Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg


Guest Vicky

Hva var det som fikk deg til å velge den hunden/rasen?  

28 stemmer

  1. 1.

    • Utsendet
      2
    • Bruks egenskaper
      4
    • Personlige grunner(fortell helst)
      14
    • Tilfeldigheter
      8


Recommended Posts

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av den grunnen at de ikke røyter, altså at mange allergikere tåler dem.

Etter å ha besøkt noen som hadde to hunder ble vi helt forelska og fgant ut at rsen ville passe godt til oss, den er pen, den kan brukes til det meste og har en perfekt størrelse.

Puddel var også et alternativ, så vi kunne endt opp med det også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var tilfeldig her kan man si. Min mor som kjøpte han til meg til jul. Hun hadde hørt på gnålet mitt om hund å planer jeg hadde osv så hun fant Buster å kjøpte han til meg :( . Å hun kunne ikke ha gjort et bedre valg. Han er akkurat hva jeg ser etter i en hund å litt til. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Så flott å høre!! :( Hera er fantastisk nydelig... en dag når jeg har nok tid skal jeg ha min første dobbermann :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle bestemme meg for hund hadde mamma da en cavaliertispe på 4 år.

Det er jeg som har trent henne, jeg har gått på valpekurs med henne osv.

Jeg har alltid vært veldig glad i den rasen og i tillegg til alle de fine bruksegenskapene så elsker jeg utsendet dems. :(

Jeg vurderte veldig mye frem og tilbake en stund. Hver gang jeg fant en ny rase fallt jeg hver gang tilbake på Cavalieren. :wink:

Så Cavalier ble det og glad er jeg for det. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi var på jakt etter en hunderase så skulle vi ha en litt liten hund som ikke røytet. Den skulle være sporty og lettlært. Med dvergschnauzerens fine personlighet og utsende så var valget egentilg ganske enkelt, og vi har aldri angret på valg av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig både tilfeldigheter og personlig grunn...

Tilfeldig fordi den første tispa jeg ble kjent med av rasen (en terv) bodde hos meg en periode på ca 1 år når jeg var student fordi eierene hennes ikke kunne ta seg av henne.

Flere år senere var jeg i et beredskapshjem og kikket på omplasseringshunder da en sort,siklende,stresset og skitten hund med altfor mye pels plutselig grep tak i hånda mi..

Det var min forrige groenendael Tellus som hadde våget seg over gulvet for å si i fra at det var han jeg kikket etter.Han var gulvredd og ikke særlig sosial med fremmede så det var veldig ulikt han fant jeg ut senere.

Loke har jeg sett stått til omplassering ett par ganger tidligere og jeg har siklet villt på stamtavla hans og beskrivelsene av han og hadde en følelse av at dette kunne være en perfekt hund for meg.

Siste gang han sto til omplassering prøvde jeg å overtale noen familiemedlemmer til å ringe på han for jeg var så nysgjerrig på hunden,men de ville ikke :(

Jeg hadde faktisk ringt på han selv hadde ikke Pan vært så skrøpelig mentalt som han var.Han hadde ikke taklet en ung hannhund inn i huset og han kunne også ha preget Loke med nervene sine så jeg lot det være..

Den dagen jeg avlivde Pan måtte jeg rett på jobb senere (det kom brått på)

For å slippe å tenke gikk jeg inn på nettet og av gammel vane var jeg innpå canis.no først og DER sto plutselig Loke til omplassering igjenn! :(

3 timer og mange tlf samtaler med Emte (oppdretter)senere hadde jeg avtalt å hente han i haugesund lørdag kveld. :P

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt pommer.

Men jeg syns i begynnelsen at de var for små. Men så skaffa jeg meg dalmis og det gikk ikke. Så da bestemte jeg meg for at jeg skulle ha en liten hund som førstegangshund.

Så da fallt jeg først for chihuahua og ønsker valp fra tom puss i sverige siden det var de linjene min far sin chi er fra, men etterhver så såg jeg at pommen var den perfekte rasen for meg. Og slik vil det alltid være :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er både utseendet og bruksegenskapene, jeg ville ha en rase jeg kunne gå agility, spor, og lydighet med, og selvfølgelig utstilling. Vi ble tipset om Wheaten, som skal være en morsom hund man kan bruke til det meste, vi møtte et par wheatens før vi bestemte oss for at dette var rasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde problemer med og velge mellom de rasene jeg hadde satt opp for oss. buhund var seff på listen, og jeg fant ut at egentlig va det den rasen som passet oss best, siden jeg ikke har paner om og konkurere i noe eller slike ting. så det blir vel egenskaper, men like mye utsende egentig..sjramerende små hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte det på personlige grunner, jeg.. Har alltid likt Bc, men det er en STOR egenskap jeg misliker som så mange BC'er har- de kryper. Derfor var jeg i utgangspunktet ikke såå interessert i den rasen. Men siden jeg skulle kjøpe unghund/halvvoksen bestemte jeg meg tidlig for å heller se på egenskapene til hver enkelt hund, hvert enkelt individ, istedet for å henge meg opp i rase. Kunne aller helst tenkt meg en belger, men det er så mange belgere som omplasseres pga nervøsitet, og jeg har ikke mulighet til å ha en "problemhund" nå, siden jeg ikke bor i leilighet men på internat.. Schäfer var jeg innom, men det er kjedelig at så mange er redde for de. Og mange, mange andre flotte hunder.. Men så en dag dukket Puma opp; en veldig tøff, VELDIG selvsikker BC som jeg synes minner mer om raser som belger og aussie. Dette i kombinasjon med fantastisk stamtavle, ikke trent på sau, barne- og menneskeglad og med en sånn start i livet at jeg kunne starte på fresh med han- ja da var det gjort. Når jeg neste gang kjøper valp vil dette være mer "gjennomtenkt" når det gjelder rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vell. jeg ville ha en fin begynnerhund som var dyrevennlig og fin familiehund. Dessuten skulle den være lettlært og kunne brukes til alt.

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

hæhæ. morra til lunah er faktisk veldig flink i agility. faren også.

sheepdoggene er faktisk utrolig spretne, selvom det ikke ser sånn ut. se åssen de ser ut under all pelsen: (denne her var stygt klipt da)

coupekaal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldigheter, utseende, bruksegenskaper (eller ikke-bruksegenskaper da) og personlige grunner.

Fant rasen på nettet, og forelsket meg i utseendet. Etter research fant jeg ut at den hadde de egenskapene og gemyttet jeg var ute etter i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...