Gå til innhold
Hundesonen.no

Dødfødte Valper


Troh

Recommended Posts

Skrevet
Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Uten at jeg vet altfor mye om det, men jeg betviler sterkt at søppelhåndterere arbeider i et bakteriekaos uten handsker, spesielt med hendene fulle av sår.... :) I tillegg skal det bra mye til for at blodet, dersom det er noe særlig blod å snakke om, kommer seg igjennom 2 plastikk poser. Og skulle noen få dråper komme igjennom, betviler jeg også at de i mixen med alt det andre som til en hver tid befinner seg i søppelkassen, fortsatt vil være rødt... :rolleyes:

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Minner meg om da jeg skulle ned i frysern til stefar etter noe. Og lyspæra var gått i gangen der frysern stod - men jeg fikk beskjed om at det skulle ligge til venstre i den eldste frysern, åpner lokket og stapper hånda nedi og tar opp en dau fugl. Med fjær og alt. Pokker som jeg skvatt da! Det var en meget fin fancy selvskutt and, som skulle spises - men de kunne vel advart meg. :) Nå får jeg alltid beskjed om at det ikke er noen hele daue fugler i frysern, om de ber meg hente noe. :)

Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! ;)

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

Selv vet jeg ikke hva jeg hadde gjort med dødfødte valper - antakelig gravlagt, siden jeg har god mulighet til det. Er helt enig i at det er greit å kaste de i søpla, godt innpakket - men jeg ville absolutt foretrekke å grave ned om jeg kunne.

Skrevet
Her er du vel egentlig ved poenget uten å selv klare å se det.

Kan du uten videre skille hundeblod fra menneskeblod?

Kan det tenkes at en stakkar som får dette blodet på seg, gjerne på et lite sår på hånda heller ikke klarer å se forskjell?

Det er ikke hvilken smittefare det vil utgjøre i forhold til mennesker som er poenget, men FRYKTEN som vil kunne oppstå for mennesker.

Det er jo ikke snakk om å helle mengder av dyreblod i søppelsekken heller, men å pakke inn og hive en dødfødt valp eller to, og morkake og annet som følger med. Det blir mange lag med innpakning før man har noen som helst mulighet til å komme i kontakt med avfallet. Jeg ser virkelig ikke problemet ditt, kjenner jeg.

Jeg ville nok kastet ja, dersom det ikke hadde vært et "mistenkelig dødsfall", for å si det sånn. Makabert, ja, men det er tross alt ikke annet enn kjøtt. I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:P). Alle mine kaniner som har dødd er derimot begravd i den delen av hagen som naboen også eier. Jeg lurer på om han vet at det er en hel liten kaninkirkegård under plenen hans.

Skrevet
Jeg hørte akkurat om noen som gjorde nøyaktig det samme! :P

Vet ikke om det var en and, da - det var visstnok en ganske svær fugl, selvskutt og alt. *flir*

:P Litt betryggende å høre at sånt skjer hos andre også.

Til bloddiskusjonen, jeg kaster blodige ting om jeg eller bikkjene skjærer oss eller blør av diverse årsaker, muggent kjøtt (oslo har ikke kildesortering på matavfall) og alt annet ekle greier i søppla. Tipper at de hanskene som renovasjonsarbeiderne har på seg beskytter veldig bra. Det eneste jeg husker vi var forsiktige med før i tiden, da renovasjonsarbeiderne håndterte søppelsekkene selv, var glasskår. Da kom de opp til huset og tok ut sekken fra dunken, slengte den over ryggen og bar den til bilen. Da var det en overhengende fare for at de kunne skjære seg eller stikke seg på ting om det ikke var forsvarlig pakket inn før det ble kastet.

Skrevet

dyrlegen tok seg av de 3 valpene som det ikke ble liv i etter keisersnittet vi måtte ta på Amy mor natt til i går. Vi kunne ta dem med oss hjem, eller de kunne sende dem til kremering... Noe som vi ikke må betale for.

Skrevet

Om jeg hadde vært en oppdretter i en slik situasjon hadde jeg nok kastet valpene ja, med mindre dødsårsaken var ukjent. Trist ja, men samtidig "lettere" fordi man ikke har knyttet seg til dem.

Skrevet
I likhet med at man kaster fiskeinnvoller når man sløyer fisken hjemme, og fett og overflødig kjøtt når man skal lage grillkjøtt (eller leverer du det inn til dertil egnet mottak, Pan?:lol:)

Jeg kaster alt avfall som brytes ned i løpet av relativt kort tid rett i sjøen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...