Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransehunder eller servicehunder ?


trps

Recommended Posts

Jeg siterer meg selv - på randen av en selverkjennelse - (i en annen tråd: - "hva hunder er gode for"/hundeprat)

Det hadde akkurat vært oppe i nyhetene at "det offentlige" ikke lenger ville gi (økonomisk) støtte til prosjekt i den hensikt å lære opp service-hunder.

Hva om private hundefolk brukte tid, krefter og penger på å trene servicehunder?

Man kunne bidra i ifht andre mennesker på den måten.

Hva skal til?

Så mye "blod, svette og tårer" som ellers blir investert i forbindelse med hundehold.

Konkurransetrening som riktig nok er til både hygge og nytte for både hund, eier og hopehavet dem i mellom,

- men som utover det, ikke bidrar til annet enn egen prestisje - å samle premier på hylla.

Og dette var provokasjonen, folkens,- kast dere nå hissig, godt, skarpskodd og langvarig over denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange vil vel bruke masse penger og tid på å trene opp en hund (alt av mat, vaksineringer, kastering/sterilisering, kjøp av hund), for så å gi den bort? Noen har jo gjort det, men fått penger av bruker, og dette har vært opptil 200.000 per hund. Det sier seg selv at det er vanskelig for en bruker å punge ut med så mye penger for èn hund - når de burde ha fått det gratis. Men det er det offentlige systemet sitt ansvar - for det er svindyrt.

Det er også noe helt annet å trene opp en hund man skal bruke til konkurranse, enn å trene opp en servicehund. En servicehund er en servicehund - det er en jobb for treneren og ikke av fritid. Og med en gang hunden er ferdigtrent forsvinner den og man får en ny hund. En konkurransehund er som oftest et familiemedlem ved siden av, og en hund man kan fortsette å trene helt til den dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, hvorfor skal jeg bruke av min fritid på noe jeg anser som det offentliges ansvar?

Forøvrig ett vanskelig prosjekt å gjennomføre rent praktisk. Hvem skal definere metodevalg, resultater, utvelgelse av kandidater både mennesker og hunder?

Når det gjelder premie, heder og ære, så er ikke det alle forunt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening mot konkurranse kan man avbryte om man blir lei eller noe kommer i veien uten at noen blir skadelidende av den grunn. Påtar man seg å trene opp en servicehund er det dessuten mindre rom for feil. Det er ikke verdens undergang om en ekvipasje gjør noen bommerter i en konkurranse, for en servicehund kan konsekvensene av feil være atskillig større. Det stiller derfor svært store krav til kompetanse og disiplin hos den som skal trene opp hunden. Det krever også kunnskap og arbeid med den som skal bruke hunden i hverdagen ut over det som er vanlig.

Er helt enig i at dette ikke skal overlates til amatører. Amatører bør heller ikke påta seg dette, da kan det bli ei sovepute for det offentlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg har hatt altfor vage forestillinger om hva - hvilke oppgaver - som kommer inn under begrepet "servicehund". Jeg har nok tenkt meg mer av typen "besøkstjeneste", til der det måtte finnes spesielle - kanskje mest sosiale - behov, f.eks institusjoner. At man hadde en aldeles grei og trygg hund liksom, og hadde adgang til å være til stede i et miljø, besøkte noen osv, men..?

Noen som vil opplyse meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En servicehund- eller hjelpehund- er utdanet til å hjelpe handicappede med ulike gjøremål. Plukke opp ting fra gulvet, hente ting, dra ut/lukke skuffer og skapdører, dra av klær og strømper, legge klær inn i /ut av vaskemaskin. Der utdannes også døvehunder(er ikke sikker på om det skjer her i Norge). Anyway, i likhet med førerhunder er disse gode hjelperne til uendelig støtte og hjelp for sine brukere, jeg fatter ikke at det kan bli "for dyrt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en dame på hundeviskeren som i forhold til hva jeg husker trente hunden sin selv.

Hun satt i rullestol,og hunden tok fjernkontrollen,nøklene,solbrillene,eller andre ting hun trengte enten det var mistet,eller bare skulle brukes.Den tok også blikkbokser med mat på butikken for henne,om de var for langt nede eller noe...Syns det er det jeg husker vertfall!Koselig dame forresten!

Så jeg tror nok ikke en sånn servicehund behøver å være noe mer perfekt enn at den er førerbar,sosial og ikke har aggressjon mot mennesker eller andre hunder.

Det finnes jo mange sånne hunder,som av natur kunne vært alrighte for folk med problemer.

Det kunne kanskje vært kurs for funksjonshemmede hvor de kunne lært litt om hvordan lære hunden saker på egenhånd(feks ved hjelp av klikker)og ellers hjelp til trening av grunnleggende saker som eier skulle bygge videre på.

Derfra kunne de fått oppfølging ukentlig med et slags opplegg som kunne kartlegge om de mestret å lære hunden det de ville osv...Så kunne de få hjelp til de tingene de stod fast i osv.Måtte jo vært veldig givende for de av dem som er hemmede som har energi til denslags.

Om det jeg sier lar seg gjøre i praksis aner jeg ikke.Men det er ikke umulig om man bare finpusser på og i det hele tatt at folk vil!

Det kunne vært forverter for slike hunder,som ga den sosial trening og miljøtrening slik som man gjør med blindehunder.Det er jo mange som gjør det med en hund de skal gi videre til blinde liksom.

Kanskje kunne det vært påbudt for forverter å gå litt lydighet,og ta et klikkerkurs..sånn at hunden var litt klikkerklok når den kom til eier og oppfølger som skal trene videre i de omgivelser som hunden faktisk skal "håndtere" og jobbe i.

NEi jeg aner ikke..bare tanker her..

Jeg mener..det er jo alle andre mulige kurs for eiere..Så hvorfor ikke et som kan veilede dem som behøver servicehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

dette her synes jeg var helt glimrende tanker, "inustaff"

Tilbake til "hva skal til"? Så hvis dette kunne blitt til et "marked" for hundeskoler, så ville det faktisk skje, hva?

Ikke bare via forvert videre til funksjonshemmet, men sosiale folk med stødige hunder, og som hadde motivasjon for besøkstjeneste i stedet for konkurranser, kunne da finne et kurs å mht finpusse både egen og hunds serviceferdigheter?

Så hvordan plante slike ideer i et hundeskolemiljø?

(For ikke å snakke om å plante slike ideer - om å ha uhygieniske hunder - inne i institusjoner i helsevesenet? For min del er jeg med i styret i en frivillighetssentral, med sjef for helsevesen representert, når jeg tenker meg om... Jeg skal så menn i hvert fall lufte tanken der. Kanskje er det nok at bikkja blir vasket med desinfisjonsveske på labbene før inntreden i det hellig hygeniske - who knows. Det sitter f.eks noen tidlig demente kjenninger i service-boliger rundt om kring som min santen kunne ha bruk for noe nærkontakt fra både folk og dyr..hm... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige har Svenska Service och Signalhundsförbundet ( http://www.soshund.se/ ) et opplegg hvor folk trener servicehundene sine selv:

  • Alla raser kan provas in till utbildningen till service- och signalhundar.

  • Genomsnittlig utbildningstid är 1 år.

  • Det kostar i genomsnitt 30.000:- att utbilda en service-/signalhund.

  • Föraren, det vill säga hundägaren, äger sin hund själv och står för alla vanliga omkostnader i samband med hundägandet.

  • Föraren tränar själv sin hund under hela utbildningstiden och får regelbundet handledning av en av förbundet specialutbildad service- och signalhundsinstruktör (SoS-instruktör).

  • Utbildningen går till så, att föraren gör inprovning med sin hund när hunden är 1-3 år. Därefter sker träning med hjälp av SoS-instruktör och ekipaget genomgår en förarutbildning tillsammans med andra blivande service-/signalhundsekipage. Drygt 1 år efter inprovning (och om förare och hund bedöms mogna) genomgår de ett examensprov som de måste klara för att hunden ska bli godkänd service/signalhund.

  • Efter examen gör ekipagen årsprov varje år hunden är i tjänst, där förbundet kontrollerar så att hunden bibehåller sina kunskaper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Min personlige mening er at det offentlige burde betale slike utgifter. For hvor mye sparer ikke en hund det offentlige for når den er ferdig opptrent? Og ikke minst hvilken nytte og glede en slik hund har for eieren (i dette tilfellet den handikappede)?

Det finnes sikkert mange hunder som gjør det jeg skal fortelle om nå...:

En person vi kjenner kjøpte en hund for ca 3 år siden. Da hunden var litt over ett år fikk eieren epilepsi (iallefall diagnosen). Og det har vist seg at hunden varsler i god tid innen eieren får sine anfall. Dette har gjort eieren mye mer selvstendig, selv om det ikke var en hund som var trent til dette formålet i utgangspunktet. Det finnes garantert mange hunder i landet som har eiere med epilepsi, hvor eierne får hjelp av sine hunder.

Jeg håper at servicehunder kan få samme status av det offentlige som førerhunder har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene - her var da mye å hanke inn faktisk. Og ja - det kunne man jo tenkt seg - svenskene har som vanlig gått veien før.

Nå har jeg lest, lagra og printa. På neste møte i Frivillighetssentralen melder jeg dette som sak, med print herfra i vedlegg.

Frivillighetssentralen i dette lille samfunnet her har den fordelen at det er en samordning av offentlig, private og nærings- midler og innsats. Som opererer særdeles kreativt ifht forvaltning og regelverk, som det er. Et sted å prøve seg.

Jeg er også enig i at det offentlige skal anerkjenne slik innsats som dette. Men tenker meg at "det" først "må" ha noe å anerkjenne - en gunstig, helst uunværlig praksis - altså er man på det berømte ildsjelstadiet her til lands foreløpig. En blanding av private/egne og offentlige midler regnes jo som ideelt ? - siden dette er vinn-vinn situasjon som en kan nå frem med.

Ser hos det svenske forbundet at det koster 30 000 Sek for utdannelse av eier og hunden. Og da er det "gjort" - foruten obligatorisk oppdatering / "kontroll". Halvparten på egen kappe; - 15000

Hva koster det å konkurrere i løpet av et hundeliv - dere som har greie på slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Hva koster det å konkurrere i løpet av et hundeliv - dere som har greie på slikt?

I.o.m. at de fleste hundeklubbene tar same pris som nkk for sine stevner (noe jeg synes er alt for drøye priser for "småutstillinger") kan man jo regne litt:

("utregning" pr år)

7*utstilling (voksen hund)= 320,-*7=2240

5*lp-stevner= 320,-*5=1600,-

5*agility (5 agility+5 agility hopp)= 10*320= 3200,-

5*brukshundprøver (nbf)= 5*280=1400,- (her er det valgt pris pr påmelding det som er mest brukt pr 2009)

Totalsummen kun for påmeldinger blir da 8440,-

Nå er jo dette bare en hypotetisk oppstilling, jeg regner med at enkelte deltar mindre, mens andre deltar på mye mer enn dette. Og da er jo heller ikke kjøring, parkering, katalog tatt med i prisene (inkl dette blir sikkert summen langt over 10 000,- pr år for denne oppstillingen). Jeg har heller ikke tatt hensyn til om en og samme hund deltar på 3 aktiviteter på samme helg og samme arrangør (noe som gir litt rabatt). Jeg tror nok at agility har rimeligere påmelding enn hva jeg har brukt i denne oppstillingen, uten at jeg vet med sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel... hm.. Hvis jeg tør regne med at det konkurreres med samme hund i f.eks 5år som et snitt? - ja så blir det kr 50 000 etter hva jeg forstår, og før man regner reise og hotellopphold...

... da har "man" - alle fall svenske hundeholdere - faktisk et valg mellom konkurranse eller service som er fristilt fra økonomiske vurderinger.

Så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel... hm.. Hvis jeg tør regne med at det konkurreres med samme hund i f.eks 5år som et snitt? - ja så blir det kr 50 000 etter hva jeg forstår, og før man regner reise og hotellopphold...

... da har "man" - alle fall svenske hundeholdere - faktisk et valg mellom konkurranse eller service som er fristilt fra økonomiske vurderinger.

Så?

Nu förstår jag inte helt. Menar du att man ska sluta tävla och ge bort pengarna till servicehundsaken istället? Eller att man ska träna upp sin egen hund och sedan ge bort hunden till någon som behöver den?

För övrigt skulle man ju kunna ge bort nästan hela sin inkomst till välgörande ändamål istället för att ha hobbies och köpa nya grejer. Varför är det bara de som tävlar med hund som ska göra det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...