Gå til innhold
Hundesonen.no

valpene kom natt til onsdag den 4. mars...


Arielle

Recommended Posts

Skrevet

Amy fikk valper natt til den 4 mars. Vi hadde ventet på tein på at fødselen i evigheter (føles jafal sånt :P ), så da vannet gikk hall 8 på kvelden på tirsdag så var det en stor lettelse og vite at nå sjer det. Men noe var galt. Hu var helt rolig og ingen tegn på rier. 2 timer gikk og dyrlegen ble ring, 10 min etterpå så er vi hos dyrlegen..

Det ble tatt ultralyd og hjertene på de små slo fint. røntgen ble også tatt for å se at de lå rett, men det viste seg at det lå 2 valper veldig tett som muligens lå og "kranglet " om hvem som skulle få legge seg klar til å komme ut. Hun fikk 2 sprøyter for og starte riene, men nei lillemor bare lå på fanget og var ville såve ( det var tross alt seng og lillemor syns det er påtide og legge seg i 7 tiden på kvellene hun <_< )

Alt dette endte opp med keisersnitt. Mor var med hele tiden, tok i mot valper og gnikken masse på dem. Først kom det ut en var og hvit hannhund. Deretter en svart og hvit hannhund til, men denne var mest svart med 2 hvite striper og noen hvite labber. Disse kom seg raskt og pustet jevnt og rolig etter litt tørking/gnikking. Til slutt kom de som lå helt nede som vi så på røntgen. Det var ikke 2 men 3 :P 3 fine hvite og svarte tisper. Vi gnikket og gnikket men det var ingen tegn til pust, men hjertet slo så det var fortsatt håp...

Desverre så måtte vi gi opp etter 2 timer da var det ingen tegn til at hjerte slo lengre... :P

Valpene var ute og Amy skulle sys sammen og bli vekket fra narkose.. Men jeg merket fort at her er det noe gale, ingen tegn til reflekser eller noen ting. Hun ville ikke våkne. :shocked:

Det var ganske mye følelser som surret i hode og mangen tårer som trillet. hertet banket veldig svakt ogsent. men til slutt klarte de og få liv i lille gull :P

Nå er hun hjemme med 2 nydelige små nurk.. Men det viste seg i ettertid at hun hadde en bilyd på hjertet som gjorde det at hun reagerte sånt på narkosen, så det blir ikke mer narkose eller valper på Amy..

Nå skal vi bare kose oss med mor og barn og være glad for at vi har dem den dag i dag :P

Skrevet

Gratulerer så mye med dramatisk og vel overstått fødsel. :P Håper du vil dele valpetiden med oss. :P

Skrevet

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

Skrevet

det ska jeg ^^ kan vel fortelle litt om foreldrene:

Moren Heter Amy. Er en tibbetans spaniel som er født 5.mai 2005. Et hvit og svart noe som ikke er så vanlig, heller sjeldent og vi var helldige som fikk denne fargen på valper. Hun er en herlig hund som har blitt trent i agility..

Faren heter Billy og også tibbe. Har gjort det godt på utstilling. Han har mange gode kvaliteter som er ettertraktet i avl. Han har da den vanlige fargen som de fleste tibber har (brun litt svart og hvit)

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

så kjekt :P det er helt utrolig med småtasser i huset. Dette er også det første kulle mitt. Har vært med og passet masse valper og vært med på en fødsel før. Jeg har lest en masse og snakket masse med oppdrettere. Grunnen for at de døde var sansynligvis at de hadde vært der for lenge i og med at ingen la seg til rette og "sa jeg vil ut", som gjør at fødselen kommer i gang. Dette kan skyldes at de var aaallt for store. Etter morens størrelse og vekt så skulle de ha veid ca 50 gram men disse veide 146gram og 143 gram. De som døde lå også mellom 135-160gram.

Jeg vil annbefale deg og være obs så det ikke skjer noe lignende. Vi så ingen tegn på at de ville komme og dyrlegen ba oss vente når vi var innom om lurte på hvor lenge vi skulle vente på at valpene skulle komme. Hadde valpene blitt tatt noen dager før, kanskje 1 uke så kan alle ha levd, eller de hadde vært for svake. Men sånt går det jo ikke ann å tenke heller for vi kan jo ikke "lukte" at valpene ikke vil overleve hvis vi ikke tar dem "nå".

Krysser fingrer for at alt går bra med mor, barn og ikke minst deg :P

Skrevet

Graulerer med to flotte valper.

Synd at det gikk som det gikk, men det aller beste er at alle er i god behold nå.

GRATULERER så mye og lykke til !

  • 2 weeks later...
Skrevet

Valpene vokser og legger på seg for hver dag som går :D ... De har til og med beggynt og åpne øynene nå... Moren har det greit og passer på dem. Hun er en fantastisk mor.

får ikke til å laste opp bildene <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...