Gå til innhold
Hundesonen.no

Torild og Filip


Torild

Recommended Posts

Skrevet

Har vært og snoket litt her en stund allerede, da! :lol:

Siden jeg også har dristet meg til et par innlegg, er det kanskje normal høflighet å presentere seg.

Jeg heter altså Torild og er 44 år.

Har ingen barn, men min lille Filip dekker det savnet ganske så bra, han! :)

Filip fylte nettopp 3 år og har på mange måter roet seg og blitt en 'behagelig' hund, hvis det går an å si det på den måten.

Vi har vært så uheldige at han hadde 3 prolaps for ett års tid siden, så det året som har vært har dreiet seg mye om helse og rehabilitering. Men nå har vi god kontroll under jevnlig oppfølging hos fysioterapeut og kiropraktor :P

Filip er for øvrig en matglad, leken, frekk og freidg liten fyr med masse personlighet. Aldri en kjedelig dag i hans selskap.

Glad i 'damene' er han selvsagt, og har et spesielt god lag med de litt godt voksne :P

Noen bilder av sukkerungen min må dere jo få se!

DSC00077.jpg

DSC00017.jpg

P5100259.jpg

Litt sommerfarger også, da ...

PA220480.jpg

PB140196.jpg

PA220509.jpg

Skrevet

Takk for hyggelig velkomst og komplimenter til vovsen! :lol:

Så flott han er! Hvor er han fra? Velkommen hit :)

Filip er kjøpt av en såkalt useriøs oppdretter uten kennelnavn.

Noe jeg selvsagt ikke er veldig stolt av, men jeg ble bare så øyeblikkelig og totalt vanvittig forelsket i det lille nurket og klarte ikke la være. Egentlig var jeg ute etter en tispe, men shit'au ... det var plutselig helt uvesentlig det også.

Jeg har ikke angret ett eneste sekund da, bare så det er sagt!

Noen ganger må man kompromisse med sine egne prinsipper av mentalhygieniske grunner :P

Pappan er Eugenious-hund og mamman er fra Rimabra.

Skrevet

Sånn er det, noen ganger blir det litt annerledes enn man hadde tenkt :lol: Flott er han uansett, skikkelig bra kropp uten at jeg er noen CC ekspert. Det er bare å spamme med bildet altså he he

Skrevet

Så utrolig flott han er :D Har blitt ganske interessert/nysgjerrig på CC i det siste, synes de er så fiine. Noen (bl.a. din :P ) ser ut som små ponnier! :D

Kom gjerne med flere bilder!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...