Gå til innhold
Hundesonen.no

Løse hannhunder under løpetid


Matmora

Recommended Posts

Jeg dømmer ikke, jeg spurte.

Og har selv vært i en slik situasjon -der tispa tok sprøyte.

Jeg har også vært fattig noen ganger, da fikk jeg til min far/mor..osv.. Mine dyr har aldri lidd på pengetrange dager :)

Da har du vært veldig heldig. Mine foreldre har aldri forstått hvorfor jeg skal ha dyr, så hos de er det ingen hjelp. Dette skjedde for fem år siden, som sagt, og idag har jeg bedre råd og bedre innsikt i hundens oppførsel. Men dette er jo bare min opplevelse. Tenk på alle som har hund og som er "ferske" hundeeiere. Det er faktisk ikke alt en kommer på å måtte forholde seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 132
  • Created
  • Siste svar

høres ut som alle hann-hunn eiere er tankeløse drittsekker som gir **** i hvor bikkja deres er ..

Vis tispa oppsøker hannhunden, og de klarer og parre seg mener jeg abortsprøyte er tispe eier sitt ansvar å betale.

Men vis hannhund oppsøker tispe og klarer parring mener jeg hannhund eier skal betale/være med å betale sprøyta.

Til dere tispeeiere synes jeg dere skal gi hannhunder eier en sjanse vis hannhunder dukker opp. Fortell at han må komme og hente hunden og holde den hjemme. Henter han ikke hunden/kommer hunden flere dager på rad. Ring falken! Det svir i lommeboka til hannhundeier, og jeg er ganske sikker på at de vill passe ekstra godt på hunden deres i løpetiden!

Ser ut som jeg er den første hannhund eier som skriver her..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Har hatt hannhunder (flertall) siden 1981, jeg - og ingen av de har i alle fall gjort noen annen tispe drektig enn de som har vært planlagt.

Så nei, hannhundeeiere generelt er nok ikke verken mer eller mindre tankeløse enn tispeeiere.

Men å stå og SE at hunden sin blir tjuvparret, eller tjuvparrer noen annen blir bare en så alt for dum "unnskyldning". Det samme om man forlater en høyløpsk tispe alene uten oppsikt, utendørs..

De aller fleste av oss greier jo å unngå tjuvparringer selv inne i sitt eget hjem med både hanner og tisper om hverandre, også er den noen som ikke greier å unngå det på de få lufteturene man tar i løpet av et døgn? Snodig..

Men ja - det er ALLTID hundeeierens ansvar å se til at man har kontroll på sin hund. Løpetider er ingen unnskyldning god nok. Så ja, hunder som står og henger på tomta' til andre kan godt sendes med Falken et par ganger, og vips så "greier" vist eieren å holde orden på den likevel, gitt..

Men morsomt nok - det nærmeste JEG har hatt til tjuvparring med noen av mine er faktisk en løs chow chow tispe som kom og var meeeget klar (og ingen eier i nærheten). Og jeg hadde med to hannhunder som var minst like klare.

Men ja - jeg greide faktisk å holde mine hunder vekk fra henne, vi gikk videre og etterhvert ble det jo kjedelig for henne å løpe etter med halen sveipende ut til siden.

Dog hadde det nok blitt rimelig søte valper - bearded chow - chow collie (høres ut som en utst.variant i alle fall).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt sikker på hvilken setting du mener Tatijana, men hvis du mener på offetlige steder, parker, hundetrening osv, så synes jeg det er tåplig å ta med seg høyløpsk tispe. Har tispa di løpetid så får man holde seg unna andre hunder. Man trenger jo ikke akkurat oppsøke andre hunder heller. Og skulle hannhundene holde seg unna til fordel for løpske tisper, så hadde det ikke blitt mye tur i parkene eller hundetrening på disse stakkars hormonelle hannhundene nei.. Så enig med deg der :)

Var det jeg mente ja. Jeg gidder ikke la vær å ta med meg hannhundene min, fordi noen velger å ta med sin høyløpske tispe, eller i noen tilfeller (for de som ikke har hund av begge kjønn) at de tar den høyløpske tispen med seg hvor de vet det finnes hannhunder*

Er dette på tur?

Altså.. hvis jeg går tur med min høyløpske tispe og vi treffer en hundeeier med hannhund sier jeg høflig ifra om at hunden min har løpetid, ikke bare for min skyd men også for hannhundeiers skyld da det virker til å være mange hannhunder som blir "forstyrra" i toppen når de treffer løpske tisper..

Når tispen min er høyløpsk tar hun "hvem som helst når som helst" så da vil jeg helst at hannhunder skal holde seg på avstand på tur.. Går hannhunden løs forventer jeg at eier kaller den inn eller i det minste sørger for at den ikke kommer bort til oss fordi jeg ikke vil at hundene skal hilse.

Jeg har alltid hannhunden min i bånd på offentlige steder, og de tilfellene jeg snakket om var TISPE EIERE som har tispene sine løse under løpetiden og blir hysteriske når jeg kommer med min hannhund i BÅND! Sånt gidder jeg rett å slett ikke bry meg om, det får være deres problem, rett å slett..... hvorfor skal de ha tispen sin løs under løpetid? Man ber jo rett å slett om trøbbel da... Jeg var kanskje ikke så klar i det andre innlegget, så jeg beklager om du ikke forsto hva jeg mente... *feberen sin feil :)*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde min hanhund stukke at å parre ei tispe hadde jeg tatt det som ei selvfølge at jeg betale abort sprøyte.!

Hadde tispa mi stukke av hadde jeg ikke forlanget noe men betalt sprøyt før!

Skal fortelle ei sprø historie! Det er ei som har en reinrasa hund og hadde løpetid å stakk av! Så sto nabons hand hund i BÅND i hagen som va en anna rase. Og det blei da parring..Og hun som eier tispa sier at den medhannhunden burde passe på? det blir drøyt! Hun skulle da beholde valpene, så sier hun som eier hanhunden at hun vil ha litt penger om hun beholder! Men hun med tispa nekta fordi det var han hundens sin feil? Tåplig!

Om dere sjønte hva jeg meinte:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det snakkes om at hann hund eier skal ha kontroll og det er jo bra. Men for mange år siden hadde jeg en såkalt viril hanhund. Han hadde oversikt over når hver bidige tispe hadde løpetid i et område hvor det bodde 20000 mennesker. Så her var det jobbing hver dag for at han ikke skulle stikke. Han kunne finne sporet om kvelden og stikke neste morgen. Han låaste opp dører og lokte opp dører.I tilegg så var det små barn i huset og da ble det glemming av dører og aller mest kammerater som sto med døra åpen. Huff å mange ganger jeg ble sint på det, hvorfor kunne dem ikke ta et skritt in og vente i gangen. Jeg hadde altid merket han med nummer og de fleste ringte for å si fra. Jeg var taknemlig for det. Han ble kjent der dem tok inn hunder som var ute på vift så det hendte da at dem ringte hvis dem hadde dårlig tid. Han flirte og sa at skulle jeg ha hundegård så måtte den være med tak og netting i gulvet for han her ville da altid stikke etter damer og det stemte. Selv da han var så syk at han ikke orket å gå så skulle han gjøre seg til for ei tispe med løpetid. Husker at da jeg skulle ha hund nummer to så begynte det å komme bur i butikkene og jeg skulle ha bur så jeg slapp disse håpløse turene ut. Den neste han hunden var på vift to ganger i løpet av sitt ti årige liv så han var da strakemotsetningen. Så ja jeg har opplevd å virkelig måtte slite med en hanhund som ville parre seg med tisper og så vidt jeg vet så fikk han ikke sjansen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt sikker på hvilken setting du mener Tatijana, men hvis du mener på offetlige steder, parker, hundetrening osv, så synes jeg det er tåplig å ta med seg høyløpsk tispe. Har tispa di løpetid så får man holde seg unna andre hunder. Man trenger jo ikke akkurat oppsøke andre hunder heller. Og skulle hannhundene holde seg unna til fordel for løpske tisper, så hadde det ikke blitt mye tur i parkene eller hundetrening på disse stakkars hormonelle hannhundene nei.. Så enig med deg der :)

Mener du at når min tispe står så kan ikke jeg komme på trening med henne. Jeg mener vi har ett gjensidig ansvar for å ha kontroll på hundene våre. Flere hannhunder burde kanskje lærer seg å være i nærheten av ei tispe med løpetid. Jeg har vært på alle mine vanlige treninger selv om min tispe står, og de hannhundene vi har vært på trening sammen med de klarer faktsik å løpe i ruta, gå lineføring uten problemer. Selvfølgelig er jeg jo forbredt på at jeg må passe bedre på min hund også selvfølgelig.

Jeg mener dette handler mer om lydighet og samarbeid mellom hund og fører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke har vært alene på vift noen ganger som en konsekvens av at han åpner dører. Jeg har aldri opplevd at han har parret noen, men så har han heller aldri gått lengre unna enn at han kommer på innkalling i løpet av 20 sek. Bortsett fra den ene gangen han forelsket seg i en ridgeback tispe på tur og var borte i flere timer. Hadde det blitt parring så hadde jeg selvfølgelig betalt abortsprøyte. Jeg har derimot opplevd flere ganger at løpetisper har kommet og plaget meg når jeg har hatt hannhund. Med pan holdt det på å gå galt, han var alene bak huset i noen minutter og vips så kom en ivrig schäfertispe og prøvde seg. Jeg har aldri jagd en hund fortere. Pan burde virkelig aldri bli far liksom. Jeg tror neppe jeg vil få problemer med å gå tur med løpetispe hvis jeg får tispe igjen. Kåte hannhunder har jeg erfaring med. Bare å bli morsk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er TO uker i året hvor hunden min står.. TO treningsdager.. Så ja.. jeg klarer å holde meg borte fra treningene de dagene. jeg har faktisk såpass respekt for de med hannhunder i klubben...

Respekt?? Det er faktisk noen hunder som har løpetid ofter og skjeldnere... Så to uker det er ikke nødvendigvis fasiten for alle..

På konkurranser går det da jevelig hunder forbi med løpetid. Er ikke dette en gylden anledning til å trene på dette. Det er jo også varierende hvor mye forskjellige trener. Noen trener en gang i uka, andre trener 4 ganger i uka eller mer. Vil det ikke være litt ergelig å komme på konkurranse og så stikker hannhunden fordi det står ei tispe med løpetid ved en annen ring. Åj dette har jeg vist ikke trent på?? Hos oss går det strålende med tisper og hannhunder på trening både med og uten løpetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er TO uker i året hvor hunden min står.. TO treningsdager.. Så ja.. jeg klarer å holde meg borte fra treningene de dagene. jeg har faktisk såpass respekt for de med hannhunder i klubben...

Respekt? Ta det fra en mangeårig hannhundeier. Det er ikke sikkert tispa di lukter best når hun har løpetid. Loke feks er mest interressert 2 uker etter han. En annen ting er at de fleste oppegående hannhundeiere jubler over å ha løpetispe på trening. Jeg pleier å be om å få legge loke ved siden av tispen på fellesdekken jeg da. Fantastisk trening!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Respekt? Ta det fra en mangeårig hannhundeier. Det er ikke sikkert tispa di lukter best når hun har løpetid. Loke feks er mest interressert 2 uker etter han. En annen ting er at de fleste oppegående hannhundeiere jubler over å ha løpetispe på trening. Jeg pleier å be om å få legge loke ved siden av tispen på fellesdekken jeg da. Fantastisk trening!?

Det er sånn jeg opplever at det er på treninger hos oss. Fin trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener dette handler mer om lydighet og samarbeid mellom hund og fører.

Det er flere som sier dette. Dere mener altså at atferd som for en stor grad er formet og kontrollert av omgivelsene (les: oss) overstyrer atferd som er medfødt og rimelig kraftig, fordi den skal sikre artens overlevelse. Jeg mener at til en viss grad kan man stole på egen innlæring og kontroll over hunden og dennes drifter. Men det har ingenting med ulydighet å gjøre om en hannhund eller tispe får konsentrasjonsproblemer ved egen eller "naboens" løpetid.

Vi med tollere vet hvor vrient det kan være å trene ved vann der unger (eller andre) driver og plasker. Tollerne har en instinktiv dragning mot vann og plaskelyden forteller dem at de skal apportere. Dette er selvfølglig avlet fram for at bikkja skal hente den anda som er skutt og ramler i vannet, men bikkja diskriminerer ikke så finurlig. En superlydig hund kan man vel kanskje holde i sjakk, men det var nå en som mistet en gjev tittel fordi en unge kastet en stein i vannet på et stevne og tolleren stakk midt i stå under marsj eller noe slikt.

Hvorfor utsette hundene for denne påkjenningen, hvis det ikke er nødvendig? Nei, nå tenker jeg ikke på å trene tolleren til å bade på instruks og ikke på plask, men på å ha høyløpske tisper oppi kåte hannhunder når det ikke er påkrevet.

De er dyr med drifter som innimellom blir sterkere enn vår påvirkning.

Det er TO uker i året hvor hunden min står.. TO treningsdager.. Så ja.. jeg klarer å holde meg borte fra treningene de dagene. jeg har faktisk såpass respekt for de med hannhunder i klubben...

Ikke sant. :)

EDIT: Jeg ville ikke utsette tispa mi for frustrasjonen heller, jeg. Èn uke i året er hun ei skikkelig flyfille og ville parret seg med katta til naboen om hun fikk lov. Nei, da holder vi oss sånn nogenlunde for oss selv. Hun skal da også slippe å konfronteres med alle lekkerbisknene hun ikke får kose med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det er fint at tisper med løpetid holder seg borte fra treninger de dagene de har løpetid.

Hannhundene blir fryktelig ukonsentrert, iværtfall Zorba. Den var en trening i sommer jeg bare måte avbryte pga. at han ikke klarte og konsentrere seg.

Vis det kommer en hannhund på døra, synes jeg man skal gi hannhund eier en sjanse, ring til eier og fortelle at de må holde ekstra på hunden sin, og at de må komme og hente hunden.

Vis hunden kommer flere dager på rad og at eier ikke er samarbeidsvilig. Ring falken/kjør den ned til falken.

Ett par turer ditt og det svir i lommeboka til hannhundeier, og eieren kommer helt sikkert til å holde bedre på hunden sin.

Har hørt om en tilfelle der hunden dukket opp på trappa flere ganger på rad, til slutt bestilte hun drosje, satte hunden i en drosje og sente den til eier. Da måte eier betale drosje regning til hunden :)

..Vis du har hannhunden din løs i hagen og tispa oppsøker hann, betaler tispeeier sprøyta.

..Vis hannhund kommer til tispa skal hannhund eller betale/være med på å betale.

Det er jo det som virker mest fornuftig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke helt sikker på hvilken setting du mener Tatijana, men hvis du mener på offetlige steder, parker, hundetrening osv, så synes jeg det er tåplig å ta med seg høyløpsk tispe. Har tispa di løpetid så får man holde seg unna andre hunder. Man trenger jo ikke akkurat oppsøke andre hunder heller. Og skulle hannhundene holde seg unna til fordel for løpske tisper, så hadde det ikke blitt mye tur i parkene eller hundetrening på disse stakkars hormonelle hannhundene nei.. Så enig med deg der :)

OT: øh, nå har jeg trent hund i ganske mange år og vi har aldri eksludert noen som har løpetisper. Det er en super duper god forstyrrelse og læring for våre hunder det! Vi med hannhunders slåss jo omtrent om å få ligge nær den hunden med løpetid. Vi legger neseprøver tett ved der hun har ligget, ruta legges tett ved osv osv. Det utnytter vi til det fulle. De som har unge, svimehunder får en heftig jobb, men det er de pent nødt til å trene på. Løpetisper blir IKKE eksludert fra våre treninger.

Det er vårt ansvar som hannhundeier å holde kontroll på våre hunder, og tispeeier får passe på sin frøken. Hun trenger jo ikke markere ned hele plassen like lite som våre hannhunder får lov, men hun er hjertelig velkommen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er teit nå altså.. men HVORFOR skal hannhunden måtte kunne jobbe med nesa omtrent oppi tispebaken? Er det ikke sånn at løpetisper ikke kan stille i hundegrener bortsett fra utstilling?? :) (mener å ha lest noe om det..)

Jeg er enig med Ida jeg. Det er like mye for tispa mi sin skyld at jeg ikke drar på trening også. Hun er så ukonsentrert og vimsete de dagene hun står, at jeg synes vi får mere igjen for å finne på andre ting de dagene.. Hvis jeg ikke kan konkurrere med henne alikevel de dagene hun løper, så hvorfor skal jeg banke gjennom lydightene på henne da alikevel??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

synes det er fint at tisper med løpetid holder seg borte fra treninger de dagene de har løpetid.

Hannhundene blir fryktelig ukonsentrert, iværtfall Zorba. Den var en trening i sommer jeg bare måte avbryte pga. at han ikke klarte og konsentrere seg.

Blir hannen ukonsentrert, så senker man bare kriteriene.

Syns det er bra med løpstisper på trening - det er trening for hannen det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er teit nå altså.. men HVORFOR skal hannhunden måtte kunne jobbe med nesa omtrent oppi tispebaken? Er det ikke sånn at løpetisper ikke kan stille i hundegrener bortsett fra utstilling?? :) (mener å ha lest noe om det..)

Jeg er enig med Ida jeg. Det er like mye for tispa mi sin skyld at jeg ikke drar på trening også. Hun er så ukonsentrert og vimsete de dagene hun står, at jeg synes vi får mere igjen for å finne på andre ting de dagene.. Hvis jeg ikke kan konkurrere med henne alikevel de dagene hun løper, så hvorfor skal jeg banke gjennom lydightene på henne da alikevel??

Løpske tisper kan stille sist i Elite i LP, og i agility ble det vel nettopp endret fra kun videregående til å kunne stille i alle klasser om jeg ikke tar helt feil? Men for all del, dersom en selv har en tispe som man IKKE får til å jobbe når den har løpetid så ville jeg kanskje droppet det. MEN, hvis det er fordi man ikke har funnet rett innfallsvinkel så ville jeg fortsatt. Man senker jo kriteriet på lik linje som til hannhunden for å sørge for "fullførelse".

Nå har jeg ikke hatt løpsktispe selv (men det kommer vel om ikke så altfor lenge), og mine tanker er jo at hvis jeg tillater at hun oppfører seg dust i denne perioden- så vil hun fortsette med det. Men hvis min innfallsvinkel er at hun må jobbe uansett (selvsagt med senkede kriterier), så mener jeg at forutsatt at det er en hund med normal mengde hormoner - så burde jo dette la seg gjøre? Hvis ikke, er det jo like idiotisk som denne antydningen om at kvinner er umulige en gang i mnd. Noen kvinner støtter seg jo fullstendig til dette med god grunn, mens andre bare har slengt seg på unnskyldningen. Og min tanke er at Flippa ikke skal få denne muligheten til å slenge seg på, med mindre det faktisk foreligger en god grunn.

*dukker*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er teit nå altså.. men HVORFOR skal hannhunden måtte kunne jobbe med nesa omtrent oppi tispebaken? Er det ikke sånn at løpetisper ikke kan stille i hundegrener bortsett fra utstilling?? :) (mener å ha lest noe om det..)

Du har rett i at det ikke er lov i LP før elite. Bruks til sist i alle klasser om det lar seg gjøre. Men altså, jo de trenger det, fordi veldig mange tispeeiere gir f. på konkurranser, og da må være hannhunder takle den jobben. Nå snakker jeg om hunder som har normal kjønnsdrift og ikke overhormonelle retrivere ;)

Jeg er enig med Ida jeg. Det er like mye for tispa mi sin skyld at jeg ikke drar på trening også. Hun er så ukonsentrert og vimsete de dagene hun står, at jeg synes vi får mere igjen for å finne på andre ting de dagene.. Hvis jeg ikke kan konkurrere med henne alikevel de dagene hun løper, så hvorfor skal jeg banke gjennom lydightene på henne da alikevel??

Banke?? Hvem har sagt noe om å banke?

Mulig jeg får denne tilbake så det synger om halvannet år, men av og til virker det som om denne løpetiden bare er en unnskyldning for alt som kan gå galt. Ikke kan man trene 2 uker før løpetiden, for da er tispa prehormonell, så har man løpetiden da... da er hun jo hormonell og lukter godt og det er dårlig gjort overfor hannhundene, så var det etter da *sukk* da er det innbilt drektighet og så er det "valper" og vips så var vi igang med neste runde løpetid.

En annen ting som overrasker meg litt her, det er at mange med tisper faktisk er sure for at hannhundeiere ekskluderer dem, men med en gang noen sier at de er hjertlig velkomne fordi vi faktisk både trenger dem og liker å ha dem der, se da er det å gærnt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når loke ligger i fellesdekk med løpetisper senker jeg kriteriene. Det blir en øvelse i å beherske seg, noe de fleste hannhunder har godt av. Jeg kjører ikke fellesdekk med usynlig fører liksom. En hund skal ikke la seg forstyrre av slikt når den jobber. Hverken løpetisper el plask i vann. Jeg har en hund som blir veldig lett distrahert, men det er vårt problem, ikke de rundt. Ergo må jeg trene ekstra mye på det. Det er en egen øvelse hos oss som vi trener nesten mer enn noe annet. Et morsomt fenomen jeg har hørt fra flere instruktører er at hannhundeiere ofte ikke har noen problemer med å trene med løpetisper så lenge de ikke vet at det er en der. Blir de informert så går alt galt og det er selvfølgelig pga løpetispen. Det man ikke vet har man tydeligvis sjelden vondt av...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er teit nå altså.. men HVORFOR skal hannhunden måtte kunne jobbe med nesa omtrent oppi tispebaken? Er det ikke sånn at løpetisper ikke kan stille i hundegrener bortsett fra utstilling?? :) (mener å ha lest noe om det..)

Jeg er enig med Ida jeg. Det er like mye for tispa mi sin skyld at jeg ikke drar på trening også. Hun er så ukonsentrert og vimsete de dagene hun står, at jeg synes vi får mere igjen for å finne på andre ting de dagene.. Hvis jeg ikke kan konkurrere med henne alikevel de dagene hun løper, så hvorfor skal jeg banke gjennom lydightene på henne da alikevel??

Er heller ikke alle hundeklubber som tillater at løpetidstisper er med på treninger. Fryktelig kjedelig om akkurat dèt kurset klaffer med løpetid, men skjønner at hanhunde-eiere med overhormonelle hunder helt vil slippe ekstra forstyrrelser. Selv om det må være flott trening.

Har nå hanhund, min hund, mitt ansvar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe.. Jo du har litt rett i det Margrete :) Nei det har jo i hovedsak vært pga dere jeg har holdt meg unna treningene da. Blondie fungerer sånn tålig alikvel hun selv om hun har løpetid. Hun er litt rar. Mere skjelving og pistring. mere møkk i øra og hun skal markere.. Og det nytter søren meg ikke å forhindre henne i å markere for hun slenger rumpa rett ned på asfalten og GÅR og markerer hvis det så er :rolleyes: Og jeg mener jo ikke fysisk å banke inn lydighet i henne da. men redd det skal bli negativt for henne hvis alt går på tverke bare fordi hun løper.. Ingenting blir rett og ingenting blir positivt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg er teit nå altså.. men HVORFOR skal hannhunden måtte kunne jobbe med nesa omtrent oppi tispebaken? Er det ikke sånn at løpetisper ikke kan stille i hundegrener bortsett fra utstilling?? :) (mener å ha lest noe om det..)

Jeg er enig med Ida jeg. Det er like mye for tispa mi sin skyld at jeg ikke drar på trening også. Hun er så ukonsentrert og vimsete de dagene hun står, at jeg synes vi får mere igjen for å finne på andre ting de dagene.. Hvis jeg ikke kan konkurrere med henne alikevel de dagene hun løper, så hvorfor skal jeg banke gjennom lydightene på henne da alikevel??

Jeg trenger på ingen måte å banke igjennom noe lydighet på henne. Hun elsker å trene. Når som helt og hvor som helt. Hun er helller ikke sååååå vimsete. Hvorfor skal hun ikke få gjøre det hun elsker mest av alt??? Tisper med løpetid for konkurrere i bruks og, i elite i lydighet. Det kan jo fort skje at det ligger ei tispe med løpetid utenfor ringen. Fordi den skal stilles ut senere.

Det er vel ingen som sier at du må putte nesen oppi baken på tispa, men poenget mitt er at jeg er glad for at jeg er med i en gjeng hvor vi hjelper hverandre fram og trener på alt av utfordringer vi vet at vi kan møte.. Unge hunder som stikker på fellesdekk, hunder som blir belønnet rundt ringen.. Og da er jeg glad jeg er med i åpen og trivelig gruppe hvor de ser det positive i at jeg er med på trening, selv om tispa står. De får trent på vanlige utfordringer og jeg får jobbet med det jeg trenger.

Edit: endret en stavelse. JEg til Jeg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehehe.. Jo du har litt rett i det Margrete :) Nei det har jo i hovedsak vært pga dere jeg har holdt meg unna treningene da. Blondie fungerer sånn tålig alikvel hun selv om hun har løpetid. Hun er litt rar. Mere skjelving og pistring. mere møkk i øra og hun skal markere.. Og det nytter søren meg ikke å forhindre henne i å markere for hun slenger rumpa rett ned på asfalten og GÅR og markerer hvis det så er :rolleyes: Og jeg mener jo ikke fysisk å banke inn lydighet i henne da. men redd det skal bli negativt for henne hvis alt går på tverke bare fordi hun løper.. Ingenting blir rett og ingenting blir positivt...

Du må ikke holde deg unna om det er i hovedsak pga hannhundene. Det er jo bare å høre om det er greit for de fleste at du henger der. ;) Jeg skal da ikke blande meg borti hvordan tispa di er under løpetid, for det er det jo kun du som vet. På hundeklubber mener nå jeg at tisper med løpetid bør få være med, kurs på grunnkurs og bronsemerke nivå er jeg nå litt mer tvilende til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er helt horribelt med hundeklubber som ekskluderer løpetisper fra kurs og trening! At tispa løper er helt normalt faktisk, at en hannhund er så overhormonell at det er umulig å nå igjennom med løpetispe i nærheten vitner om en av 2 ting; dårlig trening el hormonubalanse.Og det er for pokker ikke tispa sin skyld! Jeg har bare hatt en hannhund som var idiot når han kjente tispelukt og han hadde så mange andre brister i tillegg at jeg valgte å kasterere. Hadde han vært normal ellers ville jeg sannsynligvis tatt det som en utfordring. Jeg har også hatt retriever hannhund og han var ikke noe problem rundt løpetisper. Jeg har også hatt retrievertispe som var i overkant billig hvis hun fikk lov men det fikk hun ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...