berøring av valper

[Guest Gråtass]

Jeg har en intresant diskusjon gående nå. Man lurer på så mangt når man er fersk i oppdrettergjerningen, men heldigvis så har jeg flere "gamle travere" rundt meg som gjerne deler av sin kunnskap, det er jo fantastisk og jeg føler meg priviligert, men til starten da så lurer jeg litt på hvor mye berører dere oppdrettere valpene mellom 0-3 uke?

De flinke jeg rådfører meg med er nemlig særdeles uenige i denne håndteringen.

Oppdretter A berører valpene svært mye helt fra første stund, de hjelper tispa aktivt under fødsel, de legger valpene til pattene slik at de minste valpene får de pattene med mest melk, de klapper på de og løfter de opp, veier de hver 3. dag for å notere endringer i vekstkurven. De generelt oppholder seg stort sett hele tiden sammen med mor og barn for å sikre at alt går som det skal og ingen blir skadet.

Oppdretter B berører ikke valpene i det hele tatt fra fødsel til 21 dager, de lar tispene føde uten noen form for innblanding, de er kun tilstede for sikkerheten til tispa. De lar mora og valpene bo i ett rom for seg selv de første tre ukene for å unngå å stresse både mor og valper unødvendig. Den eneste innblandingen som skjer er når mor luftes og fores.

Jeg vet ikke hva som er riktig, jeg er nysgjerrig på hva slags erfaringer andre har. Jeg havner nok ett sted midt i mellom dem begge, for jeg syns begge tilfellene blir på ytterpunktene. Men jeg vil gjerne høre hvilke erfaringer andre har gjort deg og da særlig med tanke på stress i avkommene/sammenheng med tidlig berøring/håndtering.

[Victoria]

Å tenk å ike ta litt på sånne søte rottebebiser på 21 dager

Hadde ikke holdt ut!

[Kristian_]

Å tenk å ike ta litt på sånne søte rottebebiser på 21 dager

Hadde ikke holdt ut!

Hehe, nå tror jeg det var snakk om hva som er det beste for hundene, ikke hvorvidt oppdrettere skal få ta på dem for sin egen skyld.

[Victoria]

Jeg skjønnte det da!

[Guest 2ne]

Tja.. Han jeg fikk Gubbelille av, kikka i hundehuset så vidt det var for å sjekke at alt var ok, sånn bortsett fra det så rørte han ikke valpene før de var 21 dager. De valpene ble veldig omgjengelige og greie, men jeg tror mer at det er fordi de var som de var, ikke fordi de ikke ble plukka på før de var 3 uker gamle, liksom (om man tenker på alt det gale jeg gjorde med Gubbelille under hele hans oppvekst, og han allikevel ble den enkle, udillete sjelen som han var, så må det være bra mentalitet hos han fra bunnene av, tenker jeg). Hans tanke var at om de var svake og ikke klarte seg uten hjelp de 3 første ukene, var at da var det antageligvis ikke meningen at de skulle overleve, og sosialiseringen på andre arter begynner jo ikke før de er 3 uker (sa han da, det stemmer vel ikke helt i dag), så det var ikke nødvendig å håndtere de før..

Dina sine valper har blitt plukka på fra de ble født. Vi har åpna fosterposer, vi har lagt de inntil puppen om det har vært "nødvendig" (det hender jo de er litt på avveie - det er f.eks ikke pupp oppå ryggen til mor, samme hvor sinna man blir for å ikke finne noe der.. hehe). Det gjennomgående for Dinabarn er at de er svært håndterbare og trygge, allerede fra de er små av. Nå er det ingen av hennes valper som har vært svaklige og trengt hjelp, den på ryggen ville jo funnet ut hvor maten var til slutt, h*n lagde bare veldig mye lyd når h*n leita.. hehe (jeg mener det var Em, nemlig).

Disse ulvene i Kolmården i Sverige, blir tatt fra moren og håndforet fra de er 2 dager gamle. Om det er nødvendig å starte så tidlig, vet jeg ikke, men for å få så håndterbare ulver som de har der, så holder det neppe å begynne når de er 3 uker tror jeg. De utvikler seg jo masse de første ukene, og når hundevalper er 3 uker så har de jo allerede begynt å utforske ting rundt seg (Dinabarn har vel prøvd - og noen av de klart - å klatre ut av valpekassa sånn omtrent på den alderen), og de har allerede forskjellige personligheter. Jeg hadde ikke klart å la de være helt til de var 3 uker, innen da så er de jo nesten hunder..

I siste Hundesport i 2007 sto det vel en artikkel om sosialisering? Jeg syns å huske at det sto noe om presosialisering (altså, hva de registrerer før de blir født), hvordan de allerede da blir påvirket av stemmer og at man klapper og steller med moren. Jeg syns den artikkelen var veldig interessant (Dina gikk jo drektig da), blant annet fordi at det å prate og klappe på magen til mor kunne ha en positiv innvirkning (det har jo noe med stressnivået til tispa å gjøre også, så ei tispe som f.eks ikke liker å bli tatt på, vil jo ha en negativ respons på den type dilling, og da er det jo ikke positivt for valpene heller). Der sto det også litt om forskjellige perioder, hva som skjedde om de ikke var utsatt for stimuli i den og den alderen, hvor lang tid de brukte på å bli sosialisert på mennesker alt ettersom når de ble introdusert for folk og slike ting. Veldig interessant, jeg anbefaler å lese den til alle som har valpekull.

Hva er grunnen til at ringrevene dine velger som de gjør, egentlig? Har de sagt det?

[Guest Jonna]

Det spørs vel også litt på hunden?

Nå er jeg ingen ringrev, men jeg prøvde å "stenge" Blaze inne på soverommet sammen med valpene og uten meg. Det ble stress det, hun klarte ikke finne roen og styrte fælt.

Så for hennes del var det bedre at jeg var tilstede. Men nå er det også en hund som er vant med å være hvor jeg er når jeg er hjemme.

Det var faktisk bedre at jeg flyttet både henne og valpene etter meg, ellers hentet hun valpene og la dem ned der jeg satt for å ligge der med dem. Nå skal det sies at jeg bodde på 60kvm og å flytte dem fra soverommet til stuen hvor jeg satt var ca 2meter.

Når jeg måtte på jobb igjen så gikk det greit, for det var "normal" borte på en måte.

[Guest Gråtass]

Takk for svar. Ja dette er jo selvfølgelig ett spørsmål om hva er det som er optimalt for mor og valper..

"Mine ringrever" (kult uttrykk) har forskjellig oppfatning av hund og bruksområdet til hund, de gjør også det meste forskjellig fra fødsel til levering, dette gjør at jeg tenker litt på om det kanskje det finnes sammenheng mellom prenatalt/natalt stress og håndtering.

Oppdretter B er av "den gamle skolen" hvor man lærte at tispa skulle ha ro og minst mulig forstyrrelser til valpene er 21 dager og tilsvarer at de er gamle nok til å komme ut av hiet og møte resten av flokken. Han lar tispa og valpene omgåes med hannen han har fra denne alderen, slik at de preges på andre hunder enn moren. Jeg har enda ikke sett en sky eller tilbaketrukket hund fra det oppdrettet. Heller ingen stressbomber, men om det er sammenheng i inntrykk før 21 dager eller om det er linjene er jammen ikke godt å si..

Oppdretter A er blandt dem som skal redde alle avkom så langt det går, de overvåker tispa 24 t i døgnet de første 14 dagene. De legger til valper på pattene for å fordele melka, de flytter de rundt i valpekassa for å legge tispa bedre tilrette, passer på at tispa bytter side ofte etc. Jeg har bare sett trygge og snille hunder derfra også, noe stress i enkelte kombinasjoner, men igjen hvordan kan man vite om det er et resultat av miljø og ikke arv..

Jeg har nå valgt å legge meg på den gyldne middelvei. Jeg sover ved siden av valpekassa, jeg har overvåket moren mer eller mindre konstant de første tre døgnene, nå er jeg mere til og fra. Jeg tar ut tispa lufter henen og forer henne ute fra rommet, om hun vil være med oss en time så får hun det, da sjekker jeg bare at valpene sover under varmelampa. Jeg flytter dem om de blir i klem under tispa eller om de forsvinner vekk fra de andre og under tepper/aviser. Jeg vasker dem om de har bæsj på seg, da tispa ikke syns det er en dyd av nødvendighet. Men i hovedsak så får hun ordne opp selv. Om valpene ligger å piper så ber jeg ikke henne om å gå i kassa, det må hun selv ta initiativ til.

Jeg har lest artikkelen 2ne, den er god. Desverre får jeg ikke lest den igjen da litt for mange flyttinger har gjort at min hundesport samling har blitt omformet til energi.. (les brent opp)

[trevi]

Veldig spennende emne, og jeg leser med stor entusiasme.. Hehe.

[Ricco]

Takk for svar. Ja dette er jo selvfølgelig ett spørsmål om hva er det som er optimalt for mor og valper..

"Mine ringrever" (kult uttrykk) har forskjellig oppfatning av hund og bruksområdet til hund, de gjør også det meste forskjellig fra fødsel til levering, dette gjør at jeg tenker litt på om det kanskje det finnes sammenheng mellom prenatalt/natalt stress og håndtering.

Oppdretter B er av "den gamle skolen" hvor man lærte at tispa skulle ha ro og minst mulig forstyrrelser til valpene er 21 dager og tilsvarer at de er gamle nok til å komme ut av hiet og møte resten av flokken. Han lar tispa og valpene omgåes med hannen han har fra denne alderen, slik at de preges på andre hunder enn moren. Jeg har enda ikke sett en sky eller tilbaketrukket hund fra det oppdrettet. Heller ingen stressbomber, men om det er sammenheng i inntrykk før 21 dager eller om det er linjene er jammen ikke godt å si..

Oppdretter A er blandt dem som skal redde alle avkom så langt det går, de overvåker tispa 24 t i døgnet de første 14 dagene. De legger til valper på pattene for å fordele melka, de flytter de rundt i valpekassa for å legge tispa bedre tilrette, passer på at tispa bytter side ofte etc. Jeg har bare sett trygge og snille hunder derfra også, noe stress i enkelte kombinasjoner, men igjen hvordan kan man vite om det er et resultat av miljø og ikke arv..

Jeg har nå valgt å legge meg på den gyldne middelvei. Jeg sover ved siden av valpekassa, jeg har overvåket moren mer eller mindre konstant de første tre døgnene, nå er jeg mere til og fra. Jeg tar ut tispa lufter henen og forer henne ute fra rommet, om hun vil være med oss en time så får hun det, da sjekker jeg bare at valpene sover under varmelampa. Jeg flytter dem om de blir i klem under tispa eller om de forsvinner vekk fra de andre og under tepper/aviser. Jeg vasker dem om de har bæsj på seg, da tispa ikke syns det er en dyd av nødvendighet. Men i hovedsak så får hun ordne opp selv. Om valpene ligger å piper så ber jeg ikke henne om å gå i kassa, det må hun selv ta initiativ til.

Jeg har lest artikkelen 2ne, den er god. Desverre får jeg ikke lest den igjen da litt for mange flyttinger har gjort at min hundesport samling har blitt omformet til energi.. (les brent opp)

Nå har eg hatt "bare" 2 kull, så har vel ikke verdens meste erfaring. Men kan jo fortelle hvordan vi gjorde det.

Første kullet så hadde Alexis eget "barnerom" som hun og valpene var på om natten og når vi var på jobb.

Vi berørte valpene mye, (måtte det pga ho fikk jurbettennelse og kolbrann i eine patten så vi måtte hjelpe å mate dei)

Dei første 14 dagene bodde vi vel mer eller mindre på det rommet i lag med dei.

Kull nr 2 vart født i valpekasse på stua, og vi hadde dei der nesten heile tida frem til levering.

Dette kullet "tok vi og på" nesten heile tida frå dag 1. Hjelpte med å rive opp fosterposer og heile pakka. La dei til patten av og til, men stort sett styrte ho dette sjøl.

Men vi sov aldri ved siden av valpekassa.

[Guest 2ne]

Nå hadde jeg en plan om å skrive inn artikkelen her, men så er den 6 sider lang, og det blir kanskje litt drøyt *flir* Ikke fant jeg den på hverken NKKs eller Gry Løbergs side heller. Men det som står om den perioden dine valper er i nå, er (sitere avsnitt):

Nyfødtperioden - neonatal periode

Denne perioden kalles også den neonatale perioden og strekker seg fra fødsel fram til valpen er omkring 13 dager gammel. Valper blir født blinde, døve og relativt immobile, er ikke fullt utviklet til å kunne starte prosessen med å lære å gjenkjenne sin egen art rett etter fødsel.

Valpene aker eller drar seg fram og orienterer mot tispas varme og lukten av melk. Om de føler seg kalde, sultne eller alene piper de etter hjelp. I denne perioden har de bare begrenset evne til å varme og å lære.

Om du håndterer valpene forsiktig daglig i denne perioden i 5-15 minutter, vil dette gradivs øke valpens aksept for mennesker. Om du stresser valpen litt kan dette også gjøre valpen mer motstantsdyktige mot stress i fremtiden. Du kan for eksempel legge valpen noen få sekunder på et kaldt gulv, og så legge den tilbake til tispa og de andre valpene.

Valper som blir håndtert av mennesker tidlig vil utvikle seg raskere og mer gjennom den sensitive perioden (Luescher, oers med 2000).

Men det er gjort noen undersøkelser ved universitetet i Utrecht i Nederland som går på luktesansen til valpene i dette stadiet av livet. Et valpekull ble delt i to hvor halvparten av dem fikk lukte på gjenstander innsatt med menneskelukt i 30 sekunder. Etter dette var kullet uten menneskelig kontakt i flere uker. Når valpene ble introdusert for mennesker viste det seg at valpene som hadde luktet på menneskelukt hadde en betydelig sterkere preferanse for å undersøke mennesket som lukten kom fra enn den andre halvparten av kullet. Dette kan indikere at valper starter sosialiseringsperioden tidligere, men at de ikke vil ha sæerlig utbytte av all typer sosialisering ettersom sansene ikke er fullt funksjonelle.

Overgangsperioden

I overgansperioden fortsetter utviklingen av nervesystemet til valpen, den får bedre motorikk og sansene utvikler seg. Valpen begynner så småtte å høre og se. En valp kan bære sin egen vekt og gå litt ustødig allerede ved 12 dagers alder (Lindsay, 2000). Mens valpenes evne til å gå øker, vil også de sideveise hodebevegelsene sakte men sikkert forsvinne.

Det er under overgansperioden de mest merkbare endringene skjer hos valepn. Fra å være i en dvaletisltand begynner de å gå mer rundt, åpner øynene og kommuniserer med hverandre i større grad.

Så kommer det et lengre avsnitt om forskjellen på preging og sosialisering, og jeg siterer bare litt av det:

Det ser ut til at preging er noe som ermer typisk for arter slik som storfe, hest, sau, geit, gris, ender, gjess, hønsefugler m.m. Det disse har til felles er at de fødes, eller klekkes såpass utviklet at det motoriske og sensoriske systemet er godt utviklet. De kan gå, løpe, se, høre osv nesten med en gang. Pregingen skjer de første 1-2 døgnene. Slike arter kalles precociale.

Andre arter, slik som bl.a. hunder, katter, rotter, rovfugler, spurver og mennesker fødes mindre utviklet. De kan ikke gå med en gang, og hund og katt er goså døve og blinde de første 2-3 ukene etter fødsel. Hos disse artene er sosialsiering mer utpreget. Og sosialiseringen varer over flere uker. Disse artene kalles altriciale. Precorsiale arter preges rett etter fødsel/klekking. Altriciale arter sosialsieres over noen uker etter fødsel/klekking (mennesker har en sosialiseringsperiode som går ovver flere år - fram til de er ca 7-10 år).

Så kommer neste interessante avsnitt, om hjernens utvikling:

Hjernens utvikling.

Når en valp blir født er hjernen umoden og lite utviklet. Vi ser dette bl.a. ved at valpen ikke har åpnet øynene, den kan ikke høre og den sover det meste av tiden. Det har enda ikke skjedd noen myelinisering av nervecellene, noe som er vigtig for at det skal skje en effektiv transport av signaler gjennom dem. Myelin er et fettstoff som omgir nervecellene. Myelin fungerer som et slags isolasjonsmateriale rundt nervecellene, og gjør det mulig for raskere signaloverføring.

På lik linje med mennesker, modnes hunder sakte. Hunder og mennesker er ikke fullt utviklet ved fødselen og har ikke evne til å overleve på egen hånd. Valpens hjerne har, ved fødselen, en størrelse på ca 8 % av voksenstørrelsen og vil i løpet av de fire første mnd. bli hele 80 % av voksenstørrelsen. Den raskeste veksten skjer inntil valpen er 6-7 uker gammel. Antall hjerneceller øker inntil valpen er ca 3 uker gammel, men etter denne tid vil antallet være relativt stabilt. Det er koblingene mellom hjernecellene som vokser i tiden framover. Hvordan disse koblingene vokser, organiserer seg og antallet koblinger mellom hjernecellene er avhengig av hvilke erfaringer valpen gjør seg tidlig i livet.

Mens hjernen vokser i den tidlige perioden i livet er det flere ting som skjer. Bl.a. vil nerveceller spesialisere seg, de nervecellene som ikke er i bruk vil dø, de nervecellene som brukes mye vil utvikle seg og danne kontakt med flere andre nerveceller, og nervecellene vil isoleres med myelin slik at signaloverføringene går raskere.

Understimulering gjennom den sensitive perioden for sosialisering og når størsteparten av hjernens utvikling skjer, kan føre til permanent underutvikling av hjernen og atferdsmessige konsekvenser. Et eksperiment av Hubel og Wiesel fra 1979, som har blitt sett på som klassisk, viste at midlertidig blokkering av synsintrykk på et øye hos kattunger, i den sensitive perioden for utvikling, fører til irreversible strukturelle og funksjonelle endringer. Dette førte til at katten fikk permanent dårligere syn på det ene øyet.

En har også sett at barn som vokser opp uten å få nødvendig stimulering de første leveårene vil ikke utvikle seg normalt. Det er observert en gjennomsnittelig IQ på ca 50, hos en del av barnehjemsbarn fra Romania som har mer eller mindre blitt lenket til sengen (Perry, 2002). Barn som har blitt understimulert og ikke fått en person å knytte seg til vil også senere i livet få problemer med å forholde seg til andre mennesker. Vold og aggresjon er noe en ofte ser hos undrommer og voksne som har blitt understimulert som barn (Perry 2002).

Valper som har mange og varierte opplevelser tidlig i livet vil ha flere koblinger mellom hjernecellene enn valper som vokser opp i lite varierende omgivelser.

Så, min konklusjon, sånn etter å ha lest gjennom artikkelen igjen, er vel at jeg heller ville håndtert og tatt på valpene fra de var så små som dine er nå, fremfor å vente til de er 3 uker.. Sånn til tross for at den primære sosialiseringsperioden egentlig er mellom 3 og 5 uke. Det ser ut til å ha mindre uheldige konsekvenser enn omvendt, selv om ingen av delene er direkte riktig eller direkte feil (ble det forståelig?)

[Guest Gråtass]

Tusen takk 2ne!

[Caroline&Lillemor]

Likte denne tråden her:)

Jeg har vært litt usikker på hvor mye jeg skal ta bort i valpene til tispen min nå. Jeg hjelper henne med å vaske bort avføringen siden hun glemmer det av og til ( i begynnelsen ville jeg at hun skulle komme på det selv, men da størknet bæsjen rundt rompehullene og det ble sårt der), jeg veier de og hjelper de bort til pattene (har noen store hanner som brøyter seg forbi de små). Må også av og til minne henne på at hun må ligge i valpekassen mer en ett par minutter så valpene får i seg nok melk:) Etter å ha sett meg gjøre dette med valpene virker det som hun har skjønt mer hva som er hennes oppgave og handler mye mer på eget initativ. Men noe "kosing" og slikt holder jeg meg unna, det får vente til de er i tre ukers alderen:)