Gå til innhold
Hundesonen.no

Gire hunden på drakamp?


Stine Pernille

Recommended Posts

Skrevet

Hvordan "gire" opp hunden maksimalt på drakamp? (Til dere som bruker dette aktivt i trening)

Når skal hunden få vinne, og hvor mange ganger skal jeg bare avslutte leken når hunden er på topp?

Andre effektive tips?

Skrevet

Når jeg har drakamp med Siri, prøver jeg å få henne til å holde så hardt og lenge som mulig, mens jeg drar litt til siden, men mest rett frem og tilbake. Altså at hun står foran meg/med frambeina på meg og drar bakover. Men hun har jo veldig initiativ til å dra og holde selv.

Det som girer henne mest er at jeg lar henne "vinne". Når hun tar skikkelig tak og drar hardt bakover, gir jeg etter slik at hun får følelsen av å vinne den bakover, og da hopper hun på meg igjen sånn at vi fortsetter. Dette repeterer vi en del ganger, før jeg bestemmer at nå er vi ferdig med lekingen. Jeg pleier ikke å løpe rundt med leken eller dra den langs bakken først, men det er fordi hun er såpass gira på den at hun hopper rett på den når jeg drar den ut av jakka.

Bruker leken som belønning i noen av øvelsene vi trener, for å få mer intensitet og forventning.

Skrevet

Hvis du har en hund som ikke er sånn kjempe gira på leken, så ville jeg valgt meg den leken han liker best og gjemme den feks oppå kjøleskapet. Du tar den frem inne noen minutter hver dag. I begynnelsen leker du med den selv og har det utrolig GØY uten å se på han en gang, og deretter legger du den vekk. Nå du ser han blir gira hver gang du tar den ned, kan du leke litt med den selv først, så la han være borti den litt og leke selv for så å legge den opp igjen osv. Etterhvert får han leke mer og mer, men han får aldri ha fri tilgang til den, det skal være den "hellige leken" og du bestemmer når han får lov å leke med den.

Skrevet

dette har jeg spurt om i andre tråder, men prøver meg her også.

Hunden "elsker" drakamplek, og jeg skulle gjerne brukt knute/drakamp som forsterker ute for å få variasjon og noe annet enn det evinnelige fikleriet med godbiter i lomma. Særlig om vinteren, - man blir så kald på den handa!

Dessuten vil jeg gjerne at turene skal forløpe med elementer av liksom-jaktsekvenser i seg. Det trives dyret med.

Men altså... det er mye konkurrerende stimuli ute i "den store naturen"- og drakampleke blir heller -helt - uinteressant.

Har fått "generalisert oss" ut på tunet så langt.

Men noen gjennomprøvde grep for å hekta bikkja også "utafor gjerdet" - finnes de?

Skrevet

Han er ganske gira på å dra, og griper med en gang jeg tar fram leken. Men skulle gjerne hatt noen tips på å få hunden til å gjøre alt for en drakamp. Hvor lenge bør jeg holde på med å la han dra, som belønning? 30 sek? Bør han få leken når han trekker mot seg, altså la hunden vinne? Bør dette skje hver gang, eller sånn innimellom? Jeg skjønner jo at når jeg avbryter leken, eller bestemmer når han skal få leke, så girer han seg og er virkelig med.

Vi testet ut motivasjonen på ag banen, når hunden jobber best. Og det var med belønning fra drakamp. Så jeg må prøve å bruke det mer når vi trener.

Når det gjelder deg, trps, ville jeg i grunn bare prøvd å se hvordan hunden tar det. Stopp opp på turene, sleng leken eller fillen rundt og prøv å start i gang en jaktlek. Eventuelt kjøp en ball med snor i, så blir det lettere å leke jaktlek. Eventuelt som andre sier her oppe, lek med leken selv og få hunden interessert i hva du gjør.

Skrevet

Jeg vet ikke hva jeg har gjort, men My er en sånn som aldri har sagt nei til drakamp og som er utrolig lett å få i en skikkelig høy modus ved hjelp av kamplek eller jaktlek. Det er som å slå på en bryter, trenger jeg mer driv eller intensitet er det så utrolig enkelt å oppnå ved hjelp av lek/kamp som belønning. Hun er nok en smule ballgal og "alt som kastes eller rører-på-seg-gal" men det er ikke sånn at hun klikker på alt. Hun er bare veldig enkel å belønne, og gjør virkelig ALT for å få leke.

Det eneste jeg VET at jeg har gjort er å leke utrolig masse med henne fra hun kom til meg. Jeg tror ikke det er en overdrivelse hvis jeg sier at jeg har lekt med henne hver eneste dag, og i alle nye miljøer hun har vært i..

En annen ting jeg gjør, er å variere utrolig mye. Hun vet aldri når leken kan dukke opp, og hun vet aldri hvor lenge hun får ha den. Har hun noen gang sluppet leken for å gjøre noe annet (snuse o.l) har jeg tatt leken og pakket den i lomma. Nå er hun sånn at hun KAN slippe den ifra seg hvis hun får løpe med den lenge, men hun holder et KONSTANT øye med den - og hvis jeg beveger meg mot den så kommer hun som ei pil. Jeg tror hun slipper den for å "erte" meg og lure meg til å prøve å stjele den ifra henne :D

Jeg varierer også på hva hun må leke med. Sokker, gamle hånduker, en fille, konger, baller med snor, pinner, en gammel hanske, en bit av et skinnbelte, et litt tykt tau på 30cm +++ Og vi leker ofte med ting som hun finner ute av seg selv, f.eks pappkopper, flasker eller annet tull.

Inne kan jeg plutselig ha en liten lekeøkt med henne og ha det sååå moro med henne, og plutselig avslutter jeg og legger leken på hylla og sier at den kommer sikkert frem neste gang hun er flink. Ofte ser jeg henne gå forbi hylla og se lengselsfullt opp dit og snuuuuse i lufta etter det hun vet at kanskje ligger der. :P

Skrevet

Vi leker alltid side til side, vekk fra hunden, sånn at det ikke blir en kamp, typ rett mot hverandre og øyenkontakt, men at hunden må følge oss og innrette seg, så er lederskapstrening og lek i samme slengen.

Ellers, så lar jeg hunden vinne, ved at jeg slipper, og så snur meg og leker med en annen leke, med ryggen mot hunden, og jeg har det UTROLIG morro med den leka, helt alene. Da kommer bikkja etter som en kule og skal leke.

Vi leker også alltid ned mot bakken, og avpasser fartenetter intensiteten til hunden. En veldig intensiv hund dempes ved å leke sakte. Og så ALLTID bytte mot godbit, før vi går rett i trening. Gjerne leke som belønning også, da bytter vi mot godbit og går rett i pause.

Edit: bruker også så like leker som mulig, slik at ikke en blir mer populær enn den andre, men de lekene er KUN tilgjengelig under trening, hunden får IKKE leke med dem alene, for da er de ikke lenger så kule på trening. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig! Får jo ikke mindre lyst på rasen av dette! (det sagt, det blir lenge til det blir noe hund her, for tiden vurderer jeg om jeg orker å ha undulat...)
    • Siden sist har Zelda blitt 6 måneder. Vi koser oss med både tur og trening. Og sønnen har gjennomført ett helt helgekurs hvor han håndterte hunden så nå skal vi prøve ut litt forskjellig grener og se hvor (forhåpentligvis) interessen finnes.  Zelda har vokst mye rent treningsmessig og jeg er er positivt overrasket over hvor mye som bor i denne hunden og hvor lett trent hun er. Hun lærer helt vilt fort og blir ikke lett sliten/lei. Tur på hytta  Må øve på å kjøre buss Valpekurs 🐶 Feirer 6 måneder med en fin tur 🥳 Innebygd båndholder 😄  
    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...