Gå til innhold
Hundesonen.no

Bedlington Terrier


BDD Girl

Recommended Posts

Jeg har "jobbet" for kennel Borsalino flere sommere på rad og i arbeidsuka i 8 klasse for en haug med år siden :) Bedlisser er nydelige hunder. Herlig vesen.. Eli på Borsalino holder på enda, men dog i mindre format. Eller så har jo blå skuggan mye bra hunder.. Hvertfall eksteriørmessig, aner ikke hvordan de er gemytt messig. Symretoppen og Blue light har også gode hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har "jobbet" for kennel Borsalino flere sommere på rad og i arbeidsuka i 8 klasse for en haug med år siden :) Bedlisser er nydelige hunder. Herlig vesen.. Eli på Borsalino holder på enda, men dog i mindre format. Eller så har jo blå skuggan mye bra hunder.. Hvertfall eksteriørmessig, aner ikke hvordan de er gemytt messig. Symretoppen og Blue light har også gode hunder :D

Takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Ja det er bedlington terrier vi snakker om ja :D men BDD girl, vær oppmerksom på at rasen kan ha en sykdom som heter Koppertoxicose. Det er kobberforgiftning i leveren. Jeg vet at enkelte oppdrettere kontrollerer alle sine avlsdyr, men jeg er usikker på om dette er et avlskrav fra raseklubben. .Så jeg ville evnt ha sjekket litt med linjene bakover på en evnt valp :P
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry. Har rettet topic til rasenavnet og ikke forkortelsen.

Blondiemamma: Ja, jeg har hørt om dette men tror ikke det er noe avlskrav men ene oppdretteren som jeg vurderer sjekker dette. Det er Borsalino's.

bedlington_terrier_h04.jpg

Sånn ser dem ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Jeg rekner med at det er snakk om bedlington terrier. :)

Takk-Takk. Kjenner ikke til så mange terrier raser (på forkortelse stadiet), så den var ny for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg ikke roter fælt nå, så har Siri hatt en sånn. Jeg har hilst på noen i terrierklubben her i Trondheim, kjenner ikke rasen men har oppfattet at dette er storsjarmører! Den på bildet har showklipp, man kan jo la dem ha litt mer avslappet frisyre også da. Det sies at de er ekte terriere i fåreklær (ser litt ut som lam, men er visst tøffe så det rekker).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan vel se slik ut nå og? Om man ikke børster dem og klipper dem i utstillingsklipp?

Kan godt hende, det. Om du anskaffer en, synes jeg du skal prøve og la oss få se! Synes liksom de ser litt mer ut som de skadedyrbekjemperne de er ment å være da. I Storbritannia er jo whippet/bedlington-lurchers ganske populære. Ifølge de lurcherentusiastene som ferdes på engelske whippetfora er de ganske mye heftigere enn whippets, ellers hadde en sånn blanding stått høyt på min liste - noen av dem ser ut som reneste hjortehundene i miniatyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rett før jul traff jeg verdens søteste lyseblå rufsetroll. Hunden var fra Symretoppen tror jeg og eiere hadde sin 3. bedliss. Hunden var superglad og sosial, og så ut som den rufsete varianten på linken ovenfor, men den skulle klippes raseriktig før jul. Det er en stilig frisyre det også, men jeg liker rene fjes (puddeleier som jeg er). Pelsen til hunden var veldig spesiell synes jeg, fleece aktig liksom og dessverre ikke allergivennlig i mitt tilfelle.

Bedlissen er en stilig rase som jeg har lyst til å bli bedre kjent med. Håper du finner deg en bedlissvalp da BDD girl. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kan vel se slik ut nå og? Om man ikke børster dem og klipper dem i utstillingsklipp?

Jepp, til daglig ser det GJERNE slik ut - iallefall gjorde min det (det var ikke alltid han så ut som en bedlis liksom - klipping av hund var ikke helt min sterke side).

Jeg var altså den heldige eier av bedlisen Blue Light Don Carlos for haugevis av år siden. Han var en utrolig herlig og positiv hund, full av futt og fart, lettlært og kjapp i vendingen. Jeg digget den hunden, han var med meg over alt, var lydig og grei å ha med på tur løs (men der er det vel variasjoner - jeg kjenner en som er ram på rådyrjakt, rottejakt etc), hendig størrelse, tålte lange skiturer etc etc. Nå har sikkert ulempene falmet med årene *ler*, men det var rett og slett en artig hund.

MEN - man må ikke la seg lure av det myke utseendet. Han jeg hadde var rimelig tøff av seg, og jeg passet bedlisen til en kollega her for et års tid siden, og han viste virkelig at det er en TERRIER det er snakk om. En bitteliten konfrontasjon med Dronningen i huset her, og han tente på alle pluggene.

Skulle jeg hatt en annen rase igjen nå, så ville nok bedlington stått på lista over aktuelle raser :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare møtt en Bedliss jeg, og den var litt undskyldt stakkar.. Vært med den helt fra valpestadiet, da det var min tidligere arbeidsgivers hund. Men den var på ingen måter en søt hund i mine øyne.. Usikker, gneldrete, glefset/snappet uten forvarsel, dårlig språk, utspekulert, og rett og slett ufyselig på alle måter..

Men som sagt, den var rimelig undskyldt.. Er ikke lett med eiere som ikke forstår hundesprak for 5.øre, lar barna herje fritt med den, og løfter den opp hver gang det kommer en annen hund i nærheten.. <_<

Skulle ønske jeg hadde møtt en som hadde hatt en "normal hundeoppvekst" for de høres ut som fryktelig artige hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry. Har rettet topic til rasenavnet og ikke forkortelsen.

Blondiemamma: Ja, jeg har hørt om dette men tror ikke det er noe avlskrav men ene oppdretteren som jeg vurderer sjekker dette. Det er Borsalino's.

bedlington_terrier_h04.jpg

Sånn ser dem ut.

Jeg syns de ser litt ut som en liten sau.

kjempe søte

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsen kommer i forskjellige "kvaliteter". Noen er myke som slike, andre er mer strie.

Stemmer.. Noen har mere stikkelshår en andre.. den stir varianten med mye stikkelshår er den gamle, mere korrekte typen. Den gamle, orginale bedlissen var også mørkere blå i fargen enn mange av dagens blå også.. Men den myke pelsen ser mere ut som "showpels" så det er den som mer og mer dominerer..

N uch Granitor's Bramble var en av hundene som var min favoritt da jeg jobbet for Eli. Han var engelsk import og var av den "gamle typen" i pelskvalitet

brambleca5aar.jpg

(bildet er fra Borsalino's hjemmeside)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...