Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlssperre


Hanna

Recommended Posts

Skrevet
Optimistisk å i det hele tatt tro at raseklubben er "mennesker med kunnskap og kompetanse" - har du vært med i mange raseklubber, Poter? Eller i alle fall sett hvordan utvelgelsen av styremedlemmer KAN foregå med kompiser, familiemedlemmer og lettlurte valpekjøpere er i overvekt, liksom..

Susanne

Det var et punktum mellom "raseklubben" og "mennesker med kunnskap og kompetanse". Med andre ord, jeg mente at raseklubben bør sette dette ELLER mennesker med kunnskap og kompetanse, eller eventuelt begge deler -for jeg tror det kan finnes kompetente mennesker i en raseklubb også.

EDIT: Det beste vil vel være å sette ned en komitè. Så får man stole på at demokratiet greier å velge ut de best egnede.

Skrevet
Det var et punktum mellom "raseklubben" og "mennesker med kunnskap og kompetanse". Med andre ord, jeg mente at raseklubben bør sette dette ELLER mennesker med kunnskap og kompetanse, eller eventuelt begge deler -for jeg tror det kan finnes kompetente mennesker i en raseklubb også.

EDIT: Det beste vil vel være å sette ned en komitè. Så får man stole på at demokratiet greier å velge ut de best egnede.

Men hva skal de ha kompetanse på? Og skal de være "uhildede" ved ikke å ha rasen, komme fra et helt annet miljø? Som heller ikke forhindrer at en kjenner folk og har venner i rasemiljøet en skal dømme.

Hvem skal sitte i komiteen?

Demokratiet er oppskrytt i hundeklubber, en har sjelden valgdeltagelse på mer enn 10-15 prosent, om en er heldig. Og da er det gjerne de mest engasjerte og de med størst interesser som deltar. Og vil ikke de velge de som er best gunstige for sitt oppdrett, uavhengig om de er mest egnet? Og tror du folk vil stå i kø for å få være med i en slik komité, slik at valget blir reelt? Ligger ikke da avlsmakten i valgkomiteen, som innstiller på denne avlssperrekomiteen?

Og når vi først har en egen komitédiskusjon, hvorfor kan det da ikke bare være avlsrådet?

Beklager å høvle deg ned, men tankene dine framstår som idealistiske, men naive. En må ha litt tiltro til oppdrettere også, og det er skummelt om konkurrenter skal begynne å avgjøre om de kanskje skal sette avlssperre på et lovende kull, fordi farfaren døde av kreft eller mora har to cm for mye hvitt. Realiteten er at det kan komme til slikt flisespikkeri, for så lenge avlsregler er flytende og diskuterbare, vil grensene for avlssperre også være det.

Stole på demokratiet og kompetansen i raseklubben? Nei, da har jeg heller tiltro til oppdrettere med ervervet erfaring, enn hvermansen som har meldt seg inn for å følge med på hva som skjer i lokalavdelingen.

Guest Gråtass
Skrevet
Jeg har førstehåndinformasjon om et tilfelle der eier selv satte avls-sperre på voksen hund før eier-bytte. Jeg tok selv kontakt- og fikk avklart- at dette var mulig med NKK, så med mindre vi begge ble feil-informert er dette mulig.

Jeg tror vi snakket forbi hverandre, jeg mente ikke at det var feil du sa, bare at det er OGSÅ mulig for NKK og sette avlssperre i det tilfellet jeg refererte til. Da har ikke lovmessig eier noe de skulle ha sagt.

Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Skrevet
Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Du kan sette avlssperre på deler av et kull.

For eksempel er det oppdrettere som setter avlssperre på rhodesian ridgeback-valper uten den korrekte ridgen, men ikke søsknene med ridge. Et annet eksempel er grå newfoundlandshunder, som er en ikke tillatt farge, der kan oppdrettere sette avlssperre på de grå, men registrere som vanlig de øvrige.

Skrevet
Jeg tror vi snakket forbi hverandre, jeg mente ikke at det var feil du sa, bare at det er OGSÅ mulig for NKK og sette avlssperre i det tilfellet jeg refererte til. Da har ikke lovmessig eier noe de skulle ha sagt.

Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Ok, da er vi enige :hyper:

Ang. avls-sperre av kun noen valper i et kull: Det er da isåfall en uhorvelig dum regel. Om f.eks. EN av valpene i et kull har en medfødt feil (eks. bitt-feil, farge feil, haleknekk) burde det da være mulig for oppdretter å sette avls-sperre på denne valpen og ikke "hele gjengen"?

Her vet jeg ikke altså, men er regelverket slik du beskriver er det ufattelig teit. Men det er det jo mange regler som er, såh... :rolleyes:

Noen som vet?

Skrevet
Du kan sette avlssperre på deler av et kull.

For eksempel er det oppdrettere som setter avlssperre på rhodesian ridgeback-valper uten den korrekte ridgen, men ikke søsknene med ridge. Et annet eksempel er grå newfoundlandshunder, som er en ikke tillatt farge, der kan oppdrettere sette avlssperre på de grå, men registrere som vanlig de øvrige.

Der svarte du på spørsmålet mitt (over). Takketakk :hyper:

Skrevet
Men hva skal de ha kompetanse på? Og skal de være "uhildede" ved ikke å ha rasen, komme fra et helt annet miljø? Som heller ikke forhindrer at en kjenner folk og har venner i rasemiljøet en skal dømme.

Hvem skal sitte i komiteen?

Demokratiet er oppskrytt i hundeklubber, en har sjelden valgdeltagelse på mer enn 10-15 prosent, om en er heldig. Og da er det gjerne de mest engasjerte og de med størst interesser som deltar. Og vil ikke de velge de som er best gunstige for sitt oppdrett, uavhengig om de er mest egnet? Og tror du folk vil stå i kø for å få være med i en slik komité, slik at valget blir reelt? Ligger ikke da avlsmakten i valgkomiteen, som innstiller på denne avlssperrekomiteen?

Og når vi først har en egen komitédiskusjon, hvorfor kan det da ikke bare være avlsrådet?

Beklager å høvle deg ned, men tankene dine framstår som idealistiske, men naive. En må ha litt tiltro til oppdrettere også, og det er skummelt om konkurrenter skal begynne å avgjøre om de kanskje skal sette avlssperre på et lovende kull, fordi farfaren døde av kreft eller mora har to cm for mye hvitt. Realiteten er at det kan komme til slikt flisespikkeri, for så lenge avlsregler er flytende og diskuterbare, vil grensene for avlssperre også være det.

Stole på demokratiet og kompetansen i raseklubben? Nei, da har jeg heller tiltro til oppdrettere med ervervet erfaring, enn hvermansen som har meldt seg inn for å følge med på hva som skjer i lokalavdelingen.

Jeg ser poengene dine helt klart og tenker ofte det samme selv. Det ER virkelig ikke lett i noen som helst komitè, organisasjon eller der hvor man nå en gang er engasjert, for alle andre er ikke like engasjerte og folk mener ulikt.

Du høvler meg nok litt ned og ja, jeg er naiv, men det får vi tåle, ikke sant? Jeg har ingen bestemte meninger om akkurat dette, prøver bare å tenke høyt, ytre noen meninger for å se hva andre tenker om det samme temaet. På meg virker det som, generelt, at veldig mange av de som er engasjerte i rasen sin føler på en stor frustrasjon, for de føler seg i mindretall hvor flertallet virker å kjøre rasen i grus -i allefall ikke arbeide godt nok for rasen. De fleste av disse engasjerte menneskene ser jeg blant annet her på doggis og på raseforum, samt ellers privat. Mange av oss klager på hvor dårlig det står til og sprer på en måte mer negativitet ved å gjøre det. Klart at vi skal lufte vår frustrasjon og på den måten kanskje komme frem til noe konstruktivt, men ofte synes jeg det siste leddet ikke kommer. Vi blir bare mer og mer frustrerte og negative og får oss selv til å tro at det ikke nytter. Det er jo synd at det blir sånn! Man går i en selvforsterkende sirkel hvor vi klager og ser på det som er negativt også kommer vi oss aldri ut av det og gjør noe med det. Hadde vi brukt mindre energi på å prate om det som er dårlig og mer på hva som faktisk kan gjøres, så tror jeg mer hadde blitt gjort. Men det er jo veldig godt å prate om det negative også, da :hyper:

Skrevet
Hadde vi brukt mindre energi på å prate om det som er dårlig og mer på hva som faktisk kan gjøres, så tror jeg mer hadde blitt gjort. Men det er jo veldig godt å prate om det negative også, da :hyper:

Sånn oppfatter jeg det og. Det blir for mye fokus på alt som gjøres galt, istedetfor å prøve å fokusere på hva som kan gjøres riktig, og enden på visa er at det ikke blir gjort noe i det hele tatt..

Guest Gråtass
Skrevet
Du kan sette avlssperre på deler av et kull.

For eksempel er det oppdrettere som setter avlssperre på rhodesian ridgeback-valper uten den korrekte ridgen, men ikke søsknene med ridge. Et annet eksempel er grå newfoundlandshunder, som er en ikke tillatt farge, der kan oppdrettere sette avlssperre på de grå, men registrere som vanlig de øvrige.

Gjelder dette alle raser? For jeg ble fortalt av en oppdretter at h*n ikke kunne sette avlssperre på to i kullet som h*n ønsket, for da måtte hele kullet ha avlssperre. Mulig vedkommende hadde misforstått da. Men dette gjalt avlssperre uten "feil" på rasen.

Skrevet
Jeg tror vi snakket forbi hverandre, jeg mente ikke at det var feil du sa, bare at det er OGSÅ mulig for NKK og sette avlssperre i det tilfellet jeg refererte til. Da har ikke lovmessig eier noe de skulle ha sagt.

Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Jeg tror ikke det er helt riktig. Vet om ett kull der det ble født ett par black/tan valper på en rase der black/tan ikke er lovlig farge. Der ble det satt avlsperre kun på de som var black/tan - og ingen av de andre i kullet.

Skrevet
Sånn oppfatter jeg det og. Det blir for mye fokus på alt som gjøres galt, istedetfor å prøve å fokusere på hva som kan gjøres riktig, og enden på visa er at det ikke blir gjort noe i det hele tatt..

Ja, får man høre ofte nok at det ikke går, så tror man jo på det til slutt.

En annen ting jeg tenkte på... når noen prøver å være positive og se løsninger, så kan de ofte få høre at de er naive. Jeg tenker ikke spesielt på at jeg ble kalt for naiv lengre opp i tråden, men tenker generelt. Jeg hører flere har opplevd det. Enten er man naiv eller ung eller så vet man ikke bedre. Jeg kan forstå det også, for her har kanskje noen vært i en raseklubb i en "mannsalder" og jobbet steinhardt for å fremme rasen, men har opplevd mye motgang og ikke fått se de resultatene personen ønsker. Man mister motet av slikt og da er det kanskje ikke så lett å møte andre med positiv og oppmuntrende holdning når man selv har kjørt seg "tom", eller så vil man bare spare personen for bryet, for man har selv prøvd og sett at det ikke fungerer. Bruk energien på noe annet, liksom.

Jeg har ikke helt noen løsning på hvordan man kan forhindre dette eller løse det. Ildsjeler er ikke så enkle å ha med å gjøre bestandig.

Jaja, nok pjatt fra "hobbypsykologen" :hyper:

Skrevet
Jeg ser poengene dine helt klart og tenker ofte det samme selv. Det ER virkelig ikke lett i noen som helst komitè, organisasjon eller der hvor man nå en gang er engasjert, for alle andre er ikke like engasjerte og folk mener ulikt.

Du høvler meg nok litt ned og ja, jeg er naiv, men det får vi tåle, ikke sant? Jeg har ingen bestemte meninger om akkurat dette, prøver bare å tenke høyt, ytre noen meninger for å se hva andre tenker om det samme temaet. På meg virker det som, generelt, at veldig mange av de som er engasjerte i rasen sin føler på en stor frustrasjon, for de føler seg i mindretall hvor flertallet virker å kjøre rasen i grus -i allefall ikke arbeide godt nok for rasen. De fleste av disse engasjerte menneskene ser jeg blant annet her på doggis og på raseforum, samt ellers privat. Mange av oss klager på hvor dårlig det står til og sprer på en måte mer negativitet ved å gjøre det. Klart at vi skal lufte vår frustrasjon og på den måten kanskje komme frem til noe konstruktivt, men ofte synes jeg det siste leddet ikke kommer. Vi blir bare mer og mer frustrerte og negative og får oss selv til å tro at det ikke nytter. Det er jo synd at det blir sånn! Man går i en selvforsterkende sirkel hvor vi klager og ser på det som er negativt også kommer vi oss aldri ut av det og gjør noe med det. Hadde vi brukt mindre energi på å prate om det som er dårlig og mer på hva som faktisk kan gjøres, så tror jeg mer hadde blitt gjort. Men det er jo veldig godt å prate om det negative også, da :hyper:

Det er viktig å få en diskusjon, og det er viktig å diskutere gamle tanker på nytt for å se om premissene kan ha endret seg. Ideelt sett burde for eksempel et avlsråd bestå av personer som kan veilede og gi råd, som kan hjelpe oppdrettere-in-spe, som har oversikt over rasen. Men realiteten er at det er vanskelig å få folk til å ta tillitsverv, så - uansett hva slags komité en snakker om - ved valg kan en sjelden velge og vrake mellom kandidater, den som sier ja til å stille til valg får vervet. Og strengt tatt - hvordan kan en forlange av vanlige mennesker at de skal ha oversikt over hele rasen? Hos oss fødes det cirka 350-400 valper i året, det er ikke rettferdig at en komité med fem-seks mennesker skal ha fullstendig oversikt over disse de neste ti årene, samt de som fødes i årene som kommer.

Derfor vil jeg legge mer ansvar - og tiltro - til oppdretterne. Jeg tror obligatorisk skolering vil gi mer kunnskap og innsikt, gi bedre oppdrettere, og forståelse for genetikk og etikk, og dermed gi en større ansvarsfølelse ikke bare for de 3, 30 eller 300 valpene de setter til verden - men hele rasen i landet, i Norden og utover. Åpenhet og kommunikasjon, informasjon og fakta må fram. De siste årene har jeg for eksempel i min rase sett en utvikling på hjemmesidene, hvor oppdrettere har fullstendige kulloversikter. Der framgår i det minste HD- og AA-resultat (hjelpemiddel for de som av en eller annen grunn ikke har tilgang til DogWeb, samt oppdaterer for eksporter som ikke kommer inn på DogWeb med sine resultat), beste utstillingsresultat, dødsalder og -årsak. Da har en en mulighet til å se at tre brødre av det nye kullets mor hadde D på hoftene, at en tispe har hatt tre forskjellige kull med avkom som er avlivet for PL, osv. Det har faktisk blitt en sirkeldisiplin - flere og flere har fullstendig kulloversikt, en tvinger hverandre ved selv å være åpne, og en setter spørsmålstegn og er skeptisk til de som ikke forteller hvorfor en hund dør eller ikke gir så mye informasjon en føler andre gir. Ble det forståelig? Framfor at et avlsråd eller en annen komité i raseklubben skal holde oversikt over alt dette, ligger det mye informasjon på nett en kan bruke. Selvfølgelig ikke uttømmende, men et startpunkt er det.

Dette er et norsk fenomen, jeg savner deti ntens på utenlandske oppdrettere, men må bare huske på at de har en annen informasjonskultur og jeg kan ikke automatisk tro at de skjuler noe selv om det ikke står på hjemmesiden. Men det er betydelig enklere å "nettshoppe" valp og hannhundkandidater når en kan eliminere en del uten å ringe eller maile oppdretter/eier.

Men for all del, også blant oppdretterne som har kulloversikter finnes det grums som ikke kommer fram, som krever erfaring for å oppdage mellom linjene, eller som forutsetter at en vet mer enn det som står på nett.

Jeg skriver ikke dette for å forherlige rasemiljøet mitt eller foreslå det som en fasit, jeg simpelthen ønsker å sette fokus heller på oppdretteres ansvar, kunnskap og kommunikasjon - framfor en komité som skal umyndiggjøre og ansvarsfraskrive oppdretterne i landet.

Gjelder dette alle raser? For jeg ble fortalt av en oppdretter at h*n ikke kunne sette avlssperre på to i kullet som h*n ønsket, for da måtte hele kullet ha avlssperre. Mulig vedkommende hadde misforstått da. Men dette gjalt avlssperre uten "feil" på rasen.

Ha'kke peiling, men jeg ville jo trodd det var samme regel for alle raser.

Skrevet
Jeg skriver ikke dette for å forherlige rasemiljøet mitt eller foreslå det som en fasit, jeg simpelthen ønsker å sette fokus heller på oppdretteres ansvar, kunnskap og kommunikasjon - framfor en komité som skal umyndiggjøre og ansvarsfraskrive oppdretterne i landet.

Høres veldig fornuftig ut, synes jeg! "Kunnskap til folket" er absolutt noe jeg stiller meg bak! Både opplysning og opplæring til oppdretterne og til valpekjøperne og eierne. Jeg tror at man kommer lengst med kunnskap og holdningsskapende arbeid. Hva man da gjør med de som ikke vil følge det som læres, vet jeg ikke, og det var vel derfor jeg tenkte på forbud og komiteer.

Skrevet
Høres veldig fornuftig ut, synes jeg! "Kunnskap til folket" er absolutt noe jeg stiller meg bak! Både opplysning og opplæring til oppdretterne og til valpekjøperne og eierne. Jeg tror at man kommer lengst med kunnskap og holdningsskapende arbeid. Hva man da gjør med de som ikke vil følge det som læres, vet jeg ikke, og det var vel derfor jeg tenkte på forbud og komiteer.

Det er et tveegget sverd, for reglene er fremdeles laget av et liksom-demokrati av noen hvermansen og en gjeng med egeninteresser - satt på spissen. Noen kan ha gode grunner for å bryte reglene, og fremdeles være seriøse oppdrettere.

Idealet er kunnskap og informasjon, uten dom og regler, og bevisste valpekjøpere som kan ta selvstendige valg basert på kritiske spørsmål. Hehehe!

Hva med kurs for blivende valpekjøpere? Innføring i arv og genetikk, prenting på å stille kritiske spørsmål og tolke/forstå informasjonen de får. Jeg har hittil bare sett én hundeskole som tilbyr kurs til folk før hunden er kjøpt, og det var veiledning i valg av rase. Det sto ikke noe i introteksten om valg av valp og oppdretter.

Vi hadde forresten en periode i medlemsbladet oversikt over "fy-kull", altså fødte bernerkull som ikke oppfylte klubbens avlsregler. Der kom alt uansett om oppdretter var medlem og offer for tyvparring, eller hadde sitt femtiende fy-kull , men kullene var gjerne gamle før avlsrådene fikk kullregistreringene fra NKK, så de kunne ikke brukes som fraråding for valpekjøpere, valpene var allerede solgt og vel så det. Litt usikker på hvordan effekten egentlig ble, men det er sikkert lettere å svare på for en som er relativt ny i miljøet og ikke allerede har oversikt over hvilke oppdrettere som er råtne egg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...