Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem eier hunden


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg og mannfolket har en liten diskusjon her :whistle:

Som topic sier:

A har betalt hunden. Pengene ble ført fra As konto og over til oppdretters.

B signerer som eier av hunden.

La oss si at hunden blir et lite skilsmissebarn... Hvem stiller sterkest i en liten rettsak?? Den som betalte, eller den som står som eier?

Skrevet

Vil vel tro den hunden står på i stamtavla. Hunden kan jo ha vært en gave, så sånn sett spiller det jo ingen rolle hvor pengene kommer fra..

Edit: hadde samme problem med en x som kjøpte hest til meg. Han ville selge hesten da det ble slutt.. men som jeg sa til han "Noen kjøper dyre pelskåper til damene sine, andre kjøper diamantringer.. Du kjøpte en hest til meg.. Your Choise. og den gaven er MIN" :whistle:

Skrevet
Jeg og mannfolket har en liten diskusjon her :whistle:

Som topic sier:

A har betalt hunden. Pengene ble ført fra As konto og over til oppdretters.

B signerer som eier av hunden.

La oss si at hunden blir et lite skilsmissebarn... Hvem stiller sterkest i en liten rettsak?? Den som betalte, eller den som står som eier?

Har B signert som eier uten beviselig samtykke fra A? Jeg ville trodd at A er eier.

Skrevet

Normalt sett vil den som står registrert som eier bli tildelt hunden, men det finnes et unntak;

Dersom A og B bare er samboere, uten samboerkontrakt, vil de ved samlivsbrudd bli tildelt av rettsvesenet det de har betalt for. M.a.o. dersom det er A som betaler for hunden, er det A som får hunden ved samlivsbrudd.

Har vert igjennom denne prosedyren en gang...jeg har betalt for hundene og står oppført som eier

av hundene :whistle:

Skrevet

B vil nok stå som eier, men må betale A halvparten av kjøpesummen om A kan dokumentere at det var h*n som betalte for hunden.

Skrevet
B vil nok stå som eier, men må betale A halvparten av kjøpesummen om A kan dokumentere at det var h*n som betalte for hunden.

Det vil jeg gjerne se en hjemmel på. Høres veldig tvilsomt ut.

Skrevet

(mannfolket mitt har betalt Diesel OG står på kontraken. irriterende, da jeg hadde sjangsen til å skrive under selv :whistle: ).

Noen som kan referere til lover og regler når det kommer til dette?

Hadde vært kjekt om jeg kunne knust mannfolket i denne diskusjonen :blink:

Jeg har ei venninne som fikk seg hund og hest av typen sin. Det ble slutt, og hesten beholde han(men senere solgte tilbake til eier). Han ville ha tilbake hunden, men påstod at det var HUN som eide hunden, fordi den var en GAVE(den ble vel strengt tatt kjøpt til de sammen).

Hennes navn stod på chippen, men det var han som betalte for den (dyr miniblanding dette).

Hvem av de to har da rett på hunden?

Så lenge man kan dokumentere å ha betalt for en ting, har man med andre ord rett til å ta ting tilbake??

Jeg hørte om en fyr som skrev opp alt(inkl kvitteringer?) han kjøpte til dama. Når det ble slutt krevde han tilbakebetalt rubbel og bit. Og hun hadde ikke noe hun skulle ha sagt i den saken.

Skrevet

dette skal jeg finne svar på NÅ! *roper* "mammaaaaa, du kan loven... forklar meg dette her:"

Kommer tilbake hvis jeg får et vettugt svar av en som kan så og si loven utenat.

Skrevet

Hva er det som tilsier at B er eier hvis man ikke kan bevise at dette er en "gave"? Helt merkelig også at andre enn den som betaler kan signere.

Da burde isåfall begge signere, gjerne B først slik at A nærmest godtar delt eierskap med sin signatur etterpå, eller ha en egen avtale om at B er eier uten å ha betalt.

Skrevet

Ville kanskje vært enig med Kim&co her, men, dette er varierende fra et sted til et annet og hva en eventuelt dommer vil komme frem til. NKK vil hevde at den som står som eier på stamtavlen er hundens rettmessige eier. Det kan bli en sabla tvist ut av det, og den kan bli kostbar.

Vet om et par par som har gått gjennom det samme som Kim&co, der fikk den som stod som eier på papiret beholde hunden da den som betalte, selv om det var fra dennes konto, ikke kunne bevise at denne eide hunden og at denne ikke hadde gitt hunden i gave.

NKK vil mene at hunden tilhørere den som har navnet på tavlen i alle fall. Retten kan komme til en annen kjennelse, men da må man jo til sak, og det koster gjerne mer enn bikkja rent økonomisk er verd.

Ønsker også å se hjemmelen som Ricco skriver om. Er man så bastant i en sak så burde man sitte med lovteksten foran seg og derfor burde det ikke være vrient å referere til denne.

Hva er det som tilsier at B er eier hvis man ikke kan bevise at dette er en "gave"? Helt merkelig også at andre enn den som betaler kan signere.

Da burde isåfall begge signere, gjerne B først slik at A nærmest godtar delt eierskap med sin signatur etterpå, eller ha en egen avtale om at B er eier uten å ha betalt.

De burde ha en egen avtale seg i mellom ja, det burde jo den som betaler sørge for i så fall, dersom denne vil ha en eierett i hunden.

Jeg betalte for en hund som min x ble stående som eier for. Jeg hadde pengene, jeg kjøpte bikkja til han. Det var en gave. Jeg kunne laget ******* men det hadde neppe ført noe med seg. Mine penger, hans hund - no big deal. Har bodd i leilighet som er min men som noen andre har betalt leie for. Samme greia. Den som har navnet sitt på papiret = den som som oftest går ut som vinner.

*Dobbelpost, mod. Marthe*

Skrevet
Ville kanskje vært enig med Kim&co her, men, dette er varierende fra et sted til et annet og hva en eventuelt dommer vil komme frem til.

En dommer må vel følge praksis fra tidligere dommer på like saker, hvis det ikke er helt spesielle grunner til å ikke gjøre det?

Skrevet

Ok her er i allefall det jeg fikk vite. Dette er en konflikt som mest sansynlig er hjemmlet i avtaleloven, men som du alikevel ikke vil finne en konkret paragraf om. Det mest sansynlige ved slike tilfeller er jo at man kommer til et forlik, men hvis det da skulle være tilfellet at man ikke gjør det er den en rekke faktorer som spiller en rolle.

For det første, er det som ble nevnt om å betale halvparten av summen til innkjøperen av hunnen bare bull. (om ikke dette er bestemt av forliksrådet)

For det andre vil reguleringen og avgjørelsen av denne konflikten få forskjellig utfall avhengig av dyrets verdi. Snakker vi om en veldig dyr hund til ekstremt høye verdier, vil utfallet av konflikten sansynelig vis bli noe annet enn hvis det bare er en vanelig hund.

I saker der partene ikke blir enige, er den mest sansynelige prosedyren å bringe saken opp for forliksrådet. Det blir sjelden rettssak av slike konflikter. Hos forliksrådet, vil selvsagt faktorer som kontrakt og eierforhold til hunden spille en rolle. Og hvis den som bestemmer utfallet har litt vett i skolten vil det også være tellende hvem hunden vil komme til å trives best hos.

Ergo, det finnes ingen reguleringer som konkret går på hvem som skal ha hunden etter at partene er adskilt, samt at det kommer til å være mange faktorer som er gjeldene når eierretten skal avgjøres. Ikke bare penger og kontrakt.

EDIT: Personlig må jeg også få lov til å nevne at når man kjøper seg en hund, er det lurt, ja nesten opplagt at man lager en avtale (gjerne skriftlig) hvor man blir enige om hvem som tar hunden hvis en slik situasjon skulle oppstå. Dette bør gjøres uansett hvor usannsynelig en adskillelse er!

Skrevet

Står det noe i avtaleloven om muligheter for å signere på eierskap for noe man ikke har gitt noen motytelse for, og som heller ikke gis bort gratis av selger? Der den "egentlige" eier ikke engang har akseptert at hans/hennes vare nå er i andres eierskap.

Det er da gjort en handel og selger har mottatt betaling for varen. Men en annen en betaleren er eier, uten egen avtale om det?

Skrevet

Jeg kan helt ærlig ikke fatte at det er mulig å være eier av en hund eller annet objekt uten å betale, hvis den som kjøpte hunden e.l ikke har gitt skriftlig dokumentasjon på at h*n overlater hunden til "eier"

Skrevet

Mulig jeg må ombestemme meg. Hvis denne hunden har vært hunden til B (som i kontrakten) er det As ansvar å sørge for at det blir rettet opp (regner da med at de har hatt den en stund og A får stadige påminnelser om hvem som står som eier, i forskjellige sammenhenger)

Når A ikke har gjort krav på hunden tidligere, er det greit å tro at B har fått hunden i gave. Merkelig situasjon og noe man burde unngå.

Edit: det er også ganske sløvt av A å ikke sørge for å ha sitt navn på kontrakten til å begynne med, hvis h*n vil ha hunden som sin egen.

Skrevet

Jeg trodde dette var klart jeg? At den som står som eier på kontrakten er eier. Så kan jo bare idioten som betalte og IKKE skrev navnet sitt på kontrakten sitte der med sjegget i postkassa.... :D

Lars betalte Buffy for meg... Mitt navn stod på kontrakten. Det var ikke engang spørsmål hvem som sku ha bikkja når jeg flytta. (jeg tok visst katta også, selv om den kanskje egentlig var mer hans :D)

Med Bridie er det ingen tvil. Hu er BARE MIN! Og det er jammen meg forøvrig de tre kattene også. Lars får hybelkaninene om det sku skjære seg engang til.... :rolleyes:

Skrevet

Vi skriver begge navn på kjøpskontrakten og blir registrerte. Vi begge eier hunden like mye. Enkelt og greit :D

Er jo sånn man anbefaler hvis man flytter inn hos noen, kjøpe seg inn og få lånet registrert hos begge parter, slik at ikke den ene parten bare kan kaste den andre ut uten diskusjon.

Skrevet

Kunne aldri tenke meg å stå sammen med noen på stamtavla. Hadde ikke orket usikkerhet om hvem som skal beholde hunden og krangel om det.. Hundene har bestandig vært mine og mitt ansvar, og det synes jeg er like greit :D

Nå står jo Blondie på oppdretteren min sitt navn, men der har vi jo en konkret forvertsavtale som er signert av begge, så det blir noe annet :D

Skrevet
Jeg trodde dette var klart jeg? At den som står som eier på kontrakten er eier. Så kan jo bare idioten som betalte og IKKE skrev navnet sitt på kontrakten sitte der med sjegget i postkassa.... :D

Lars betalte Buffy for meg... Mitt navn stod på kontrakten. Det var ikke engang spørsmål hvem som sku ha bikkja når jeg flytta. (jeg tok visst katta også, selv om den kanskje egentlig var mer hans :D)

Med Bridie er det ingen tvil. Hu er BARE MIN! Og det er jammen meg forøvrig de tre kattene også. Lars får hybelkaninene om det sku skjære seg engang til.... :rolleyes:

Må nok skuffe deg litt jeg, for det er virkelig ikke slik at det er helt klart hvem som beholder hunden. I en slik konflikt, som jeg tidligere skrev, er faktum det at hvis det ikke løses mellom partene kan ikke bare den ene stikke av med hunden og si med en sutrete stemme at "det er jeg som står på stamtavlen ædda bædda." sorry hvis jeg virker litt krass, men det er et faktum at en slik konfikt vil komme opp for forliksrådet for deretter å bli bestemt av viktige faktorer som økonomi, kontrakt OG forholdet partene har til hunden.

Skrevet
Må nok skuffe deg litt jeg, for det er virkelig ikke slik at det er helt klart hvem som beholder hunden. I en slik konflikt, som jeg tidligere skrev, er faktum det at hvis det ikke løses mellom partene kan ikke bare den ene stikke av med hunden og si med en sutrete stemme at "det er jeg som står på stamtavlen ædda bædda." sorry hvis jeg virker litt krass, men det er et faktum at en slik konfikt vil komme opp for forliksrådet for deretter å bli bestemt av viktige faktorer som økonomi, kontrakt OG forholdet partene har til hunden.

Hehe, nei vær s krass du vil. Jeg har lite peil på dette, heldigvis får man vel si. :D

Men strengt tatt er jo dette noe alle burde tenke på når de skaffer seg hund da. Sammen med noen. Å få det rett fra begynnelsen.

Heldigvis hadde jeg en mann som ikke gadd sloss om dette. Og nå er det heller ikke tvil hvem som eier dyrene her i huset. Så.... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...