Blodøre og behandling

[SFX]

Even har fått blodøre. Det er faktisk første gang på snart 30 år at vi har fått det, så der er jeg litt blank.

Jeg har snakket med andre som sier at det er problemfritt å tømme med en sprøyte. Men veterinær vil foreta et operativt inngrep, for å lime sammen blodkaret som sprakk (om jeg forsto det riktig, det var ikke jeg som var hos veterinæren). Og det innebærer jo også en viss narkose, vil jeg tro.

For det første er jeg skeptisk til å legge en over ti år gammel hund i narkose.

For det andre synes jeg det virker mer logisk å prøve å tømme øret med sprøyte først, siden det er et mindre inngrep enn en operasjon. Men veterinær vil ikke, da h*n mener blodøret da lettere kommer tilbake.

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

[Breeze]

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

Boots, en liten blandingshund jeg hadde når jeg bodde i Karibien fikk blodøre. Det ble behandlet ved å tømme med sprøyte, samt at veterinæren satte noen sting rundt omkring for å holde det sammen. Etter en uke tok vi stingene. Fikk aldri noe mer problemer med det.

[Mary]

Boots, en liten blandingshund jeg hadde når jeg bodde i Karibien fikk blodøre. Det ble behandlet ved å tømme med sprøyte, samt at veterinæren satte noen sting rundt omkring for å holde det sammen. Etter en uke tok vi stingene. Fikk aldri noe mer problemer med det.

Vår første opplevelse med blodøre tømte veterinæren det med sprøyte og rulla det sammen for å stoppe blødningen og når han tok det opp så luktet det sikkelig råttent så hunden måtte ha pencelin han ble bra igjen men det tok tid,

Og vår andre opplevelse med blodøre på en annen hund vi hadde gjor dyrlegen det på samme måte som dem gjorde ovenfor her og det syntes jeg fungerte mye bedere for da fikk det tørket opp og grodde mere normalt for da fikke såret masse luft.

[-Vilde-]

Aysha hadde blodøre i fjor sommer (http://doggis.no/forum/index.php?showtopic=35781&hl=Blodøre) Vi var og tømte det to ganger etter dette, fordi det fyllte seg igjen. Etter den tredje gangen sa vet'n at hvis det kom tilbake denne gangen, skulle vi bare la det være. Det gjorde vi, og nå er øret hennes litt hardere helt på tuppen, noe vi ikke legger noe særlig merke til. Hun fikk litt beroligende da vi tømte det.

[ElZorro]

Hei!

Når blodøre blir tømt med sprøyte er det lettere for å danne væskeansamlinger postoperativt, det er nok derfor veterinæren vil operere.

Denne operasjonen (i den grad det kan kalles det) foregår slik at man venter til hematomet har fått til en viss grad koagulert, hunden vil bli sedert (mest sannsynelig vil det bare bli brukt injeksjonsanestesi, på lik linje med f.eks tannrens) og få bedøvelse.

På innsiden av øret vil det bli laget et snitt på en 2-3 cm (kommer an på øret og hematomet), og hematomet vil bli fjernet.

Det som er bra med denne prosedyren er at selve såret vil bli værende åpent, mens skinnet og ørebrusken vil bli sydd sammen med endel sting, ergo, såret vil drene (slippe ut væske) selv, mens det ikke er plass for å danne væskeansamlinger mellom skinnet og brusken slik det lett vil gjøre om man lar det være igjen hulrom etter en operasjon.

At Even er 10 år gammel innebærer selvfølgelig en litt større risiko, men om det er en hund i normalt bra form så skal ikke dette by på større komplikasjoner anestesimessig siden dette er et lite og kortvarig ingrep på minimalt med anestesi.

Lykke til!

[PsychoLynx]

Når vi behandlet blodøre på klinikken der jeg jobbet ble det bare laget et snitt oppe og et nede ved "kulen", øret ble tømt for blod og et dren ble lagt inn for en 10dagers periode.

[SFX]

At Even er 10 år gammel innebærer selvfølgelig en litt større risiko, men om det er en hund i normalt bra form så skal ikke dette by på større komplikasjoner anestesimessig siden dette er et lite og kortvarig ingrep på minimalt med anestesi.

Lykke til!

Even var rimelig dårlig før jul (type rett før han fikk slippe-syk), og jeg føler meg ikke sikker på at han har kommet seg hundre prosent. Han er for eksempel enda litt for tynn, og har ikke så mye å gå på der om noe skulle skje. Derfor vil jeg ha enklest mulig behandling, og andre har sagt at det å tømme kun med sprøyte har fungert utmerket. Men det er klart det kan komme tilbake også - men da kanskje på et mer passende tidspunkt. Han har enkelte dager innimellom hvor han har en dårlig dag.

Jeg hadde håpet det holdt med lokalbedøvelse... Men, nå går han på piller, så får vi håpe det løser seg av seg selv.

[ElZorro]

Even var rimelig dårlig før jul (type rett før han fikk slippe-syk), og jeg føler meg ikke sikker på at han har kommet seg hundre prosent. Han er for eksempel enda litt for tynn, og har ikke så mye å gå på der om noe skulle skje. Derfor vil jeg ha enklest mulig behandling, og andre har sagt at det å tømme kun med sprøyte har fungert utmerket. Men det er klart det kan komme tilbake også - men da kanskje på et mer passende tidspunkt. Han har enkelte dager innimellom hvor han har en dårlig dag.

Jeg hadde håpet det holdt med lokalbedøvelse... Men, nå går han på piller, så får vi håpe det løser seg av seg selv.

Da skjønner jeg at du tviler!

Om man tømmer med sprøyte, og det kommer tilbake, da kommer det som regel tilbake fort (altså, innen noen dager, ei ukes tid) så noe bedre tidspunkt blir det nok desverre ikke.

Om det holder med lokalbedøvelse, det skal jeg ikke si for sikkert, i teorien så kan det nok gjøre det, men så skal jo helst hunden ligge rolig noe den mest sannsynelig ikke vil gjøre siden man tukler inni øret på den. Hør med veterinæren du, om hvordan dette vil foregå! Det varierer veldig fra klinikk til klinikk hva slags preparater og prosedyrer som blir brukt.

Hva slags piller går han på forresten?

Lykke til!

[Marianne]

Forrige Schäferen min hadde dette, på begge ører etterhvert. Vi tømte det med sprøyte noen ganger men det kom bare tilbake. Hun fikk helt merkelige ører, det ene brettet seg og på en måte lukket seg nesten, og det andre ble hengeøre. Så ganske teit ut egentlig

[Vala]

Even har fått blodøre. Det er faktisk første gang på snart 30 år at vi har fått det, så der er jeg litt blank.

Jeg har snakket med andre som sier at det er problemfritt å tømme med en sprøyte. Men veterinær vil foreta et operativt inngrep, for å lime sammen blodkaret som sprakk (om jeg forsto det riktig, det var ikke jeg som var hos veterinæren). Og det innebærer jo også en viss narkose, vil jeg tro.

For det første er jeg skeptisk til å legge en over ti år gammel hund i narkose.

For det andre synes jeg det virker mer logisk å prøve å tømme øret med sprøyte først, siden det er et mindre inngrep enn en operasjon. Men veterinær vil ikke, da h*n mener blodøret da lettere kommer tilbake.

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

Spørsmålet er vel kanskje også litt hvor raskt det går før det kommer tilbake (dersom det gjør det). Siden Even er 10 år, så spiller det kanskje mindre rolle om det kommer tilbake?

Jeg synes at dersom den første muligheten er ukomplisert så burde vet la dere forsøke dette først. Ubehaget for Even blir vel minimalt OG det er jo en sjanse for at det ikke kommer tilbake (selv om det kan).

Synes dere burde insistere mer - lykke til!

[SFX]

Hva slags piller går han på forresten?

Antibiotika-piller

Spørsmålet er vel kanskje også litt hvor raskt det går før det kommer tilbake (dersom det gjør det). Siden Even er 10 år, så spiller det kanskje mindre rolle om det kommer tilbake?

Jeg synes at dersom den første muligheten er ukomplisert så burde vet la dere forsøke dette først. Ubehaget for Even blir vel minimalt OG det er jo en sjanse for at det ikke kommer tilbake (selv om det kan).

Synes dere burde insistere mer - lykke til!

Hehe, du gir meg det svaret jeg hadde lyst på - at det er lov å insistere mer. Nå skjønner jeg på ElZorro at om det kommer tilbake, kommer det tilbake fort - men jeg synes fremdeles det er verdt å prøve bare sprøyte, siden det ikke må komme tilbake. Det blir for dumt å miste ham under narkose pga et blodøre...

[Vala]

Hehe, du gir meg det svaret jeg hadde lyst på - at det er lov å insistere mer. Nå skjønner jeg på ElZorro at om det kommer tilbake, kommer det tilbake fort - men jeg synes fremdeles det er verdt å prøve bare sprøyte, siden det ikke må komme tilbake. Det blir for dumt å miste ham under narkose pga et blodøre...

*flire* Var bra jeg skrev det da, syntes det var så opplagt liksom

Men ja, jeg kan ikke se noe som helst gooood grunn for å legge ham under kniven m.m. det viser seg at dette er nødvenig for akkurat ham!

[Debbie]

Bare et lite spørsmål- hvordan får man blodøre??`Trodde det skjedde med kraftig risting eller slag mot øret jeg?? OG hvorfor har det lettere for å komme tilbake hvis de har hatt det første gang

[Bailando]

Kendo har hatt blodøre to ganger. Første gangen er mange år siden nå, det var ikke så mye, og rådet veterinæren ga var å la det gå tilbake av seg selv, noe det gjorde. Så fikk han et gedigent blodøre i sommer da vi var på ferie - øreflippen var som en ballong - mye større en første gangen. Vi kontaktet vakthavende vet. der vi var på ferie via telefon og fikk beskjed om at dette ville gå tilbake av seg selv. Hadde mine tvil om dette siden det var så mye denne gangen, og da vi kom hjem fra ferie kontaktet vi vår faste veterinær som gjerne ville tappe først, for å se om det ga seg . Som sagt så gjort, øret ble tappet med sprøyte to ganger med en ukes mellomrom, og det ble sprøytet inn kortison for hver gang. Siden har vi ikke sett noe til det, og det er jo snart et halvt år siden nå. Vi har jo samme problemstilling som deg, bekymring for neddoping av gammel hund (selv om Kendo er frisk og særdeles sprek). Nå kjenner vi bare at øreflippen er litt knudrete ytterst, og det gjør jo ingenting. Så nå har han hatt det en gang i hvert øre og det får holde...

Lykke til med Even da, håper der årnær seg enkelt og greit..

...Ved tømming med kanyle trengte selv ikke pysetet Kendo noen form for bedøvelse selv om han sa "AU"...

[Peers]

Spørsmålet er vel kanskje også litt hvor raskt det går før det kommer tilbake (dersom det gjør det). Siden Even er 10 år, så spiller det kanskje mindre rolle om det kommer tilbake?

Jeg synes at dersom den første muligheten er ukomplisert så burde vet la dere forsøke dette først. Ubehaget for Even blir vel minimalt OG det er jo en sjanse for at det ikke kommer tilbake (selv om det kan).

Synes dere burde insistere mer - lykke til!

Hehe, du gir meg det svaret jeg hadde lyst på - at det er lov å insistere mer. Nå skjønner jeg på ElZorro at om det kommer tilbake, kommer det tilbake fort - men jeg synes fremdeles det er verdt å prøve bare sprøyte, siden det ikke må komme tilbake. Det blir for dumt å miste ham under narkose pga et blodøre...

Jeg hiver meg med på Valas svar... Jeg ville nok i første omgang gått for den "enkle" veien, og sett om det hadde fungert. Dere kan jo være så heldige at dere blir kvitt det for godt på den måten? Så får dere heller ta vurderingen om narkose/ikke narkose om det skulle dukke opp igjen.

Lykke til, og god bedring til Evensen!

[Guest Belgerpia]

Even har fått blodøre. Det er faktisk første gang på snart 30 år at vi har fått det, så der er jeg litt blank.

Jeg har snakket med andre som sier at det er problemfritt å tømme med en sprøyte. Men veterinær vil foreta et operativt inngrep, for å lime sammen blodkaret som sprakk (om jeg forsto det riktig, det var ikke jeg som var hos veterinæren). Og det innebærer jo også en viss narkose, vil jeg tro.

For det første er jeg skeptisk til å legge en over ti år gammel hund i narkose.

For det andre synes jeg det virker mer logisk å prøve å tømme øret med sprøyte først, siden det er et mindre inngrep enn en operasjon. Men veterinær vil ikke, da h*n mener blodøret da lettere kommer tilbake.

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

Hei

Jeg ville oppsøkt en veterinær som IKKE ser poenget med å kutte i gamle hunder..........

Timo - gammelhunden - fikk blodøre tre måneder før vi oppdaget kreft osv. - det veterinæren gjorde var å tømme øret med en sprøyte og fylle tomrommet med kortison - det siste er VIKTIG visstnok - ellers blir øret deformert. Kortison demper også betennelse. Deretter ble øret krøllet og teipet - etter to dager fjernet jeg teipen og øret var superfint, og det var aldri noe tegn til hverken at det skulle komme tilbake eller at det ble hardnet..

Jeg ville insistert på å tømme og fylle lommen med kortison - Even er en så lugn kar at dette kan gjøres uten bedøvelse eller dop (Timo ble ikke dopet ) - det er hårreisende å velge en operativ metode på en så gammel hund, så om vetten ikke gir seg - gå til en veterinær med litt mer omløp i toppetasjen.

[Inu]

Vår blandingshund, Desperados, hadde blodøre. Husker ikke hvor gammel han var, men vi gjorde ingenting og det kom ikke tilbake.

[SFX]

Bare et lite spørsmål- hvordan får man blodøre??`Trodde det skjedde med kraftig risting eller slag mot øret jeg?? OG hvorfor har det lettere for å komme tilbake hvis de har hatt det første gang

Jeg vet ikke hvordan Even har fått det - men det er som du sier for eksempel et resultat av kraftig risting eller slag. Hvis han for eksempel klør og rister seg mye pga ørebetennelse. Veterinær mente han hadde en svak ørebetennelse, men siden vi ikke har sett ham riste seg noe særlig vet vi jo ikke om det er derfor eller om han har løpt på en kvist i skogen, eller hva som helst.

Mulig det også kommer lettere på en gammel hund, at immunforsvar og kroppens fysikk er mer mottagelig for å reagere kraftigere på en liten smell?

Det kommer vel lettere tilbake siden "veien" for blodet er åpnet seg? Om jeg forsto det riktig, at det er derfor de syr/limer det igjen. Men så er det jo mange som ikke får det igjen heller.

Kendo har hatt blodøre to ganger. Første gangen er mange år siden nå, det var ikke så mye, og rådet veterinæren ga var å la det gå tilbake av seg selv, noe det gjorde. Så fikk han et gedigent blodøre i sommer da vi var på ferie - øreflippen var som en ballong - mye større en første gangen. Vi kontaktet vakthavende vet. der vi var på ferie via telefon og fikk beskjed om at dette ville gå tilbake av seg selv. Hadde mine tvil om dette siden det var så mye denne gangen, og da vi kom hjem fra ferie kontaktet vi vår faste veterinær som gjerne ville tappe først, for å se om det ga seg . Som sagt så gjort, øret ble tappet med sprøyte to ganger med en ukes mellomrom, og det ble sprøytet inn kortison for hver gang. Siden har vi ikke sett noe til det, og det er jo snart et halvt år siden nå. Vi har jo samme problemstilling som deg, bekymring for neddoping av gammel hund (selv om Kendo er frisk og særdeles sprek). Nå kjenner vi bare at øreflippen er litt knudrete ytterst, og det gjør jo ingenting. Så nå har han hatt det en gang i hvert øre og det får holde...

Lykke til med Even da, håper der årnær seg enkelt og greit..

...Ved tømming med kanyle trengte selv ikke pysetet Kendo noen form for bedøvelse selv om han sa "AU"...

Takk for at du svarte, jeg mente å huske at du har vært borti dette!

Dette er ganske mye, det fyller hele ørelappen, men med en centimeters klaring rundt det hele, tenker jeg. Jeg har ikke sett Even siden forrige søndag, men pappa som han er hos mener det ikke har blitt noe mindre på denne tiden. Jeg skal til pappa til helga, så da kan jeg sjekke selv, men vi tror vel ikke dette forsvinner av seg selv når det er så mye.

Godt at pysegutten tålte stikket, for Even er heller ikke stor helt... Men han er snill og dum, og gjør som han blir fortalt.

Jeg hiver meg med på Valas svar... Jeg ville nok i første omgang gått for den "enkle" veien, og sett om det hadde fungert. Dere kan jo være så heldige at dere blir kvitt det for godt på den måten? Så får dere heller ta vurderingen om narkose/ikke narkose om det skulle dukke opp igjen.

Lykke til, og god bedring til Evensen!

Takk for støtten - begynner jo å lure på om jeg er pinglete på Evens vegne.

Hei

Jeg ville oppsøkt en veterinær som IKKE ser poenget med å kutte i gamle hunder..........

Timo - gammelhunden - fikk blodøre tre måneder før vi oppdaget kreft osv. - det veterinæren gjorde var å tømme øret med en sprøyte og fylle tomrommet med kortison - det siste er VIKTIG visstnok - ellers blir øret deformert. Kortison demper også betennelse. Deretter ble øret krøllet og teipet - etter to dager fjernet jeg teipen og øret var superfint, og det var aldri noe tegn til hverken at det skulle komme tilbake eller at det ble hardnet..

Jeg ville insistert på å tømme og fylle lommen med kortison - Even er en så lugn kar at dette kan gjøres uten bedøvelse eller dop (Timo ble ikke dopet ) - det er hårreisende å velge en operativ metode på en så gammel hund, så om vetten ikke gir seg - gå til en veterinær med litt mer omløp i toppetasjen.

Takk for svar og støtte - godt at jeg ikke er helt hysterisk. Jeg snakket lenge med pappa i går, og det virker som om han hører på meg - med Doggis i ryggen. Det er vanskelig å si imot en veterinær som har vært en god veterinær siden 1982, men hvert 27. år kan en vel sette ned foten... Han var klar for å oppsøke en annen veterinær, om den faste fremdeles vil skjære - så skal jeg skrive ned til han hva du skriver her, så han har med seg "oppskriften", og sørger for at kortisonet blir med.

Even går på øredråper nå (jeg trodde det var tabletter, men misforsto), men det ser altså ikke ut til at øret blir noe bedre, og ikke skjønner jeg helt hvordan blodøret skal bli borte av dråpene, så lenge han ikke rister seg og ikke har ristet seg før dråpene kom i hus heller... Men, veterinæren fant en liten ørebetennelse, så den må jo uansett bort. Han skal bruke dråpene til over helga, så jeg får sett på øret før det er nytt veterinærbesøk.

Vår blandingshund, Desperados, hadde blodøre. Husker ikke hvor gammel han var, men vi gjorde ingenting og det kom ikke tilbake.

Men var dette mye eller lite? På Even fyller det omtrent hele ørelappen.

[Bailando]

På Kendo var det hele ørelappen som var fylt, om trent som du beskriver på Even. Det er da absolutt verdt et forsøk sånn i første omgang med tømming. Om ikke det går, så får man vel kanskje gå mer drastisk til verks... Med Kendo holdt det som sagt med to tømminger med en ukes mellomrom, og påfylling av kortison - ikke noe krølling eller teiping av øret. Nå kjenner man at det er litt knudrete nederst på øreflippen og that's it. Mht. å bytte veterinær, det har vi gjort nå etter nærmere 24 år med samme dyreklinikk. At man har holdt på lenge behøver jo slettes ikke bety at man er helt oppdatert på alt... <_<

Du får hilse papsen og si at sånn ville Hilde ha gjort det...

[SFX]

På Kendo var det hele ørelappen som var fylt, om trent som du beskriver på Even. Det er da absolutt verdt et forsøk sånn i første omgang med tømming. Om ikke det går, så får man vel kanskje gå mer drastisk til verks... Med Kendo holdt det som sagt med to tømminger med en ukes mellomrom, og påfylling av kortison - ikke noe krølling eller teiping av øret. Nå kjenner man at det er litt knudrete nederst på øreflippen og that's it. Mht. å bytte veterinær, det har vi gjort nå etter nærmere 24 år med samme dyreklinikk. At man har holdt på lenge behøver jo slettes ikke bety at man er helt oppdatert på alt... <_<

Du får hilse papsen og si at sånn ville Hilde ha gjort det...

Will do!

[Inu]

Men var dette mye eller lite? På Even fyller det omtrent hele ørelappen.

Det var nok nesten hele øret, om jeg husker riktig. Dette var tilbake i de mørke 80-tallsdager.... ;-)

Desperados merket seg ikke med det selv, og vi lot det bare være. Så gikk det bort helt av seg selv, og kanskje var øret litt tykkere, men ikke noe synlig i allefall.

Hvis vi hadde hatt internett, ville vi kanskje fått andre tips om behandling, men vi spurte bare en erfaren hundetante, som mente det var helt ufarlig og ville gå over av seg selv. Kudyrlegen var vel ikke helt sikker på hva dette var...

[SFX]

Nå har Even fått øredråper i fjorten dager, og blodøret er kanskje bittelitt bedre, men det er minimalt. Verken pappa eller jeg har tro på at det er ørebetennelsen som forårsaker blodøret (særlig siden han verken nå eller før dråpene har ristet seg utover det normale), og pappa har nå fått instruks om tapping og kortison. Og at en kan bytte veterinær, om denne ikke vil. Så får vi se hvordan det løser seg.

Jeg traff altså Even i helga, og han er i superform. Har lagt på seg siden sist jeg så ham, hvilket er bra, da han gikk litt for mye ned da han var syk i november. Hoppet rett inn i bilen min da jeg kom og var helt tydelig klar for å bli med på tur og utstilling. Og passe forvirret, søt og fornærmet da vi dro igjen uten ham.

Han er så god... :rolleyes2:

[SFX]

Da har Even vært hos veterinær igjen, og han sa som vi mente - det har blitt noe bedre. Det virker litt mykere, ikke så sprengt.

Derfor mente veterinær at vi skulle la ham gå i fjorten dager til (men uten øredråpene nå), for å se om det nå går bort av seg selv.

Pappa tok opp hva vi gjør om det ikke går over, og veterinær mente da fremdeles et kjapt snitt og narkose. Pappa var flink og skisserte sprøyte og kortison, men veterinær kvier seg sterkt for det pga dårlige erfaringer tidligere.

Spørsmålet nå blir derfor: Bør vi finne en annen veterinær med en gang til å få tømt det pokkers øret, eller skal vi se an fjorten dagers tid til om det går over?

Går det ikke over i løpet av disse dagene, finner vi en annen veterinær, der er pappa og jeg heldigvis helt enig. Spørsmålet er om en skal avvente, siden det har blitt noe bedre. Even ser altså ikke ut til å merke noe til det; ingen kløe, risting eller andre ting. Men han kan jo ha vondt/ubehag uten å si noe om det. What to do?

[Bailando]

For all del - ingen neddoping hvis ikke det er livsnødvendig! Vi har akkurat nesten mistet Kendo på grunn av noe så banalt som en tannrens, så la øret være til dere finner en veterinær som først vil prøve tapping og kortison! Vi har i alle fall fått oss en skikkelig tankevekker (og lærepenge), som nesten tok fra oss vår kjære venn...

[Gjest]

Jeg vet ikke... kunne det vært interessant å prøve homeopati mens dere venter ? Ikke alle har tro på det, men hvis det er interessant kunne du jo sendt en pm...