Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodøre og behandling


SFX

Recommended Posts

Even har fått blodøre. Det er faktisk første gang på snart 30 år at vi har fått det, så der er jeg litt blank.

Jeg har snakket med andre som sier at det er problemfritt å tømme med en sprøyte. Men veterinær vil foreta et operativt inngrep, for å lime sammen blodkaret som sprakk (om jeg forsto det riktig, det var ikke jeg som var hos veterinæren). Og det innebærer jo også en viss narkose, vil jeg tro.

For det første er jeg skeptisk til å legge en over ti år gammel hund i narkose.

For det andre synes jeg det virker mer logisk å prøve å tømme øret med sprøyte først, siden det er et mindre inngrep enn en operasjon. Men veterinær vil ikke, da h*n mener blodøret da lettere kommer tilbake.

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

Boots, en liten blandingshund jeg hadde når jeg bodde i Karibien fikk blodøre. Det ble behandlet ved å tømme med sprøyte, samt at veterinæren satte noen sting rundt omkring for å holde det sammen. Etter en uke tok vi stingene. Fikk aldri noe mer problemer med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boots, en liten blandingshund jeg hadde når jeg bodde i Karibien fikk blodøre. Det ble behandlet ved å tømme med sprøyte, samt at veterinæren satte noen sting rundt omkring for å holde det sammen. Etter en uke tok vi stingene. Fikk aldri noe mer problemer med det.

Vår første opplevelse med blodøre tømte veterinæren det med sprøyte og rulla det sammen for å stoppe blødningen og når han tok det opp så luktet det sikkelig råttent så hunden måtte ha pencelin han ble bra igjen men det tok tid,

Og vår andre opplevelse med blodøre på en annen hund vi hadde gjor dyrlegen det på samme måte som dem gjorde ovenfor her og det syntes jeg fungerte mye bedere for da fikk det tørket opp og grodde mere normalt for da fikke såret masse luft. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aysha hadde blodøre i fjor sommer (http://doggis.no/forum/index.php?showtopic=35781&hl=Blodøre) Vi var og tømte det to ganger etter dette, fordi det fyllte seg igjen. Etter den tredje gangen sa vet'n at hvis det kom tilbake denne gangen, skulle vi bare la det være. Det gjorde vi, og nå er øret hennes litt hardere helt på tuppen, noe vi ikke legger noe særlig merke til. Hun fikk litt beroligende da vi tømte det.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Når blodøre blir tømt med sprøyte er det lettere for å danne væskeansamlinger postoperativt, det er nok derfor veterinæren vil operere.

Denne operasjonen (i den grad det kan kalles det) foregår slik at man venter til hematomet har fått til en viss grad koagulert, hunden vil bli sedert (mest sannsynelig vil det bare bli brukt injeksjonsanestesi, på lik linje med f.eks tannrens) og få bedøvelse.

På innsiden av øret vil det bli laget et snitt på en 2-3 cm (kommer an på øret og hematomet), og hematomet vil bli fjernet.

Det som er bra med denne prosedyren er at selve såret vil bli værende åpent, mens skinnet og ørebrusken vil bli sydd sammen med endel sting, ergo, såret vil drene (slippe ut væske) selv, mens det ikke er plass for å danne væskeansamlinger mellom skinnet og brusken slik det lett vil gjøre om man lar det være igjen hulrom etter en operasjon.

At Even er 10 år gammel innebærer selvfølgelig en litt større risiko, men om det er en hund i normalt bra form så skal ikke dette by på større komplikasjoner anestesimessig siden dette er et lite og kortvarig ingrep på minimalt med anestesi.

Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At Even er 10 år gammel innebærer selvfølgelig en litt større risiko, men om det er en hund i normalt bra form så skal ikke dette by på større komplikasjoner anestesimessig siden dette er et lite og kortvarig ingrep på minimalt med anestesi.

Lykke til! :D

Even var rimelig dårlig før jul (type rett før han fikk slippe-syk), og jeg føler meg ikke sikker på at han har kommet seg hundre prosent. Han er for eksempel enda litt for tynn, og har ikke så mye å gå på der om noe skulle skje. Derfor vil jeg ha enklest mulig behandling, og andre har sagt at det å tømme kun med sprøyte har fungert utmerket. Men det er klart det kan komme tilbake også - men da kanskje på et mer passende tidspunkt. Han har enkelte dager innimellom hvor han har en dårlig dag.

Jeg hadde håpet det holdt med lokalbedøvelse... Men, nå går han på piller, så får vi håpe det løser seg av seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Even var rimelig dårlig før jul (type rett før han fikk slippe-syk), og jeg føler meg ikke sikker på at han har kommet seg hundre prosent. Han er for eksempel enda litt for tynn, og har ikke så mye å gå på der om noe skulle skje. Derfor vil jeg ha enklest mulig behandling, og andre har sagt at det å tømme kun med sprøyte har fungert utmerket. Men det er klart det kan komme tilbake også - men da kanskje på et mer passende tidspunkt. Han har enkelte dager innimellom hvor han har en dårlig dag.

Jeg hadde håpet det holdt med lokalbedøvelse... Men, nå går han på piller, så får vi håpe det løser seg av seg selv.

Da skjønner jeg at du tviler!

Om man tømmer med sprøyte, og det kommer tilbake, da kommer det som regel tilbake fort (altså, innen noen dager, ei ukes tid) så noe bedre tidspunkt blir det nok desverre ikke.

Om det holder med lokalbedøvelse, det skal jeg ikke si for sikkert, i teorien så kan det nok gjøre det, men så skal jo helst hunden ligge rolig noe den mest sannsynelig ikke vil gjøre siden man tukler inni øret på den. Hør med veterinæren du, om hvordan dette vil foregå! Det varierer veldig fra klinikk til klinikk hva slags preparater og prosedyrer som blir brukt.

Hva slags piller går han på forresten?

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige Schäferen min hadde dette, på begge ører etterhvert. Vi tømte det med sprøyte noen ganger men det kom bare tilbake. Hun fikk helt merkelige ører, det ene brettet seg og på en måte lukket seg nesten, og det andre ble hengeøre. Så ganske teit ut egentlig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Even har fått blodøre. Det er faktisk første gang på snart 30 år at vi har fått det, så der er jeg litt blank.

Jeg har snakket med andre som sier at det er problemfritt å tømme med en sprøyte. Men veterinær vil foreta et operativt inngrep, for å lime sammen blodkaret som sprakk (om jeg forsto det riktig, det var ikke jeg som var hos veterinæren). Og det innebærer jo også en viss narkose, vil jeg tro.

For det første er jeg skeptisk til å legge en over ti år gammel hund i narkose.

For det andre synes jeg det virker mer logisk å prøve å tømme øret med sprøyte først, siden det er et mindre inngrep enn en operasjon. Men veterinær vil ikke, da h*n mener blodøret da lettere kommer tilbake.

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

Spørsmålet er vel kanskje også litt hvor raskt det går før det kommer tilbake (dersom det gjør det). Siden Even er 10 år, så spiller det kanskje mindre rolle om det kommer tilbake?

Jeg synes at dersom den første muligheten er ukomplisert så burde vet la dere forsøke dette først. Ubehaget for Even blir vel minimalt OG det er jo en sjanse for at det ikke kommer tilbake (selv om det kan).

Synes dere burde insistere mer - lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva slags piller går han på forresten?

Antibiotika-piller :D

Spørsmålet er vel kanskje også litt hvor raskt det går før det kommer tilbake (dersom det gjør det). Siden Even er 10 år, så spiller det kanskje mindre rolle om det kommer tilbake?

Jeg synes at dersom den første muligheten er ukomplisert så burde vet la dere forsøke dette først. Ubehaget for Even blir vel minimalt OG det er jo en sjanse for at det ikke kommer tilbake (selv om det kan).

Synes dere burde insistere mer - lykke til!

Hehe, du gir meg det svaret jeg hadde lyst på - at det er lov å insistere mer. Nå skjønner jeg på ElZorro at om det kommer tilbake, kommer det tilbake fort - men jeg synes fremdeles det er verdt å prøve bare sprøyte, siden det ikke må komme tilbake. Det blir for dumt å miste ham under narkose pga et blodøre... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, du gir meg det svaret jeg hadde lyst på - at det er lov å insistere mer. Nå skjønner jeg på ElZorro at om det kommer tilbake, kommer det tilbake fort - men jeg synes fremdeles det er verdt å prøve bare sprøyte, siden det ikke må komme tilbake. Det blir for dumt å miste ham under narkose pga et blodøre... :D

*flire* Var bra jeg skrev det da, syntes det var så opplagt liksom :P

Men ja, jeg kan ikke se noe som helst gooood grunn for å legge ham under kniven m.m. det viser seg at dette er nødvenig for akkurat ham!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål- hvordan får man blodøre??`Trodde det skjedde med kraftig risting eller slag mot øret jeg?? OG hvorfor har det lettere for å komme tilbake hvis de har hatt det første gang

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kendo har hatt blodøre to ganger. Første gangen er mange år siden nå, det var ikke så mye, og rådet veterinæren ga var å la det gå tilbake av seg selv, noe det gjorde. Så fikk han et gedigent blodøre i sommer da vi var på ferie - øreflippen var som en ballong - mye større en første gangen. Vi kontaktet vakthavende vet. der vi var på ferie via telefon og fikk beskjed om at dette ville gå tilbake av seg selv. Hadde mine tvil om dette siden det var så mye denne gangen, og da vi kom hjem fra ferie kontaktet vi vår faste veterinær som gjerne ville tappe først, for å se om det ga seg . Som sagt så gjort, øret ble tappet med sprøyte to ganger med en ukes mellomrom, og det ble sprøytet inn kortison for hver gang. Siden har vi ikke sett noe til det, og det er jo snart et halvt år siden nå. Vi har jo samme problemstilling som deg, bekymring for neddoping av gammel hund (selv om Kendo er frisk og særdeles sprek). Nå kjenner vi bare at øreflippen er litt knudrete ytterst, og det gjør jo ingenting. Så nå har han hatt det en gang i hvert øre og det får holde... :P

Lykke til med Even da, håper der årnær seg enkelt og greit.. :D

...Ved tømming med kanyle trengte selv ikke pysetet Kendo noen form for bedøvelse selv om han sa "AU"...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spørsmålet er vel kanskje også litt hvor raskt det går før det kommer tilbake (dersom det gjør det). Siden Even er 10 år, så spiller det kanskje mindre rolle om det kommer tilbake?

Jeg synes at dersom den første muligheten er ukomplisert så burde vet la dere forsøke dette først. Ubehaget for Even blir vel minimalt OG det er jo en sjanse for at det ikke kommer tilbake (selv om det kan).

Synes dere burde insistere mer - lykke til!

Hehe, du gir meg det svaret jeg hadde lyst på - at det er lov å insistere mer. Nå skjønner jeg på ElZorro at om det kommer tilbake, kommer det tilbake fort - men jeg synes fremdeles det er verdt å prøve bare sprøyte, siden det ikke må komme tilbake. Det blir for dumt å miste ham under narkose pga et blodøre... :D

Jeg hiver meg med på Valas svar... Jeg ville nok i første omgang gått for den "enkle" veien, og sett om det hadde fungert. Dere kan jo være så heldige at dere blir kvitt det for godt på den måten? Så får dere heller ta vurderingen om narkose/ikke narkose om det skulle dukke opp igjen.

Lykke til, og god bedring til Evensen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Even har fått blodøre. Det er faktisk første gang på snart 30 år at vi har fått det, så der er jeg litt blank.

Jeg har snakket med andre som sier at det er problemfritt å tømme med en sprøyte. Men veterinær vil foreta et operativt inngrep, for å lime sammen blodkaret som sprakk (om jeg forsto det riktig, det var ikke jeg som var hos veterinæren). Og det innebærer jo også en viss narkose, vil jeg tro.

For det første er jeg skeptisk til å legge en over ti år gammel hund i narkose.

For det andre synes jeg det virker mer logisk å prøve å tømme øret med sprøyte først, siden det er et mindre inngrep enn en operasjon. Men veterinær vil ikke, da h*n mener blodøret da lettere kommer tilbake.

Er det noen som kan fortelle meg mer om hvordan denne operasjonen foregår, om den er tøff narkosemessig, og noe en bør skåne en gammel hund for?

Og er det noen som kan hjelpe meg med argument overfor veterinær for at vi vil prøve sprøytetømming først? Pappa har brukt denne vet'en i snart 30 år, og alltid vært veldig fornøyd, så jeg tror ikke han er klar for å overprøve ham nå - mens jeg kunne tenke meg en second opinion. Jeg vil tukle minst mulig med Evensen...

Hei

Jeg ville oppsøkt en veterinær som IKKE ser poenget med å kutte i gamle hunder..........

Timo - gammelhunden - fikk blodøre tre måneder før vi oppdaget kreft osv. - det veterinæren gjorde var å tømme øret med en sprøyte og fylle tomrommet med kortison - det siste er VIKTIG visstnok - ellers blir øret deformert. Kortison demper også betennelse. Deretter ble øret krøllet og teipet - etter to dager fjernet jeg teipen og øret var superfint, og det var aldri noe tegn til hverken at det skulle komme tilbake eller at det ble hardnet..

Jeg ville insistert på å tømme og fylle lommen med kortison - Even er en så lugn kar at dette kan gjøres uten bedøvelse eller dop (Timo ble ikke dopet ) - det er hårreisende å velge en operativ metode på en så gammel hund, så om vetten ikke gir seg - gå til en veterinær med litt mer omløp i toppetasjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et lite spørsmål- hvordan får man blodøre??`Trodde det skjedde med kraftig risting eller slag mot øret jeg?? OG hvorfor har det lettere for å komme tilbake hvis de har hatt det første gang

Jeg vet ikke hvordan Even har fått det - men det er som du sier for eksempel et resultat av kraftig risting eller slag. Hvis han for eksempel klør og rister seg mye pga ørebetennelse. Veterinær mente han hadde en svak ørebetennelse, men siden vi ikke har sett ham riste seg noe særlig vet vi jo ikke om det er derfor eller om han har løpt på en kvist i skogen, eller hva som helst.

Mulig det også kommer lettere på en gammel hund, at immunforsvar og kroppens fysikk er mer mottagelig for å reagere kraftigere på en liten smell?

Det kommer vel lettere tilbake siden "veien" for blodet er åpnet seg? Om jeg forsto det riktig, at det er derfor de syr/limer det igjen. Men så er det jo mange som ikke får det igjen heller.

Kendo har hatt blodøre to ganger. Første gangen er mange år siden nå, det var ikke så mye, og rådet veterinæren ga var å la det gå tilbake av seg selv, noe det gjorde. Så fikk han et gedigent blodøre i sommer da vi var på ferie - øreflippen var som en ballong - mye større en første gangen. Vi kontaktet vakthavende vet. der vi var på ferie via telefon og fikk beskjed om at dette ville gå tilbake av seg selv. Hadde mine tvil om dette siden det var så mye denne gangen, og da vi kom hjem fra ferie kontaktet vi vår faste veterinær som gjerne ville tappe først, for å se om det ga seg . Som sagt så gjort, øret ble tappet med sprøyte to ganger med en ukes mellomrom, og det ble sprøytet inn kortison for hver gang. Siden har vi ikke sett noe til det, og det er jo snart et halvt år siden nå. Vi har jo samme problemstilling som deg, bekymring for neddoping av gammel hund (selv om Kendo er frisk og særdeles sprek). Nå kjenner vi bare at øreflippen er litt knudrete ytterst, og det gjør jo ingenting. Så nå har han hatt det en gang i hvert øre og det får holde... :o

Lykke til med Even da, håper der årnær seg enkelt og greit.. :)

...Ved tømming med kanyle trengte selv ikke pysetet Kendo noen form for bedøvelse selv om han sa "AU"...

Takk for at du svarte, jeg mente å huske at du har vært borti dette! :o

Dette er ganske mye, det fyller hele ørelappen, men med en centimeters klaring rundt det hele, tenker jeg. Jeg har ikke sett Even siden forrige søndag, men pappa som han er hos mener det ikke har blitt noe mindre på denne tiden. Jeg skal til pappa til helga, så da kan jeg sjekke selv, men vi tror vel ikke dette forsvinner av seg selv når det er så mye.

Godt at pysegutten tålte stikket, for Even er heller ikke stor helt... :o Men han er snill og dum, og gjør som han blir fortalt.

Jeg hiver meg med på Valas svar... Jeg ville nok i første omgang gått for den "enkle" veien, og sett om det hadde fungert. Dere kan jo være så heldige at dere blir kvitt det for godt på den måten? Så får dere heller ta vurderingen om narkose/ikke narkose om det skulle dukke opp igjen.

Lykke til, og god bedring til Evensen!

Takk for støtten - begynner jo å lure på om jeg er pinglete på Evens vegne.

Hei

Jeg ville oppsøkt en veterinær som IKKE ser poenget med å kutte i gamle hunder..........

Timo - gammelhunden - fikk blodøre tre måneder før vi oppdaget kreft osv. - det veterinæren gjorde var å tømme øret med en sprøyte og fylle tomrommet med kortison - det siste er VIKTIG visstnok - ellers blir øret deformert. Kortison demper også betennelse. Deretter ble øret krøllet og teipet - etter to dager fjernet jeg teipen og øret var superfint, og det var aldri noe tegn til hverken at det skulle komme tilbake eller at det ble hardnet..

Jeg ville insistert på å tømme og fylle lommen med kortison - Even er en så lugn kar at dette kan gjøres uten bedøvelse eller dop (Timo ble ikke dopet ) - det er hårreisende å velge en operativ metode på en så gammel hund, så om vetten ikke gir seg - gå til en veterinær med litt mer omløp i toppetasjen.

Takk for svar og støtte - godt at jeg ikke er helt hysterisk. Jeg snakket lenge med pappa i går, og det virker som om han hører på meg - med Doggis i ryggen. Det er vanskelig å si imot en veterinær som har vært en god veterinær siden 1982, men hvert 27. år kan en vel sette ned foten... Han var klar for å oppsøke en annen veterinær, om den faste fremdeles vil skjære - så skal jeg skrive ned til han hva du skriver her, så han har med seg "oppskriften", og sørger for at kortisonet blir med.

Even går på øredråper nå (jeg trodde det var tabletter, men misforsto), men det ser altså ikke ut til at øret blir noe bedre, og ikke skjønner jeg helt hvordan blodøret skal bli borte av dråpene, så lenge han ikke rister seg og ikke har ristet seg før dråpene kom i hus heller... Men, veterinæren fant en liten ørebetennelse, så den må jo uansett bort. Han skal bruke dråpene til over helga, så jeg får sett på øret før det er nytt veterinærbesøk.

Vår blandingshund, Desperados, hadde blodøre. Husker ikke hvor gammel han var, men vi gjorde ingenting og det kom ikke tilbake.

Men var dette mye eller lite? På Even fyller det omtrent hele ørelappen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Kendo var det hele ørelappen som var fylt, om trent som du beskriver på Even. Det er da absolutt verdt et forsøk sånn i første omgang med tømming. Om ikke det går, så får man vel kanskje gå mer drastisk til verks... Med Kendo holdt det som sagt med to tømminger med en ukes mellomrom, og påfylling av kortison - ikke noe krølling eller teiping av øret. Nå kjenner man at det er litt knudrete nederst på øreflippen og that's it. Mht. å bytte veterinær, det har vi gjort nå etter nærmere 24 år med samme dyreklinikk. At man har holdt på lenge behøver jo slettes ikke bety at man er helt oppdatert på alt... <_<

Du får hilse papsen og si at sånn ville Hilde ha gjort det... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Kendo var det hele ørelappen som var fylt, om trent som du beskriver på Even. Det er da absolutt verdt et forsøk sånn i første omgang med tømming. Om ikke det går, så får man vel kanskje gå mer drastisk til verks... Med Kendo holdt det som sagt med to tømminger med en ukes mellomrom, og påfylling av kortison - ikke noe krølling eller teiping av øret. Nå kjenner man at det er litt knudrete nederst på øreflippen og that's it. Mht. å bytte veterinær, det har vi gjort nå etter nærmere 24 år med samme dyreklinikk. At man har holdt på lenge behøver jo slettes ikke bety at man er helt oppdatert på alt... <_<

Du får hilse papsen og si at sånn ville Hilde ha gjort det... :)

Will do! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men var dette mye eller lite? På Even fyller det omtrent hele ørelappen.

Det var nok nesten hele øret, om jeg husker riktig. Dette var tilbake i de mørke 80-tallsdager.... ;-)

Desperados merket seg ikke med det selv, og vi lot det bare være. Så gikk det bort helt av seg selv, og kanskje var øret litt tykkere, men ikke noe synlig i allefall.

Hvis vi hadde hatt internett, ville vi kanskje fått andre tips om behandling, men vi spurte bare en erfaren hundetante, som mente det var helt ufarlig og ville gå over av seg selv. Kudyrlegen var vel ikke helt sikker på hva dette var...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har Even fått øredråper i fjorten dager, og blodøret er kanskje bittelitt bedre, men det er minimalt. Verken pappa eller jeg har tro på at det er ørebetennelsen som forårsaker blodøret (særlig siden han verken nå eller før dråpene har ristet seg utover det normale), og pappa har nå fått instruks om tapping og kortison. Og at en kan bytte veterinær, om denne ikke vil. Så får vi se hvordan det løser seg.

Jeg traff altså Even i helga, og han er i superform. Har lagt på seg siden sist jeg så ham, hvilket er bra, da han gikk litt for mye ned da han var syk i november. Hoppet rett inn i bilen min da jeg kom og var helt tydelig klar for å bli med på tur og utstilling. Og passe forvirret, søt og fornærmet da vi dro igjen uten ham.

Han er så god... :whistle: :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har Even vært hos veterinær igjen, og han sa som vi mente - det har blitt noe bedre. Det virker litt mykere, ikke så sprengt.

Derfor mente veterinær at vi skulle la ham gå i fjorten dager til (men uten øredråpene nå), for å se om det nå går bort av seg selv.

Pappa tok opp hva vi gjør om det ikke går over, og veterinær mente da fremdeles et kjapt snitt og narkose. Pappa var flink og skisserte sprøyte og kortison, men veterinær kvier seg sterkt for det pga dårlige erfaringer tidligere.

Spørsmålet nå blir derfor: Bør vi finne en annen veterinær med en gang til å få tømt det pokkers øret, eller skal vi se an fjorten dagers tid til om det går over?

Går det ikke over i løpet av disse dagene, finner vi en annen veterinær, der er pappa og jeg heldigvis helt enig. Spørsmålet er om en skal avvente, siden det har blitt noe bedre. Even ser altså ikke ut til å merke noe til det; ingen kløe, risting eller andre ting. Men han kan jo ha vondt/ubehag uten å si noe om det. What to do? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For all del - ingen neddoping hvis ikke det er livsnødvendig! Vi har akkurat nesten mistet Kendo på grunn av noe så banalt som en tannrens, så la øret være til dere finner en veterinær som først vil prøve tapping og kortison! Vi har i alle fall fått oss en skikkelig tankevekker (og lærepenge), som nesten tok fra oss vår kjære venn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...