Gå til innhold
Hundesonen.no

Gult gen og diluted farger..


Debbie

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har alltid trodd at en burde være forsiktig med å parre to brune dalmiser i fare for å få gult- en diluted brun farge..

Men nå sier noen at dalmis har en spesielt gult gen som en kan teste for- noen som har hørt om dette? Linker, osv.. Jeg finner ikke noe om dette?

Og har også lett etter den artikkelen om farger som var i hundesport ang farger på hund- ligger den på nett?

Og har noen sider om dilutet farger,og sykdommer ved disse fargene??

Vet jo at blå dobermann ikke er tillatt i Norge pga sykdommer, er dette riktig,og hva slags sykdommer er det snakk om??

Skrevet

Her står det litt om dalmatiner-farger:

http://www.geocities.com/paisleydals/color.html

Så vidt jeg kan se, skyldes gule flekker et recessivt gen. Det står ingenting om at brune dalmatinere oftere skulle være bærere av dette genet enn svarte dalmatinere.

Blå dobermann er svært utsatt for pelstap. Det forekommer hos blå hunder av andre raser også, men f.eks. på whippet er det i dag heller uvanlig. Her står det litt om lidelsen: http://www.upei.ca/~cidd/Diseases/dermatol...%20alopecia.htm

  • 2 months later...
Skrevet

Har ikke noen linker å tipse deg om, men kan ihvertfall fortelle det jeg vet om det. Lærte litt om det på jobben.

At det lettere kommer gule dalmatinere ved å parre to brune er feil. Det finnes ingen dokumentasjon som kan understøtte en slik påstand. Ei heller at det er mer sykdom på gule dalmatinere. For å få gule valper må faktisk begge foreldre være bærere av det genet, så sjansen er faktisk veldig liten da dette pr idag er lite utbredt. Men en bærer vil gi 50% bærere videre gjennom sine avkom så det er viktig å være obs dersom det dukker opp gule valper slik at man kan avdekke hvem som er bærere. Dette gjøres enkelt ved å genteste.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...