Gå til innhold
Hundesonen.no

Avlssperre


Hanna

Recommended Posts

Optimistisk å i det hele tatt tro at raseklubben er "mennesker med kunnskap og kompetanse" - har du vært med i mange raseklubber, Poter? Eller i alle fall sett hvordan utvelgelsen av styremedlemmer KAN foregå med kompiser, familiemedlemmer og lettlurte valpekjøpere er i overvekt, liksom..

Susanne

Det var et punktum mellom "raseklubben" og "mennesker med kunnskap og kompetanse". Med andre ord, jeg mente at raseklubben bør sette dette ELLER mennesker med kunnskap og kompetanse, eller eventuelt begge deler -for jeg tror det kan finnes kompetente mennesker i en raseklubb også.

EDIT: Det beste vil vel være å sette ned en komitè. Så får man stole på at demokratiet greier å velge ut de best egnede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var et punktum mellom "raseklubben" og "mennesker med kunnskap og kompetanse". Med andre ord, jeg mente at raseklubben bør sette dette ELLER mennesker med kunnskap og kompetanse, eller eventuelt begge deler -for jeg tror det kan finnes kompetente mennesker i en raseklubb også.

EDIT: Det beste vil vel være å sette ned en komitè. Så får man stole på at demokratiet greier å velge ut de best egnede.

Men hva skal de ha kompetanse på? Og skal de være "uhildede" ved ikke å ha rasen, komme fra et helt annet miljø? Som heller ikke forhindrer at en kjenner folk og har venner i rasemiljøet en skal dømme.

Hvem skal sitte i komiteen?

Demokratiet er oppskrytt i hundeklubber, en har sjelden valgdeltagelse på mer enn 10-15 prosent, om en er heldig. Og da er det gjerne de mest engasjerte og de med størst interesser som deltar. Og vil ikke de velge de som er best gunstige for sitt oppdrett, uavhengig om de er mest egnet? Og tror du folk vil stå i kø for å få være med i en slik komité, slik at valget blir reelt? Ligger ikke da avlsmakten i valgkomiteen, som innstiller på denne avlssperrekomiteen?

Og når vi først har en egen komitédiskusjon, hvorfor kan det da ikke bare være avlsrådet?

Beklager å høvle deg ned, men tankene dine framstår som idealistiske, men naive. En må ha litt tiltro til oppdrettere også, og det er skummelt om konkurrenter skal begynne å avgjøre om de kanskje skal sette avlssperre på et lovende kull, fordi farfaren døde av kreft eller mora har to cm for mye hvitt. Realiteten er at det kan komme til slikt flisespikkeri, for så lenge avlsregler er flytende og diskuterbare, vil grensene for avlssperre også være det.

Stole på demokratiet og kompetansen i raseklubben? Nei, da har jeg heller tiltro til oppdrettere med ervervet erfaring, enn hvermansen som har meldt seg inn for å følge med på hva som skjer i lokalavdelingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg har førstehåndinformasjon om et tilfelle der eier selv satte avls-sperre på voksen hund før eier-bytte. Jeg tok selv kontakt- og fikk avklart- at dette var mulig med NKK, så med mindre vi begge ble feil-informert er dette mulig.

Jeg tror vi snakket forbi hverandre, jeg mente ikke at det var feil du sa, bare at det er OGSÅ mulig for NKK og sette avlssperre i det tilfellet jeg refererte til. Da har ikke lovmessig eier noe de skulle ha sagt.

Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Du kan sette avlssperre på deler av et kull.

For eksempel er det oppdrettere som setter avlssperre på rhodesian ridgeback-valper uten den korrekte ridgen, men ikke søsknene med ridge. Et annet eksempel er grå newfoundlandshunder, som er en ikke tillatt farge, der kan oppdrettere sette avlssperre på de grå, men registrere som vanlig de øvrige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi snakket forbi hverandre, jeg mente ikke at det var feil du sa, bare at det er OGSÅ mulig for NKK og sette avlssperre i det tilfellet jeg refererte til. Da har ikke lovmessig eier noe de skulle ha sagt.

Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Ok, da er vi enige :hyper:

Ang. avls-sperre av kun noen valper i et kull: Det er da isåfall en uhorvelig dum regel. Om f.eks. EN av valpene i et kull har en medfødt feil (eks. bitt-feil, farge feil, haleknekk) burde det da være mulig for oppdretter å sette avls-sperre på denne valpen og ikke "hele gjengen"?

Her vet jeg ikke altså, men er regelverket slik du beskriver er det ufattelig teit. Men det er det jo mange regler som er, såh... :rolleyes:

Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan sette avlssperre på deler av et kull.

For eksempel er det oppdrettere som setter avlssperre på rhodesian ridgeback-valper uten den korrekte ridgen, men ikke søsknene med ridge. Et annet eksempel er grå newfoundlandshunder, som er en ikke tillatt farge, der kan oppdrettere sette avlssperre på de grå, men registrere som vanlig de øvrige.

Der svarte du på spørsmålet mitt (over). Takketakk :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva skal de ha kompetanse på? Og skal de være "uhildede" ved ikke å ha rasen, komme fra et helt annet miljø? Som heller ikke forhindrer at en kjenner folk og har venner i rasemiljøet en skal dømme.

Hvem skal sitte i komiteen?

Demokratiet er oppskrytt i hundeklubber, en har sjelden valgdeltagelse på mer enn 10-15 prosent, om en er heldig. Og da er det gjerne de mest engasjerte og de med størst interesser som deltar. Og vil ikke de velge de som er best gunstige for sitt oppdrett, uavhengig om de er mest egnet? Og tror du folk vil stå i kø for å få være med i en slik komité, slik at valget blir reelt? Ligger ikke da avlsmakten i valgkomiteen, som innstiller på denne avlssperrekomiteen?

Og når vi først har en egen komitédiskusjon, hvorfor kan det da ikke bare være avlsrådet?

Beklager å høvle deg ned, men tankene dine framstår som idealistiske, men naive. En må ha litt tiltro til oppdrettere også, og det er skummelt om konkurrenter skal begynne å avgjøre om de kanskje skal sette avlssperre på et lovende kull, fordi farfaren døde av kreft eller mora har to cm for mye hvitt. Realiteten er at det kan komme til slikt flisespikkeri, for så lenge avlsregler er flytende og diskuterbare, vil grensene for avlssperre også være det.

Stole på demokratiet og kompetansen i raseklubben? Nei, da har jeg heller tiltro til oppdrettere med ervervet erfaring, enn hvermansen som har meldt seg inn for å følge med på hva som skjer i lokalavdelingen.

Jeg ser poengene dine helt klart og tenker ofte det samme selv. Det ER virkelig ikke lett i noen som helst komitè, organisasjon eller der hvor man nå en gang er engasjert, for alle andre er ikke like engasjerte og folk mener ulikt.

Du høvler meg nok litt ned og ja, jeg er naiv, men det får vi tåle, ikke sant? Jeg har ingen bestemte meninger om akkurat dette, prøver bare å tenke høyt, ytre noen meninger for å se hva andre tenker om det samme temaet. På meg virker det som, generelt, at veldig mange av de som er engasjerte i rasen sin føler på en stor frustrasjon, for de føler seg i mindretall hvor flertallet virker å kjøre rasen i grus -i allefall ikke arbeide godt nok for rasen. De fleste av disse engasjerte menneskene ser jeg blant annet her på doggis og på raseforum, samt ellers privat. Mange av oss klager på hvor dårlig det står til og sprer på en måte mer negativitet ved å gjøre det. Klart at vi skal lufte vår frustrasjon og på den måten kanskje komme frem til noe konstruktivt, men ofte synes jeg det siste leddet ikke kommer. Vi blir bare mer og mer frustrerte og negative og får oss selv til å tro at det ikke nytter. Det er jo synd at det blir sånn! Man går i en selvforsterkende sirkel hvor vi klager og ser på det som er negativt også kommer vi oss aldri ut av det og gjør noe med det. Hadde vi brukt mindre energi på å prate om det som er dårlig og mer på hva som faktisk kan gjøres, så tror jeg mer hadde blitt gjort. Men det er jo veldig godt å prate om det negative også, da :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde vi brukt mindre energi på å prate om det som er dårlig og mer på hva som faktisk kan gjøres, så tror jeg mer hadde blitt gjort. Men det er jo veldig godt å prate om det negative også, da :hyper:

Sånn oppfatter jeg det og. Det blir for mye fokus på alt som gjøres galt, istedetfor å prøve å fokusere på hva som kan gjøres riktig, og enden på visa er at det ikke blir gjort noe i det hele tatt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Du kan sette avlssperre på deler av et kull.

For eksempel er det oppdrettere som setter avlssperre på rhodesian ridgeback-valper uten den korrekte ridgen, men ikke søsknene med ridge. Et annet eksempel er grå newfoundlandshunder, som er en ikke tillatt farge, der kan oppdrettere sette avlssperre på de grå, men registrere som vanlig de øvrige.

Gjelder dette alle raser? For jeg ble fortalt av en oppdretter at h*n ikke kunne sette avlssperre på to i kullet som h*n ønsket, for da måtte hele kullet ha avlssperre. Mulig vedkommende hadde misforstått da. Men dette gjalt avlssperre uten "feil" på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror vi snakket forbi hverandre, jeg mente ikke at det var feil du sa, bare at det er OGSÅ mulig for NKK og sette avlssperre i det tilfellet jeg refererte til. Da har ikke lovmessig eier noe de skulle ha sagt.

Qouten til Maria forsvant, men jeg tror ikke det er mulig å registrere avlssperre på noen valper i ett kull og ikke alle, når avlssperren blir satt ved registrering. Jeg er ganske sikker på at man i NKK da må sette avlssperre på hele kullet som registreres.

Jeg tror ikke det er helt riktig. Vet om ett kull der det ble født ett par black/tan valper på en rase der black/tan ikke er lovlig farge. Der ble det satt avlsperre kun på de som var black/tan - og ingen av de andre i kullet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn oppfatter jeg det og. Det blir for mye fokus på alt som gjøres galt, istedetfor å prøve å fokusere på hva som kan gjøres riktig, og enden på visa er at det ikke blir gjort noe i det hele tatt..

Ja, får man høre ofte nok at det ikke går, så tror man jo på det til slutt.

En annen ting jeg tenkte på... når noen prøver å være positive og se løsninger, så kan de ofte få høre at de er naive. Jeg tenker ikke spesielt på at jeg ble kalt for naiv lengre opp i tråden, men tenker generelt. Jeg hører flere har opplevd det. Enten er man naiv eller ung eller så vet man ikke bedre. Jeg kan forstå det også, for her har kanskje noen vært i en raseklubb i en "mannsalder" og jobbet steinhardt for å fremme rasen, men har opplevd mye motgang og ikke fått se de resultatene personen ønsker. Man mister motet av slikt og da er det kanskje ikke så lett å møte andre med positiv og oppmuntrende holdning når man selv har kjørt seg "tom", eller så vil man bare spare personen for bryet, for man har selv prøvd og sett at det ikke fungerer. Bruk energien på noe annet, liksom.

Jeg har ikke helt noen løsning på hvordan man kan forhindre dette eller løse det. Ildsjeler er ikke så enkle å ha med å gjøre bestandig.

Jaja, nok pjatt fra "hobbypsykologen" :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poengene dine helt klart og tenker ofte det samme selv. Det ER virkelig ikke lett i noen som helst komitè, organisasjon eller der hvor man nå en gang er engasjert, for alle andre er ikke like engasjerte og folk mener ulikt.

Du høvler meg nok litt ned og ja, jeg er naiv, men det får vi tåle, ikke sant? Jeg har ingen bestemte meninger om akkurat dette, prøver bare å tenke høyt, ytre noen meninger for å se hva andre tenker om det samme temaet. På meg virker det som, generelt, at veldig mange av de som er engasjerte i rasen sin føler på en stor frustrasjon, for de føler seg i mindretall hvor flertallet virker å kjøre rasen i grus -i allefall ikke arbeide godt nok for rasen. De fleste av disse engasjerte menneskene ser jeg blant annet her på doggis og på raseforum, samt ellers privat. Mange av oss klager på hvor dårlig det står til og sprer på en måte mer negativitet ved å gjøre det. Klart at vi skal lufte vår frustrasjon og på den måten kanskje komme frem til noe konstruktivt, men ofte synes jeg det siste leddet ikke kommer. Vi blir bare mer og mer frustrerte og negative og får oss selv til å tro at det ikke nytter. Det er jo synd at det blir sånn! Man går i en selvforsterkende sirkel hvor vi klager og ser på det som er negativt også kommer vi oss aldri ut av det og gjør noe med det. Hadde vi brukt mindre energi på å prate om det som er dårlig og mer på hva som faktisk kan gjøres, så tror jeg mer hadde blitt gjort. Men det er jo veldig godt å prate om det negative også, da :hyper:

Det er viktig å få en diskusjon, og det er viktig å diskutere gamle tanker på nytt for å se om premissene kan ha endret seg. Ideelt sett burde for eksempel et avlsråd bestå av personer som kan veilede og gi råd, som kan hjelpe oppdrettere-in-spe, som har oversikt over rasen. Men realiteten er at det er vanskelig å få folk til å ta tillitsverv, så - uansett hva slags komité en snakker om - ved valg kan en sjelden velge og vrake mellom kandidater, den som sier ja til å stille til valg får vervet. Og strengt tatt - hvordan kan en forlange av vanlige mennesker at de skal ha oversikt over hele rasen? Hos oss fødes det cirka 350-400 valper i året, det er ikke rettferdig at en komité med fem-seks mennesker skal ha fullstendig oversikt over disse de neste ti årene, samt de som fødes i årene som kommer.

Derfor vil jeg legge mer ansvar - og tiltro - til oppdretterne. Jeg tror obligatorisk skolering vil gi mer kunnskap og innsikt, gi bedre oppdrettere, og forståelse for genetikk og etikk, og dermed gi en større ansvarsfølelse ikke bare for de 3, 30 eller 300 valpene de setter til verden - men hele rasen i landet, i Norden og utover. Åpenhet og kommunikasjon, informasjon og fakta må fram. De siste årene har jeg for eksempel i min rase sett en utvikling på hjemmesidene, hvor oppdrettere har fullstendige kulloversikter. Der framgår i det minste HD- og AA-resultat (hjelpemiddel for de som av en eller annen grunn ikke har tilgang til DogWeb, samt oppdaterer for eksporter som ikke kommer inn på DogWeb med sine resultat), beste utstillingsresultat, dødsalder og -årsak. Da har en en mulighet til å se at tre brødre av det nye kullets mor hadde D på hoftene, at en tispe har hatt tre forskjellige kull med avkom som er avlivet for PL, osv. Det har faktisk blitt en sirkeldisiplin - flere og flere har fullstendig kulloversikt, en tvinger hverandre ved selv å være åpne, og en setter spørsmålstegn og er skeptisk til de som ikke forteller hvorfor en hund dør eller ikke gir så mye informasjon en føler andre gir. Ble det forståelig? Framfor at et avlsråd eller en annen komité i raseklubben skal holde oversikt over alt dette, ligger det mye informasjon på nett en kan bruke. Selvfølgelig ikke uttømmende, men et startpunkt er det.

Dette er et norsk fenomen, jeg savner deti ntens på utenlandske oppdrettere, men må bare huske på at de har en annen informasjonskultur og jeg kan ikke automatisk tro at de skjuler noe selv om det ikke står på hjemmesiden. Men det er betydelig enklere å "nettshoppe" valp og hannhundkandidater når en kan eliminere en del uten å ringe eller maile oppdretter/eier.

Men for all del, også blant oppdretterne som har kulloversikter finnes det grums som ikke kommer fram, som krever erfaring for å oppdage mellom linjene, eller som forutsetter at en vet mer enn det som står på nett.

Jeg skriver ikke dette for å forherlige rasemiljøet mitt eller foreslå det som en fasit, jeg simpelthen ønsker å sette fokus heller på oppdretteres ansvar, kunnskap og kommunikasjon - framfor en komité som skal umyndiggjøre og ansvarsfraskrive oppdretterne i landet.

Gjelder dette alle raser? For jeg ble fortalt av en oppdretter at h*n ikke kunne sette avlssperre på to i kullet som h*n ønsket, for da måtte hele kullet ha avlssperre. Mulig vedkommende hadde misforstått da. Men dette gjalt avlssperre uten "feil" på rasen.

Ha'kke peiling, men jeg ville jo trodd det var samme regel for alle raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finner ikke noe konkret om reglene, men: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ART...D=1086684499095

Der ligger skjema både for å registrere avlsforbud på kull (og om jeg leser det skjemaet riktig, så kan man sette avlsforbud på hvor mange valper man vil) og på enkelthunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skriver ikke dette for å forherlige rasemiljøet mitt eller foreslå det som en fasit, jeg simpelthen ønsker å sette fokus heller på oppdretteres ansvar, kunnskap og kommunikasjon - framfor en komité som skal umyndiggjøre og ansvarsfraskrive oppdretterne i landet.

Høres veldig fornuftig ut, synes jeg! "Kunnskap til folket" er absolutt noe jeg stiller meg bak! Både opplysning og opplæring til oppdretterne og til valpekjøperne og eierne. Jeg tror at man kommer lengst med kunnskap og holdningsskapende arbeid. Hva man da gjør med de som ikke vil følge det som læres, vet jeg ikke, og det var vel derfor jeg tenkte på forbud og komiteer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres veldig fornuftig ut, synes jeg! "Kunnskap til folket" er absolutt noe jeg stiller meg bak! Både opplysning og opplæring til oppdretterne og til valpekjøperne og eierne. Jeg tror at man kommer lengst med kunnskap og holdningsskapende arbeid. Hva man da gjør med de som ikke vil følge det som læres, vet jeg ikke, og det var vel derfor jeg tenkte på forbud og komiteer.

Det er et tveegget sverd, for reglene er fremdeles laget av et liksom-demokrati av noen hvermansen og en gjeng med egeninteresser - satt på spissen. Noen kan ha gode grunner for å bryte reglene, og fremdeles være seriøse oppdrettere.

Idealet er kunnskap og informasjon, uten dom og regler, og bevisste valpekjøpere som kan ta selvstendige valg basert på kritiske spørsmål. Hehehe!

Hva med kurs for blivende valpekjøpere? Innføring i arv og genetikk, prenting på å stille kritiske spørsmål og tolke/forstå informasjonen de får. Jeg har hittil bare sett én hundeskole som tilbyr kurs til folk før hunden er kjøpt, og det var veiledning i valg av rase. Det sto ikke noe i introteksten om valg av valp og oppdretter.

Vi hadde forresten en periode i medlemsbladet oversikt over "fy-kull", altså fødte bernerkull som ikke oppfylte klubbens avlsregler. Der kom alt uansett om oppdretter var medlem og offer for tyvparring, eller hadde sitt femtiende fy-kull , men kullene var gjerne gamle før avlsrådene fikk kullregistreringene fra NKK, så de kunne ikke brukes som fraråding for valpekjøpere, valpene var allerede solgt og vel så det. Litt usikker på hvordan effekten egentlig ble, men det er sikkert lettere å svare på for en som er relativt ny i miljøet og ikke allerede har oversikt over hvilke oppdrettere som er råtne egg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...