Gå til innhold
Hundesonen.no

Valg


Guest Vicky

Hva var det som fikk deg til å velge den hunden/rasen?  

28 stemmer

  1. 1.

    • Utsendet
      2
    • Bruks egenskaper
      4
    • Personlige grunner(fortell helst)
      14
    • Tilfeldigheter
      8


Recommended Posts

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mye av den grunnen at de ikke røyter, altså at mange allergikere tåler dem.

Etter å ha besøkt noen som hadde to hunder ble vi helt forelska og fgant ut at rsen ville passe godt til oss, den er pen, den kan brukes til det meste og har en perfekt størrelse.

Puddel var også et alternativ, så vi kunne endt opp med det også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var tilfeldig her kan man si. Min mor som kjøpte han til meg til jul. Hun hadde hørt på gnålet mitt om hund å planer jeg hadde osv så hun fant Buster å kjøpte han til meg :( . Å hun kunne ikke ha gjort et bedre valg. Han er akkurat hva jeg ser etter i en hund å litt til. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid vært så forelsket i det vakre utseendet til rasen. Så ærlig talt, så så jeg mye på det ytre. MEN etter studie av rasen fant jeg også ut at det var mye positivt med den også, så dermed bestemte jeg meg for å satse. Jeg hadde IKKE valgt den rasen hvis det stod at det var en typisk vanskelig og aggressiv hund (som noen raser blir beskrevet som) eller hørt mye negativt om den. Den måtte være "overkommelig". Leste at den var en god familiehund som var lett og lære, men krevde en konsenkvent hånd, noe jeg tok alvorlig og var veldig opptatt av å få hunden til. Valgte også en tispe og en mindre dominant hund. Brukte veldig lang tid på å finne den rette oppdretteren for å få den veiledningen jeg trengte. Vi var forberedt på mye jobb for å få dette ttil og vi var fullt klar over at dette ikke var den letteste rasen man kunne velge..

Men det gikk kjempefint! Fikk en flott hund og oppdretteren har kjempeflink hele veien. Både med forberedelser og i ettertid. Har lært utrolig mye. Har tatt hundeholdet veldig seriøst hele veien og trent på viktige ting tidlig. Vært nøye med aktivitet slik at hunden ikke blir stresset, og har hele veien hatt klare regler. Og syns hunden vår har blitt kjempebra! :( *stolt*

Så flott å høre!! :( Hera er fantastisk nydelig... en dag når jeg har nok tid skal jeg ha min første dobbermann :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skulle bestemme meg for hund hadde mamma da en cavaliertispe på 4 år.

Det er jeg som har trent henne, jeg har gått på valpekurs med henne osv.

Jeg har alltid vært veldig glad i den rasen og i tillegg til alle de fine bruksegenskapene så elsker jeg utsendet dems. :(

Jeg vurderte veldig mye frem og tilbake en stund. Hver gang jeg fant en ny rase fallt jeg hver gang tilbake på Cavalieren. :wink:

Så Cavalier ble det og glad er jeg for det. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi var på jakt etter en hunderase så skulle vi ha en litt liten hund som ikke røytet. Den skulle være sporty og lettlært. Med dvergschnauzerens fine personlighet og utsende så var valget egentilg ganske enkelt, og vi har aldri angret på valg av rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig både tilfeldigheter og personlig grunn...

Tilfeldig fordi den første tispa jeg ble kjent med av rasen (en terv) bodde hos meg en periode på ca 1 år når jeg var student fordi eierene hennes ikke kunne ta seg av henne.

Flere år senere var jeg i et beredskapshjem og kikket på omplasseringshunder da en sort,siklende,stresset og skitten hund med altfor mye pels plutselig grep tak i hånda mi..

Det var min forrige groenendael Tellus som hadde våget seg over gulvet for å si i fra at det var han jeg kikket etter.Han var gulvredd og ikke særlig sosial med fremmede så det var veldig ulikt han fant jeg ut senere.

Loke har jeg sett stått til omplassering ett par ganger tidligere og jeg har siklet villt på stamtavla hans og beskrivelsene av han og hadde en følelse av at dette kunne være en perfekt hund for meg.

Siste gang han sto til omplassering prøvde jeg å overtale noen familiemedlemmer til å ringe på han for jeg var så nysgjerrig på hunden,men de ville ikke :(

Jeg hadde faktisk ringt på han selv hadde ikke Pan vært så skrøpelig mentalt som han var.Han hadde ikke taklet en ung hannhund inn i huset og han kunne også ha preget Loke med nervene sine så jeg lot det være..

Den dagen jeg avlivde Pan måtte jeg rett på jobb senere (det kom brått på)

For å slippe å tenke gikk jeg inn på nettet og av gammel vane var jeg innpå canis.no først og DER sto plutselig Loke til omplassering igjenn! :(

3 timer og mange tlf samtaler med Emte (oppdretter)senere hadde jeg avtalt å hente han i haugesund lørdag kveld. :P

Mvh Annette

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid likt pommer.

Men jeg syns i begynnelsen at de var for små. Men så skaffa jeg meg dalmis og det gikk ikke. Så da bestemte jeg meg for at jeg skulle ha en liten hund som førstegangshund.

Så da fallt jeg først for chihuahua og ønsker valp fra tom puss i sverige siden det var de linjene min far sin chi er fra, men etterhver så såg jeg at pommen var den perfekte rasen for meg. Og slik vil det alltid være :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er både utseendet og bruksegenskapene, jeg ville ha en rase jeg kunne gå agility, spor, og lydighet med, og selvfølgelig utstilling. Vi ble tipset om Wheaten, som skal være en morsom hund man kan bruke til det meste, vi møtte et par wheatens før vi bestemte oss for at dette var rasen :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde problemer med og velge mellom de rasene jeg hadde satt opp for oss. buhund var seff på listen, og jeg fant ut at egentlig va det den rasen som passet oss best, siden jeg ikke har paner om og konkurere i noe eller slike ting. så det blir vel egenskaper, men like mye utsende egentig..sjramerende små hunder :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satte det på personlige grunner, jeg.. Har alltid likt Bc, men det er en STOR egenskap jeg misliker som så mange BC'er har- de kryper. Derfor var jeg i utgangspunktet ikke såå interessert i den rasen. Men siden jeg skulle kjøpe unghund/halvvoksen bestemte jeg meg tidlig for å heller se på egenskapene til hver enkelt hund, hvert enkelt individ, istedet for å henge meg opp i rase. Kunne aller helst tenkt meg en belger, men det er så mange belgere som omplasseres pga nervøsitet, og jeg har ikke mulighet til å ha en "problemhund" nå, siden jeg ikke bor i leilighet men på internat.. Schäfer var jeg innom, men det er kjedelig at så mange er redde for de. Og mange, mange andre flotte hunder.. Men så en dag dukket Puma opp; en veldig tøff, VELDIG selvsikker BC som jeg synes minner mer om raser som belger og aussie. Dette i kombinasjon med fantastisk stamtavle, ikke trent på sau, barne- og menneskeglad og med en sånn start i livet at jeg kunne starte på fresh med han- ja da var det gjort. Når jeg neste gang kjøper valp vil dette være mer "gjennomtenkt" når det gjelder rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vell. jeg ville ha en fin begynnerhund som var dyrevennlig og fin familiehund. Dessuten skulle den være lettlært og kunne brukes til alt.

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

unnskyld, men jeg så plutselig for meg en OES på AG-banen, den skal akkurat til og hoppe gjennom hjulet, men blir sittende fast på mitten.. :D unnskyld..det bare datt ned i hodet mitt. no affence! :P

hæhæ. morra til lunah er faktisk veldig flink i agility. faren også.

sheepdoggene er faktisk utrolig spretne, selvom det ikke ser sånn ut. se åssen de ser ut under all pelsen: (denne her var stygt klipt da)

coupekaal.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilfeldigheter, utseende, bruksegenskaper (eller ikke-bruksegenskaper da) og personlige grunner.

Fant rasen på nettet, og forelsket meg i utseendet. Etter research fant jeg ut at den hadde de egenskapene og gemyttet jeg var ute etter i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
    • De to oppdretterne står på lista over mulige, greit å få positiv feedback om dem begge   Æsj, piping.. Jaja, hadde litt av det på Pax, men fikk det sånn tålelig vekk etter hvert. Slikking er jo sært  Men det skal vel alltid være noe, hehe, ingen rase er perfekt. 
    • Her blir valpen mest sannsynlig krypt. Trodde testikkelen ville komme ned, fordi den lå følbar nær åpningen da den andre ramla ned, men den har vært litt jojo. Nesten nede, lenger opp igjen, liggende i åpningen, tilbake inn i kanalen, nå rett bak åpningen. I følge Grok (AI) så snevrer den ringen seg sammen ved 16 ukers alder (mandag), og det er derfra bare 5-10% sjanse for at stenen kommer på plass i pungen innen 6 mnd. Helt ok med å ikke kunne stille ut. Ikke noe behov for sportschampionat eller avkom, men veldig i tvil om å fjerne den eller ikke før puberteten, mens den er liten. Frykter den vil hyperprodusere kjønnshormoner, og de er det nok av fra normale testikler i puberteten. Det teller ikke som kastrering ihht NKK reglement om en bare fjerner en unilateralt krypt testikkel og beholder den normale?  Er forøvrig overbevist om at han jukker pga ubehag fra den testikkelen som sitter i lysken. Presser sikkert på kringliggende vev, asymmetrisk følelse, som antakelig er et irritasjonsmoment. Virker sånn. 
    • Ny bytur. Konsert fra avstand. Masse livlige folk overalt. Etablerte et vennskap med en søt toårig jente på bussen. Koselig spasertur med storebror. Sitt under marsj i gågata, fem meters avstand. Tur gjennom teknobelyst konsertområde med rosa trær etter event va over, og så en øl på Mikrobryggeriet. Ede fikk ikke være med inn til baren for å handle, men vekteren ville gjerne passe han imens. Ingen protester fra Edes side, som synes hun var søt. Han var litt furten over at vi ikke fikk gå inn da jeg kom ut igjen, han synes det så spennende ut innenfor dørene, men ikke furten nok til å holde en emo konsert pga. Han er fullstendig trygg på fulle folk og tette folkemengder nå. Anser det som helt normalt. Forbinder alkoholånde med trivelige folk som vil hilse med gjensidig berøring, og han elsker det, heldigvis. Sovnet nonchalant og trygg på ståkete buss full av fulle bygdetullinger i supporterutstyr og god VM-stemning på vei hjem.    Edit: Jeg unnlot nevne en utrivelig opplevelse, fordi det er et så touchy subject, men det er sant, det skjedde, og #notallmuslims, jeg kjenner til selverklært troende muslimer som har hund (inne, normalt hundehold) også, fordi det ikke står noe negativt eller noen instruks om hvordan ha hunder i Koranen, det står bare i hadith, så det må være greit å fortelle om dette uten å frykte bli beskyldt for å være rasistisk eller islamofob: Vi gjorde en kort stopp utenfor en tilfeldig butikk for å omorganisere innhold i lommer og bærenett, hvorpå det dukket opp en ansatt på hver side, fra hver sin dør. De sa noe til hverandre på arabisk, og den ene utbrøt "Najis!" før de forsvant inn igjen. Første gang jeg har sett Ede engstelig, med stiv hale ned mellom beina. Han må ha plukket opp vibber fra de. Svart hund sammen med kaffir kvinne uten tildekket hår var visst ikke velkomne til å bruke fortauet utenfor den butikken der. Irriterende når folk skremmer hunden med sånne vibber at han ender med halen stiv mellom beina. Han som alltid ellers har selvsikkert kroppspråk med ledig høy haleføring.  Det tok ham heldigvis bare en meter forbi butikken og inn i folkemengden med VM-supportere på tur hjem for å løfte halen igjen. Fort glemt. .. håper jeg. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...