Gå til innhold
Hundesonen.no

Konkurransehunder eller servicehunder ?


trps

Recommended Posts

Jeg siterer meg selv - på randen av en selverkjennelse - (i en annen tråd: - "hva hunder er gode for"/hundeprat)

Det hadde akkurat vært oppe i nyhetene at "det offentlige" ikke lenger ville gi (økonomisk) støtte til prosjekt i den hensikt å lære opp service-hunder.

Hva om private hundefolk brukte tid, krefter og penger på å trene servicehunder?

Man kunne bidra i ifht andre mennesker på den måten.

Hva skal til?

Så mye "blod, svette og tårer" som ellers blir investert i forbindelse med hundehold.

Konkurransetrening som riktig nok er til både hygge og nytte for både hund, eier og hopehavet dem i mellom,

- men som utover det, ikke bidrar til annet enn egen prestisje - å samle premier på hylla.

Og dette var provokasjonen, folkens,- kast dere nå hissig, godt, skarpskodd og langvarig over denne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange vil vel bruke masse penger og tid på å trene opp en hund (alt av mat, vaksineringer, kastering/sterilisering, kjøp av hund), for så å gi den bort? Noen har jo gjort det, men fått penger av bruker, og dette har vært opptil 200.000 per hund. Det sier seg selv at det er vanskelig for en bruker å punge ut med så mye penger for èn hund - når de burde ha fått det gratis. Men det er det offentlige systemet sitt ansvar - for det er svindyrt.

Det er også noe helt annet å trene opp en hund man skal bruke til konkurranse, enn å trene opp en servicehund. En servicehund er en servicehund - det er en jobb for treneren og ikke av fritid. Og med en gang hunden er ferdigtrent forsvinner den og man får en ny hund. En konkurransehund er som oftest et familiemedlem ved siden av, og en hund man kan fortsette å trene helt til den dør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Tja, hvorfor skal jeg bruke av min fritid på noe jeg anser som det offentliges ansvar?

Forøvrig ett vanskelig prosjekt å gjennomføre rent praktisk. Hvem skal definere metodevalg, resultater, utvelgelse av kandidater både mennesker og hunder?

Når det gjelder premie, heder og ære, så er ikke det alle forunt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening mot konkurranse kan man avbryte om man blir lei eller noe kommer i veien uten at noen blir skadelidende av den grunn. Påtar man seg å trene opp en servicehund er det dessuten mindre rom for feil. Det er ikke verdens undergang om en ekvipasje gjør noen bommerter i en konkurranse, for en servicehund kan konsekvensene av feil være atskillig større. Det stiller derfor svært store krav til kompetanse og disiplin hos den som skal trene opp hunden. Det krever også kunnskap og arbeid med den som skal bruke hunden i hverdagen ut over det som er vanlig.

Er helt enig i at dette ikke skal overlates til amatører. Amatører bør heller ikke påta seg dette, da kan det bli ei sovepute for det offentlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner at jeg har hatt altfor vage forestillinger om hva - hvilke oppgaver - som kommer inn under begrepet "servicehund". Jeg har nok tenkt meg mer av typen "besøkstjeneste", til der det måtte finnes spesielle - kanskje mest sosiale - behov, f.eks institusjoner. At man hadde en aldeles grei og trygg hund liksom, og hadde adgang til å være til stede i et miljø, besøkte noen osv, men..?

Noen som vil opplyse meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En servicehund- eller hjelpehund- er utdanet til å hjelpe handicappede med ulike gjøremål. Plukke opp ting fra gulvet, hente ting, dra ut/lukke skuffer og skapdører, dra av klær og strømper, legge klær inn i /ut av vaskemaskin. Der utdannes også døvehunder(er ikke sikker på om det skjer her i Norge). Anyway, i likhet med førerhunder er disse gode hjelperne til uendelig støtte og hjelp for sine brukere, jeg fatter ikke at det kan bli "for dyrt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så en dame på hundeviskeren som i forhold til hva jeg husker trente hunden sin selv.

Hun satt i rullestol,og hunden tok fjernkontrollen,nøklene,solbrillene,eller andre ting hun trengte enten det var mistet,eller bare skulle brukes.Den tok også blikkbokser med mat på butikken for henne,om de var for langt nede eller noe...Syns det er det jeg husker vertfall!Koselig dame forresten!

Så jeg tror nok ikke en sånn servicehund behøver å være noe mer perfekt enn at den er førerbar,sosial og ikke har aggressjon mot mennesker eller andre hunder.

Det finnes jo mange sånne hunder,som av natur kunne vært alrighte for folk med problemer.

Det kunne kanskje vært kurs for funksjonshemmede hvor de kunne lært litt om hvordan lære hunden saker på egenhånd(feks ved hjelp av klikker)og ellers hjelp til trening av grunnleggende saker som eier skulle bygge videre på.

Derfra kunne de fått oppfølging ukentlig med et slags opplegg som kunne kartlegge om de mestret å lære hunden det de ville osv...Så kunne de få hjelp til de tingene de stod fast i osv.Måtte jo vært veldig givende for de av dem som er hemmede som har energi til denslags.

Om det jeg sier lar seg gjøre i praksis aner jeg ikke.Men det er ikke umulig om man bare finpusser på og i det hele tatt at folk vil!

Det kunne vært forverter for slike hunder,som ga den sosial trening og miljøtrening slik som man gjør med blindehunder.Det er jo mange som gjør det med en hund de skal gi videre til blinde liksom.

Kanskje kunne det vært påbudt for forverter å gå litt lydighet,og ta et klikkerkurs..sånn at hunden var litt klikkerklok når den kom til eier og oppfølger som skal trene videre i de omgivelser som hunden faktisk skal "håndtere" og jobbe i.

NEi jeg aner ikke..bare tanker her..

Jeg mener..det er jo alle andre mulige kurs for eiere..Så hvorfor ikke et som kan veilede dem som behøver servicehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

dette her synes jeg var helt glimrende tanker, "inustaff"

Tilbake til "hva skal til"? Så hvis dette kunne blitt til et "marked" for hundeskoler, så ville det faktisk skje, hva?

Ikke bare via forvert videre til funksjonshemmet, men sosiale folk med stødige hunder, og som hadde motivasjon for besøkstjeneste i stedet for konkurranser, kunne da finne et kurs å mht finpusse både egen og hunds serviceferdigheter?

Så hvordan plante slike ideer i et hundeskolemiljø?

(For ikke å snakke om å plante slike ideer - om å ha uhygieniske hunder - inne i institusjoner i helsevesenet? For min del er jeg med i styret i en frivillighetssentral, med sjef for helsevesen representert, når jeg tenker meg om... Jeg skal så menn i hvert fall lufte tanken der. Kanskje er det nok at bikkja blir vasket med desinfisjonsveske på labbene før inntreden i det hellig hygeniske - who knows. Det sitter f.eks noen tidlig demente kjenninger i service-boliger rundt om kring som min santen kunne ha bruk for noe nærkontakt fra både folk og dyr..hm... )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Sverige har Svenska Service och Signalhundsförbundet ( http://www.soshund.se/ ) et opplegg hvor folk trener servicehundene sine selv:

  • Alla raser kan provas in till utbildningen till service- och signalhundar.

  • Genomsnittlig utbildningstid är 1 år.

  • Det kostar i genomsnitt 30.000:- att utbilda en service-/signalhund.

  • Föraren, det vill säga hundägaren, äger sin hund själv och står för alla vanliga omkostnader i samband med hundägandet.

  • Föraren tränar själv sin hund under hela utbildningstiden och får regelbundet handledning av en av förbundet specialutbildad service- och signalhundsinstruktör (SoS-instruktör).

  • Utbildningen går till så, att föraren gör inprovning med sin hund när hunden är 1-3 år. Därefter sker träning med hjälp av SoS-instruktör och ekipaget genomgår en förarutbildning tillsammans med andra blivande service-/signalhundsekipage. Drygt 1 år efter inprovning (och om förare och hund bedöms mogna) genomgår de ett examensprov som de måste klara för att hunden ska bli godkänd service/signalhund.

  • Efter examen gör ekipagen årsprov varje år hunden är i tjänst, där förbundet kontrollerar så att hunden bibehåller sina kunskaper

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Min personlige mening er at det offentlige burde betale slike utgifter. For hvor mye sparer ikke en hund det offentlige for når den er ferdig opptrent? Og ikke minst hvilken nytte og glede en slik hund har for eieren (i dette tilfellet den handikappede)?

Det finnes sikkert mange hunder som gjør det jeg skal fortelle om nå...:

En person vi kjenner kjøpte en hund for ca 3 år siden. Da hunden var litt over ett år fikk eieren epilepsi (iallefall diagnosen). Og det har vist seg at hunden varsler i god tid innen eieren får sine anfall. Dette har gjort eieren mye mer selvstendig, selv om det ikke var en hund som var trent til dette formålet i utgangspunktet. Det finnes garantert mange hunder i landet som har eiere med epilepsi, hvor eierne får hjelp av sine hunder.

Jeg håper at servicehunder kan få samme status av det offentlige som førerhunder har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære vene - her var da mye å hanke inn faktisk. Og ja - det kunne man jo tenkt seg - svenskene har som vanlig gått veien før.

Nå har jeg lest, lagra og printa. På neste møte i Frivillighetssentralen melder jeg dette som sak, med print herfra i vedlegg.

Frivillighetssentralen i dette lille samfunnet her har den fordelen at det er en samordning av offentlig, private og nærings- midler og innsats. Som opererer særdeles kreativt ifht forvaltning og regelverk, som det er. Et sted å prøve seg.

Jeg er også enig i at det offentlige skal anerkjenne slik innsats som dette. Men tenker meg at "det" først "må" ha noe å anerkjenne - en gunstig, helst uunværlig praksis - altså er man på det berømte ildsjelstadiet her til lands foreløpig. En blanding av private/egne og offentlige midler regnes jo som ideelt ? - siden dette er vinn-vinn situasjon som en kan nå frem med.

Ser hos det svenske forbundet at det koster 30 000 Sek for utdannelse av eier og hunden. Og da er det "gjort" - foruten obligatorisk oppdatering / "kontroll". Halvparten på egen kappe; - 15000

Hva koster det å konkurrere i løpet av et hundeliv - dere som har greie på slikt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini
Hva koster det å konkurrere i løpet av et hundeliv - dere som har greie på slikt?

I.o.m. at de fleste hundeklubbene tar same pris som nkk for sine stevner (noe jeg synes er alt for drøye priser for "småutstillinger") kan man jo regne litt:

("utregning" pr år)

7*utstilling (voksen hund)= 320,-*7=2240

5*lp-stevner= 320,-*5=1600,-

5*agility (5 agility+5 agility hopp)= 10*320= 3200,-

5*brukshundprøver (nbf)= 5*280=1400,- (her er det valgt pris pr påmelding det som er mest brukt pr 2009)

Totalsummen kun for påmeldinger blir da 8440,-

Nå er jo dette bare en hypotetisk oppstilling, jeg regner med at enkelte deltar mindre, mens andre deltar på mye mer enn dette. Og da er jo heller ikke kjøring, parkering, katalog tatt med i prisene (inkl dette blir sikkert summen langt over 10 000,- pr år for denne oppstillingen). Jeg har heller ikke tatt hensyn til om en og samme hund deltar på 3 aktiviteter på samme helg og samme arrangør (noe som gir litt rabatt). Jeg tror nok at agility har rimeligere påmelding enn hva jeg har brukt i denne oppstillingen, uten at jeg vet med sikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel... hm.. Hvis jeg tør regne med at det konkurreres med samme hund i f.eks 5år som et snitt? - ja så blir det kr 50 000 etter hva jeg forstår, og før man regner reise og hotellopphold...

... da har "man" - alle fall svenske hundeholdere - faktisk et valg mellom konkurranse eller service som er fristilt fra økonomiske vurderinger.

Så?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja vel... hm.. Hvis jeg tør regne med at det konkurreres med samme hund i f.eks 5år som et snitt? - ja så blir det kr 50 000 etter hva jeg forstår, og før man regner reise og hotellopphold...

... da har "man" - alle fall svenske hundeholdere - faktisk et valg mellom konkurranse eller service som er fristilt fra økonomiske vurderinger.

Så?

Nu förstår jag inte helt. Menar du att man ska sluta tävla och ge bort pengarna till servicehundsaken istället? Eller att man ska träna upp sin egen hund och sedan ge bort hunden till någon som behöver den?

För övrigt skulle man ju kunna ge bort nästan hela sin inkomst till välgörande ändamål istället för att ha hobbies och köpa nya grejer. Varför är det bara de som tävlar med hund som ska göra det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...