Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire hunden på drakamp?


Stine Pernille

Recommended Posts

Når jeg har drakamp med Siri, prøver jeg å få henne til å holde så hardt og lenge som mulig, mens jeg drar litt til siden, men mest rett frem og tilbake. Altså at hun står foran meg/med frambeina på meg og drar bakover. Men hun har jo veldig initiativ til å dra og holde selv.

Det som girer henne mest er at jeg lar henne "vinne". Når hun tar skikkelig tak og drar hardt bakover, gir jeg etter slik at hun får følelsen av å vinne den bakover, og da hopper hun på meg igjen sånn at vi fortsetter. Dette repeterer vi en del ganger, før jeg bestemmer at nå er vi ferdig med lekingen. Jeg pleier ikke å løpe rundt med leken eller dra den langs bakken først, men det er fordi hun er såpass gira på den at hun hopper rett på den når jeg drar den ut av jakka.

Bruker leken som belønning i noen av øvelsene vi trener, for å få mer intensitet og forventning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du har en hund som ikke er sånn kjempe gira på leken, så ville jeg valgt meg den leken han liker best og gjemme den feks oppå kjøleskapet. Du tar den frem inne noen minutter hver dag. I begynnelsen leker du med den selv og har det utrolig GØY uten å se på han en gang, og deretter legger du den vekk. Nå du ser han blir gira hver gang du tar den ned, kan du leke litt med den selv først, så la han være borti den litt og leke selv for så å legge den opp igjen osv. Etterhvert får han leke mer og mer, men han får aldri ha fri tilgang til den, det skal være den "hellige leken" og du bestemmer når han får lov å leke med den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette har jeg spurt om i andre tråder, men prøver meg her også.

Hunden "elsker" drakamplek, og jeg skulle gjerne brukt knute/drakamp som forsterker ute for å få variasjon og noe annet enn det evinnelige fikleriet med godbiter i lomma. Særlig om vinteren, - man blir så kald på den handa!

Dessuten vil jeg gjerne at turene skal forløpe med elementer av liksom-jaktsekvenser i seg. Det trives dyret med.

Men altså... det er mye konkurrerende stimuli ute i "den store naturen"- og drakampleke blir heller -helt - uinteressant.

Har fått "generalisert oss" ut på tunet så langt.

Men noen gjennomprøvde grep for å hekta bikkja også "utafor gjerdet" - finnes de?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er ganske gira på å dra, og griper med en gang jeg tar fram leken. Men skulle gjerne hatt noen tips på å få hunden til å gjøre alt for en drakamp. Hvor lenge bør jeg holde på med å la han dra, som belønning? 30 sek? Bør han få leken når han trekker mot seg, altså la hunden vinne? Bør dette skje hver gang, eller sånn innimellom? Jeg skjønner jo at når jeg avbryter leken, eller bestemmer når han skal få leke, så girer han seg og er virkelig med.

Vi testet ut motivasjonen på ag banen, når hunden jobber best. Og det var med belønning fra drakamp. Så jeg må prøve å bruke det mer når vi trener.

Når det gjelder deg, trps, ville jeg i grunn bare prøvd å se hvordan hunden tar det. Stopp opp på turene, sleng leken eller fillen rundt og prøv å start i gang en jaktlek. Eventuelt kjøp en ball med snor i, så blir det lettere å leke jaktlek. Eventuelt som andre sier her oppe, lek med leken selv og få hunden interessert i hva du gjør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva jeg har gjort, men My er en sånn som aldri har sagt nei til drakamp og som er utrolig lett å få i en skikkelig høy modus ved hjelp av kamplek eller jaktlek. Det er som å slå på en bryter, trenger jeg mer driv eller intensitet er det så utrolig enkelt å oppnå ved hjelp av lek/kamp som belønning. Hun er nok en smule ballgal og "alt som kastes eller rører-på-seg-gal" men det er ikke sånn at hun klikker på alt. Hun er bare veldig enkel å belønne, og gjør virkelig ALT for å få leke.

Det eneste jeg VET at jeg har gjort er å leke utrolig masse med henne fra hun kom til meg. Jeg tror ikke det er en overdrivelse hvis jeg sier at jeg har lekt med henne hver eneste dag, og i alle nye miljøer hun har vært i..

En annen ting jeg gjør, er å variere utrolig mye. Hun vet aldri når leken kan dukke opp, og hun vet aldri hvor lenge hun får ha den. Har hun noen gang sluppet leken for å gjøre noe annet (snuse o.l) har jeg tatt leken og pakket den i lomma. Nå er hun sånn at hun KAN slippe den ifra seg hvis hun får løpe med den lenge, men hun holder et KONSTANT øye med den - og hvis jeg beveger meg mot den så kommer hun som ei pil. Jeg tror hun slipper den for å "erte" meg og lure meg til å prøve å stjele den ifra henne :D

Jeg varierer også på hva hun må leke med. Sokker, gamle hånduker, en fille, konger, baller med snor, pinner, en gammel hanske, en bit av et skinnbelte, et litt tykt tau på 30cm +++ Og vi leker ofte med ting som hun finner ute av seg selv, f.eks pappkopper, flasker eller annet tull.

Inne kan jeg plutselig ha en liten lekeøkt med henne og ha det sååå moro med henne, og plutselig avslutter jeg og legger leken på hylla og sier at den kommer sikkert frem neste gang hun er flink. Ofte ser jeg henne gå forbi hylla og se lengselsfullt opp dit og snuuuuse i lufta etter det hun vet at kanskje ligger der. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi leker alltid side til side, vekk fra hunden, sånn at det ikke blir en kamp, typ rett mot hverandre og øyenkontakt, men at hunden må følge oss og innrette seg, så er lederskapstrening og lek i samme slengen.

Ellers, så lar jeg hunden vinne, ved at jeg slipper, og så snur meg og leker med en annen leke, med ryggen mot hunden, og jeg har det UTROLIG morro med den leka, helt alene. Da kommer bikkja etter som en kule og skal leke.

Vi leker også alltid ned mot bakken, og avpasser fartenetter intensiteten til hunden. En veldig intensiv hund dempes ved å leke sakte. Og så ALLTID bytte mot godbit, før vi går rett i trening. Gjerne leke som belønning også, da bytter vi mot godbit og går rett i pause.

Edit: bruker også så like leker som mulig, slik at ikke en blir mer populær enn den andre, men de lekene er KUN tilgjengelig under trening, hunden får IKKE leke med dem alene, for da er de ikke lenger så kule på trening. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...