Gå til innhold
Hundesonen.no

Marley


Linda Marie

Recommended Posts

Noen her som har lest boken Marlig av John Grogan?

Jeg har nå kommet til side 200 og jeg har aldri vridd meg i latter og grått så øynene blir hovne av en bok om en hund før. Nå er boken også blitt til film. marley and me- the movie Og den skal jeg se når jeg har lest ut boken.

Anbefales på det varmeste!

post-3122-1234352797_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har lest, opptil flere ganger til og med :ahappy: Er vel så godt som yndlingsboken min og har til og med skrevet en analyse av den på 4 sider i engelsken på skolen så kan vel si jeg liker den godt :ahappy: Men vet ikke helt om jeg vil se filmen! Føler den kommer til å ødelegge litt, som alle andre filmer som blir laget ut av boka :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holdt på å pisse på meg når jeg så traileren, så jeg må definitivt se filmen! Var som å se Luna i gul utgave.... :whistle:

Orker ikke lese boka, liker ikke sånne type bøker :ahappy: Må ha teoretiske faktabøker for å holde interessen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boka er vidunderlig, og filmen erbra,selv om det er litt vel fjonge skuespillere i forhold til hverdagspersonene i filmen.

Jeg mener:jennifer Anniston og herr Owens..

Vær dog forberedt på å tute godt og grundig på slutten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPOILER!!!!

Men syns dere ikke synd på den stakkars hunden på slutten av boka som burde vært avlivet for lenge siden da?

:huh:

Hmmmmmm... Du kan så si. Tenkte det noen ganger jeg og. Hunden ble vel slått og sparket i boka om jeg ikke husker helt feil. Dette ser man ikke i filmen da. Filmen var underholdende, men jeg hadde aldri i livet giddet ha en slik hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har lest boken- funker denne for en snart 11 år gammel jente? Jeg er på leit etter noe lesestoff som vi kan kose oss med sammen. Det ble liksom slutt etter HP's siste bok *Sutre*

Ja! Livets realiteter på godt og vondt. Datteren min på snart 13 skal lese den etter meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja! Livets realiteter på godt og vondt. Datteren min på snart 13 skal lese den etter meg.

Bra! Da kan jeg sette meg ned og bestille den. Den blir nok "offer" for høytlesing i sofakroken med en kopp te i hendene:) Kjempe kos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...