Gå til innhold
Hundesonen.no

valpene kom natt til onsdag den 4. mars...


Arielle

Recommended Posts

Amy fikk valper natt til den 4 mars. Vi hadde ventet på tein på at fødselen i evigheter (føles jafal sånt :P ), så da vannet gikk hall 8 på kvelden på tirsdag så var det en stor lettelse og vite at nå sjer det. Men noe var galt. Hu var helt rolig og ingen tegn på rier. 2 timer gikk og dyrlegen ble ring, 10 min etterpå så er vi hos dyrlegen..

Det ble tatt ultralyd og hjertene på de små slo fint. røntgen ble også tatt for å se at de lå rett, men det viste seg at det lå 2 valper veldig tett som muligens lå og "kranglet " om hvem som skulle få legge seg klar til å komme ut. Hun fikk 2 sprøyter for og starte riene, men nei lillemor bare lå på fanget og var ville såve ( det var tross alt seng og lillemor syns det er påtide og legge seg i 7 tiden på kvellene hun <_< )

Alt dette endte opp med keisersnitt. Mor var med hele tiden, tok i mot valper og gnikken masse på dem. Først kom det ut en var og hvit hannhund. Deretter en svart og hvit hannhund til, men denne var mest svart med 2 hvite striper og noen hvite labber. Disse kom seg raskt og pustet jevnt og rolig etter litt tørking/gnikking. Til slutt kom de som lå helt nede som vi så på røntgen. Det var ikke 2 men 3 :P 3 fine hvite og svarte tisper. Vi gnikket og gnikket men det var ingen tegn til pust, men hjertet slo så det var fortsatt håp...

Desverre så måtte vi gi opp etter 2 timer da var det ingen tegn til at hjerte slo lengre... :P

Valpene var ute og Amy skulle sys sammen og bli vekket fra narkose.. Men jeg merket fort at her er det noe gale, ingen tegn til reflekser eller noen ting. Hun ville ikke våkne. :shocked:

Det var ganske mye følelser som surret i hode og mangen tårer som trillet. hertet banket veldig svakt ogsent. men til slutt klarte de og få liv i lille gull :P

Nå er hun hjemme med 2 nydelige små nurk.. Men det viste seg i ettertid at hun hadde en bilyd på hjertet som gjorde det at hun reagerte sånt på narkosen, så det blir ikke mer narkose eller valper på Amy..

Nå skal vi bare kose oss med mor og barn og være glad for at vi har dem den dag i dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det ska jeg ^^ kan vel fortelle litt om foreldrene:

Moren Heter Amy. Er en tibbetans spaniel som er født 5.mai 2005. Et hvit og svart noe som ikke er så vanlig, heller sjeldent og vi var helldige som fikk denne fargen på valper. Hun er en herlig hund som har blitt trent i agility..

Faren heter Billy og også tibbe. Har gjort det godt på utstilling. Han har mange gode kvaliteter som er ettertraktet i avl. Han har da den vanlige fargen som de fleste tibber har (brun litt svart og hvit)

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

så kjekt :P det er helt utrolig med småtasser i huset. Dette er også det første kulle mitt. Har vært med og passet masse valper og vært med på en fødsel før. Jeg har lest en masse og snakket masse med oppdrettere. Grunnen for at de døde var sansynligvis at de hadde vært der for lenge i og med at ingen la seg til rette og "sa jeg vil ut", som gjør at fødselen kommer i gang. Dette kan skyldes at de var aaallt for store. Etter morens størrelse og vekt så skulle de ha veid ca 50 gram men disse veide 146gram og 143 gram. De som døde lå også mellom 135-160gram.

Jeg vil annbefale deg og være obs så det ikke skjer noe lignende. Vi så ingen tegn på at de ville komme og dyrlegen ba oss vente når vi var innom om lurte på hvor lenge vi skulle vente på at valpene skulle komme. Hadde valpene blitt tatt noen dager før, kanskje 1 uke så kan alle ha levd, eller de hadde vært for svake. Men sånt går det jo ikke ann å tenke heller for vi kan jo ikke "lukte" at valpene ikke vil overleve hvis vi ikke tar dem "nå".

Krysser fingrer for at alt går bra med mor, barn og ikke minst deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Valpene vokser og legger på seg for hver dag som går :D ... De har til og med beggynt og åpne øynene nå... Moren har det greit og passer på dem. Hun er en fantastisk mor.

får ikke til å laste opp bildene <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...