Gå til innhold
Hundesonen.no

valpene kom natt til onsdag den 4. mars...


Arielle

Recommended Posts

Amy fikk valper natt til den 4 mars. Vi hadde ventet på tein på at fødselen i evigheter (føles jafal sånt :P ), så da vannet gikk hall 8 på kvelden på tirsdag så var det en stor lettelse og vite at nå sjer det. Men noe var galt. Hu var helt rolig og ingen tegn på rier. 2 timer gikk og dyrlegen ble ring, 10 min etterpå så er vi hos dyrlegen..

Det ble tatt ultralyd og hjertene på de små slo fint. røntgen ble også tatt for å se at de lå rett, men det viste seg at det lå 2 valper veldig tett som muligens lå og "kranglet " om hvem som skulle få legge seg klar til å komme ut. Hun fikk 2 sprøyter for og starte riene, men nei lillemor bare lå på fanget og var ville såve ( det var tross alt seng og lillemor syns det er påtide og legge seg i 7 tiden på kvellene hun <_< )

Alt dette endte opp med keisersnitt. Mor var med hele tiden, tok i mot valper og gnikken masse på dem. Først kom det ut en var og hvit hannhund. Deretter en svart og hvit hannhund til, men denne var mest svart med 2 hvite striper og noen hvite labber. Disse kom seg raskt og pustet jevnt og rolig etter litt tørking/gnikking. Til slutt kom de som lå helt nede som vi så på røntgen. Det var ikke 2 men 3 :P 3 fine hvite og svarte tisper. Vi gnikket og gnikket men det var ingen tegn til pust, men hjertet slo så det var fortsatt håp...

Desverre så måtte vi gi opp etter 2 timer da var det ingen tegn til at hjerte slo lengre... :P

Valpene var ute og Amy skulle sys sammen og bli vekket fra narkose.. Men jeg merket fort at her er det noe gale, ingen tegn til reflekser eller noen ting. Hun ville ikke våkne. :shocked:

Det var ganske mye følelser som surret i hode og mangen tårer som trillet. hertet banket veldig svakt ogsent. men til slutt klarte de og få liv i lille gull :P

Nå er hun hjemme med 2 nydelige små nurk.. Men det viste seg i ettertid at hun hadde en bilyd på hjertet som gjorde det at hun reagerte sånt på narkosen, så det blir ikke mer narkose eller valper på Amy..

Nå skal vi bare kose oss med mor og barn og være glad for at vi har dem den dag i dag :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det ska jeg ^^ kan vel fortelle litt om foreldrene:

Moren Heter Amy. Er en tibbetans spaniel som er født 5.mai 2005. Et hvit og svart noe som ikke er så vanlig, heller sjeldent og vi var helldige som fikk denne fargen på valper. Hun er en herlig hund som har blitt trent i agility..

Faren heter Billy og også tibbe. Har gjort det godt på utstilling. Han har mange gode kvaliteter som er ettertraktet i avl. Han har da den vanlige fargen som de fleste tibber har (brun litt svart og hvit)

Så flott at alt gikk bra til slutt ( utenom de tre stakkars tispene da).. Kan regne med at hele opplevelsen var ganske så følelsesladet! Jeg har en drektig mops som er 49dager på vei idag, jeg både gler meg og grur meg til fødselen! Det ble sett sju mopsevalper på røntgen i går så her blir det leven om jeg er så heldig at alle overlever:) Krysser fingrene for en normal fødsel!:P :P

Hold oss oppdatert over hva som skjer med valpene fremover da, dette er mitt første kull så hadde vært artig å lese litt hva jeg har i vente og høre hvordan det går med deg:)

så kjekt :P det er helt utrolig med småtasser i huset. Dette er også det første kulle mitt. Har vært med og passet masse valper og vært med på en fødsel før. Jeg har lest en masse og snakket masse med oppdrettere. Grunnen for at de døde var sansynligvis at de hadde vært der for lenge i og med at ingen la seg til rette og "sa jeg vil ut", som gjør at fødselen kommer i gang. Dette kan skyldes at de var aaallt for store. Etter morens størrelse og vekt så skulle de ha veid ca 50 gram men disse veide 146gram og 143 gram. De som døde lå også mellom 135-160gram.

Jeg vil annbefale deg og være obs så det ikke skjer noe lignende. Vi så ingen tegn på at de ville komme og dyrlegen ba oss vente når vi var innom om lurte på hvor lenge vi skulle vente på at valpene skulle komme. Hadde valpene blitt tatt noen dager før, kanskje 1 uke så kan alle ha levd, eller de hadde vært for svake. Men sånt går det jo ikke ann å tenke heller for vi kan jo ikke "lukte" at valpene ikke vil overleve hvis vi ikke tar dem "nå".

Krysser fingrer for at alt går bra med mor, barn og ikke minst deg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Valpene vokser og legger på seg for hver dag som går :D ... De har til og med beggynt og åpne øynene nå... Moren har det greit og passer på dem. Hun er en fantastisk mor.

får ikke til å laste opp bildene <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...