Gå til innhold
Hundesonen.no

Råtten innmat


Aisa

Recommended Posts

Boffsa mi har nettopp vært ute. Hun går løs her hjemme for det er ingen vei eller naboer i nærheten hun plager. Stikker av gjør hun heller ikke.

Saken er at i dag hadde hun tatt turen til huseiers plen og lå ikke utafor døra mi og gnagde på benet sitt som jeg trodde hun gjorde. Huseier hadde lagt ut innvoller av elg som har begynt å råtne skikkelig..(Som reveåte) Det sto hun da altså å gomla i seg...

Burde jeg være bekymret eller går det bra tror dere...? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forbered deg på mindre godt inneklima i kveld.

Jeg har hatt et par hunder som har eti alt som er bedervet og råttent. Resultatet har vært en og annen løs mage og en mindre god lukt som har kommet siiiiivende fra bakenden på dyra.

Er du bekymret så kan du ta en t-skje salt og legge langt bak på tunga til hunden din, så vil den snart brekke seg og kaste opp det den har spist.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Hu ble ikke dårlig i magen en gang.. Ikke en fis! :) Så da tåler hun vel alt omtrent tror jeg!

Hunder er jo åtseletere fra naturens side, og derfor har de en utrolig sur magesyre - faktisk med så lav pH-verdi som 1-2. Dette er ei supersterk gugge som bryter ned så å si alt! En av mine sloughis fant noen halvbrente, grønnslimete, stinkende rester av svinebein i ei avfallsdynge her på småbruket da vi flyttet hit. Han hadde party i dagesvis uten at jeg visste hva han holdt på med, for guttaboys gikk jo bare løse rundt på gården. Da han endelig kom slepende til inngangsdøra med en hel ryggrad, dekket med slim og fluemakk, fikk jeg grøsssssninger! :) Jeg tenkte at "NÅ må han garantert til dyrlegen!" - men neida, han fikk ingen som helst reaksjoner. Som du sier: ikke en fis!

(men jeg endevendte likevel avfallsdynga og heiv resten av beina uti elva, til stor glede for fiskene...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan magesyrens ph verdi forandre seg? Tenker på sånn via år med avl på hunder som er sensetive i magen? For enkelte hunder tåler ikke annet enn en type for uten at veterinæren kaller det for forallergi. De bare blir sjuke om de får noe annet enn tørrfor f.eks. Har du noe kunnskap eller viten om det moghrebi?

Og hvor får man kjøpt rått til hunder, tenker ikke da på vom&hundemat men andre ting. Hvor på Østlandet finnes det steder å kjøpe slikt? Og hva anbefales og hva er ca. priser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hunder som fôres rått har lavere magesyre pH enn hunder som fôres på tørt, det har Moghrebi sagt! :closedeyes: Kanskje hun vil utdype det mer selv, og komme med tanker rundt avl? :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan magesyrens ph verdi forandre seg? Tenker på sånn via år med avl på hunder som er sensetive i magen? For enkelte hunder tåler ikke annet enn en type for uten at veterinæren kaller det for forallergi. De bare blir sjuke om de får noe annet enn tørrfor f.eks. Har du noe kunnskap eller viten om det moghrebi?

Og hvor får man kjøpt rått til hunder, tenker ikke da på vom&hundemat men andre ting. Hvor på Østlandet finnes det steder å kjøpe slikt? Og hva anbefales og hva er ca. priser?

Noe av det siste som endrer seg over tid, er dyrenes fordøyelsessystem. Det sies at det tar 2000+ år å venne seg til nye matvarer. De fleste mennesker tåler f.eks. kumelk bra, selv om melk egentlig ikke er normalt å innta etter at man er ferdig med pupp. Men det finnes folkeslag som ikke har holdt kyr, og de har ofte laktoseintoleranse. Og vi i den "vestlige" verden har drevet med brygging av alkohol siden steinalden omtrent, mens endel stammefolk rundt om i verden ikke har hatt kjenskap til alkohol. Det var bl.a. derfor at indianerne i Nord-Amerika fikk sånne problemer med "ildvannet" som den hvite mann bragte med seg. De ble rett og slett helt super-rusa av det. :whistle:

Sånn er det med hunder også. Vi har klart å avle fram alt mulig rart fra Chihuahua til St. Bernhard, og fra mynder til bulldogger. Men fordøyelsessystemet deres er likevel så å si identisk, og hvis du tar fordøyelsessystemet ut av en tamhund og en like stor ulv, så er det bortimot umulig å se noen forskjell. Men det man kan gjøre, er å avle fram feil i fordøyelsessystemet, f.eks. matallergi, nyresvikt, osv.

Å avle fram hunder med høyere pH-verdi i magesyren tror jeg neppe lar seg gjøre, ihvertfall ikke på noen få hundre år. Da må man nok heller avle fram hunder som har en eller annen feil i de kjertlene som produserer magesyren, slik at de produserer for lite syre.

Men det man kan gjøre, er å venne hunden til så ensidig kost at den ikke tåler variasjon! Det er omtrent som om vi kun skulle spise Grandiosa med vitaminer/mineraler sprøytet oppå, dag etter dag, og at vi så plutselig en dag fikk noe helt annet. Kjøttkaker med poteter og grønnsaker, for eksempel. Det ville jo ikke vært rart om vi da fikk magesjau!

Når det gjelder kjøp av kjøttråvarer, så er det vanskelig å oppnå greie priser med mindre man bestiller svært store mengder. Jeg for min del bestiller 200+ kilo hver gang. Det man kan gjøre er å ringe rundt til slakterier og slakterbutikker og spørre hvor mye man må bestille for å få prisen ned i det man er villig til å betale for råvarene. Man kan også høre med slakterbutikkene om de kan samle opp avskjær og avfall, og at man kan få komme og hente det en gang i uka. De må faktisk betale for å kaste biologisk avfall, så de burde være interessert i å heller selge det til en overkommelig pris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, hunder som fôres rått har lavere magesyre pH enn hunder som fôres på tørt, det har Moghrebi sagt! :closedeyes: Kanskje hun vil utdype det mer selv, og komme med tanker rundt avl? :whistle:

Jeg tror dette først og fremst skyldes at tørrfôret er tørt, faktisk. Når det kommer i magen, så sveller det voldsomt opp ved at det suger til seg all væsken i magesekken. De stakkars magesyrekjertlene får virkelig kjørt seg med å produsere nok magesyre til all den gugga.

Rått kjøtt, derimot, inneholder opptil 70-80% væske, så det trenger ikke å suge til seg væske fra magesekken. I stedet blander det seg enkelt med magesekkens væsker, og blir til en tynn, tynn suppe som kjapt er klar til å passere videre ned i tynntarmen. Det tar mye lengre tid før magesekken klarer å tynne ut tørrfôret nok til å sende det videre.

En annen ting er at de fleste tørrfôr inneholder minst 1/3 kornråvarer, og korn er syredannende i langt mindre grad enn kjøttråvarer. Korn, som jo hovedsaklig består av komplekse stivelsesmolekyler, er også vanskeligere å bryte ned og fordøye for hunder enn kjøtt er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dette først og fremst skyldes at tørrfôret er tørt, faktisk. Når det kommer i magen, så sveller det voldsomt opp ved at det suger til seg all væsken i magesekken. De stakkars magesyrekjertlene får virkelig kjørt seg med å produsere nok magesyre til all den gugga.

Rått kjøtt, derimot, inneholder opptil 70-80% væske, så det trenger ikke å suge til seg væske fra magesekken. I stedet blander det seg enkelt med magesekkens væsker, og blir til en tynn, tynn suppe som kjapt er klar til å passere videre ned i tynntarmen. Det tar mye lengre tid før magesekken klarer å tynne ut tørrfôret nok til å sende det videre.

Det er jo bare å fore tørrfôret oppbløtt så er det problemet løst... ! Lurer på hvordan vi som driver litt hundekjøring klarer å få de til å gå et finnmarksløp jeg..?? I følge dine påstander skulle jo hundene ikke ha kommet til første sjekkpunkt engang...!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo bare å fore tørrfôret oppbløtt så er det problemet løst... ! Lurer på hvordan vi som driver litt hundekjøring klarer å få de til å gå et finnmarksløp jeg..?? I følge dine påstander skulle jo hundene ikke ha kommet til første sjekkpunkt engang...!

Kan du vennligst vise til hvor jeg har påstått at sledehunder ikke skulle klare å komme til første sjekkpunkt...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det siste som endrer seg over tid, er dyrenes fordøyelsessystem. Det sies at det tar 2000+ år å venne seg til nye matvarer. De fleste mennesker tåler f.eks. kumelk bra, selv om melk egentlig ikke er normalt å innta etter at man er ferdig med pupp. Men det finnes folkeslag som ikke har holdt kyr, og de har ofte laktoseintoleranse. Og vi i den "vestlige" verden har drevet med brygging av alkohol siden steinalden omtrent, mens endel stammefolk rundt om i verden ikke har hatt kjenskap til alkohol. Det var bl.a. derfor at indianerne i Nord-Amerika fikk sånne problemer med "ildvannet" som den hvite mann bragte med seg. De ble rett og slett helt super-rusa av det. :whistle:

Sånn er det med hunder også. Vi har klart å avle fram alt mulig rart fra Chihuahua til St. Bernhard, og fra mynder til bulldogger. Men fordøyelsessystemet deres er likevel så å si identisk, og hvis du tar fordøyelsessystemet ut av en tamhund og en like stor ulv, så er det bortimot umulig å se noen forskjell. Men det man kan gjøre, er å avle fram feil i fordøyelsessystemet, f.eks. matallergi, nyresvikt, osv.

Å avle fram hunder med høyere pH-verdi i magesyren tror jeg neppe lar seg gjøre, ihvertfall ikke på noen få hundre år. Da må man nok heller avle fram hunder som har en eller annen feil i de kjertlene som produserer magesyren, slik at de produserer for lite syre.

Men det man kan gjøre, er å venne hunden til så ensidig kost at den ikke tåler variasjon! Det er omtrent som om vi kun skulle spise Grandiosa med vitaminer/mineraler sprøytet oppå, dag etter dag, og at vi så plutselig en dag fikk noe helt annet. Kjøttkaker med poteter og grønnsaker, for eksempel. Det ville jo ikke vært rart om vi da fikk magesjau!

Når det gjelder kjøp av kjøttråvarer, så er det vanskelig å oppnå greie priser med mindre man bestiller svært store mengder. Jeg for min del bestiller 200+ kilo hver gang. Det man kan gjøre er å ringe rundt til slakterier og slakterbutikker og spørre hvor mye man må bestille for å få prisen ned i det man er villig til å betale for råvarene. Man kan også høre med slakterbutikkene om de kan samle opp avskjær og avfall, og at man kan få komme og hente det en gang i uka. De må faktisk betale for å kaste biologisk avfall, så de burde være interessert i å heller selge det til en overkommelig pris.

Er sikkert det som har skjedd med Jølle. Mamma har klart å holde vekten hannes nesten utelukkende med tørrfor. Han er veldig aktiv, sånn som mange jakt og trekkhunder, og mange har problemer med at hunden blir for tynn. Nå er Jølle 3 år, og han har fått enorme mengder tørrfor hele livet. Når vi prøvde VogH, spydde han det opp etter å ha tatt en liten tygge. Han synes rett og slett at det var motbydelig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du vennligst vise til hvor jeg har påstått at sledehunder ikke skulle klare å komme til første sjekkpunkt...?

Med din maniske nedrakkinng av tørrfôr, det ser ut som om det er din livsoppgave forresten, så er det på grensen av usakelighet.

Flotte formuleringer, utdypende forklaringer, henvisninger til ditt og datt.... Joda, jeg er fullstendig klar over at dette virker på majoriteten av medlemsmassen her inne.. Antagelig yngre mennesker som enda ikke har mangeårig erfaring med hund, konkurranse o.l. Forresten så virker det som om massen her inne aldri har friske hunder..! Det er jo alltid noe galt med de!

Fine ord hjelper ikke på meg. Jeg har sett og erfart hva som duger i det lange løp.. Jeg har sett bikkjer kollapse på sledeløp fordi det ikke ble fôret tørt. Jeg har sett bikkjer med spisevegring, de orker ikke fett eller kjøtt.. Alt dette er snakk om erfaring...

Og derfor min uttalelse.. For i følge deg så duger ikke vår måte å fôre på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da makan til forsvars tale da.. Skulle tro Moghrebi traff et sårt punkt.

Absolutt ikke.. Men for meg blir det helt feil at en person skal få lov til å holde på sin enfoldige kamp mot tørrfôret, selv om det vitterlig gang på gang har bevist sin misjon..

Det er meg forunderlig at det slukes rått alt som kommer fra en "hobbyernæringsekspert".. Veterinærer, brukshundmennesker og de aller fleste som gjør det ganske så skarpt i diverse konkurranser, de er altså ikke verdt å høre på når det gjelder fôring??

Vom og Hundemat er bra ernæring, ingen tvil om det. Riktig råfôring likeså.. Men et bra tørrfôr er det heller ingenting i veien med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Med din maniske nedrakkinng av tørrfôr, det ser ut som om det er din livsoppgave forresten, så er det på grensen av usakelighet.

Flotte formuleringer, utdypende forklaringer, henvisninger til ditt og datt.... Joda, jeg er fullstendig klar over at dette virker på majoriteten av medlemsmassen her inne.. Antagelig yngre mennesker som enda ikke har mangeårig erfaring med hund, konkurranse o.l. Forresten så virker det som om massen her inne aldri har friske hunder..! Det er jo alltid noe galt med de!

Fine ord hjelper ikke på meg. Jeg har sett og erfart hva som duger i det lange løp.. Jeg har sett bikkjer kollapse på sledeløp fordi det ikke ble fôret tørt. Jeg har sett bikkjer med spisevegring, de orker ikke fett eller kjøtt.. Alt dette er snakk om erfaring...

Og derfor min uttalelse.. For i følge deg så duger ikke vår måte å fôre på...

Nå stemmer det faktisk ikke at hundekjørere bruker tørrfor fordi rått eller v&h (to sider av samme sak) ikke duger. De aller fleste hunderkjørere (langdistanse som jeg kjenner til) forer med en basis av tørrfor, men ettersom treningsmengdene øker utover i sessongen må de ty til f.eks. v&h, hvalkjøtt, spekk, laks eller hva de får tak i av kjøtt og fett. Rett og slett fordi de ikke får i hundene nok energi og får dem til å spise nok ved å bare fore med tørrfor. Jeg husker en kjører som prøvde seg på finnmarksløpet 1000 ett år og skulle bare fore på tørrfor. Folk rista på hue og sa at han aldri ville komme til mål, og ja, han brøt løpet. Men det betyr selvfølgelig ikke at alt tørrfor er dritt, men jeg har liten tro på at grunnen til at en hund kolapser på et løp er fordi den ikke blir fora med tørrfor. Hvordan vet du at det var derfor den kolapsa? Hvordan kolapsa den?

Jeg har også sett hunder på løp som ikke vil spise kjøtt eller fett (spesielt når det har vært varmt). Og jeg har sett hunder på løp som ikke har villet spise tørrfor. Så det går begge veier.

Jeg kan derfor ikke skjønne at du kan trekke inn hundekjørere som bevis for at det bare er tørrfor som duger, for de fleste hundekjørere (alle jeg kjenner) forer på begge deler og øker som sakt andelen kjøtt (av forskjellige slag) i takt med at treningsmengdene øker.

Når det gjelder at massen her inne skjelden har friske hunder er jeg enig i at det virker sånn, og hvis inntrykket stemmer ved virkeligheten er det selvfølgelig trist, men det er jo ikke utenkelig at folk bare skriver når det er oppstått problemer eller sykdom da. Jeg gidder ihvertfall ikke å lage egne tråder om hvor frisk hunden min er selv om han er det. Og om det er tilfellet er det jo ikke så rart om et forum som dette gir et sjevt innrtykk av at alle har syke hunder (selv om jeg også syns det er skremmende mye sykdom og spesielt allergier ute og går).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå stemmer det faktisk ikke at hundekjørere bruker tørrfor fordi rått eller v&h (to sider av samme sak) ikke duger. De aller fleste hunderkjørere (langdistanse som jeg kjenner til) forer med en basis av tørrfor, men ettersom treningsmengdene øker utover i sessongen må de ty til f.eks. v&h, hvalkjøtt, spekk, laks eller hva de får tak i av kjøtt og fett. Rett og slett fordi de ikke får i hundene nok energi og får dem til å spise nok ved å bare fore med tørrfor. Jeg husker en kjører som prøvde seg på finnmarksløpet 1000 ett år og skulle bare fore på tørrfor. Folk rista på hue og sa at han aldri ville komme til mål, og ja, han brøt løpet.

Det har jeg aldri påstått heller at tørrfôret alene er nok.. Kombineringen er fasiten.. Tror jeg vet hvem du sikter til under Finnmark 1000, og den kjøreren hadde brutt uansett...

5 x Iditarodvinner Rick Swenson har fullført 1 Iditarod kun med tørrfôring. Han har hele tiden vært en som har prøvd å fremheve tørrfôret. Han vant riktignok ikke under forsøket, men 2 plass er heller ikke dårlig.... Og Iditarod er 1800 km...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med din maniske nedrakkinng av tørrfôr, det ser ut som om det er din livsoppgave forresten, så er det på grensen av usakelighet.

Flotte formuleringer, utdypende forklaringer, henvisninger til ditt og datt.... Joda, jeg er fullstendig klar over at dette virker på majoriteten av medlemsmassen her inne.. Antagelig yngre mennesker som enda ikke har mangeårig erfaring med hund, konkurranse o.l. Forresten så virker det som om massen her inne aldri har friske hunder..! Det er jo alltid noe galt med de!

Fine ord hjelper ikke på meg. Jeg har sett og erfart hva som duger i det lange løp.. Jeg har sett bikkjer kollapse på sledeløp fordi det ikke ble fôret tørt. Jeg har sett bikkjer med spisevegring, de orker ikke fett eller kjøtt.. Alt dette er snakk om erfaring...

Og derfor min uttalelse.. For i følge deg så duger ikke vår måte å fôre på...

Bevares, jeg kan faktisk ikke komme på noe annet å si etter denne rasende tiraden, enn: God bedring, hva det nå enn er som plager deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flotte formuleringer, utdypende forklaringer, henvisninger til ditt og datt...

:lol::)

Hihi, denne var ny. Ja, hva vil du heller ha, da? Elendige argumenter, null forklaringer og null henvisninger? At godt formulerte og utdypende forklaringer, komplett med henvisninger, fungerer på leserne er da faktisk et sunnhetstegn for det er jo vanligvis et minstekrav til saklig argumentasjon for eller imot noe saklig (!) - (prøv å sende inn en fagartikkel uten slik saklig argumentasjon, så får du den kjapt i retur med "refusert!" stemplet på med digre, røde bokstaver...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bevares, jeg kan faktisk ikke komme på noe annet å si etter denne rasende tiraden, enn: God bedring, hva det nå enn er som plager deg!

Kanskje skatten kom tilbake med digre røde tall og humøret er på bånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...