Gå til innhold
Hundesonen.no

Så moro kan man ha det med en plastplate...


Aussieglis

Recommended Posts

Akkurat nå er hun jo nokså pelsløs og ikke helt så vakker som jeg vet hun kan være, så vi venter til sommeren ihvertfall tenkte vi. :(

Jeg hadde heller ikke noe forhold til fargen til My helt til jeg fikk henne, da ble den kjempe spesiell :icon_cry: Liker at hun har såppas mye hvitt i brystet og på labbene, det gir henne et morsomt uttrykk. Tror ikke det er en sort bicolor aussie i Norge til nå som har like mye hvitt på kroppen som My har, det er jo også litt morsomt. Hun er ganske lett å kjenne igjen liksom!

Det er jo så vakkert med masse hvitt på hundene :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo en liten drøm om å få en redningshund ut av henne en gang, men det har jeg ikke sjangs til før jeg får bil og lappen :( Så til da er målet å starte i bruks, spor that is. :icon_confused: I år er planen å få gått noen lydighetskurs (jeg kan ikke en DRITT om lydighet) slik at vi får inn alle apelløvelsene i klasse D, også blir det kaaaaaanskje debut til neste år igjen.

Vi har det ikke travelt, My skal være hos meg til hun blir minst 17 år har jeg bestemt :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men snuskete?! Sånn type "koffert" eller nusselig? Satser på det siste, jeg :(

Blir sånn snuskeluskegossinsøt, omtrent :icon_cry: Sagt med SKIKKELIG sukkersøt stemme og litt salig blikk :icon_confused:

Så vil jeg helt klart si at nydelige, lille blandingsen er skikkelig kæru ! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsettelse følger - så stygg/rar/merkelig kan man se ut med en plastplate:

6848214_dc9eb22b45.jpg

Stakkars My, det største på henne er jo hodet hennes? :icon_confused:

6848213_d99b2cfc74.jpg

Frossent sikkel i pelsen er bra vakkert

6848212_cb9c13a835.jpg

running frisbee

6848211_9d3ec04ed3.jpg

hesten My igjen?

6848210_1dbb1a4be3.jpg

*gjeip*

6848208_3e01a38dd6.jpg

Sånn ser My ut når hun mister frisbeen i fart

6848200_f528dade7f.jpg

Gnafs!

6848198_0036e0997c.jpg

Dette ser jo bare vondt ut... :S

6848195_d2cd2f92f5.jpg

My med stompen rett til værs

6848193_eeb1e75618.jpg

Dette kaller jeg: "Det frosne sikletrynet i fart"

6848191_16ae941a26.jpg

6848190_a2d72792f9.jpg

O mighty frisbee-kaster <3

6819843_d2df36919e.jpg

Posere

6819828_ba361b07a4.jpg

Vakker My

6819811_32c831b818.jpg

Kan holde kjeft også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo en liten drøm om å få en redningshund ut av henne en gang, men det har jeg ikke sjangs til før jeg får bil og lappen :( Så til da er målet å starte i bruks, spor that is. :icon_confused: I år er planen å få gått noen lydighetskurs (jeg kan ikke en DRITT om lydighet) slik at vi får inn alle apelløvelsene i klasse D, også blir det kaaaaaanskje debut til neste år igjen.

Vi har det ikke travelt, My skal være hos meg til hun blir minst 17 år har jeg bestemt :icon_cry:

Det er en god start da. Og LP ja.... ehe. *se på seg selv*

Hvor stor osv er My nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var 48cm høy og veide 17kg sist gang jeg har sjekket slike ting. Akkurat passelig stor My :icon_confused:

De sier det skal være så enkelt med lydighet, men jeg syns ikke det er så enkelt i det hele tatt jeg... Men tipper det går seg til når man får sett og gjort mer selv på en måte. Til nå har jeg bare lest, og prøvd meg frem på Emma liksom - med My prøver jeg å være ganske forsiktig, vil ikke lære henne noe feil på en måte. Det skal visst være vanskeligere å "avlære" en aussie enn å lære den noe har jeg hørt :(

Men spor er nok det My passer best til tror jeg, hun har jo ikke gått SÅ mye spor - men alikevel går hun som en prest og overrasker meg hver eneste gang med stå-på viljen sin. Hun er til og med ganske nøyaktig også, tar vinkler lett og holder seg i sporet. Tror ikke hun har mistet et spor helt og holdent en eneste gang... Hun finner det alltid igjen, og gir aldri opp liksom. Det er så morsomt å gå spor da! Kommer alltid hjem med en god følelse i magen liksom... :icon_cry:

Får håpe jeg tar igjen My etterhvert... :lol: Er jo litt vanskelig nå på denne tiden av året, er ikke så mange kurs som kjøres rundt om og når man ikke har egen bil så blir det jo fort enda vanskeligere. Men snart kommer våren *klamre seg fast til det*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var 48cm høy og veide 17kg sist gang jeg har sjekket slike ting. Akkurat passelig stor My :(

Yapp, passe det. Men hu er blitt såpass ja. Åssen er søsknene hennes nå?

forelsket meg helt i Filli fra FF kullet til Hanne jeg... Hu var iallefall 46 cm ved 8 mnd alder. Perfekt lita og passe stor :lol:

De sier det skal være så enkelt med lydighet, men jeg syns ikke det er så enkelt i det hele tatt jeg... Men tipper det går seg til når man får sett og gjort mer selv på en måte. Til nå har jeg bare lest, og prøvd meg frem på Emma liksom - med My prøver jeg å være ganske forsiktig, vil ikke lære henne noe feil på en måte. Det skal visst være vanskeligere å "avlære" en aussie enn å lære den noe har jeg hørt :lol:

Syns lydighet er super enkelt jeg! :icon_confused:Veldi kjekt med ferdigtrent hund :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...