Råforing farlig for drektige tisper?

[Blondiemamma]

Jeg har nylig vært på for kurs med en av de store forprodusentene og kursholder var en veterinær som var ernæringsspesialist.. Der lærte jeg at drektige tisper skal ha minimum 23% karbohydrater i kosten sin. Dette er fordi valpenes skjelett bygges av glukosen i morens blod. Råforing kunne føre til mindre kull, dårlig benbygging på valpene og til og spontantabbort/dødfødsel... Jeg vet at mange er uenige. Også andre veterinærer.. Hva er din mening/erfaring på området?? Kjør debatt...

[BDD Girl]

Det som er viktig om du forer på rått er å sørge for at tispa får i seg nok kalk. Dette er spesielt viktig etter fødselen da, for råforing og for mye proteiner kan fort føre til at kalken ikke taes godt nok opp og tispa kan bli dårlig.

Ut over det så vet jeg ikke.

[Huldra]

Jeg lurer bare på hvor ulvene får tak i så masse karbohydrater fra under drektighet?

[SiriEveline]

Personlig har jeg merket at de fleste veterinærer er imot V&H (eller annenslags våtfór) som fullkost. Det samme gjelder mange som jobber i hunde/dyrebutikker.

Dette skjønner jeg ikke da det faktisk er flere her inne som driver aktivt med hund og har hunder hvor fóret virkelig må være bra, og da tyr de fleste til V&H!

Det er vel for å selge mer av såkalte oppdretterfór og sånn da antagelivis..

[nettemoren]

De fleste vetrinærer selger jo for også, og så klart de da anbefaler det de selger selv. Fremfor "billig" våtfor...

[Guest Belgerpia]

Jeg har nylig vært på for kurs med en av de store forprodusentene og kursholder var en veterinær som var ernæringsspesialist.. Der lærte jeg at drektige tisper skal ha minimum 23% karbohydrater i kosten sin. Dette er fordi valpenes skjelett bygges av glukosen i morens blod. Råforing kunne føre til mindre kull, dårlig benbygging på valpene og til og spontantabbort/dødfødsel... Jeg vet at mange er uenige. Også andre veterinærer.. Hva er din mening/erfaring på området?? Kjør debatt...

Tja...

Brukte jo kjøttfor til våre hunder, og i de to siste terv-kullene vi hadde med hjemmeboende tiser så mistet vi jo nesten hele kullet så jeg vet ikke jeg. I kullene vi hadde FØR vi begynte med kjøttfor mistet vi kun 1 valp, og vi har ikke mistet noen valper fra kull vi har hatt på fôrverts-tisper som ikke har vært foret på kjøtt.... Tilfeldig? Jeg føler at det er en sammenheng, mest fordi jeg også ser forskjell på valpene som har fått kjøttfor hos oss kontra de som ikke har fått det. Tre valper fikk - fra vi fikk dem - kjøttfôr, og de ble stutte i beina og svært små - den ene kuttet jeg ut kjøtt på når hun var 5 måneder og tin "rettet" seg ut - men hun forble pitteliten til tross for at hun var en normalstor valp..

Nei - jeg har stor tro på tørrfor av høy kvalitet til drektige tisper og valper.

[Blondiemamma]

Jeg lurer bare på hvor ulvene får tak i så masse karbohydrater fra under drektighet?

De går i vommen til feks rådyret de har felt ned og spiser det halvfordøyde gresset/mosen/lav/grener som ligger i vommen dens

[Guest Belgerpia]

Jeg lurer bare på hvor ulvene får tak i så masse karbohydrater fra under drektighet?

Ulven er hundens opphav - men når vi ser hvor videns langt i fra ulv de aller fleste raser er i dag så er det vel ikke helt utenkelig å tro at også fordøyelsessystemet har forandret seg pittelittegrann - altså, den biten med hvordan man tar opp de forskjellige næringsstoffene osv.?

Det er jo utopi å tro at fordøyelsessystemet er akkurat det samme som det var for flere hundre år siden - mens alt annet har forandret seg til det absurde i mange tilfeller.

[trevi]

Selv om jeg ikke har noen erfaring som oppdretter, har jeg jo sett en del valpekull opp igjennom årene. Og jeg må si at jeg har sett noe av samme tendensen som Belgerpia. De som kun har blitt kjørt på køttfôr har blitt mindre, tynnere og mer "pjusk" enn de valpene fra kull der mor har fått valpefôr (tørrfôr) gjennom siste halvdel av drektigheten. Klart det kan være forskjell fra hund til hund, men alt i alt er hundene så bortavlet fra den "opprinnelige" gensammensetningen, at kun råfôring ikke lenger er nok.

Jeg selv har jo som de fleste vet nå, en drektig tispe (5,5 uke på vei) og fra forrige uke byttet jeg henne over på valpefôr med litt tilleggsfôring av vom. Jeg vil tro at dette holder, da fôret jeg kjører på (RC) har en sammensetning av vitaminer, mineraler, karbohydrater, proteiner og fett som jeg føler er riktig for mine hunder. Så gjenstår det da å se om det jeg gjør er rett

[Maretingen]

Spørsmålet her må jo heller være, hvordan sette sammen riktig råforingsdiett for drektig tispe. Hvis du bruker feil sammensatt tørrfor vil jo det ha samme effekt som det blir beskrevet over med små pjuskete osv. valper.

Man kan ikke si at "kjøttfor" eller råforing generelt er farlig for drektig tispe eller valper. Man må jo da heller gå på de forskjellige sammensetningene og skrive sine erfaringer utfra det. "Kjøttfor" sier jo i grunn ingenting om hva hunden har fått foruten kjøtt, som faktisk kan være så mangt.

Det som blir nevnt over at ulven spiser innholdet i vommen er ikke korrekt. Se forklaring her

Når det gjelder hvorvidt hundens fordøyelsessystem er forandret fra ulven ligger det også en artikkel om det her

[Tøfflus]

Jeg har fòret opp to drektige tisper og kullene deres på V&H. Første kullet ble 3 valper, andre 12 hvorav jeg mistet 3, men det var av helt andre årsaker enn maten. "Valpene" er nå 5 og 3 år gamle og ingen av dem har noen defekter av noe slag, de er "riktige" i eksteriøret sitt og flere av dem har utmerket seg både i utst.ringen og på løpsbanen. Faktisk; de som er aktive på løp (som jo er en ganske tøff belastning for kropp/skjelett) er de som har vært fòret hovedsaklig rått siden de flyttet hjemmefra. Det har jeg igrunn ikke tenkt over før nå, men sånn er det jammen.... De fleste får ikke kun V&H, men variert av flere typer mat, men rått.

Edit: glemte si at ingen av "mine" valper er spes små, faktisk tvert imot, de er alle kraftige, gode og solide i både kropp og benstamme.

Jeg har drektig tispe hjemme nå, iaf ser det ut til at det er noe der. Hun har mesteparten av sitt liv blitt fòret hovedsaklig på rått, men innimellom får hun en neve tørt. Hadde litt lite mat for et par dager siden så da fikk hun tørt blandet i og da satte kvalmen inn og ALT kom opp igjen. Mulig det er en tilfeldighet, kvalme og oppkast er jo ikke så unormalt ved drektighet liksom, men jeg bare stusset over at hun skulle bli SÅ kvalm etter ett måltid iblandet tørt.

Uansett, veldig interessant å høre andres erfaringer/meninger/argumenter, man blir aldri utlært eller kan få nok info om slike emner liksom. Man vil jo uansett sin hunds beste om det nå kanskje strider imot hva en selv tror og mener

[Tora]

Ulvens mattilgang blir jo ikke likt det vi gir i våtforing siden den har tilgang på hele slaktet.

Det lagres jo en god del karbohydrat i kroppen, særlig i lever og muskler så vidt jeg husker. Ett vilt dyr kan jo velge seg de kroppsdelene som gir mest av den næringen de trenger der og da. Samt vil jo inntak av "snacks" som smågnagere gi mageinnhold og.

Er det tilgang på lite mat så er det jo for ville dyr praktisk om det kommer færre valper vil jeg tro.

[Meg]

hvorfor trenger tispa ekstre glukose for å bygge valpenes skjelett?

Fordi hun trenger energi? Glukose er jo energikilde, ikke byggestoff...

[Moghrebi]

De går i vommen til feks rådyret de har felt ned og spiser det halvfordøyde gresset/mosen/lav/grener som ligger i vommen dens

Nei, det gjør de ikke. De eter vomskinnet, men ikke mageinnholdet. Innholdet i magesekken er blandet med magesyre, så å ete det ville være omtrent som å ete gress blandet med ren eddik.

Ulveforskere kan fortelle at de ofte finner magesekken liggende igjen, urørt og upunktert, eller at de finner mageinnholdet liggende strødd omkring etter at ulvene har ristet innholdet ut av vomskinnet.

Myten om at ulven spiser mageinnholdet kommer av at ulvene river opp buken på byttedyret for å komme inn til de næringsrike organene: hjerte, lunger, lever, osv.

Ulven er hundens opphav - men når vi ser hvor videns langt i fra ulv de aller fleste raser er i dag så er det vel ikke helt utenkelig å tro at også fordøyelsessystemet har forandret seg pittelittegrann - altså, den biten med hvordan man tar opp de forskjellige næringsstoffene osv.?

Det er jo utopi å tro at fordøyelsessystemet er akkurat det samme som det var for flere hundre år siden - mens alt annet har forandret seg til det absurde i mange tilfeller.

Når en dyreart utvikler seg, så er fordøyelsessystemet og tennene noe av det aller siste som endres. Det kreves langt mer enn noen hundre år å gjøre en dyreart avhengig av noe som fra før av ikke var nødvendig. Og så tidlig som i 1985 var ernæringsforskere innen hundefeltet skjønt enige om at hunder ikke trengte karbohydrater så lenge de fikk nok proteiner og fett (hundens lever genererer glukose fra aminosyrer i proteiner, og fra glyserol i fett). Det er, meg bekjent, ingen som i ettertid har sannsynliggjort at hunder trenger karbohydrater.

Ja, valper trenger karbohydrater - i form av melkesukker (laktose) i morsmelken. Og tispen trenger tre ganger høyere omsetning av blod-glukose for å produsere melk (dette krever lettfordøyelige proteiner/fett av god kvalitet). Men igjen: ikke engang tørrffôrprodusentene klarer å komme opp med noen god begrunnelse for at hunder trenger karbohydrater.

Tja...

Brukte jo kjøttfor til våre hunder, og i de to siste terv-kullene vi hadde med hjemmeboende tiser så mistet vi jo nesten hele kullet så jeg vet ikke jeg. I kullene vi hadde FØR vi begynte med kjøttfor mistet vi kun 1 valp, og vi har ikke mistet noen valper fra kull vi har hatt på fôrverts-tisper som ikke har vært foret på kjøtt.... Tilfeldig? Jeg føler at det er en sammenheng, mest fordi jeg også ser forskjell på valpene som har fått kjøttfor hos oss kontra de som ikke har fått det. Tre valper fikk - fra vi fikk dem - kjøttfôr, og de ble stutte i beina og svært små - den ene kuttet jeg ut kjøtt på når hun var 5 måneder og tin "rettet" seg ut - men hun forble pitteliten til tross for at hun var en normalstor valp...

Nei - jeg har stor tro på tørrfor av høy kvalitet til drektige tisper og valper.

Jeg tror neppe at kjøttfôr ville forårsake massedød i valpekassa. Den "sammenhengen" tror jeg nok at du bør prøve å sannsynliggjøre litt mer spesifikt.

Sammenheng mellom kjøtt/tørrfôr og hundenes størrelse? Tja, jeg har selv ikke sett noe slikt. Jeg har tre sloughis fra tre ganske store kull (hhv 6, 10 og 9 valper). Alle tre mødrene fikk kjøttfôr i kombinasjon med høyenergi tørrfôr, og valpene ble også avvendt på dette. Moren og valpene i det siste kullet fikk mer tørrfôr og mindre kjøttfôr enn de to forrige, fordi oppdretteren da ikke lenger var forhandler av kjøttfôr.

Alle valpene i alle tre kullene overlevde, og høyden deres i voksen alder viser ingen sammenheng med hvorvidt de har fått kun kjøttfôr eller kun tørrfôr i sine nye hjem. Mine to eldste har gjennomsnittshøyde for rasen og for kullene de er fra, og de har ikke fått tørrfôr siden de reiste fra oppdretteren. De andre valpene i kullet har fått tørrfôr siden de forlot oppdretteren, og har også gjennomsnittshøyde. Tredjemann her i huset (fra det kullet som fikk mer tørrfôr enn kjøttfôr) er ikke fullt utvokst ennå, men er allerede høyere enn de to andre, og han og en av brødrene er de største i kullet. Denne broren var betydelig større ved 8 ukers alder, men "minsten" min har tatt ham igjen til tross for at han "bare" får kjøttfôr. Dette kullet har forøvrig samme far som det første, og inneholder både de største og de minste individene som denne oppdretteren har fått.

Min antakelse er, på bakgrunn av dette, at høyden til hundene i disse kullene ikke har blitt påvirket av hvorvidt de har fått tørrfôr, kjøttfôr eller en kombinasjon. Det har nok heller noe å gjøre med hvilke gener de ulike individene har arvet fra foreldrene...

Jeg kjenner noen av de som har søsken av mine tre, og har vært på utstilling sammen med dem. Vi er alle enige om at mine hunder er merkbart mer muskuløse og "bedre skrudd sammen" enn søsknene. Jeg vil ikke av den grunn påstå at det er kjøttfôret som har æren for det, selv om muskelmassen kanskje kan ha en sammenheng med at mine hunder får mye proteiner. Det er mange andre faktorer som også kan spille inn, så det blir for enkelt å bare anta at siden mine hunder er mer muskuløse, så tror jeg at det er fôret som er grunnen til det.

Edit: Moderator, jeg beklager at dette ble en trippelposting, men temaene i disse er såpass ulike at jeg syntes de burde separeres. Håper det er greit.

* Quotene adskiller dine tre svar, så de vil stå for seg likevel *

Moderator Silje

Okei, Mod-Silje! Da fortsetter jeg i denne posten:

Jeg har nylig vært på for kurs med en av de store forprodusentene og kursholder var en veterinær som var ernæringsspesialist.. Der lærte jeg at drektige tisper skal ha minimum 23% karbohydrater i kosten sin. Dette er fordi valpenes skjelett bygges av glukosen i morens blod. Råforing kunne føre til mindre kull, dårlig benbygging på valpene og til og spontantabbort/dødfødsel... Jeg vet at mange er uenige. Også andre veterinærer.. Hva er din mening/erfaring på området?? Kjør debatt...

Jeg må bare kommentere noen faktafeil:

Verken valpenes skjelett eller resten av valpenes kropp bygges av glukose. Glukose, på lik linje med alle andre karbohydrater, har kun én funksjon: de gir energi til kroppscellene. Det er proteiner som bygger cellene, enten det dreier seg om bein, muskler, organer, hud, hår, osv.

Råfôring fører ikke til dårlig beinbygning med mindre föret inneholder for lite av de byggesteinene som skal til for å danne skjelettet: proteiner for å bygge cellene, og kalsium til å danne selve beinsubstansen. Å påstå at råfôring fører til det denne veterinæren har oppgitt, blir det samme som å påstå at råfôrere gir hundene sine en ufullstendig sammensatt diett.

Hva var forresten denne ernæringsspesialistens navn...? Jeg kunne tenkt meg å delta på ett av disse fôringskursene!

[bazzin]

Dette blir for dumt. For en ernæringsspesialist/veterinær å uttale seg på denne måten er jo bare nok et bevis for hvor fullstendig langt ut på grønnsaksåkeren de er (på jakt etter karbohydrater kanskje?).

Hvis nesten ett helt valpekull dør så har jeg svært vanskelig for å tro at fôret skal ene og alene være årsaken til det. Hunder vokser opp over hele verden uten å spise et spesialtilpasset fôr "for hunder med hengeører, krøllete pels og sorte hårspisser" (enkelte fôrtyper er jo faktisk så spesialiserte) produsert av Hills eller Eukanuba. Folk jeg kjenner har sett valper og hunder i Afrika spise *såpe* i sin desperate jakt på mat uten at de dør av den grunn. Hunder har en enorm kapasitet til å overleve på omtrent ingenting, så tåler ikke en hund å spise kjøtt da er det noe galt med hunden i mine øyne, ikke maten.

I helgen når jeg var innom vet-kontoret leste jeg gjennom noen brosjyrer om fôring. Ett fôr kunne dokumentere medisinsk effekt for hunder med leddproblemer fordi det var det inneholdt den *nøyaktige* balansen mellom omega-3 og omega-6. Javel, tenkte jeg. Hvis de sitter med den magiske balansegrensen som gir den beste effekten hvorfor har de ikke dette ialle produktene sine? Kanskje de har det men velger og markedsføre denne magiske balansegrensen i et eget fôr til de som har hunder som er syke i ledd og bein? Kanskje det kan koste litt ekstra og de kan tjene litt mer? Betyr det også at skulle man tilføre litt mer omega-3 enn det den magiske oppskriften tilsier så virker det ikke?

Det er ikke uten grunn at Eukanuba (mener jeg å huske det var) annonserer stort for tiden med en annonse med en ulv og en rasehund avbildet sammen, hvor de sier noe sånt som at "Vi vet at hunder trenger proteiner fra kjøtt". Det må jo være fordi de faktisk ser at de taper mer og mer marked til råfôring, og fordi de vet at kjøtt *er* viktig for hunder. Frem til nå har forbrukerne tatt det for god fisk at de gir hunden sin det mest optimale fôret, men samtidig så eksploderer antall hunder med alt fra alskens type allergier, hudproblemer og andre lidelser. På akkurat samme måte som mennesker blir syke av mat, så er jeg overbevist om det samme skjer med hundene våre. En studie jeg leste nå nettopp om magedreining gikk faktisk så langt som å si at et kosthold basert kun på tørrfôr økte risikoen for magedreining. Men - hunder som fikk tilskudd i form av råfôring (ja til og med middagsrester mener jeg å huske) hadde vitenskapelig mindre sjanse for å få magedreining.

At noen velger å fôre med tørrfôr er selvsagt helt greit. De fleste hunder funker helt fint på det. Men jeg har sett altfor mange tilfeller av hunder som får alsken spesialtørrfôr pga dårlig fordøyelse, allergi, kløe, etc etc uten at dette har hjulpet det grann, og altfor mange av disse har blitt *betraktelig* sunnere etter å ha byttet til et mer naturlig kosthold. Det tror jeg ikke er en tilfeldighet. Så da må gjerne veterinærbestanden og ernæringsspesialistene gjerne mene hva de vil for min del.

Jeg vil også gjerne vite hvor disse kursene holdes - hadde vært knakende morsomt å fått være med på ett en gang. Hvem vet, kanskje de til og med klarer og overbevise meg om at hundene mine får det bedre med mais, korn og ris i kosten sin i stedet for det de er skapt til å spise?

...ja, jeg sporet litt av fra trådstarters innlegg, men sånn er det når noe engasjerer...

[BDD Girl]

Moghrebi og bazzin: Gir dere ingen former for karbohydrater i det hele tatt til hundene?

Nå skal man ikke sammenligne menneske og hund, men ser man på kroppsbyggere så består jo dietten deres i hovedsak av proteiner.

[Moghrebi]

Moghrebi og bazzin: Gir dere ingen former for karbohydrater i det hele tatt til hundene?

Nå skal man ikke sammenligne menneske og hund, men ser man på kroppsbyggere så består jo dietten deres i hovedsak av proteiner.

Kroppsbyggere eter masse proteiner fordi det (litt enkelt forklart) er proteinene som bygger og vedlikeholder kroppscellene. Det er det samme med oss vanlige folk, og også for hunder: vi trenger proteiner til å bygge cellene i kroppen. Cellene blir til muskler, sener, beinsubstans, hår, hud, blod - ja, alt vi består av.

Jeg for min del gir ingen form for plantekost i det hele tatt, da jeg ikke ser noen hensikt i å pøse på med karbohydrater som ikke har noen annen funksjon enn å tilføre energi. Hundene mine får alt de trenger av energi fra fett og proteiner.

Fordelen med proteiner er at man så å si kan ikke gi for mye av det (forutsatt at hunden er fri for sykdommer som hindrer normal fordøyelse av proteiner). Overskuddsproteiner omgjøres til energi, og lagres som kroppsfett kun hvis hunden får mer energi tilført enn den trenger. Hunden henter alt den trenger av energi fra fett i kosten eller fra opplagret kroppsfett. Å tilføre ekstra energi fra karbohydrater, som attpåtil er mindre fordøyelig enn fett, er unødvendig.

Hundene mine ble delvis fåfôret av oppdretteren mens de ennå var i valpekassa, og de har blitt 100% råfôret siden de kom til meg. Alle tre er friske og sunne, energiske og muskuløse, og har rene tenner (jeg pusser ikke tennene deres) og luktfri pust, og ingen problemer med analkjertlene. Det lukter ikke hund av dem, pelsen er ren og smidig, og de flasser ikke. De klør seg så sjelden at jeg impulsivt snur meg og kikker forbauset på dem hvis de setter seg ned og klør seg.

Jeg er allergisk mot hunder, men reagerer ikke på disse tre. Jeg reagerte heller ikke på min forrige hund, en boerboel som også ble råfôret. Men jeg reagerte på oppdretterens boerboels, som ble fôret med tørrfôr. Og jeg begynte å reagere på min egen boerboel da jeg i en periode forsøke å gi ham litt tørrfôr ved siden av kjøttfôret.

Jeg for min del ser altså ingen grunn til å gi karbohydratrikt tørrfôr til mine hunder.

[BDD Girl]

Moghrebi: Takk for fint svar. Tror du at du kunne sendt meg en pm med "oppskrift", altså hva du gir hundene dine, hvor mye de ca skal ha pr kroppsvekt (vet det ikke er noen fasit der og må sees an, men sånn ca) hva gir du ikke (av kjøtt)?

[bazzin]

Moghrebi og bazzin: Gir dere ingen former for karbohydrater i det hele tatt til hundene?

Jeg tilsetter ikke karbo bevisst i maten, men hundene mine syns f.eks kokt brokkoli og blomkål kan være riktig så godt. Så ja, det får de en sjelden gang. De får til og med noen kuler tørt av og til som godbiter. Men karbo er ikke, og kommer aldri til å bli en del av kostholdet deres.

Når det gjelder type kjøtt så fôrer jeg stort sett med V&H nr 33 som basis (bruker ikke den med fisk da jeg holder meg unna oppdrettslaksen), så tilsetter jeg alt fra innmat, bein, fett, fisk, fugl, og annet kjøtt som fins tilgjengelig. I tillegg gir jeg endel egg.

Mengden kan variere ganske mye alt etter type kjøtt de får. Jeg ser også an hundenes "kroppsvekt" og justerer mye etter hvordan de ser ut og aktivitetsnivået deres. Litt prøving i begynnelsen men man finner fort ut av hva hunden trenger.

[Moghrebi]

Moghrebi: Takk for fint svar. Tror du at du kunne sendt meg en pm med "oppskrift", altså hva du gir hundene dine, hvor mye de ca skal ha pr kroppsvekt (vet det ikke er noen fasit der og må sees an, men sånn ca) hva gir du ikke (av kjøtt)?

Jeg tar det her, om du ikke har noe imot det. Det er flere som har bedt meg om det samme.

Jeg baserer fôringen hovedsaklig på V&H nr 33 (uten fisk). Grunnen til at jeg personlig ikke gir V&H nr 25 (med fisk) som basis er at jeg har en rase som kommer fra ørkenstrøk, og de har ikke hatt fisk som noen naturlig del av dietten. Dessuten tror jeg at oppdrettsfisk ikke er bra i store mengder over lengre tid, da de fôres med medisinert fiskefôr.

Jeg har ingen faste "fordelingsregler" når det gjelder hvor mye mat hundene får eller når på dagen de får det. Jeg ser an hundenes form (hvor synlige ribbeina er), og justerer mengden mat og mengden fett etter det. Noen dager kan jeg gi dem en kilo mat hver, og noen dager mindre eller enda mer. Jeg har tre like store hunder av samme rase og med samme fysiske aktivitet, men likevel har de merkbart ulikt behov for matmengde.

Jeg gir dem mat 2-3 ganger daglig. De får V&H enten i matskåla eller jeg håndfôrer dem - sistnevnte gjør jeg når de har så ulik form at jeg må porsjonere ulikt. Eldstemann på 4 år er alltid småspist og ganske tynn, mens mellomstemann på 2,5 år eter betydelig mer om han får sjansen. Yngstemann på 7 måneder er også ganske sulten, men trenger ikke så mye som han selv tror...

Jeg blandet 2-3 rå egg i V&Hen minst 3 ganger i uka, eller jeg gir sammenvispede rå egg alene i matskåla eller blandet med blodvann fra kjøttfôret.

De får kalkunhalser, rå og frosne, 2-4 ganger i uka. Dette er mager kost, og halsene fungerer utmerket som "tannrens". Jeg gir ikke knokebein (sånne digre "dinosaurbein" uten kjøtt på), for jeg synes det er bedre å gi svinenakkebein med litt kjøtt på. Men det er ikke alle hunder som klarer å fordøye slike bein, så man bør være litt påpasselig i begynnelsen. Dette er bein for hunder som er flinke til å tygge maten godt nok.

Jeg gir også kyllinghalser innimellom. Disse er fetere enn kalkunhalser, og har mindre bein i forhold til kjøtt. Dette er også en finfin introdusjon til råfôring for valper. Yngstemann' min svelgte dem hele i begynnelsen (8 uker gammel), men det var ikkeno' problem for ham. Nå tygger han dem, for han har lært at det er sånn man skal gjøre...

Når det gjelder organkjøtt, sånn som lunger, lever, nyrer, testikler, jur osv, så er en gyllen regel at dette ikke bør utgjøre mer enn 10% av hundens totale matinntak pga høyt vitamininnhold. Spesielt lever og nyrer, som er rensende organer, bør ikke gis i for store mengder. De kan føre til løsmage.

Muskelkjøtt, altså sånne typer kjøtt som vi mennesker foretrekker, er veldig god mat for hunder, men må ikke gis i store mengder uten å balanseres med spiselige, rå bein. Bein er jo hundens hovedkilde til skjelettbyggende kalsium. Muskelkjøtt er god og næringsrik mat med masse proteiner. Også tunger og hjerter regnes som muskelkjøtt.

Fett og talg er lettfordøyelige energikilder, og aktive hunder trenger ganske mye energirik mat. Fett fra gressende dyr inneholder også endel omega-3, mens dyr som spiser hovedsaklig kraftfôr har mindre omega-3 i fettet. Omega-3-rikt fett er ofte gult på farge (hestekjøtt-fett er like gult som smør!), mens fett fra kraftfôr-etende dyr har hvitt fett.

Kjøttbein (dvs alt som består av cirka 50/50 kjøtt og spiselige bein) kan gjerne utgjøre en stor del av det totale matinntaket til voksne hunder, men for valper og unghunder bør man ikke gi for mye bein. Det er bare voksne hunder som har evnen til å skille ut overskuddskalsium i avføringen, mens voksende hunder absorberer det.

Rå egg er kjempefin mat for hunder, og kolestrol er ikke noe problem for dem. Hunder, til forskjell fra mennesker, er jo skapt for å hente energi fra fett (vi mennesker bør derimot hente mye av energien fra karbohydrater). Egg kan gi illeluktende "råtteneggefjert" hos hunder som ikke spiser det jevnlig, men det stabiliserer seg etterhvert. Fordelen med rå egg er at de er en kjempegod kilde til alle de aminosyrene (protein-bestanddeler) som hunder må få i seg gjennom maten. Rå eggeplomme er også en svært god kilde til b-vitaminet biotin, som er spesielt bra for hud og pels, også for oss mennesker (rå lever er forresten en enda bedre biotinkilde). Rå eggehvite inneholder riktignok et enzym som reduserer evnen til å oppta biotin, men eggeplommen inneholder så mye biotin at det ikke spiller noen praktisk rolle.

Det er ikke mye kjøttråvarer jeg ikke gir hundene mine. Jeg liker å gi dem mye variasjon. Men jeg gir ikke rått, ferskt kjøtt fra vilt uten å først lagre det i fryseren i minst 20 dager for å ta knekken på eventuelle parasitter (innvollsorm). Norske slaktedyr sjekkes for parasitter av veterinærer på slakteriene, og eventuelle infiserte dyr kasseres. Salmonella og e.coli er også svært sjeldent i Norge.

[BDD Girl]

Tusen takk for svar :-)

Da er det bare å gå til anskaffelse av stor fryser og begynne hamstringen :-) Men biffen min vil jeg ha i fred!

I sverige så jeg grisehaler bl.annet, rå, samt grisetryner. Er dette noe man kan gi? Og man bør altså fryse det først. Rå høner, kyllinglår osv? Ofte tilbud på det.

Greit å vite det med oppdrettslaks, for de fleste anbefaler jo 25 pga. Omega3, men det er jo noe man kan gi tilskudd av selv, eventuellt spe på med en og annen fisk en gang i blandt?

[Moghrebi]

Tusen takk for svar :-)

Da er det bare å gå til anskaffelse av stor fryser og begynne hamstringen :-) Men biffen min vil jeg ha i fred!

I sverige så jeg grisehaler bl.annet, rå, samt grisetryner. Er dette noe man kan gi? Og man bør altså fryse det først. Rå høner, kyllinglår osv? Ofte tilbud på det.

Greit å vite det med oppdrettslaks, for de fleste anbefaler jo 25 pga. Omega3, men det er jo noe man kan gi tilskudd av selv, eventuellt spe på med en og annen fisk en gang i blandt?

Jah, fryser hjelper definitivt. Jeg har fire stykk!

Biffen og kyllingfiletene kan du trygt stemple ditt eget navn på. Det er totalt bortkastede penger å gi dyrt kjøtt til hunder.

Grisehaler og tryner er geniale. Trenger ikke å fryse dem, for Sverige har god nok mathelse- og veterinærkontroll. Jeg fryser kun viltkjøtt.

Rå høns er genialt. Jeg har pleid å dele dem i to eller fire og servert dem halvfrosne. Kyllinglår inneholder vektbærende bein, og jeg ville knust beina ganske grundig med en hammer for sikkerhets skyld. Kyllingvinger er trygge. Kalkun er også billig innimellom, forresten.

V&H 25 kan man jo alltids gi en eller to dager i uka! Det er først når det blir ganske store mengder over tid at jeg ville begynt å redusere det. Finner du rå, usaltet sild eller makrell i butikken så er det kjempegode kilder til omega-3. Og hvis du kommer over billige svinekoteletter eller nakkekoteletter hvor fettet er gult, så kan det tyde på høyere omega-3-innhold enn når fettet er hvitt. Det samme gjelder lamme-/sauekjøtt. Gult fett er et veldig godt tegn. Jeg fant noen billige svinekoteletter fra Nordfjordkjøtt på Rema i går, og de hadde tydelig gulfarge i fettet. Jeg kjøpte dem, jah.

På Rimi finner jeg av og til rå, ukrydrede grillskiver av svineribbe i frysedisken til en overkommelig pris. De er kjempefine, men det kan være lurt å sjekke om det er beinbiter i dem som hunden kan finne på å svelge uten å tygge dem først.

Glem ikke egg! De er så næringsrike at de gjerne kan gis daglig.

Du får også tak i frossen lever og små spann med matblod i frysedisken i matbutikkene. Kjempefine greier.

Hvis du bor i nærheten av en butikk med betjent kjøttvaredisk, så kan du innynde deg hos dem og høre om du kan få kjøpe avsjær og bein som de skal kaste. Butikkene må betale for å få kaste biologisk avfall, så de burde være interessert i å heller tjene noen kroner på å selge noe av dette til deg. Be dem også om å samle opp "kjøttsagmuggen" som samler seg i kjøttsaga. Dette er også snadder...

[Maretingen]

Kjøttbein (dvs alt som består av cirka 50/50 kjøtt og spiselige bein) kan gjerne utgjøre en stor del av det totale matinntaket til voksne hunder, men for valper og unghunder bør man ikke gi for mye bein. Det er bare voksne hunder som har evnen til å skille ut overskuddskalsium i avføringen, mens voksende hunder absorberer det.

Sånn ca. når de får evnen til å skille ut overskuddskalsium?

Noen ide om hva som er for mye bein for en unghund? Har en mistanke om at det skal en del til, men sånn ca?

Grisehaler er forøvrig favoritt kveldskosen hjemme hos oss. Personlig synes jeg at det er litt ekkelt når de flyr rundt her med hver sin grisehale hengende ut av munnen, men gutta synes det er super mat. Og hva finner man seg ikke i av ekkelheter for de firbeinte?

[BDD Girl]

Superdupert :-)

Da skal jeg sende smiskemailer til butikkene i området :-)

[mokken]

Jah, fryser hjelper definitivt. Jeg har fire stykk!

Biffen og kyllingfiletene kan du trygt stemple ditt eget navn på. Det er totalt bortkastede penger å gi dyrt kjøtt til hunder.

Grisehaler og tryner er geniale. Trenger ikke å fryse dem, for Sverige har god nok mathelse- og veterinærkontroll. Jeg fryser kun viltkjøtt.

Rå høns er genialt. Jeg har pleid å dele dem i to eller fire og servert dem halvfrosne. Kyllinglår inneholder vektbærende bein, og jeg ville knust beina ganske grundig med en hammer for sikkerhets skyld. Kyllingvinger er trygge. Kalkun er også billig innimellom, forresten.

V&H 25 kan man jo alltids gi en eller to dager i uka! Det er først når det blir ganske store mengder over tid at jeg ville begynt å redusere det. Finner du rå, usaltet sild eller makrell i butikken så er det kjempegode kilder til omega-3. Og hvis du kommer over billige svinekoteletter eller nakkekoteletter hvor fettet er gult, så kan det tyde på høyere omega-3-innhold enn når fettet er hvitt. Det samme gjelder lamme-/sauekjøtt. Gult fett er et veldig godt tegn. Jeg fant noen billige svinekoteletter fra Nordfjordkjøtt på Rema i går, og de hadde tydelig gulfarge i fettet. Jeg kjøpte dem, jah.

På Rimi finner jeg av og til rå, ukrydrede grillskiver av svineribbe i frysedisken til en overkommelig pris. De er kjempefine, men det kan være lurt å sjekke om det er beinbiter i dem som hunden kan finne på å svelge uten å tygge dem først.

Glem ikke egg! De er så næringsrike at de gjerne kan gis daglig.

Du får også tak i frossen lever og små spann med matblod i frysedisken i matbutikkene. Kjempefine greier.

Hvis du bor i nærheten av en butikk med betjent kjøttvaredisk, så kan du innynde deg hos dem og høre om du kan få kjøpe avsjær og bein som de skal kaste. Butikkene må betale for å få kaste biologisk avfall, så de burde være interessert i å heller tjene noen kroner på å selge noe av dette til deg. Be dem også om å samle opp "kjøttsagmuggen" som samler seg i kjøttsaga. Dette er også snadder...

Mangen flotte tips her

Bare lurte på en ting...

Jeg forer ca halvt om havlt med tørrfor og nr 25, tørrfor til frokost ca 40 % av dagsrasjon og ca 60 % av nr 25 til kvelds. Tolker det slik i innlegget ditt at man ikke bør gi nr 25 på fast basis/daglig, gjelder dette også dersom man ikke forer fullt med V&H som i mitt tilfelle?

Noen forklaring på dette, eller har jeg misforstått noe?