Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg


Guest Vicky

Hva var det som fikk deg til å velge den hunden/rasen?  

28 stemmer

  1. 1.

    • Utsendet
      2
    • Bruks egenskaper
      4
    • Personlige grunner(fortell helst)
      14
    • Tilfeldigheter
      8


Recommended Posts

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av den grunnen at de ikke røyter, altså at mange allergikere tåler dem.

Etter å ha besøkt noen som hadde to hunder ble vi helt forelska og fgant ut at rsen ville passe godt til oss, den er pen, den kan brukes til det meste og har en perfekt størrelse.

Puddel var også et alternativ, så vi kunne endt opp med det også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var tilfeldig her kan man si. Min mor som kjøpte han til meg til jul. Hun hadde hørt på gnålet mitt om hund å planer jeg hadde osv så hun fant Buster å kjøpte han til meg :( . Å hun kunne ikke ha gjort et bedre valg. Han er akkurat hva jeg ser etter i en hund å litt til. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Så flott å høre!! :( Hera er fantastisk nydelig... en dag når jeg har nok tid skal jeg ha min første dobbermann :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle bestemme meg for hund hadde mamma da en cavaliertispe på 4 år.

Det er jeg som har trent henne, jeg har gått på valpekurs med henne osv.

Jeg har alltid vært veldig glad i den rasen og i tillegg til alle de fine bruksegenskapene så elsker jeg utsendet dems. :(

Jeg vurderte veldig mye frem og tilbake en stund. Hver gang jeg fant en ny rase fallt jeg hver gang tilbake på Cavalieren. :wink:

Så Cavalier ble det og glad er jeg for det. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi var på jakt etter en hunderase så skulle vi ha en litt liten hund som ikke røytet. Den skulle være sporty og lettlært. Med dvergschnauzerens fine personlighet og utsende så var valget egentilg ganske enkelt, og vi har aldri angret på valg av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig både tilfeldigheter og personlig grunn...

Tilfeldig fordi den første tispa jeg ble kjent med av rasen (en terv) bodde hos meg en periode på ca 1 år når jeg var student fordi eierene hennes ikke kunne ta seg av henne.

Flere år senere var jeg i et beredskapshjem og kikket på omplasseringshunder da en sort,siklende,stresset og skitten hund med altfor mye pels plutselig grep tak i hånda mi..

Det var min forrige groenendael Tellus som hadde våget seg over gulvet for å si i fra at det var han jeg kikket etter.Han var gulvredd og ikke særlig sosial med fremmede så det var veldig ulikt han fant jeg ut senere.

Loke har jeg sett stått til omplassering ett par ganger tidligere og jeg har siklet villt på stamtavla hans og beskrivelsene av han og hadde en følelse av at dette kunne være en perfekt hund for meg.

Siste gang han sto til omplassering prøvde jeg å overtale noen familiemedlemmer til å ringe på han for jeg var så nysgjerrig på hunden,men de ville ikke :(

Jeg hadde faktisk ringt på han selv hadde ikke Pan vært så skrøpelig mentalt som han var.Han hadde ikke taklet en ung hannhund inn i huset og han kunne også ha preget Loke med nervene sine så jeg lot det være..

Den dagen jeg avlivde Pan måtte jeg rett på jobb senere (det kom brått på)

For å slippe å tenke gikk jeg inn på nettet og av gammel vane var jeg innpå canis.no først og DER sto plutselig Loke til omplassering igjenn! :(

3 timer og mange tlf samtaler med Emte (oppdretter)senere hadde jeg avtalt å hente han i haugesund lørdag kveld. :P

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt pommer.

Men jeg syns i begynnelsen at de var for små. Men så skaffa jeg meg dalmis og det gikk ikke. Så da bestemte jeg meg for at jeg skulle ha en liten hund som førstegangshund.

Så da fallt jeg først for chihuahua og ønsker valp fra tom puss i sverige siden det var de linjene min far sin chi er fra, men etterhver så såg jeg at pommen var den perfekte rasen for meg. Og slik vil det alltid være :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er både utseendet og bruksegenskapene, jeg ville ha en rase jeg kunne gå agility, spor, og lydighet med, og selvfølgelig utstilling. Vi ble tipset om Wheaten, som skal være en morsom hund man kan bruke til det meste, vi møtte et par wheatens før vi bestemte oss for at dette var rasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde problemer med og velge mellom de rasene jeg hadde satt opp for oss. buhund var seff på listen, og jeg fant ut at egentlig va det den rasen som passet oss best, siden jeg ikke har paner om og konkurere i noe eller slike ting. så det blir vel egenskaper, men like mye utsende egentig..sjramerende små hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte det på personlige grunner, jeg.. Har alltid likt Bc, men det er en STOR egenskap jeg misliker som så mange BC'er har- de kryper. Derfor var jeg i utgangspunktet ikke såå interessert i den rasen. Men siden jeg skulle kjøpe unghund/halvvoksen bestemte jeg meg tidlig for å heller se på egenskapene til hver enkelt hund, hvert enkelt individ, istedet for å henge meg opp i rase. Kunne aller helst tenkt meg en belger, men det er så mange belgere som omplasseres pga nervøsitet, og jeg har ikke mulighet til å ha en "problemhund" nå, siden jeg ikke bor i leilighet men på internat.. Schäfer var jeg innom, men det er kjedelig at så mange er redde for de. Og mange, mange andre flotte hunder.. Men så en dag dukket Puma opp; en veldig tøff, VELDIG selvsikker BC som jeg synes minner mer om raser som belger og aussie. Dette i kombinasjon med fantastisk stamtavle, ikke trent på sau, barne- og menneskeglad og med en sånn start i livet at jeg kunne starte på fresh med han- ja da var det gjort. Når jeg neste gang kjøper valp vil dette være mer "gjennomtenkt" når det gjelder rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vell. jeg ville ha en fin begynnerhund som var dyrevennlig og fin familiehund. Dessuten skulle den være lettlært og kunne brukes til alt.

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

hæhæ. morra til lunah er faktisk veldig flink i agility. faren også.

sheepdoggene er faktisk utrolig spretne, selvom det ikke ser sånn ut. se åssen de ser ut under all pelsen: (denne her var stygt klipt da)

coupekaal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldigheter, utseende, bruksegenskaper (eller ikke-bruksegenskaper da) og personlige grunner.

Fant rasen på nettet, og forelsket meg i utseendet. Etter research fant jeg ut at den hadde de egenskapene og gemyttet jeg var ute etter i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...