Gå til innhold
Hundesonen.no

Bo med Hannhund og Tispe i samme hus.


Kristiin

Recommended Posts

Noen som kan dele erfaring med hvordan det er og bo med hannhund og tispe i samme hus?

Fordeler/Ulemper?

Tenker spesielt på løpetiden jeg. (Hvordan gjør dere det under løpetiden?)

Eller er det best med hannhund/hannhund, tispe/tispe?

Vi har hannhund, og veldig lyst på tispe (som hund nr. 2) men det eneste som "trekker litt ned" er det med løpetiden, sammen med hannhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Hanhund og tispe i samme hus under løpetid er alt fra å holde dem adskilt i tre uker og hanhunden lager spetakkel og nekter å spise og få naboklager de tre ukene til at du må skille dem de dagene tispa står. Her hadde jeg først en hanhund som intresserte seg lite til ingen ting for tisper fra før når jeg fikk tispa i hus og her var dem sammen utenom de dagenen hu sto da var den ene i buret og den andre i et annet rom eller at hannen var mye ute og det gikk da fint.(Begge hundene lokte opp dørene så bruk av bur var greit i de to dagene hu sto)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerte hannen, men det hadde vi gjort uten tispe i huset også. Det er kanskje lurt å alliere seg med venner eller familie som kan passe hannen under løpetiden. Det kan bli masete og frustrerende for både hunder og folk i et par tre uker å ha dem sammen, men adskilt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt flere hanner,og ofte bare 1 eneste tispe i huset.

Sålenge man sier hvor skapet står og følger med dem i løpetiden så går det somregel greit.

Jeg finner meg ikke i sånn pesing og stressing og vandring og terror.

De får oppføre seg normalt og innse at det ikke blir noe på dem.Inne er man i ro.

Ond og bestemt mor ja.hehe!

Har tispa i bur om natta når hun løper,og ellers er de sammen konstant og løse sammen på tur.

Har kontroll nok på Obelix til å bare si "ehrem" hvis de prøver seg...

Skal jeg ut med søppel,dusje eller noe sånt så er det rett i bur med tispa,siden det er fort gjort når man ikke ser.

De har blitt smarte nok til å forstå at når jeg ser på så har de ikke lov!

En løpetid var jeg på ferie,og sambo slet villt med hundene og fikk ikke sove pga piping og uling,ble bananas og opplevde at hannen dro buret til tispa rundt i stua når han var i dusjen(det var en teppeflik han fikk tak i).

Det var dratt flere meter over gulvet.

Jeg ser ikke noen sånne tendenser ellers..

Bare at tispetrusa har blitt revet opp 2 ganger,fordi vi er sløve med plasseringen når den er av...Så her er det ny truse hvert eneste halvår!hheheh..

Så syns ikke det er noe problem med hann og tispe i samme hus.De leker godt,og trives i hverandres selskap.

De ukene med løpetid går fort.

Kan liksom ikke se andre ulemper med det! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Symra har hatt to løpetider nå, og begge gangene var Pippin helt uinteressert! Jeg ser for meg at det kan bli verre etter hvert. Enten får en av dem være hos Sara under stådagene, eller så tar jeg med meg Symra på jobben. Det siste har jeg aldri prøvd ennå, men andre får det da til ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Her ble også hannhunden kastrert rett før tispa kom i hus.

Egentlig planla vi ikke det, så da så vi for oss å ha hannen hos foreldra mine på det verste.

Men vi tenkte på kjemisk kastrering av hannen (han var alltid helt vill på alt av tisper, inkl. valper, - ja egentlig alt som ikke var fullvoksne hannhunder anså han som en potensiell partner. :D )

Når man vet når ca løpetiden kommer kan man jo kjemisk kastrere dem. I samråd med veterinær valgte vi likevel å fullkastrere han, og han ble helt upåvirkert av tispas løpetid et år etter. Nesten mindre interessert i hennes løpetid, enn f.eks nabohunden sin..

Tispe-trusa er kun for å unngå blodsøl inne. Det vil ikke være noen hindring for en hannhund, og hvis man tror man kan vinne litt tid på det og være litt uoppmerksom, vil det nok fort kunne gå galt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål, bruker dere tispetruse?

Som en liten hindring i at hannhunden kan komme til et ubevoktet øyeblikk? (og at hun ikke skal søle blod på gulvet/huset da..)

Nei, vi bruker vanlig bleie. Vi bare lager hull til halen. :) Tussi, vår forrige hund, gikk fint med det, men jeg aner ikke hvordan Luna reagerer, hun har ikke hatt løpetid enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et spørsmål, bruker dere tispetruse?

Som en liten hindring i at hannhunden kan komme til et ubevoktet øyeblikk? (og at hun ikke skal søle blod på gulvet/huset da..)

Tispetruse er ingen hindring. Hannhunden kommer seg til "poenget" hvis de vil med truse på også.

Her i huset har vi to hanner og tre tisper sammen. Vi adskiller de rett og slett, ved hjelp av bur og valpegrind osv. Så bytter de på det. :) Går fint med tanke på at det er kun tre uker i året.

Beste løsningen er jo hvis du har hannhund pass i de tre ukene det står på :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt synes jeg det er forskjell på hanhunder som har vokst opp med/uten tispe i huset. Altså; hanhunder som har vokst opp alene, for så å få en tispe i hus senere, har lettere for å mase og tjase. Mens med hannhunder som vokser opp med tisper er det sjelden noe styr. Hanhunden min kan trene ved siden av flere høyløpske tisper, og vier dem knapt et blikk:) (jo da, han vet hva han kan gjøre med dem..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt synes jeg det er forskjell på hanhunder som har vokst opp med/uten tispe i huset. Altså; hanhunder som har vokst opp alene, for så å få en tispe i hus senere, har lettere for å mase og tjase. Mens med hannhunder som vokser opp med tisper er det sjelden noe styr. Hanhunden min kan trene ved siden av flere høyløpske tisper, og vier dem knapt et blikk:) (jo da, han vet hva han kan gjøre med dem..)

Takk! Jeg lurte akkurat på det der. Har såvidt begynnt å tenke på å skaffe en hund til om et par års tid.

Og tenkte kanskje det er mindre problematisk med en han-valp som vokser opp med en voksen tispe, enn omvendt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generellt synes jeg det er forskjell på hanhunder som har vokst opp med/uten tispe i huset. Altså; hanhunder som har vokst opp alene, for så å få en tispe i hus senere, har lettere for å mase og tjase. Mens med hannhunder som vokser opp med tisper er det sjelden noe styr. Hanhunden min kan trene ved siden av flere høyløpske tisper, og vier dem knapt et blikk:) (jo da, han vet hva han kan gjøre med dem..)

Tja, det varierer vel det og. Jeg fikk først hannhund og så tispe senere. Hannhunden min er GAL etter tisper, men når mine egne tisper har løpetid så reagerer han ikke før den dagen de står.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke egen erfaring med å ha begge deler, men jeg har heller ikke tenkt å skaffe meg det. Jeg ser rett og slett ikke behovet. Det kan sikkert stemme at noen hanhunder blir mindre løpetidsgale om de får vokse opp med tisper, men jeg er ganske overbevist om at enkelte hanhunder blir idioter uansett hva man gjør - og man har aldri noen garanti for at det ikke er nettopp et slikt individ man får i hus. Så lenge den første hunden er omgjengelig med andre hunder av eget kjønn ser jeg rett og slett ikke noen grunn til å ha annet enn samme kjønn i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg som har tispe, ser det på denne måten: Hvis jeg skaffer en han-hund som blir helt gal under løpetida til tispa, har man fortsatt de 1-2 løpetidene i året å forholde seg til. Og er jeg heldig, får jeg en som takler løpetida til tispa helt fint. Mens hvis jeg skulle hatt flere tisper isteden, blir det antagligvis løpetid litt vel ofte etter min smak. Men det er jo fordeler og ulemper med begge deler, så det går mer på hva man foretrekker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hannhunder og to tisper, og det er absolutt ikke noe problem. De skilles når tispene har løpetid, og hannhundene er heldigvis ikke av typen som nekter å spise eller uler og syter døgnet rundt under løpetiden. Vi kan merke at hannhundene er litt mer stressa enn vanlig, og har litt mer fluer i hodet, men det er absoutt ingen problematisk situasjon :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bikkja mi var en hannhund. Han ble vel to-tre år før det kom tispe® i hus. Han var og ble en pest og en plage rundt løpetider.

Senere har jeg hatt mange hanhunder - alle oppvokst med tisper - og alle helt problemfrie rundt løpetidene :thumbsup:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Har en ukastrert hanhund blanding doberman/vanlig collie på 1,10 år og vurderer å ta til meg tispe blanding på 5 mnd. Han er en veloppdragen luring som er glad i tispelukt. Han steller pent med tisper og tar hint fra dem. Tenker at bur - løsningen kan fungere under løpetiden, men hender det de driver på også ellers ? Kan det bli mye pes også utenom løpetida ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har tispe, men et stort ønske om hannhund som neste hund.

Nå har jeg jo uansett tenkt en stund på å sterilisere henne av andre grunner (les: helsegevinstene), men dette er en diskusjon jeg fremdeles har med meg selv.

Om jeg ikke velger å sterilisere så får jeg bare alliere meg med en av mine flere venner med hund. Har selv passet et par tisper under løpetider :ahappy: Og ifjor fikk ikke Tinka feiret julaften med meg, nettopp fordi resten av familien har hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden jeg startet tråden har da tispa kommet i huset. Tispa er litt sånn; løpetid? Hva er det? Hun endrer på ingen måte oppførselen sin under løpetid, byr ser ikke fram eller noe lignenede. Hannhunden som var ni når hun kom i huset var et levende helvette første løpetiden, men de nesten løpetidene hennes er han roligere, mest sytt og uling når hun står (rundt 14 dagen) og ut resten av løpetiden.

VI har funnet en fin løsning, pappa tar henne med i bilen på jobb de dagene du står så hannhunden får slappe av hjemme uten uling, sikling og sytting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...