Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang lært hunden din noe annet enn det som var meningen?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Da Fibi drev og makulerte alt mulig her i huset, lærte vi henne å "bytte". Hun fikk en godbit mot å levere fra seg det hun hadde i kjeften. Nå går hun selvfølgelig rundt og bærer på en vott eller et viskelær eller slikt, når hun syns hun trenger litt oppmerksomhet. Hvis ingen bryr seg, stapper hun det opp i fanget på oss. "Hallooo, jeg er rampete, er du helt sløv, eller!"

Har noen andre eksempler på litt feillæring, eller uheldige konsekvenser av noe som egentlig var ment å bli litt annerledes?

Skrevet

Roya var rimelig god på innkalling, og jeg var flink og lærte henne at hver gang jeg ropte, så betydde det at det kom noe spennende, det være seg hester, hunder, folk eller annet. Så nå står Roya og stirrer på meg for å se hvor det spennende er hen, hver gang jeg roper, i tillegg til at hun bare ikke gidder.(dette siste er bevist, når JEG er kjempespennende og leker og greier). Jeg prøvde jo tilogmed å lære henne at 'når du kommer til meg, får du gå og hilse på de som kommer', men det var tydeligvis ikke populært nok, for hun kunne nemlig hilse på dem selv hun, tenk!

Jeg har også lært henne å bli mer dominant, ved å bare la henne være med hunder som jeg visste ikke ville 'ta' henne, fordi jeg(og sjefene mine) var redd for at hun og andre skulle fly i synet på hverandre. Så nå er hun kjempetøff mot alle.

(sorry, jeg er litt sytete og oppgitt i dag. bare overse meg, jeg må bare få det ut av kroppen.)

Skrevet

Selma legger seg på ryggen når jeg sier ligg :D . Egentlig litt irriterende, men driver å jobber for å trene det bort.

Skrevet
Roya var rimelig god på innkalling, og jeg var flink og lærte henne at hver gang jeg ropte, så betydde det at det kom noe spennende, det være seg hester, hunder, folk eller annet. Så nå står Roya og stirrer på meg for å se hvor det spennende er hen, hver gang jeg roper, i tillegg til at hun bare ikke gidder.(dette siste er bevist, når JEG er kjempespennende og leker og greier). Jeg prøvde jo tilogmed å lære henne at 'når du kommer til meg, får du gå og hilse på de som kommer', men det var tydeligvis ikke populært nok, for hun kunne nemlig hilse på dem selv hun, tenk!

*fnis* Kaizer kommer heldigvis på innkalling 99% av gangene, men med en gang han har satt seg ved siden av meg stirrer han som besatt rundt seg for å se hvem som kommer. :rolleyes:

Ellers har jeg lært Kaizer at alle levende skapninger er hans potensielle bestevenner som gjerne vil leke litt og motta en ansiktsvask/rumpesnus - stryk det som ikke passer. Var redd for at han skulle bli like skeptisk og sjenert som eieren, vettu. :D Heldigvis har det blitt mye bedre da.

En periode var han litt miljøskadet av å gå så mye tur i skogen, fordi jeg ropte på ham når jeg ikke kunne se ham mellom trærne. Derfor løp han og gjemte seg støtt og stadig, for da ropte jeg jo på ham og da fikk han pølse. :P Men det har også blitt bedre.

Skrevet

åh hvor i all verden skal man begynne??? Det dummeste jeg har gjort er at jeg skyndte meg så altfor sakte. Jeg skulle lære inn fvf på en skikkelig måte og glemte progresjon :D Så vips kunne bikkja 3 skritt fot. SÅ oppdaget min venninne hva som skjedde på 4 skrittet. Han gikk dritpent i tre skritt, på fjerde fant han noe å psyke på og så var det tre skritt fvf til før ett skritt psyk osv. Så da har jeg altså klart å belønne det fjerde skrittet på ett vis i og med at det faktisk var ett mønster. Man kan si at det var så godt innlært at det er mye av grunnen til at han ble pensjonert...

Skrevet

Jeg skulle lære Bonnie å bukke. Trodde jeg hadde lært det inn ordentlig men plutselig kunne hun ikke komandoen i det hele tatt :D . Fant til slutt ut at jeg hadde stått og bukket med hodet mitt hver gang jeg sa kommandoen.

Helt uten å registrere det selv.

Hun kunne jo bukke men bare når jeg også bukket.

Så har jeg lært henne å gå rundt (altså en runde rundt seg selv). Har fokusert mye på at hun skulle klare å gå rundt begge veier og plutselig var det visst blitt en hel øvelse for henne. Når jeg sa "gå rundt" gikk hun først ene veien også andre veien uten å stoppe å vente på kommandoen.

Har sikkert feillært inn mye jeg ikke tenker over også.

Skrevet

Jeg har jo sliti en del med sep.angst hos zoey, og da vi drev å jobber for å bli kvitt det så ga jeg henne ofte noe å tenke på mens jeg var borte.. leie etter godbit, eller at hun fikk et bein å sutte på..

Det har tydeligvis resultert i at hun forbinner det at jeg går, men at nå er det namnam tid! Film av henne viser at hun ransaker hele huset for godis rett etter at jeg har gått.. Og ad er det opp på bordene, og ned i skuffer og det som værre er.. Hun spiser det hun kommer over før hun tusler til sengs..

Men.. hun er kvitt sep.angsten, så da kan jeg leve med mattyveri..:D

Skrevet

- noe a la "bessie"s opplevelse...som da bikkja begynte å vente og stirre på meg hver gang det kom en kommando...Jeg oppdaget at jeg hadde hatt for vane å løfte øyebrynene av typen budskap"nå - hva blir det til ?" etter kommandoene. Av slikt kan man i hvert fall lære at det er helt uttrolig hvor fine distinksjoner på bevegelse hunder får med seg...

- no a la trådstarter/ida:.... joda vi byttet også og hun var samtidig "utsatt" for NILIF/nothing in life is free... men ga bikkja seg til å sette seg ved lekekassa for å dra i gang lek/oppmerksomhet? Nå nei da. minste motstands vei var tydeligvis å hente ei pute og "levere" den - for så å stikke av til under bordet og tviholde... Garantert reaksjon - man bare MÅ bytte - siden jeg ikke liker å ha alle puter oppetter hyllene hele tiden og særlig når det er gjester...(for ikke å snakke om når vi selv er på besøk...)

Dette her er blitt lettere å håndtere ettersom nei og slipp-kommandoene sitter fastere.. men altså... jeg håper virkelig på den dagen oppstår at hun går direkte i lekekassa sånn helt uten videre...

Akk ja.

Skrevet

Jeg ble helt ifra meg her for noen uker siden, skjønte ingenting og var helt fortvilet. Sitt er jo det første mange hunder lærer, og det gjaldt My også - men her for noen uker siden skulle jeg ha henne til å sitte og skjønte ingenting når det ikke funket overhodet. Prøvde alt mulig, sa det på den klareste måten jeg kunne, og ga til slutt opp... Men så kom sambo til unnsetning og skulle ha henne til å sitte, og fikk det til på første forsøk! Hva hemmeligheten var? En finger i været... Hvordan jeg har klart det aner jeg ikke, men har du en finger i været så setter hun seg.

Nå sitter hun på verbal kommando også, heldigvis. :D

Skrevet
Selma legger seg på ryggen når jeg sier ligg :D . Egentlig litt irriterende, men driver å jobber for å trene det bort.

Jeg husker første dagen på valpekurset. Jeg og Tassen skulle vise en ligg, for det hadde vi jo allerede lært. Jeg sier "Ligg" og han ruller på ryggen! Kjempegøy!  :P :P

Vi drev og lærte inn rull rundt, så svaret på alt var liksom å legge seg på ryggen.

Nå er han sånn med "Snurr". Men det er bare fordi han synes det er veldig morsomt å snurre og unødvendig mye styr å rulle. :P

Skrevet

Fibi har en lang historie på ufine utfall mot alt som kanskje kan true hennes høyhets trygge sfære. Grønne traktorer :wub: , unger på akebrett, kondomsyklister, bikkjer osv. Vi har en like lang historie på å avlede, passere en million ganger til hun går pent forbi (det er definitivt mest effektivt, men kan jo ikke gjennomføres ved alle passeringer), så vårt avledningsreportoar er etter hvert blitt ganske stort. "Finn musa" er en grei vinteravledning på trange stier, nedsnødde fortau etc., sålenge det er en kant med snø langs veien.

Fibi instruerer gjerne seg selv også, hvis hun ser et eller annet hun gjerne vil slippe å forholde seg til. Det er igrunnen ikke noe gæærnt i det, annet enn at det for utenforstående kan se litt snålt ut med en hund som jumper nedover Lambertseterveien på denne måten:

IMG_7778.jpg

IMG_7768.jpg

Nå kan ingen se meg, så.

Skrevet

Ja jøss.

Doberfrøken lærte seg sitt og bli hun.

Der skulle hun sitte tross mine tåpelige utrop som ikke hadde noe med fri/kom å gjøre.

Jeg ropte så mange rare ord med den gira stemmen mens jeg hopte rundt som en apekatt og kasta leker rundt og over henne mens hun fortsatt skulle sitte.

Det endte med at hun satt alt for godt,og jeg fikk henne ikke lengre til å komme på plass på kommando...

Jeg måtte si fri først,fordi jeg hadde jo lært henne at ingen andre ord var riktige.

Dumme meg...

Det er iorden nå da,men det var en irriterende feil jeg gjorde.

Har aldri opplevd dette med noen annen hund at de har tatt dette så alvorlig og nektet å bevege seg...

Skrevet

Jeg skulle friske opp Baghera sin "ligg og bli", og siden det var en stund siden sist, så ville ikke han bare ligge på veien mens jeg gikk, nei! Så det ble en del "ligg". Jeg ble frustrert, Baghera ble frustrert, han lå jo han, så hvorfor kunne han ikke få den h*lvetes godbiten selv om han bare lå i noen sekunder? Vel, det var da jeg plutselig lærte han å rulle rundt. :wub:

Skrevet

Skulle lære Frøken å vri hodet til venstre, men det hun egentlig lærte var å se på ovnen som stod til venstre for henne :rolleyes:

Skrevet

Jeg skulle lære Aysha å ikke bjeffe når hun er i hagen og noen går forbi gjerdet. Høye busker og trær kan nemlig ikke hindre henne i å gå helt bananas når noen går forbi. Da skulle jeg avlede henne hver gang hun bjeffet. Så vi gikk ut. Jeg var utstyrt med kjøttboller og ball, fiiiine ting å avlede gauletullinger med. Noen går forbi, og Aysha bjeffer sine varslingsbjeff noe ala: "Halla, dra til h***** dette er MIIIN hage og miiin vei, og miiiitt nabolag." Jeg sier: "Aysh" og hun kommer med en gang løpende bort. Etter å ha gjort dette mange ganger ble "bjeffeperiodene" kortere og kortere. Hun bjeffet et par ganger, og kom til meg.

Håpet at etter en stund med slik kontinuerlig trening ville vi ihvertfall få redusert bjeffingen. Men neida, nå har hun vendt helt om, og ute i hagen går hun like bananas hver gang noen går forbi, for så å komme glad og fornøyd til meg med: "Ja, også vil jeg ha belønningen min takk!" - blikket.

:wub:

Skrevet
Dette her er blitt lettere å håndtere ettersom nei og slipp-kommandoene sitter fastere.. men altså... jeg håper virkelig på den dagen oppstår at hun går direkte i lekekassa sånn helt uten videre...

Akk ja.

snakker om sola så skinner'a: det skjedde min santen i dag!

Her kommer en helt ukjent inn i stua (en håndverker som skulle skrive ut en regning) og DA.. full fart å hente ikea-pøsen med leker - slenge den foran beina hans - dra ut rubb og rake - hoppe og sprette - "lek med meg daaaaaaaaaaaaaa..."

Ikke akkurat noen NILIF-stil, men altså.. Jeg tenker meg at hun ville prøve seg på en helt ukjent - jeg og andre kjente er gitt opp /det må puter til for å aktivisere oss...

SÅ- hvilket kan utledes: Vi oppdrar dem/prøver å få dem til å foholde seg levelig for mennesker, - de på sin side - i hvert fall somme - oppdrar oss /prøver å få oss til å forholde oss levelig for hunder.

Et evig spill i noen hundehold?

Bikkjer!

Skrevet

Vel, skulle lære Jatzy rull rundt med hjelp av klikkertrening.

Klikket litt vel mange ganger når hun lå på siden, og endte med å få en hund som er kjempe flink til å spille stokk dau :) .

Skrevet
Skulle lære Frøken å vri hodet til venstre, men det hun egentlig lærte var å se på ovnen som stod til venstre for henne :rolleyes:

Hehe!

Jeg skulle lære Brummern å gå på plass ved siden av meg, men innså etterhvert at jeg hadde lært henne å gå og sette seg peeent og pyntelig ved bokhylla :)

Skrevet

Jepp.. Alle utenom huskyen har vel lært noe jeg ikke mente de skulle lære, tror jeg..

Herverket.. Han skulle lære å rygge, og det gjorde han fort, men han rygga bare 2 skritt. Så jeg venta han ut, og når han begynte å rygge igjen etter den obligatoriske to-skritt-og-stopp-greia, så rygga han laaaangt.. Inn i gangen faktisk.. Og tilfeldigvis så kikka han på jakka mi akkurat i det jeg trykka på klikkeren.. Og sånn ble "rygge" fra da av - helt inn i gangen, og kikke på jakka..

Zarten skulle i utgangspunktet lære å smile, og selv om han aldri har hatt et sånt småskeivt belgersmil hvor bare tuppen av hjørnetenna syns, så var det ikke helt sånn jeg hadde tenkt at smilet hans skulle se ut allikevel:

aIMG_0064.jpg

Og jada, han mente at det var et smil.. Han lærte å mime også.. Egentlig skulle jeg lære han å bjeffe på kommando, og det var vanskeligere enn jeg hadde trodd, for han bjeffa ikke - bokstavelig talt. Han ble i hvertfall belønna for alle forsøk på å bjeffe, men istedetfor å legge på mer lyd - som var min tanke - så fjerna han selv den kvinebjeffegreia.. Så det så ut som han bjeffa, men man hørte ikke en lyd.. Det ble et artig triks av det, da :)

Em.. Em lærte seg å løpe til hjørnet på verandaen når vi var ute og tisset før vi tok natta, hun.. Der stilte hun seg opp som om hun så noe veldig spennende, noe som resulterte i at jeg ropte på henne - og da kom hun jo i fullt firsprang og fikk selvsagt belønning for å være flink som kom på innkalling.. Så kom jeg til å tenke på det en kveld vi sto der ute, og hun løp til hjørnet sitt og atter engang så noe, at det er jo greit at det ikke finnes noe jakt i bikkja i det hele tatt, men hvor sannsynlig er det egentlig at det er noe i hagen vår hver eneste kveld? Så jeg ropte ikke på henne jeg.. Og da kasta hun et blikk på meg før hun stilte seg opp i enda strammere "jeg ser noe spennende, jeg"-positur. Jeg ropte fortsatt ikke på henne, så da løp hun bort til meg og sjekka om det var mulig å få godbit selv uten å bli kallt inn - og det gjorde det jo :P

Dinamor har lært seg å kaste apportbukker.. Det bare ble sånn fordi hun rygga og rynka på nesa så fort jeg presenterte apportbukken for henne, da fikk hun belønning for all interesse for apportbukken, så for å berøre apportbukken osv osv.. Nå syns hun ikke at den er giftig lenger, hun logrer faktisk når den kommer, men hun syns hun burde få belønning for å ta opp apportbukken og slippe den igjen.. Så det gjør hun, og hun må alltid gjøre det minst to ganger før hun kan holde den til jeg sier takk (-ish, vi jobber med det fortsatt).

Norris har "alltid" hatt en greie med å si "moff moff" når vi møter folk, og da har jeg sagt "a-a", og det betyr visst "kom og få godbit".. Akkurat det bryr jeg meg ikke så mye om, det kan godt bety det, poenget er jo bare at hun skal slutte med det hun gjør.. Men, hun sier fortsattt "moff moff" når vi møter folk, også ser hun på meg og venter på at jeg skal si "a-a" sånn at hun kan få godbiten sin.. Skikkelig lurt! Så nå jobber vi med å passere folk uten å si noe som helst, og det gjør vi ved å overse lyd, men belønne kontakt.. Og om hun lærer at når vi passerer folk så skal hun gå på plass, så er det helt greit for meg.. hehe

Skrevet

Jeg bestemte meg for å lære inn hals på lille gull, og det viste seg å være utrolig vrient- hunden ville jo ikke bjeffe for NOE! Jeg begynte å belønne for alt av lyd, og nå har jeg en hund som knurrer på kommando. Hurra.

Skrevet

Kjempemorsomt emne! Gøy å lese alle innleggene :)

Vi eier mye skog rundt huset, og siden Kira val valp har hun gått løs på gården og i skogen vår. For at hun ikke skulle begynne å gå for langt unna meg når hun er løs, ropte jeg alltid på henne når hun begynte å gå litt for langt unna. Etterhvert fikk jeg en hund som løp langt bort for så og snu seg og vente på innkalling og gobit.. :rolleyes:

Nå gir jeg henne bare gobiter når hun er i nærheten, går bedre nå, men hun løper fortsatt bort og ser avventende på meg for å sjekke om det fortsatt fungerer...

Skrevet

Nei har vel ikke direkte lært hundene noe annet enn ment.

men har lært dem en ting uten å egentlig ha en plan med det.

Shibaen vår Linus er en særing, som Shibaer vel skal være.

I en periode nekta han å komme inn, spesielt om han skjønte at vi skulle bort.

Stor hage, liten og sta shiba = dårlig kombinasjon!

Etter mange forskjellige forsøk på å lære han å komme inn når vi ropte, la jeg det på hylla litt, tenkte at her trengs det hjelp og innspill.

For det funka å gå til den nederste hageporten å hente han der.

Innkallinga på tur osv sitter, så det v ar kun akkurat denne tingen han ikke gidda høre etter.

De gangene han hørte etter fikk han belønning i form av godbit.

Hadde sittet og hørt på en fæl sang som liksom festa seg i hodet mitt.

Come my lady, come, come my lady synger de.

Denne:

Så jeg begynte å synge til Linus når han skulle inn, Kom a Linus, kom kom a linus.

Helt uten noen plan, kun fordi jeg hadde fått den dumme sangen på hjernen.

Av en eller annen grunn syntes vår andre hund Hampus at dette var spennende, han gira seg opp, og da følte Linus vel at dette kunne han ikke gå glipp av så han kom inn, og de fikk godbit begge to.

Hmm, tenkte jeg, dette måtte vel være tilfeldig.

Prøvde det samme neste gang, og neste gang.

Og vips satt dette.

Linus kommer inn hver gang, og om jeg ser han er motvillig, og synger sangen, så sitter de som 2 tente lys foran "godteriskuffen" og venter.

Så en sang på hjernen kan faktisk føre til positive ting folkens.

Skrevet

.. slikt er ren og skjær magi - neste poesi - , "hampus", - for en flott opplevelse!

I det hele tatt alt som formidles her er magiske, poetiske og dessuten kjempe lærerike opplevelser, og er det noe rart man følger med på denne tråden...

Skrevet
Jeg bestemte meg for å lære inn hals på lille gull, og det viste seg å være utrolig vrient- hunden ville jo ikke bjeffe for NOE! Jeg begynte å belønne for alt av lyd, og nå har jeg en hund som knurrer på kommando. Hurra.

Da er vi to. :) Surving, grynting, knurring og nysing - det får vi til, men no boff? Ikke snakk om. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...