Gå til innhold
Hundesonen.no

Diare i to dager og nå rødt spy


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Han mente at om hun spydde mer blod så MÅ vi operere?

Har hatt noen dårlige timer med søvn hvor jeg har våknet med gru og trodd at hun har kastet opp. Hun har fått Zoolac nå og bittelitt mat, jeg håper det holder seg nede mens jeg er på sykehuset. Marius blir her hjemme med henne.

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Vi fikk med noe diettfòr og skal gi henne bittelitt samt Zoolac, og så bare krysse alt av fingre, bein, armer og tær vi har for at hun ikke spyr mer blod. Gjør hun det så må vi operere og det blir sabla dyrt for oss som allerede er i minus. Jeg prøver å finne mulige løsninger på pengekabalen men i øyeblikket ser det mørkt ut. Da opp lån på depositumet på leiligheten er en mulighet.

Har du ikke forsikring ? For den vil jo dekke noe av utgiftene vil jeg tro ?

Krysser fingrene for at hun blir bedre veldig fort :whistle:

Skrevet

Ånei det var ikke den oppdateringen vi ventet på...

Krysser fingrene fremdeles og sender bli frisk vibber!

Skrevet
Han mente at om hun spydde mer blod så MÅ vi operere?

Har hatt noen dårlige timer med søvn hvor jeg har våknet med gru og trodd at hun har kastet opp. Hun har fått Zoolac nå og bittelitt mat, jeg håper det holder seg nede mens jeg er på sykehuset. Marius blir her hjemme med henne.

*kirurger, vettu, må skjære for alt* Fra spøk til alvor: Gubben kastet opp blod for to år siden, litt levrede klumper og noe ferskt. Vi røntget også med kontrast, og alt så fint ut. Han fikk så litt gammelt blod i avføring, og vet ville operere. Jeg ba om second opinion fra en annen vet, og han var mer opptatt av fôr, stressnivå osv. Han foreslo magekatarr/magesår, og tok gastroskopi (?) og biopsi av magesekk. Diagnosen var magesår, Gubben fikk antibiotika og vi måtte stoppe passeringstreningen. Hans magesår kom av stress (ikke bakterie) i forbindelse med andre hunder, og han viste ikke stresset utad til meg, det tæret istedenfor innvendig på ham. Etter to ukers unngåelse av alle hunder og antibiotikaen var han fin igjen. Nå er jeg ennå mer obs på signaler fra ham i møtesituasjoner, og snur heller/hopper inn i skogen enn å "presse" han til å passere en hund han er skeptisk til. Det er noen treninger man bare må gi opp for hundens helbred.. Jeg ville iallefall sjekket dette før en operasjon.

Skrevet

Okei.. hmm.. er litt usikker på hva jeg skal gjøre mtp. om jeg skal ta kontakt med noen andre og undersøke andre ting osv nå. Hun har ikke kastet opp noe mer nå da. Logret og var glad da jeg kom hjem, ligger og slapper av nå. Fikk to tørrforkuler av det foret vi kjøpte og de ville hun gjerne ha.

Skrevet

Ene tispen min spiste en giftkremle (vet at det ikke er tid for sopp nå) og hun fikk magesår i løpet av fire timer. Etter en uke på intravenøst ble hun bra. Så det kan tenkes at valpen din har spist noe som har irritert magesekken, det behøver ikke bestandig å være skarpe gjenstander.

Uansett så ønsker jeg dere lykke til og krysser alt vi har.

Skrevet

Så utrolig kjipt... Krysser fingrene på at det ikke er noe, men de er litt sleazy de bikkjene her. Jeg husker jo bare tilbake på Påsandyret som ikke viste noen tegn på over seks måneder, inntil han bare ble en direkte motpol av seg selv, og måtte under kniven for å fjerne masse plast og over en halv meter med tynntarm...

Skrevet

Hun har fremdeles ikke kastet opp noe mer, så jeg krysser fingrene enda litt mer. Det blir hvertfall ingen operasjon med det første når hun er som nå. Allmenntilstanden virker også bedre, litt piggere.

Skrevet
Hun har fremdeles ikke kastet opp noe mer, så jeg krysser fingrene enda litt mer. Det blir hvertfall ingen operasjon med det første når hun er som nå. Allmenntilstanden virker også bedre, litt piggere.

Det var godt å høre :o

God bedring til Siri :hug:

Skrevet

Ja, det ser hvertfall ut til å bedre seg. Tør allikevel ikke håpe på det aller aller beste sånn med en gang, men. Tror hun har fått matlyst igjen, for hun går og støvsuger gulvet etter kuler etter at jeg rydda vekk skålene. Skal få litt mer våtfòr senere etter vi har vært ute og basjet litt mer tenker jeg.

Skrevet

Ble bare mer og mer nervøs desto mer jeg leste av denne tråden. Så bra hun er bedre nå, og vi krysser fingre og poter for at hun er oppe og leker/løper igjen snart!

Skrevet

Så fint at det går bedre.Har ikke fått lest her før nå og var veldig spent. Fortsatt tvi tvi,alt er krysset her. :hug:

Skrevet

Magesår var det første som slo meg også. Jeg ville fått gjort en skop-undersøkelse av magesekken enten hun blir fin igjen eller ei.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...