Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransehunder eller servicehunder ?


trps

Recommended Posts

Jeg siterer meg selv - på randen av en selverkjennelse - (i en annen tråd: - "hva hunder er gode for"/hundeprat)

Det hadde akkurat vært oppe i nyhetene at "det offentlige" ikke lenger ville gi (økonomisk) støtte til prosjekt i den hensikt å lære opp service-hunder.

Hva om private hundefolk brukte tid, krefter og penger på å trene servicehunder?

Man kunne bidra i ifht andre mennesker på den måten.

Hva skal til?

Så mye "blod, svette og tårer" som ellers blir investert i forbindelse med hundehold.

Konkurransetrening som riktig nok er til både hygge og nytte for både hund, eier og hopehavet dem i mellom,

- men som utover det, ikke bidrar til annet enn egen prestisje - å samle premier på hylla.

Og dette var provokasjonen, folkens,- kast dere nå hissig, godt, skarpskodd og langvarig over denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange vil vel bruke masse penger og tid på å trene opp en hund (alt av mat, vaksineringer, kastering/sterilisering, kjøp av hund), for så å gi den bort? Noen har jo gjort det, men fått penger av bruker, og dette har vært opptil 200.000 per hund. Det sier seg selv at det er vanskelig for en bruker å punge ut med så mye penger for èn hund - når de burde ha fått det gratis. Men det er det offentlige systemet sitt ansvar - for det er svindyrt.

Det er også noe helt annet å trene opp en hund man skal bruke til konkurranse, enn å trene opp en servicehund. En servicehund er en servicehund - det er en jobb for treneren og ikke av fritid. Og med en gang hunden er ferdigtrent forsvinner den og man får en ny hund. En konkurransehund er som oftest et familiemedlem ved siden av, og en hund man kan fortsette å trene helt til den dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, hvorfor skal jeg bruke av min fritid på noe jeg anser som det offentliges ansvar?

Forøvrig ett vanskelig prosjekt å gjennomføre rent praktisk. Hvem skal definere metodevalg, resultater, utvelgelse av kandidater både mennesker og hunder?

Når det gjelder premie, heder og ære, så er ikke det alle forunt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening mot konkurranse kan man avbryte om man blir lei eller noe kommer i veien uten at noen blir skadelidende av den grunn. Påtar man seg å trene opp en servicehund er det dessuten mindre rom for feil. Det er ikke verdens undergang om en ekvipasje gjør noen bommerter i en konkurranse, for en servicehund kan konsekvensene av feil være atskillig større. Det stiller derfor svært store krav til kompetanse og disiplin hos den som skal trene opp hunden. Det krever også kunnskap og arbeid med den som skal bruke hunden i hverdagen ut over det som er vanlig.

Er helt enig i at dette ikke skal overlates til amatører. Amatører bør heller ikke påta seg dette, da kan det bli ei sovepute for det offentlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg har hatt altfor vage forestillinger om hva - hvilke oppgaver - som kommer inn under begrepet "servicehund". Jeg har nok tenkt meg mer av typen "besøkstjeneste", til der det måtte finnes spesielle - kanskje mest sosiale - behov, f.eks institusjoner. At man hadde en aldeles grei og trygg hund liksom, og hadde adgang til å være til stede i et miljø, besøkte noen osv, men..?

Noen som vil opplyse meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En servicehund- eller hjelpehund- er utdanet til å hjelpe handicappede med ulike gjøremål. Plukke opp ting fra gulvet, hente ting, dra ut/lukke skuffer og skapdører, dra av klær og strømper, legge klær inn i /ut av vaskemaskin. Der utdannes også døvehunder(er ikke sikker på om det skjer her i Norge). Anyway, i likhet med førerhunder er disse gode hjelperne til uendelig støtte og hjelp for sine brukere, jeg fatter ikke at det kan bli "for dyrt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en dame på hundeviskeren som i forhold til hva jeg husker trente hunden sin selv.

Hun satt i rullestol,og hunden tok fjernkontrollen,nøklene,solbrillene,eller andre ting hun trengte enten det var mistet,eller bare skulle brukes.Den tok også blikkbokser med mat på butikken for henne,om de var for langt nede eller noe...Syns det er det jeg husker vertfall!Koselig dame forresten!

Så jeg tror nok ikke en sånn servicehund behøver å være noe mer perfekt enn at den er førerbar,sosial og ikke har aggressjon mot mennesker eller andre hunder.

Det finnes jo mange sånne hunder,som av natur kunne vært alrighte for folk med problemer.

Det kunne kanskje vært kurs for funksjonshemmede hvor de kunne lært litt om hvordan lære hunden saker på egenhånd(feks ved hjelp av klikker)og ellers hjelp til trening av grunnleggende saker som eier skulle bygge videre på.

Derfra kunne de fått oppfølging ukentlig med et slags opplegg som kunne kartlegge om de mestret å lære hunden det de ville osv...Så kunne de få hjelp til de tingene de stod fast i osv.Måtte jo vært veldig givende for de av dem som er hemmede som har energi til denslags.

Om det jeg sier lar seg gjøre i praksis aner jeg ikke.Men det er ikke umulig om man bare finpusser på og i det hele tatt at folk vil!

Det kunne vært forverter for slike hunder,som ga den sosial trening og miljøtrening slik som man gjør med blindehunder.Det er jo mange som gjør det med en hund de skal gi videre til blinde liksom.

Kanskje kunne det vært påbudt for forverter å gå litt lydighet,og ta et klikkerkurs..sånn at hunden var litt klikkerklok når den kom til eier og oppfølger som skal trene videre i de omgivelser som hunden faktisk skal "håndtere" og jobbe i.

NEi jeg aner ikke..bare tanker her..

Jeg mener..det er jo alle andre mulige kurs for eiere..Så hvorfor ikke et som kan veilede dem som behøver servicehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

dette her synes jeg var helt glimrende tanker, "inustaff"

Tilbake til "hva skal til"? Så hvis dette kunne blitt til et "marked" for hundeskoler, så ville det faktisk skje, hva?

Ikke bare via forvert videre til funksjonshemmet, men sosiale folk med stødige hunder, og som hadde motivasjon for besøkstjeneste i stedet for konkurranser, kunne da finne et kurs å mht finpusse både egen og hunds serviceferdigheter?

Så hvordan plante slike ideer i et hundeskolemiljø?

(For ikke å snakke om å plante slike ideer - om å ha uhygieniske hunder - inne i institusjoner i helsevesenet? For min del er jeg med i styret i en frivillighetssentral, med sjef for helsevesen representert, når jeg tenker meg om... Jeg skal så menn i hvert fall lufte tanken der. Kanskje er det nok at bikkja blir vasket med desinfisjonsveske på labbene før inntreden i det hellig hygeniske - who knows. Det sitter f.eks noen tidlig demente kjenninger i service-boliger rundt om kring som min santen kunne ha bruk for noe nærkontakt fra både folk og dyr..hm... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige har Svenska Service och Signalhundsförbundet ( http://www.soshund.se/ ) et opplegg hvor folk trener servicehundene sine selv:

  • Alla raser kan provas in till utbildningen till service- och signalhundar.

  • Genomsnittlig utbildningstid är 1 år.

  • Det kostar i genomsnitt 30.000:- att utbilda en service-/signalhund.

  • Föraren, det vill säga hundägaren, äger sin hund själv och står för alla vanliga omkostnader i samband med hundägandet.

  • Föraren tränar själv sin hund under hela utbildningstiden och får regelbundet handledning av en av förbundet specialutbildad service- och signalhundsinstruktör (SoS-instruktör).

  • Utbildningen går till så, att föraren gör inprovning med sin hund när hunden är 1-3 år. Därefter sker träning med hjälp av SoS-instruktör och ekipaget genomgår en förarutbildning tillsammans med andra blivande service-/signalhundsekipage. Drygt 1 år efter inprovning (och om förare och hund bedöms mogna) genomgår de ett examensprov som de måste klara för att hunden ska bli godkänd service/signalhund.

  • Efter examen gör ekipagen årsprov varje år hunden är i tjänst, där förbundet kontrollerar så att hunden bibehåller sina kunskaper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Min personlige mening er at det offentlige burde betale slike utgifter. For hvor mye sparer ikke en hund det offentlige for når den er ferdig opptrent? Og ikke minst hvilken nytte og glede en slik hund har for eieren (i dette tilfellet den handikappede)?

Det finnes sikkert mange hunder som gjør det jeg skal fortelle om nå...:

En person vi kjenner kjøpte en hund for ca 3 år siden. Da hunden var litt over ett år fikk eieren epilepsi (iallefall diagnosen). Og det har vist seg at hunden varsler i god tid innen eieren får sine anfall. Dette har gjort eieren mye mer selvstendig, selv om det ikke var en hund som var trent til dette formålet i utgangspunktet. Det finnes garantert mange hunder i landet som har eiere med epilepsi, hvor eierne får hjelp av sine hunder.

Jeg håper at servicehunder kan få samme status av det offentlige som førerhunder har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene - her var da mye å hanke inn faktisk. Og ja - det kunne man jo tenkt seg - svenskene har som vanlig gått veien før.

Nå har jeg lest, lagra og printa. På neste møte i Frivillighetssentralen melder jeg dette som sak, med print herfra i vedlegg.

Frivillighetssentralen i dette lille samfunnet her har den fordelen at det er en samordning av offentlig, private og nærings- midler og innsats. Som opererer særdeles kreativt ifht forvaltning og regelverk, som det er. Et sted å prøve seg.

Jeg er også enig i at det offentlige skal anerkjenne slik innsats som dette. Men tenker meg at "det" først "må" ha noe å anerkjenne - en gunstig, helst uunværlig praksis - altså er man på det berømte ildsjelstadiet her til lands foreløpig. En blanding av private/egne og offentlige midler regnes jo som ideelt ? - siden dette er vinn-vinn situasjon som en kan nå frem med.

Ser hos det svenske forbundet at det koster 30 000 Sek for utdannelse av eier og hunden. Og da er det "gjort" - foruten obligatorisk oppdatering / "kontroll". Halvparten på egen kappe; - 15000

Hva koster det å konkurrere i løpet av et hundeliv - dere som har greie på slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Hva koster det å konkurrere i løpet av et hundeliv - dere som har greie på slikt?

I.o.m. at de fleste hundeklubbene tar same pris som nkk for sine stevner (noe jeg synes er alt for drøye priser for "småutstillinger") kan man jo regne litt:

("utregning" pr år)

7*utstilling (voksen hund)= 320,-*7=2240

5*lp-stevner= 320,-*5=1600,-

5*agility (5 agility+5 agility hopp)= 10*320= 3200,-

5*brukshundprøver (nbf)= 5*280=1400,- (her er det valgt pris pr påmelding det som er mest brukt pr 2009)

Totalsummen kun for påmeldinger blir da 8440,-

Nå er jo dette bare en hypotetisk oppstilling, jeg regner med at enkelte deltar mindre, mens andre deltar på mye mer enn dette. Og da er jo heller ikke kjøring, parkering, katalog tatt med i prisene (inkl dette blir sikkert summen langt over 10 000,- pr år for denne oppstillingen). Jeg har heller ikke tatt hensyn til om en og samme hund deltar på 3 aktiviteter på samme helg og samme arrangør (noe som gir litt rabatt). Jeg tror nok at agility har rimeligere påmelding enn hva jeg har brukt i denne oppstillingen, uten at jeg vet med sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel... hm.. Hvis jeg tør regne med at det konkurreres med samme hund i f.eks 5år som et snitt? - ja så blir det kr 50 000 etter hva jeg forstår, og før man regner reise og hotellopphold...

... da har "man" - alle fall svenske hundeholdere - faktisk et valg mellom konkurranse eller service som er fristilt fra økonomiske vurderinger.

Så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel... hm.. Hvis jeg tør regne med at det konkurreres med samme hund i f.eks 5år som et snitt? - ja så blir det kr 50 000 etter hva jeg forstår, og før man regner reise og hotellopphold...

... da har "man" - alle fall svenske hundeholdere - faktisk et valg mellom konkurranse eller service som er fristilt fra økonomiske vurderinger.

Så?

Nu förstår jag inte helt. Menar du att man ska sluta tävla och ge bort pengarna till servicehundsaken istället? Eller att man ska träna upp sin egen hund och sedan ge bort hunden till någon som behöver den?

För övrigt skulle man ju kunna ge bort nästan hela sin inkomst till välgörande ändamål istället för att ha hobbies och köpa nya grejer. Varför är det bara de som tävlar med hund som ska göra det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...