Gå til innhold
Hundesonen.no

bildetråden til staffene våres


Sirimor :)

Recommended Posts

må jo hive inn litt bilder av "barna" mine her også...elsker å ta bilder, så det blir mye bilder :rolleyes: bildespam kan man vel kalle det, hihi

dsc0090.jpg

w426.png

Kitha i vannet

dsc0048.jpg

w640.png

Kitha, Pia og Balder tar seg en lur i stolen sin:)

dsc0105.jpg

w640.png

Stine og Pia koser seg på sofan

dsc0131.jpg

w640.png

Kitha leker med kompisen sin Bajas

dsc0152.jpg

w640.png

kitha poserer for kamera

dsc0103.jpg

w640.png

kitha og pia med yndlingsballen

dsc0033.jpg

w428.png

Balder tar hige five

dsc0100.jpg

w425.png

Kitha poserer

dsc0068.jpg

w426.png

gjengen i snøen

dsc0279.jpg

w426.png

vakre jenta vår

dsc0442.jpg

w640.png

Pia gullet

dsc0112.jpg

w640.png

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tuuusen takk alle sammen, de fantasiske hunder alle sammen :banana: skulle gjerne hatt fler jeg, men gubben setter ned beina- vi har for liten bil. men dette er også en rase med endel tull demodex,allergier++ og vi har fått det meste, så sånn sett er dette ikke den beste rasen...litt for mye uerfaren kjøkkenoppdrett er ikke bra for rasen!!men sånn er det jo når raser blir populære.

men gud for noen koseklumper som helst skal ligge under dyna helt inntil oss hele natta :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flere bilder har jeg veit du :rolleyes:

Pia og Kitha

dsc0046.jpg

Kitha med sitt fåretryne

dsc0055.jpg

gjengen herjer i snøen

dsc0279.jpg

Balder pleier å være med pappa på jobb og da må han jo ha dekken så han syns...og da er det jo kult å ha jobblogoen på også...han er en liten betong maskott :wub:

dsc0123.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vakre! :wub:

Hvordan er de med andre hunder? Ser jo ikke ut som det er noe problem utifra bildene, men har vært diskusjoner om det før her inne, så tenkte det kunne vært greit å høre hva du har erfart.

Og trener du noe med de? Hvordan er de å trene i såfall?

Er veldig nysgjerrig på denne rasen nemlig, og blir ikke mindre nysgjerrig av sånne bilder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får begynne med treningen...dette er en veldig lærevillig og hengiven rase...de elsker deg og alt du vil ha den å gjøre!!

sammen andre hunder er det vel egentlig hipp som happ....(eldste vår er jo ikke eldre enn 15 mnd) hun er litt uberegnlig avogtil...har tygd litt på en ekstremt bjeffette jrt, og søstra mi sin kastrerte amstaff liker hun ikke...ellers pleier hun å underkaste seg de fleste, hun er nederst på rangen i flokken her hjemme...Kitha, sjefen i huset går godt sammen alt egentlig, men begynner den andre hunden å yppe tar hun igjen...men det er som regel bare bråk i kjeften(de høres jo ut som de skal drepe hverandre pga lyden) minstemann er jo bare 7 mnd og går sammen alt.

Men det er jo individer i denne rasen som i alle andre raser noen er sånn og andre ikke...det som er "negativt" er jo at de kan gjøre stor skade om de først vil...som mange andre raser...men det er jo bare små tasser hihi...blir den ene litt eplekjekk tar jeg bare den under armen hihi.

Men for å si det, jeg er veldig forsiktig med å la de leke med hvem som helst pga dems dårlige rykte...vil ikke være en av de som kaster bensin på bålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...