Gå til innhold
Hundesonen.no

Vinner kastrerte hanner?


Poter

Recommended Posts

Har hunden fått utstillingstillatelse, skal dommer se bort fra ikke-eksisterende testikler, og hunden skal dømmes på lik linje som de andre. Hvis den er den beste hunden, vinner den. Hvis en hund med baller er bedre, vinner den. Men ikke fordi den er "intakt". Det blir jo omtrent det samme som at en hund har attest på tannmangel etter skade - dommer skal se bort fra og ikke ta med i beregning den mangelen, siden den er forklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden fått utstillingstillatelse, skal dommer se bort fra ikke-eksisterende testikler, og hunden skal dømmes på lik linje som de andre. Hvis den er den beste hunden, vinner den. Hvis en hund med baller er bedre, vinner den. Men ikke fordi den er "intakt". Det blir jo omtrent det samme som at en hund har attest på tannmangel etter skade - dommer skal se bort fra og ikke ta med i beregning den mangelen, siden den er forklart.

Dette er vel ikke helt riktig...eller....?

Jeg har tann-attest på en av mine og pga noe strul med denne i Sverige kontaktet jeg NKK for å sjekke om min er "gyldig". Her er svaret jeg fikk, litt amputert da resten ikke er relevant her:

"MEN jeg må gjøre oppmerksom på at dommer kan velge å se bort i fra veterinærattester. En eksteriørutstilling er en skjønnhetskonkurranse og du KAN risikere at dommeren ikke vektlegger attesten, men kun ser det faktum at hunden mangler tenner."

Så da gjelder vel det samme med ikke-eksisterende testikler? De dømmes på lik linje, men faktum at den ikke har baller gjør at den fx ikke får den premiegraden den ville fått om ballene var på plass selvom den kanskje er bedre enn de andre.

Nå skal de sies at i de fleste tilfeller jeg har vist min har de ikke brydd seg hverken om den eller at hun mangler en haug med tenner, de har bare spurt hvorofr og jeg har svart og that's it. Og gode plasseringer har hun fått :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ikke helt riktig...eller....?

Jeg har tann-attest på en av mine og pga noe strul med denne i Sverige kontaktet jeg NKK for å sjekke om min er "gyldig". Her er svaret jeg fikk, litt amputert da resten ikke er relevant her:

"MEN jeg må gjøre oppmerksom på at dommer kan velge å se bort i fra veterinærattester. En eksteriørutstilling er en skjønnhetskonkurranse og du KAN risikere at dommeren ikke vektlegger attesten, men kun ser det faktum at hunden mangler tenner."

Så da gjelder vel det samme med ikke-eksisterende testikler? De dømmes på lik linje, men faktum at den ikke har baller gjør at den fx ikke får den premiegraden den ville fått om ballene var på plass selvom den kanskje er bedre enn de andre.

Nå skal de sies at i de fleste tilfeller jeg har vist min har de ikke brydd seg hverken om den eller at hun mangler en haug med tenner, de har bare spurt hvorofr og jeg har svart og that's it. Og gode plasseringer har hun fått :lol:

Det er to måter for en hund ikke å ha testikler:

De har aldri kommet (den ene eller begge). Dette er selvfølgelig testikkelmangel som skal bedømmes med en null i premiering. (Det står som diskvalifiserende feil i alle rasestandarder, så testikkelmangel skal aldri ha blått eller flat rød - den skal ha null).

Men hunder kan også få de operert bort, og hvis dette skjer av årsaker som ikke handler om gemytt (men medisin), så kan en søke NKK om dispensasjon og få stille på likt grunnlag som de øvrige hundene. Dommer skal da se bort i fra de manglende testiklene, og gi den premiegraden den ville fått om testiklene også var der. Er den av CK-kvalitet i dommers øyne, skal den få CK. Testiklene blir et ikke-tema.

Jeg skrev at det for så vidt blir det samme som en tannattest, fordi det er som du sier opp til dommer om denne vil ta hensyn til attesten. Men etter ørtogførti ganger som ringsekretær og en anselig mengde attester levert på dommerbordet har jeg enda til gode å møte en dommer som ikke tar hensyn til attesten. Hvis hunden med attest får blått, er det ikke pga tannmangel, men fordi den har andre feil eller helheten tilsier blått - etter min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma (gidder ikke quote alt :lol:):

Følger så absolutt det du sier, jeg har også i min "karriere" i ringen, både foran og bak bordet, til gode å oppleve at en hund har fått mindre premiegrad pga en feil/skade som har hatt attest. Men det var heller ikke det jeg forsøkte få frem.

Poenget mitt er at dommer KAN velge å se bort fra den, dispensasjon eller ikke. Samme som en dommer KAN velge å ikke sette opp en meget god eksteriørhund fordi den akkurat den dagen har et, fx, skjemmende sår på siden fordi den skled på isen igår. Det er jo heller ingen feil og kan forklares, men siden det ER skjønnhet det går på her er det dommer som velger hva de vektlegger som skjønnhet, attest eller ikke.

Derfor mente/trodde jeg at det også gjelder ved attest på manglende testikler, disp gitt av NKK etc etc.

*holder åpent for at jeg tar feil, man lærer så lenge man lever*

Så egentlig stiller en hannhund med en slik disp faktisk bedre an enn en med tann-attest fordi i testikkel-tilfellet SKAL dommer se bort fra dette, men i en tann-ting kan de velge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i en perfekt verden skal dommerne bortse ifra den feilen som attesten forklarer, men i virkeligheten?

Joda, jeg tror at en hund med testikkelmangel kan få en rødsløyge eller to med en attest, men den vil neppe VINNE noe særlig.

I GB har det "alltid" vært tillatt å stille hunder med testikkelmangel, og man skulle jo tro at de var vant til det.. Men alle de erfarne oppdretterne jeg har spurt er enige - en slik hund vil ALDRI bli høyt plassert, uansett. Og det er ingen av championene eller noe slikt som har hatt dette problemet.

Så jeg tror at enhver dommer (og ringpersonell) vil si at det skal man bortse ifra - men jeg tror aldri vi får se at en hannhund uten testikler står verken BIR, gruppe eller BIS-plassert.

(Okey - "aldri" er kanskje å ta i, men på mange, mange, mange år i alle fall)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma (gidder ikke quote alt :lol:):

Følger så absolutt det du sier, jeg har også i min "karriere" i ringen, både foran og bak bordet, til gode å oppleve at en hund har fått mindre premiegrad pga en feil/skade som har hatt attest. Men det var heller ikke det jeg forsøkte få frem.

Poenget mitt er at dommer KAN velge å se bort fra den, dispensasjon eller ikke. Samme som en dommer KAN velge å ikke sette opp en meget god eksteriørhund fordi den akkurat den dagen har et, fx, skjemmende sår på siden fordi den skled på isen igår. Det er jo heller ingen feil og kan forklares, men siden det ER skjønnhet det går på her er det dommer som velger hva de vektlegger som skjønnhet, attest eller ikke.

Derfor mente/trodde jeg at det også gjelder ved attest på manglende testikler, disp gitt av NKK etc etc.

*holder åpent for at jeg tar feil, man lærer så lenge man lever*

Så egentlig stiller en hannhund med en slik disp faktisk bedre an enn en med tann-attest fordi i testikkel-tilfellet SKAL dommer se bort fra dette, men i en tann-ting kan de velge?

Nå synes jeg ikke våteksem og testikkelmangel kan sammenlignet, for vi vet begge at førstnevnte vil gå over, og hunden er mindre skjemmet av det om du stiller den med andre siden til.

Jeg finner ikke noe skriftlig på det, men jeg gidder ikke søke såå lenge heller, men jeg mener at den dispensasjonen skal veie tyngre enn en vanlig veterinærattest. Alle kan kjenne en veterinær som er buddy og skriver en grei attest, men en disp fra NKK skal ha tyngde.

Og igjen, dette er jo ikke en disp som gis til valper hvor testiklene aldri kommer ned, det gis jo til hunder hvor de må fjernes av medisinske årsaker, men har vært der.

Ja, i en perfekt verden skal dommerne bortse ifra den feilen som attesten forklarer, men i virkeligheten?

Joda, jeg tror at en hund med testikkelmangel kan få en rødsløyge eller to med en attest, men den vil neppe VINNE noe særlig.

I GB har det "alltid" vært tillatt å stille hunder med testikkelmangel, og man skulle jo tro at de var vant til det.. Men alle de erfarne oppdretterne jeg har spurt er enige - en slik hund vil ALDRI bli høyt plassert, uansett. Og det er ingen av championene eller noe slikt som har hatt dette problemet.

Så jeg tror at enhver dommer (og ringpersonell) vil si at det skal man bortse ifra - men jeg tror aldri vi får se at en hannhund uten testikler står verken BIR, gruppe eller BIS-plassert.

(Okey - "aldri" er kanskje å ta i, men på mange, mange, mange år i alle fall)

Susanne

Jeg er faktisk skråsikker på at det allerede er BIS-plassert hunder med både tannfeil og testikkelmangel, fordi dommere ikke sjekker dette like grundig på championer og veteraner, og at det ikke sjekkes like ofte i oppsamlingsringen. Jeg vet en norsk dommer satte en hund opp som BIS en dag, og deretter ga samme hund null i raseringen dagen etter, for da sjekket h*n testiklene.

Og jeg har så tiltro til dommerstanden og deres respekt for regelverket, at om en hund er bra nok, får den det den skal ha... Men, jeg vet om en ung hanne hvis testikler måtte fjernes, og jeg følger med på ham, så får vi se om noen år om han ser ut til å ha blitt bedømt urettferdig og strengt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg ikke våteksem og testikkelmangel kan sammenlignet, for vi vet begge at førstnevnte vil gå over, og hunden er mindre skjemmet av det om du stiller den med andre siden til.

Nei, jeg mente ikke sammenligne/sidestille disse, men poenget mitt er det samme, at det er dommer som velger om de vil ta hensyn til en attest/forklaring eller ikke. Beklager om det ble uklart.

Jeg finner ikke noe skriftlig på det, men jeg gidder ikke søke såå lenge heller, men jeg mener at den dispensasjonen skal veie tyngre enn en vanlig veterinærattest. Alle kan kjenne en veterinær som er buddy og skriver en grei attest, men en disp fra NKK skal ha tyngde.

Og igjen, dette er jo ikke en disp som gis til valper hvor testiklene aldri kommer ned, det gis jo til hunder hvor de må fjernes av medisinske årsaker, men har vært der.

Ok, da har jeg vel egentlig fått "svar"; at en attest/disp vedr manglende testikler gitt av NKK veier tyngre enn en "vanlig" vet. attest. Så gjenstår det å se om den virkelig gjør det da :lol: Som SusanneL har jeg mine tvil jeg også..

Og jeg er klar over at det ikke gjelder testikler som aldri kommer ned, men som er fjernet/operert bort av en eller annen medisinsk grunn :lol:

Jeg er faktisk skråsikker på at det allerede er BIS-plassert hunder med både tannfeil og testikkelmangel, fordi dommere ikke sjekker dette like grundig på championer og veteraner, og at det ikke sjekkes like ofte i oppsamlingsringen.

Den er jeg helt med på.

Jeg vet en norsk dommer satte en hund opp som BIS en dag, og deretter ga samme hund null i raseringen dagen etter, for da sjekket h*n testiklene

Og jeg har så tiltro til dommerstanden og deres respekt for regelverket, at om en hund er bra nok, får den det den skal ha...

Og pga bla eks over har dessverre jeg mistet noe av den tiltroen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og pga bla eks over har dessverre jeg mistet noe av den tiltroen..

En dommer kan aldri se alt. Folk på utsiden synes at en hund halter på høyre bakbein, det ser ikke dommeren. Noen på utsiden vet at den hunden egentlig er litt sky, men den trekker seg aldri for den dommeren. Det er alltid ting en dommer ikke ser, eller ikke tar hensyn til, tar for mye hensyn til.

Men, jeg har tiltro til at de følger opp regelverket, og vet at de skal se bort fra manglende testikler når disp foreligger.

Det er forskjell på å ha mistro til dommere som dømmer med en annen subjektiv smak enn en selv har, og det å ha tro på at de følger regelverket.

Og for å avslutte eksempelet mitt over: Den norske dommeren stolte på at rasedommeren hadde sjekket alt, og sa vel også selv at h*n nok også kunne være litt mer slepphendt med championer. En forventer faktisk at de har det mest basale på plass. Men h*n hadde fått seg en lærepenge, fra nå av skulle alle hunder sjekkes like nøye, uansett hva slags ring de sto i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dommer kan aldri se alt. Folk på utsiden synes at en hund halter på høyre bakbein, det ser ikke dommeren. Noen på utsiden vet at den hunden egentlig er litt sky, men den trekker seg aldri for den dommeren. Det er alltid ting en dommer ikke ser, eller ikke tar hensyn til, tar for mye hensyn til.

Det er jeg også fullstendig klar over. Jeg har dømt mange nok ganger selv, i en annen sport, til å vite at det som syntes I ringen/banen, ikke alltid er det tilskuerne ser.

Men, jeg har tiltro til at de følger opp regelverket, og vet at de skal se bort fra manglende testikler når disp foreligger.

Det er forskjell på å ha mistro til dommere som dømmer med en annen subjektiv smak enn en selv har, og det å ha tro på at de følger regelverket.

Jeg har dessverre observert altfor mange eks som gjør at jeg har mistet noe av tiltroen til dommerstanden og deres "tolkning" av og det å følge diverse regelverk. Det er MIN erfaring og derfor er jeg selektiv når jeg velger hvilke dommere som skal bedømme mine hunder. Og det er ikke fordi jeg tror de vil gå godt for den og den dommeren, men heller fordi det er en dommer jeg har lyst få en bedømming fra.

Noen vil jeg ALDRI vise mine hunder til, fx den som sendte ut halvparten av hundene med blå pga tannmangel når de beviselig hadde alle på plass. Eller vedk som ba BIR-hunden ikke gå inn i gruppe-ringen for da fikk h*n et forklaringsproblem til sine kollegaer. Begge disse har dømt i eninga årene etter, men det er slike eks som gjør at jeg har mistet noe av troen på dommerstanden, dessverre.

Og for å avslutte eksempelet mitt over: Den norske dommeren stolte på at rasedommeren hadde sjekket alt, og sa vel også selv at h*n nok også kunne være litt mer slepphendt med championer. En forventer faktisk at de har det mest basale på plass. Men h*n hadde fått seg en lærepenge, fra nå av skulle alle hunder sjekkes like nøye, uansett hva slags ring de sto i.

Og det syntes jeg var BRA av den dommeren. Alle kan gjøre "feil" og mitt inntrykk er at det er jammen meg ikke mange dommere som hadde innrømmet det :lol: Og til dennes "forsvar", ja, man bør jo kunne regne med at rase-dommer gjør jobben sin, men det kan man visst ikke alltid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Gamlefar måtte trekke 2 tenner pga trafikkulykke (dame som kjørte inn i vår bil og snuten til hunden traff hardt i kanten på buret). Kun èn gang har hunden etterpå blitt spurt om attest på utstilling. Og attesten har blitt levert hver gang til ringsekretær innen klassen startet.

En hannhund som ett vennepar har, måtte fjærne testiklene pga skade. En annen hund bet han i bakbenet og det gikk betennelse oppover benet. Den ene bjella så ut som en middels stor håndball i løpet av kort tid. Han ble kastrert og etter det har han tatt cert (i Sverige, bruksrase med brukskrav) og også plassert i BHK av spesialdommer.

Ett år var det en tispe som ble BIR på Crufts, hun hadde store diskvalifiserende feil, men vant likevel. Det finnes championer som har haleknekk og diskvalifiserende tannmangel. Det kommer vel mer an på hva dommeren vektlegger?

At dommere kan gjøre feil er jo forståelig, de er jo bare mennesker de også:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...