Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp jeg har et sjalu monster!


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hera er så sjalu! Det er nok sikkert noen som er uenige i det å bruke dette ordet på hund, men jeg syns dette ordet er meget beskrivende og passende. Hun skal ha ALT Nitro har, og hvis hun ikke får det, ligger hun og observerer han minste bevegelse. Hvis jeg ikke passer på, er hun raskt bort og tar ting ifra han. Om det er leker eller bein. Bein er værst. Hun regelrett sluker i seg beinet hun selv får, før hun prøver å snike seg innpå Nitro og ta hans. Idag var hun så frekk at hun snappet beinet jeg skulle gi Nitro ut av hendene mine, før hun løp avsted. :shocked: Og maten, ja den sluker hun som en måke, gulper i seg svære biter på 1 minutt, før hun prøver seg på Nitro. Men jeg står å følger med, eller skiller dem, for det har hendt at hun har brøytet seg forbi og angrepet matskålen hans, og vi måtte være hardhendt for å få henne vekk. Hun har blitt et totalt matvrak etter at Nitro kom i hus..

Og nå Nitro kommer bort til oss for kos/oppmerksomhet, kommer Hera med en gang bort og dytter han unna med kroppen sin og skal stå iveien. også når vi selv koser med Nitro og går bort til han. Hun kan ligge å halvsove, men med en gang Nitro gjør noe, er hun oppmerksom og følger med. Og kommer bort til oss med en gang vi roper på Nitro eller om hun mistenker at vi koser med han.

Jeg er streng og sier Gå vekk, til Hera når Nitro vil kose, og jeg holder vakt når nitro får bein og leker(og maten). Men syns hele greia er litt slitsomt. Hera er til tider ufyselig ego.. :)

Andre som har hunder som er slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Roya er til tider slik med Kee-Kee. Når Kee finner noe hun vil leke med, eller får oppmerksomhet, eller de får noe snacks(griseøre, tyggebein o.l.).

ALT av leker er ROYAS, det får ikke Kee ha, i det hele tatt, så sant ikke Roya er fryktelig lei av dem akkurat da. Oppmerksomheten er hun ikke fullt så ille på, dessverre, kan jeg nesten si, for jeg skulle gjerne sett at hun var mer kontaktsøkende mot meg.. Snacks sluker hun sitt eget, eller legger det på et 'trygt' sted før hun prøver å stjele Kee's.

Men maten rører hun ikke annet enn hvis jeg går ut av rommet og burdøra står oppe, for Kee har matskålen sin i buret, og Roya har fått tydelig beskjed om at den maten rører hun IKKE.

Hun hører også stort sett når jeg snakker til henne om leker, men hun blir dødelig fornærma om jeg tar fra henne en leke og gir til Kee.. :) Samme med godsaker, men, der er hun blitt mye bedre, hun lar stort sett Kee ha sine ting i fred. :)

Men jeg vil definitivt kalle det sjalusi eller eiesyke og trang til å dominere valpen og vise den hvor den er på rangstigen. På noen måter er det jo riktig, og som oftest gidder jeg ikke å korrigere Roya om hun hindrer Kee å komme opp i sofaen fordi hun vil slippe unna skarpe valpetenner litt. Da tar jeg heller Kee på fanget og holder henne unna Roya. Er tross alt Roya som er eldst av bikkjene, selv om jeg såklart er sjefen i huset. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har for tiden to jevngamle tisper i huset, og de er litt sånn som du beskriver - hvis de hadde fått lov. Jeg liker ikke sjalu og knekete hunder bare fordi den ene får oppmerksomhet. Sjalusi slåes ned på her, enten det er under fôring, trening eller om det bare er snakk om kos. De må pent vente på tur, og den som venter må ligge i ro på plassen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Falco er også sånn. Går mellom når vi koser med Buffy og står og stiiiiirrer når hun har noe han vil ha. Han går aldri bort og tar det da for da sier hun fra. Buffy på sin side ser ut som hun gjerne tar ting hun egentlig ikke vil ha og legger seg med det for at han skal bli misunnelig. De er et skue innimellom! :) Nå prøver vi å forhindre at Falco dytter Buffy tilside når hun får kos og han har blitt litt bedre. Om han er ute mens vi koser henne så kommer han løpende (tror han må høre det eller på annet vis merke at hun får kos for han er ikke alltid rett utenfor døra når det skjer!) og så står han på utsiden og klager (auuuaaauhuhaauhrmggg). :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, arti å høre det er flere sjalu hunder der ute. Egentlig litt arti å se måten Hera håndtrerer dette på. Så veldig selvopptatt. Nitor bryr seg ikke så mye enda da, men jeg håper han skal bli litt mer bestemt selv etterhvert. Hera fortjener litt motstand, slik at hun ikke bare skal bosse seg frem overalt. Prøver å kontrollere dette selv også. Nitro kos, er Nitro kos. Da må hun gå vekk. Samme med leking.

Men så ser hun på med med DE øynene, som om at hun sier: Hvorfor overser du meg?? Er du ikke glaaaad i meg mer :icon_cry:

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma var den første tiden hun også, det har blitt bedre etterhvert men hun kommer enda og MÅ ha kos når My får kos. :icon_cry:

Det jeg gjorde var å kose med dem begge samtidig titt og stadig, men også ha "økter" hvor jeg bare koste med valpen og "avviste" Emma. Så lenge de bare gjør slike "snille" ting, så tror jeg det er mye oppdragelse det går i også. Den voksne hunden vil vise valpen hvem som er hvor på rangstigen, og hva som tilhører hvem.

Emma brukte bein som en måte å "dominere" My på - hun hentet seg et bein, og la seg ned rett foran nesa til My og tygde i vei. Hvis My snuste på beinet knurra Emma, og slik holdt hun på en stund.

Nå er det lite "knuffing" fra Emma, og det virker som de er veldig klare over hvor de har hverandre. Emma er helt klart sjefen, men My får lov til å ytre sine meninger hun og *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du noe alene tid med Hera også eller? For det kan jo rett og slett hende at hun prøver å minne deg på at hun også eksisterer.. Selvom jeg tror hun også er litt sjalu, og stjeling er jo fy-fy hos hunder egentlig.

Men jeg ville også anbefalt å ha litt Hera-kose-tid, når valpen sover for eksempel. Men selvfølgelig ikke når hun driver å maser om det og du koser med Nitro (kult navn forresten).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, er ikke så sikkert Nitro kommer til å gi Hera så mye motstand. Nå har jeg aldri selv hatt begge deler, men de hanhundene jeg har kjent har hatt en nesten skammelig tendens til å la seg valse over av tisper om disse skulle finne det for godt å valse. Tror mer at hun kommer til å tone ned sjalusien når hun skjønner at Nitro er der for å bli, og at hun ikke trenger å kjempe for verken mat eller oppmerksomhet.

Det er for øvrig ingen grunn til å synes synd på henne. Hun har bare godt av å lære seg å dele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Hera får sin del av oppmerksomhet og kos. Mer enn Nitro får. Men hun vil ha ALL kos og oppmerksomhet. Selv før Nitro kom, fikk hun aldri nok og kunne til tider bli innpåsliten på folk. Og jeg må overse og "jage" henne vekk ofte. Så dette blir nok forsterket når en annen hund kommer oppi det hele.

Syns overhodet ikke synd på henne. For meg er det en selvfølge å kunne dele. Selv om hun er meget uenig :P

Jaja, om det kommer til å være slik for alltid eller ikke, vil vise seg. Han har jo bare vært her i 2 mnd, så vi får se. Når han blir moden og interessang, kanskje hun blir mer villig til å dele og flørte med han? :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

'Stakkars' Hera da.. :P Ang det at du lurer på om sjalu er feil ord, vil jeg bare si at dyr har de samme følelsene som mennesker har :icon_cry:

Bare litt ulike forutsetninger. Håper hun godtar det mer etterhvert at ikke hun får all oppmerksomheten..

Da familien hadde berner og beardis sammen forsøkte alltid bernern og dytte vekk beardisen når hun fikk kos. Det gav seg vel egentlig aldri.. Men hun hadde ikke noe vondt av å ikke få lov til det heller da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner veldig godt igjen dette med kosingen, bare at her er det den yngste som er innpåsliten. Kali liker ikke fysisk kontakt med andre hunder, iallefall ikke slikking. Senarioet her er at Kali kommer bort til meg for å få kos, og da kommer Mitra og slikker henne i øre og dulter henne bort med kroppen. Kali går vekk med en gang og Mitra får det akkurat slik hun vil ha det. Vi er selvsagt veldig strenge på dette, så hun har blitt bedre, men jeg ser ikke på det som noe stort problem iom at det ikke skjer så ofte. Mitra er ikke voldsom i det hele tatt, så om Kali hadde vært mer "normal" så tror jeg ikke at hun hadde gått vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det Laika(1år) som er sjalu på vår 12 år gamle hund. med en gang vi koser eller snakker til Fant kommer hun og stiller seg mellom. det viktigste for henne er at ikke Fant skal få kos, for hun vil ikke ha kos selv.

når Fant tygger på bein, står Laika bare og ser på Fant helt til han gir fra seg beinet. Fant skjenner bare litt på Laika, men hun bryr seg ikke. så hvis hun ikke kommer når jeg roper på henne, er det bare å rope på Fant, for da kommer hun med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...