Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor går hun over i passgang?


Cloudberry

Recommended Posts

Skrevet

Sita har lagt seg til en merkelig vane på tur. Vi har trent intensivt på å ikke trekke i båndet siden i sommer, og trekkingen er så og si borte. Når vi nærmer oss hjemme langs en av våre faste ruter, må hun imidlertid prøve seg litt, og strekker kobbelet akkurat så langt som hun vet er lov. Det virker som hun konsentrerer seg veldig om å ligge akkurat på grensen. Da er det at hun finner på å slå over i passgang. Jeg kan ikke huske å ha sett hunder i passgang før, og det ser jo helt latterlig ut. Men nå søkte jeg litt rundt på nettet, og finner at det kan være at hunden gjør det for å avlaste, pga smerter eller noe. Hun har aldri gitt inntrykk av at hun har vondt noe sted, men for alt jeg vet kan jo denne passgangen være symptom på noe? Eller er det bare en fjollete måte å gå på? :)

Skrevet
Sita har lagt seg til en merkelig vane på tur. Vi har trent intensivt på å ikke trekke i båndet siden i sommer, og trekkingen er så og si borte. Når vi nærmer oss hjemme langs en av våre faste ruter, må hun imidlertid prøve seg litt, og strekker kobbelet akkurat så langt som hun vet er lov. Det virker som hun konsentrerer seg veldig om å ligge akkurat på grensen. Da er det at hun finner på å slå over i passgang. Jeg kan ikke huske å ha sett hunder i passgang før, og det ser jo helt latterlig ut. Men nå søkte jeg litt rundt på nettet, og finner at det kan være at hunden gjør det for å avlaste, pga smerter eller noe. Hun har aldri gitt inntrykk av at hun har vondt noe sted, men for alt jeg vet kan jo denne passgangen være symptom på noe? Eller er det bare en fjollete måte å gå på? :)

Ja det er en avlastningsgangart, men det er neppe noe galt. Det er hos de færreste i så fall. Min går i passgang hele tiden når han jobber, og jeg kjenner flere hunder som passer når de er ute på tusletur eller når de er ferdige/slitne/på vei hjem. Så jeg vil tippe det er bare en fjollete måte å gå på :)

Skrevet

Buffy gjør også dette når hun går i bånd ute og konsentrerer seg om å ikke dra, og også når hun går inne av og til... Jeg har litt inntrykk av at hun gjør dette for å holde farten nede. Hennes gangfart er nemlig litt høyere enn min (hun vil helst trave hele tide da, men selv når hun går så går hun fortere enn meg) og det virker som hun bruker pass som en slags lavere ganfart for å tilpasse seg til trege mor... Jeg vet ikke om det stemmer, men hun har gjort dette siden hun var ganske liten og jeg har også sett andre hunder som gjør det samme. Gikk f.eks mye tur med ei doberman-tispe for et par år siden og hun gikk alltid i pass når vi gikk ute i bånd, sjelden om hun gikk løs.

Men kanskje andre som har bedre svar på dette enn meg...

Skrevet

Takk for svar :) Har som sagt aldri lagt særlig merke til at hunder går i passgang, så dette har jeg stussa litt over. Men det virker jo som hun bare konsentrerer seg om å gå sakte, dersom det er en logisk forklaring.

Skrevet
Buffy gjør også dette når hun går i bånd ute og konsentrerer seg om å ikke dra, og også når hun går inne av og til... Jeg har litt inntrykk av at hun gjør dette for å holde farten nede. Hennes gangfart er nemlig litt høyere enn min (hun vil helst trave hele tide da, men selv når hun går så går hun fortere enn meg) og det virker som hun bruker pass som en slags lavere ganfart for å tilpasse seg til trege mor... Jeg vet ikke om det stemmer, men hun har gjort dette siden hun var ganske liten og jeg har også sett andre hunder som gjør det samme. Gikk f.eks mye tur med ei doberman-tispe for et par år siden og hun gikk alltid i pass når vi gikk ute i bånd, sjelden om hun gikk løs.

Men kanskje andre som har bedre svar på dette enn meg...

Passgang er en gang art som blir brukt hyppig blant polare raser. Flere av mine Grønlandhunder bruker gangarten under jobbing og hviler/sparer energi mens de bruker den.

Passgang brukes ofte også om hunder plages med rygg evt leddsmerter i rygg.

Skrevet
Min hund passer så og si hele tiden. Er vel den gangarten hun bruker mest. Vagger bortover.. Dette ble et stort problem da vi skulle prøve oss på utstilling.. :closedeyes:

Ofte løper man da for sakte - det lønner seg å sette opp farten, så kommer ofte travet også. :) Når man har fått hunden i trav, kan man sakke ned igjen, sånn at man ikke løper over alle andre i ringen. :rolleyes:

Skrevet
Min hund passer så og si hele tiden. Er vel den gangarten hun bruker mest. Vagger bortover.. Dette ble et stort problem da vi skulle prøve oss på utstilling.. :closedeyes:

Terven min passet ofte og passet fort, jeg pleide bare få den ut av balanse samtidig som jeg økte farten for å få trav. De har litt dårlig balanse i pass om du tar det på riktig fot så lett å få dem til å endre gangart på den måten. Jeg fører en godbit ved hodet og ned mot bakken mot bakken så flytt den sidelengs opp fort og samtidig øke farten. Pleier å vippe dem over i trav.

Skrevet

Ja etter myyye treing fant vi ut en teknikk som gjorde det litt enklere å få henne i trav. Men hun foretrekker pass. Passer også når vi syklet med henne. Utrolig hvor raskt de kan passe altså.. :) Ser ganske teit ut ja, men vi var ikke klar over at hunden passet eller at vi måtte lære henne trav, så vi fikk beskjed om det på utstillingstreingen at hunden passer jo som bare det, og vi trodde det var traving hele tiden.. :)

Skrevet
Ja etter myyye treing fant vi ut en teknikk som gjorde det litt enklere å få henne i trav. Men hun foretrekker pass. Passer også når vi syklet med henne. Utrolig hvor raskt de kan passe altså.. :) Ser ganske teit ut ja, men vi var ikke klar over at hunden passet eller at vi måtte lære henne trav, så vi fikk beskjed om det på utstillingstreingen at hunden passer jo som bare det, og vi trodde det var traving hele tiden.. :)

Det kan ikke ha noe med skaden hennes å gjøre da?

Skrevet

Jo altså, jeg forstår jo at det er en ekte gangart, eller hva jeg skal kalle det. Men det ser unektelig komisk ut, iallefall på mi bikje, og jeg var ikke klar over at det var så vanlig at hunder bare plutselig slår om til passgang like naturlig som til trav.

Skrevet

Dumt spørsmål: hva er passgang?

EDIT: google kanskje ja; passgang, gangart hvor forbein og bakbein på én side flyttes samtidig. Passgang er naturlig for kameler, sjiraffer, elefanter, bjørner og flere andre dyr. :)

Det har jeg aldri tenkt over..

Skrevet

Passgang er når for- og bakfot på samme side av kroppen flytter seg samtidig (feks høyre for- og bakfot), istedet for motsatt for- og bakfot (feks venstre forfot samtidig med høyre bakfot).

Skrevet
Og hos noen raser, bla springer, er det en helt vanlig gangart; noe rasen faktisk er kjent for.

Nettopp, og det står til og med i rasestandarden: "I langsom fart er det typisk for rasen at den slår over i passgang" :ahappy:

Begge mine passer i lav/normalt gåtempo, og i og med at jeg er såpass vant til det stusser jeg ikke når jeg ser hunder av andre raser passe heller.

Skrevet
Da er vel passgang det samme som islandshesten sin tølt... :ahappy:

Nei, blir det samme som islandshesten sin passgang. Tølt er en fir-taktig gangart der de har ett bein i bakken hele tiden. Samme bevegelsesmønster som skritt, bare mye raskere. Pass er to-taktig.

Skrevet

Hei sann, - her kommer et spørsmål jeg selv hadde oppe her en gang, med samme utgangspunkt som trådstarter, og i samme situasjon som Carma /Buffy: - det dukket opp, og bikkja gjør det for å forholde seg til oppdragelse/slakt bånd og samtidig sin "trege mor".

Jeg kom da på at jeg i en bok- nokså alment brukt/vanlig/lånt på biblioteket - hadde lest at hvis man hadde gjort "ditten eller datten" feil i "slakt-bånd" treningen, så kunne det skje at bikkja kom til å "strene" avgårde i pass helt i enden av båndet, når den forholdt seg til det lærte. Dette syntes forfatteren var et trist syn, og ikke var det bra for bikkja heller, anstrengende, uten at jeg kan huske noen grunngiving for det. Jeg la ikke noe særlig brett på dette da, men plutselig en dag dukket det opp - og det virket også som passgangen var blitt noe assosiert med kommandoen "gå pent"

Når jeg riktig vrenger topplokket, mener jeg å huske - tror jeg - at "ditten og datten" hadde noe å gjøre med at en ikke skulle slippe hunden foran seg under slakt-bånd-treningen, men holde den ved foten.

Tankegang muligens: da holder den din fart og tilpasser seg til den ved å trave ? MEN : hun tilpasser seg også min fart der i enden av båndet - hvorfor ikke like gjerne trave der? Slikt kan man sikkert gruble seg grønn på.

I hvert fall, dyret mitt traver ved foten, og bruker pass for "å komme frem" i enden av båndet, når hun anstrenger seg for å holde slakt bånd og min fart samtidig. Dvs.: hun ville egentlig ha løpt i forveien et stykke om hun hadde vært fri.

Uansett: Det er noe motsetningfylt i fht ymse behov det her da, syns nå jeg,- har du en jakthund går rådene på at hunden under slakt-bånd-opplæring absolutt skal gå foran deg - søke området - og aldri har jeg sett noe motforestillinger på det. "Rugaas - måten"/generelt forsterke slakke/kontakt-atferd osv.osv,forutsetter jo også at hunden nødvendigvis må være framfor seg,- ikke minst av observasjonshensyn.

Uansett: Tjaaaa..?

Uansett: Flott med rådene over på å bryte passgangen. De prøver jeg i den situasjonen jeg har beskrevet, og som jeg synes virker stressende / plagsom for hunden.

Takk.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...