Gå til innhold
Hundesonen.no

valpene kom natt til onsdag den 4. mars...


Arielle

Recommended Posts

Amy fikk valper natt til den 4 mars. Vi hadde ventet på tein på at fødselen i evigheter (føles jafal sånt :P ), så da vannet gikk hall 8 på kvelden på tirsdag så var det en stor lettelse og vite at nå sjer det. Men noe var galt. Hu var helt rolig og ingen tegn på rier. 2 timer gikk og dyrlegen ble ring, 10 min etterpå så er vi hos dyrlegen..

Det ble tatt ultralyd og hjertene på de små slo fint. røntgen ble også tatt for å se at de lå rett, men det viste seg at det lå 2 valper veldig tett som muligens lå og "kranglet " om hvem som skulle få legge seg klar til å komme ut. Hun fikk 2 sprøyter for og starte riene, men nei lillemor bare lå på fanget og var ville såve ( det var tross alt seng og lillemor syns det er påtide og legge seg i 7 tiden på kvellene hun <_< )

Alt dette endte opp med keisersnitt. Mor var med hele tiden, tok i mot valper og gnikken masse på dem. Først kom det ut en var og hvit hannhund. Deretter en svart og hvit hannhund til, men denne var mest svart med 2 hvite striper og noen hvite labber. Disse kom seg raskt og pustet jevnt og rolig etter litt tørking/gnikking. Til slutt kom de som lå helt nede som vi så på røntgen. Det var ikke 2 men 3 :P 3 fine hvite og svarte tisper. Vi gnikket og gnikket men det var ingen tegn til pust, men hjertet slo så det var fortsatt håp...

Desverre så måtte vi gi opp etter 2 timer da var det ingen tegn til at hjerte slo lengre... :P

Valpene var ute og Amy skulle sys sammen og bli vekket fra narkose.. Men jeg merket fort at her er det noe gale, ingen tegn til reflekser eller noen ting. Hun ville ikke våkne. :shocked:

Det var ganske mye følelser som surret i hode og mangen tårer som trillet. hertet banket veldig svakt ogsent. men til slutt klarte de og få liv i lille gull :P

Nå er hun hjemme med 2 nydelige små nurk.. Men det viste seg i ettertid at hun hadde en bilyd på hjertet som gjorde det at hun reagerte sånt på narkosen, så det blir ikke mer narkose eller valper på Amy..

Nå skal vi bare kose oss med mor og barn og være glad for at vi har dem den dag i dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det ska jeg ^^ kan vel fortelle litt om foreldrene:

Moren Heter Amy. Er en tibbetans spaniel som er født 5.mai 2005. Et hvit og svart noe som ikke er så vanlig, heller sjeldent og vi var helldige som fikk denne fargen på valper. Hun er en herlig hund som har blitt trent i agility..

Faren heter Billy og også tibbe. Har gjort det godt på utstilling. Han har mange gode kvaliteter som er ettertraktet i avl. Han har da den vanlige fargen som de fleste tibber har (brun litt svart og hvit)

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

så kjekt :P det er helt utrolig med småtasser i huset. Dette er også det første kulle mitt. Har vært med og passet masse valper og vært med på en fødsel før. Jeg har lest en masse og snakket masse med oppdrettere. Grunnen for at de døde var sansynligvis at de hadde vært der for lenge i og med at ingen la seg til rette og "sa jeg vil ut", som gjør at fødselen kommer i gang. Dette kan skyldes at de var aaallt for store. Etter morens størrelse og vekt så skulle de ha veid ca 50 gram men disse veide 146gram og 143 gram. De som døde lå også mellom 135-160gram.

Jeg vil annbefale deg og være obs så det ikke skjer noe lignende. Vi så ingen tegn på at de ville komme og dyrlegen ba oss vente når vi var innom om lurte på hvor lenge vi skulle vente på at valpene skulle komme. Hadde valpene blitt tatt noen dager før, kanskje 1 uke så kan alle ha levd, eller de hadde vært for svake. Men sånt går det jo ikke ann å tenke heller for vi kan jo ikke "lukte" at valpene ikke vil overleve hvis vi ikke tar dem "nå".

Krysser fingrer for at alt går bra med mor, barn og ikke minst deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Valpene vokser og legger på seg for hver dag som går :D ... De har til og med beggynt og åpne øynene nå... Moren har det greit og passer på dem. Hun er en fantastisk mor.

får ikke til å laste opp bildene <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...