentlig litt arti å se måten Hera håndtrerer dette på. Så veldig selvopptatt. Nitor bryr seg ikke så mye enda da, men jeg håper han skal bli litt mer bestemt selv etterhvert. Hera fortjener litt motstand, slik at hun ikke bare skal bosse seg frem overalt. Prøver å kontrollere dette selv også. Nitro kos, er Nitro kos. Da må hun gå vekk. Samme med leking.

Men så ser hun på med med DE øynene, som om at hun sier: Hvorfor overser du meg?? Er du ikke glaaaad i meg mer :icon_cry:

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma var den første tiden hun også, det har blitt bedre etterhvert men hun kommer enda og MÅ ha kos når My får kos. :icon_cry:

Det jeg gjorde var å kose med dem begge samtidig titt og stadig, men også ha "økter" hvor jeg bare koste med valpen og "avviste" Emma. Så lenge de bare gjør slike "snille" ting, så tror jeg det er mye oppdragelse det går i også. Den voksne hunden vil vise valpen hvem som er hvor på rangstigen, og hva som tilhører hvem.

Emma brukte bein som en måte å "dominere" My på - hun hentet seg et bein, og la seg ned rett foran nesa til My og tygde i vei. Hvis My snuste på beinet knurra Emma, og slik holdt hun på en stund.

Nå er det lite "knuffing" fra Emma, og det virker som de er veldig klare over hvor de har hverandre. Emma er helt klart sjefen, men My får lov til å ytre sine meninger hun og *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe alene tid med Hera også eller? For det kan jo rett og slett hende at hun prøver å minne deg på at hun også eksisterer.. Selvom jeg tror hun også er litt sjalu, og stjeling er jo fy-fy hos hunder egentlig.

Men jeg ville også anbefalt å ha litt Hera-kose-tid, når valpen sover for eksempel. Men selvfølgelig ikke når hun driver å maser om det og du koser med Nitro (kult navn forresten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, er ikke så sikkert Nitro kommer til å gi Hera så mye motstand. Nå har jeg aldri selv hatt begge deler, men de hanhundene jeg har kjent har hatt en nesten skammelig tendens til å la seg valse over av tisper om disse skulle finne det for godt å valse. Tror mer at hun kommer til å tone ned sjalusien når hun skjønner at Nitro er der for å bli, og at hun ikke trenger å kjempe for verken mat eller oppmerksomhet.

Det er for øvrig ingen grunn til å synes synd på henne. Hun har bare godt av å lære seg å dele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Hera får sin del av oppmerksomhet og kos. Mer enn Nitro får. Men hun vil ha ALL kos og oppmerksomhet. Selv før Nitro kom, fikk hun aldri nok og kunne til tider bli innpåsliten på folk. Og jeg må overse og "jage" henne vekk ofte. Så dette blir nok forsterket når en annen hund kommer oppi det hele.

Syns overhodet ikke synd på henne. For meg er det en selvfølge å kunne dele. Selv om hun er meget uenig :P

Jaja, om det kommer til å være slik for alltid eller ikke, vil vise seg. Han har jo bare vært her i 2 mnd, så vi får se. Når han blir moden og interessang, kanskje hun blir mer villig til å dele og flørte med han? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Stakkars' Hera da.. :P Ang det at du lurer på om sjalu er feil ord, vil jeg bare si at dyr har de samme følelsene som mennesker har :icon_cry:

Bare litt ulike forutsetninger. Håper hun godtar det mer etterhvert at ikke hun får all oppmerksomheten..

Da familien hadde berner og beardis sammen forsøkte alltid bernern og dytte vekk beardisen når hun fikk kos. Det gav seg vel egentlig aldri.. Men hun hadde ikke noe vondt av å ikke få lov til det heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner veldig godt igjen dette med kosingen, bare at her er det den yngste som er innpåsliten. Kali liker ikke fysisk kontakt med andre hunder, iallefall ikke slikking. Senarioet her er at Kali kommer bort til meg for å få kos, og da kommer Mitra og slikker henne i øre og dulter henne bort med kroppen. Kali går vekk med en gang og Mitra får det akkurat slik hun vil ha det. Vi er selvsagt veldig strenge på dette, så hun har blitt bedre, men jeg ser ikke på det som noe stort problem iom at det ikke skjer så ofte. Mitra er ikke voldsom i det hele tatt, så om Kali hadde vært mer "normal" så tror jeg ikke at hun hadde gått vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det Laika(1år) som er sjalu på vår 12 år gamle hund. med en gang vi koser eller snakker til Fant kommer hun og stiller seg mellom. det viktigste for henne er at ikke Fant skal få kos, for hun vil ikke ha kos selv.

når Fant tygger på bein, står Laika bare og ser på Fant helt til han gir fra seg beinet. Fant skjenner bare litt på Laika, men hun bryr seg ikke. så hvis hun ikke kommer når jeg roper på henne, er det bare å rope på Fant, for da kommer hun med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...