Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelegging


Tyfonia

Recommended Posts

Hei. Har en valp på 15 uker som begynner å partere ting (sofa, bord, bøker, klær, leker osv.) med en eneste gang han befinner seg alene. Han klarte å rive i sundt to dyre skolebøker som lå på bordet i løpet av ti minutter han var på stua alene. Vi har ham på stua om natta og mens vi er på skole/jobb. Ikke i bur. Nå begynner jeg å få nok. Jeg har simpelthen ikke råd til å erstatte alt han har ødelagt. Prøver å legge ting av verdi slik at han liksom ikke skal nå det, men tydeligvis får han vinger når vi ikke er til stedet. Det har begynt å bli såpass ille nå at jeg ikke helt vet om det er så hyggelig å ha valp lengre. Jeg forberedte meg på en del ødeleggelser, spesielt i tannfellingsperioden (som ennå ikke har begynt) Han har masse leker og bite-bein som han kan kose seg med. Mat og rent vann har han tilgang på. Hjemme alene- trening har han også fått, men mistenker at han har bittelitt separasjonsangst selv om vi ikke har lagt opp noe spesielt grunnlag til at han skulle fått det. Han er nødt til å kunne være alene, rett og slett. Vi er begge nokså strenge/ nøye på at han skal få riktig oppdragelse og at han skal kunne oppføre seg skikkelig så langt som det er rett av oss å kreve av ham så liten som han ennå er.

Noen som har et nokså innlysende svar til meg som jeg i stundens raseri og fortvilelse ikke kan se?

Vil aller helst ikke bruke bur siden han ikke liker å være innestengt i lengre perioder, da begynner han å klynke og skrape. Vil ikke at han skal ødelegge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt litt samme problem bare at min begynte først når hun ble mye eldre..

Har flere spørsmål:

Ødelegger han noe hver gang han er alene eller bare av og til?

Hvor lenge er han alene?

Hvis han ødelegger noe hver gang kan det godt hende han har seperasjonsangst... Da er det lurt å starte hjemme alene treningen på nytt, veldig forsiktig og rolig. Hvis han er alene en hel arbeidsdag så syns jeg det er litt i lengste laget for en 15 uker gammel valp, noen timer skal han klare men 8 timer er litt lenge.. men dette er det ulike meninger om.

Ting som har fungert for oss er å gi henne noe å syssle med når vi går.. jeg gir henne en kong med leverpostei i samt en godbitball med noen godbiter i.. sistnevnte bruker hun en del tid på og blir sliten av! Jeg går også en liten runde med henne før vi drar fra henne og gir henne gjerne et lite godbitsøk, noen ganger trener vi også litt lydighet om morgenen om vi har god tid. Dette har hjulpet veldig for oss!

Du sier du ikke vil ha han i bur og det har jeg all respekt for! Vil ikke ha mi i bur heller. Om du har muligheten for det kan du jo finne et mindre rom han kan være på? Hunder føler seg ofte tryggere på mindre områder.. Du kan også kjøpe kompostgrinder og dele av stua eller et område med det eventuelt dele vekk der dere har sofa osv.. Selv legger jeg kompostgrinder i sofaen så hun ikke skal gå oppi og gumle i vei på den.. (Det har hun nemlig gjort.)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt enig med Mette&Beatrix i at 8 timer alene er litt lenge for en så liten valp..

Men hvorfor har han hele stua til rådighet? Det er godt mulig at han ville roet seg mer på ett mindre rom, ofte er det jo mindre ting å ødelegge i ett mindre rom også :D

Da jeg fikk min valp var han på soverommet mitt når han måtte være alene. Der hadde han en leke eller to og tyggebein. Og noen aviser i tilfelle han måtte gjøre sitt fornødne :P Og det var veldig begrenset med ting han kunne ødelegge.

Han roet seg der med en gang, om jeg kom tilbake etter ett minutt hadde han lagt seg i sengen sin og sovnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i en leilighet så stua er ikke så veldig stor at det gjør noe. Resten av leiligheten er så kald, synes jeg.

Ah, da skjønner jeg :D Da får du bare prøve å rydde unna det meste av ting hun kan ødelegge, har ikke så mye andre råd å gi jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det vanskelig å ha hund. De fleste er i arbeid utenfor hjemmet, og bor man alene kan man dermed ikke ha hund.

Tja - det kommer vel litt an på. Selv utsatte jeg ferien + tok ut en del avspassering jeg hadde opparbeidet meg. Dessuten jobber jeg redusert stilling nå - samt at jeg har mulighet til å ta med valpen på kortere arbeidsdager i blant. Videre har jeg "alliert" meg med noen som kan passe han litt av og til (faktisk ganske ofte :-)). De bor like ved, og er glade i hunder - og jeg har gradvis tilvendt min voffe til å være der...

Jeg har ønsket meg voffe veldig lenge (mange år), og ventet med å skaffe meg en til jeg følte at hans ankomst kunne bli mest mulig smertefri for ham.

Selvfølgelig må jeg etterhvert tilbake i full stilling, men målet er at han ikke skal være alene en hel arbeidsdag før han er minst 6 mnd.

Når det gjelder dette med å bite på bøker, sofa +++ kjenner jeg godt igjen. Prøver da å avlede ham, enten med å gi han en annen leke, eller å ta han med ut en tur. Han nærmer seg 4 mnd nå, og da starter jo tannfellingen, så jeg prøver å putte en del ting i skuffer og skap - særlig det som kan skade han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det vanskelig å ha hund. De fleste er i arbeid utenfor hjemmet, og bor man alene kan man dermed ikke ha hund.

Det bør ikke være noe problem i valpeperioden.. At en voksen hund kan være alene i 8 timer er jeg derimot enig i.. men en valp bør man være litt mer forsiktig med. Jeg lot ikke mi være alene så lenge som 8 timer før etter hun var fylt 6 måneder, og selv da forsøkte jeg så godt det lot seg gjøre at hun var alene i kortere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke kjøpe kompostgriner og mure inn et område på stua som du rydder helt rent for ting han kan få tak i? Slike grinder får man kjøpt på biltema feks, og koster ikke stort :)

Jeg har også vært veldig fan av disse kompostgrindene, men nå har vi en valp på 3 mnd på besøk, og den lille fyr`n der klatrer faktisk over grindene.

Helt utrolig hvor kjapt den lille kroppen kom seg over! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Har en valp på 15 uker som begynner å partere ting (sofa, bord, bøker, klær, leker osv.) med en eneste gang han befinner seg alene. Han klarte å rive i sundt to dyre skolebøker som lå på bordet i løpet av ti minutter han var på stua alene. Vi har ham på stua om natta og mens vi er på skole/jobb. Ikke i bur. Nå begynner jeg å få nok. Jeg har simpelthen ikke råd til å erstatte alt han har ødelagt. Prøver å legge ting av verdi slik at han liksom ikke skal nå det, men tydeligvis får han vinger når vi ikke er til stedet. Det har begynt å bli såpass ille nå at jeg ikke helt vet om det er så hyggelig å ha valp lengre. Jeg forberedte meg på en del ødeleggelser, spesielt i tannfellingsperioden (som ennå ikke har begynt) Han har masse leker og bite-bein som han kan kose seg med. Mat og rent vann har han tilgang på. Hjemme alene- trening har han også fått, men mistenker at han har bittelitt separasjonsangst selv om vi ikke har lagt opp noe spesielt grunnlag til at han skulle fått det. Han er nødt til å kunne være alene, rett og slett. Vi er begge nokså strenge/ nøye på at han skal få riktig oppdragelse og at han skal kunne oppføre seg skikkelig så langt som det er rett av oss å kreve av ham så liten som han ennå er.

Noen som har et nokså innlysende svar til meg som jeg i stundens raseri og fortvilelse ikke kan se?

Vil aller helst ikke bruke bur siden han ikke liker å være innestengt i lengre perioder, da begynner han å klynke og skrape. Vil ikke at han skal ødelegge seg.

Så bra at du ikke vil bruke bur. :)

Etter å lest innlegget ditt tenker jeg at dere krever alt for mye av valpen. En liten valp på 15 uker som skal klare seg hjemme alene i 8 timer er mye å forlange, og som du ser av uthevingen, jeg tror dere forlanger for mye for tidlig eller i fht hva dere har lært han.

Jeg er helt enig å at han må klare å være hjemme alene uten å være så redd/frustrert at han ødelegger ting, men da må det trenes på i det små, ikke i timesvis av gangen. Den forrige hunden min hadde seperasjonsangst, men med mye trening fikk vi trent det vekk, så jeg vet hvor frustrerende det er. Det desidert beste er om du kan starte treningen på nytt, dvs ta ferie eller ta med valpen på jobb/studie.

Et annet alternativ er å få noen til å passe valpen for dere mens dere er vekk, f.eks Hundepassringen eller andre liknende tjenester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest aktuelle for oss er nok kompostgrinder.

Har ikke råd til hundebarnehager. Ikke det at det er noen på den knøttlille øya vi bor på.

De aller fleste folk her på øya, som jeg kjenner er i arbeid om dagene. Jeg har ikke sertifikat, så transport av valpen er heller ikke mulig. Jeg tar bussen om morgenen til skola. Bor langt vekk ifra familien, selv om min mor har morspermisjon, har hun ikke mulighet til å passe på en 15 uker gammel valp og en 9 måneder gammel gutt. Sier seg selv. Andre mennesker krever nok litt penger for passet, men jeg klarer akkurat å klaffe husleie pluss mat til oss, så det blir nok ikke råd med noe hundepass.

Hundene i familien vår har i alle år måtte klare seg alene i arbeidstidene og ingen har fått separasjonsangst. Tilfellet med valpen min er noe som går over etter en stund,vil jeg tro. Han er alene om natten, men jeg hører ikke noe hyling eller skraping på dører. Den separasjonsangsten han har er i så fall i såpass liten grad at jeg heller vil si at han ødelegger fordi han kjeder seg.

Men han har da rikelig med leker...

Han kunne fått være sammen med katten, hadde det ikke vært for at han aldri klarer å la katten være i fred og at katten rett og slett er for dum til å skjønne at dersom han ligger høyt oppe, slipper han tennene og den brautete behandlingen som valpen gir ham.

Det er forskjellig hva vi mener er rett og galt når det gjelder valpeoppdragelse.

Edit: Folka på hundepassringen befinner seg på østlandet (oslo/akershus). Uaktuelt å sende valpen tvers over hele landet hver dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke naboene her. Flyttet i sensommeren til en leilighet i et nytt byggefelt. Har ikke sett snurten av naboene. Stoler ikke på fremmede på den måten heller at jeg vil betro dem i å gå inn i leiligheten min og lufte valpen min. Tenk om de stjeler ham og selger ham videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest aktuelle for oss er nok kompostgrinder.

Har ikke råd til hundebarnehager. Ikke det at det er noen på den knøttlille øya vi bor på.

De aller fleste folk her på øya, som jeg kjenner er i arbeid om dagene. Jeg har ikke sertifikat, så transport av valpen er heller ikke mulig. Jeg tar bussen om morgenen til skola. Bor langt vekk ifra familien, selv om min mor har morspermisjon, har hun ikke mulighet til å passe på en 15 uker gammel valp og en 9 måneder gammel gutt. Sier seg selv. Andre mennesker krever nok litt penger for passet, men jeg klarer akkurat å klaffe husleie pluss mat til oss, så det blir nok ikke råd med noe hundepass.

Hundene i familien vår har i alle år måtte klare seg alene i arbeidstidene og ingen har fått separasjonsangst. Tilfellet med valpen min er noe som går over etter en stund,vil jeg tro. Han er alene om natten, men jeg hører ikke noe hyling eller skraping på dører. Den separasjonsangsten han har er i så fall i såpass liten grad at jeg heller vil si at han ødelegger fordi han kjeder seg.

Men han har da rikelig med leker...

Han kunne fått være sammen med katten, hadde det ikke vært for at han aldri klarer å la katten være i fred og at katten rett og slett er for dum til å skjønne at dersom han ligger høyt oppe, slipper han tennene og den brautete behandlingen som valpen gir ham.

Det er forskjellig hva vi mener er rett og galt når det gjelder valpeoppdragelse.

Edit: Folka på hundepassringen befinner seg på østlandet (oslo/akershus). Uaktuelt å sende valpen tvers over hele landet hver dag...

Ingen hunder er like, og det at familiens hunder ikke hadde seperasjonsangst betyr ikke at din hund ikke har det. Og eneste grunn til at jeg tar det opp er fordi du har skrevet at du tror valpen har det. Og har valpen seperasjonsangst så må det trenes vekk, det går ikke over av seg selv. Antall leker valpen har ingenting å si, valpen er redd/frustret over å være hjemme alene, den savner "flokken sin", leker hjelper ikke på det.

Hundepasseringen er et eksempel på en ordning. Forøvrig vil jeg tro at det helt sikkert finnes en eller flere hyggelige mennesker som kan passe hunden din på dagtid/gå en tur med den. Disse menneskene finner du ved å sette annonse/lapp i avisa, på butikken eller ringer frivillighetssentralen der du bor. At valpen skal bli stjålet anser jeg som en ytterst minimal mulighet så fremt du ser ann den personen du lar passe hunden din.

Som du sier har vi forskjellig meninger om hva som er rett eller galt når det gjelder hundeoppdragelse, og jeg ville ikke latt en valp på 15 uker vært hjemme alene en hel arbeidsdag og i tillegg latt den være alene på natten. I mine øyne er det altfor mange timer alene for en hund uavhengig alder, men det er meg. Jeg ville derimot jobbet for å unngå at valpen utviklet enda mer seperasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja - det kommer vel litt an på. Selv utsatte jeg ferien + tok ut en del avspassering jeg hadde opparbeidet meg. Dessuten jobber jeg redusert stilling nå - samt at jeg har mulighet til å ta med valpen på kortere arbeidsdager i blant. Videre har jeg "alliert" meg med noen som kan passe han litt av og til (faktisk ganske ofte :-)). De bor like ved, og er glade i hunder - og jeg har gradvis tilvendt min voffe til å være der...

Jeg har ønsket meg voffe veldig lenge (mange år), og ventet med å skaffe meg en til jeg følte at hans ankomst kunne bli mest mulig smertefri for ham.

Selvfølgelig må jeg etterhvert tilbake i full stilling, men målet er at han ikke skal være alene en hel arbeidsdag før han er minst 6 mnd.

Når det gjelder dette med å bite på bøker, sofa +++ kjenner jeg godt igjen. Prøver da å avlede ham, enten med å gi han en annen leke, eller å ta han med ut en tur. Han nærmer seg 4 mnd nå, og da starter jo tannfellingen, så jeg prøver å putte en del ting i skuffer og skap - særlig det som kan skade han...

Jeg ordnet meg også sånn at jeg ikke jobbet de første ukene jeg hadde valpen. Jeg har heller ikke full stilling for øyeblikket, kommer etter all sannsynlighet aldri til å ha det i en "vanlig" jobb heller.. Jeg er av de som synes 8 timer alene, 5 dager i uka er for mye, uansett hvor gammel hunden er. Det er min personlige mening :)

Min hund er snart 8 måneder, og jeg kan telle på to hender hvor mange ganger han har vært alene en hel arbeidsdag, så langt i livet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør ikke være noe problem i valpeperioden.. At en voksen hund kan være alene i 8 timer er jeg derimot enig i.. men en valp bør man være litt mer forsiktig med. Jeg lot ikke mi være alene så lenge som 8 timer før etter hun var fylt 6 måneder, og selv da forsøkte jeg så godt det lot seg gjøre at hun var alene i kortere tid.

Er det ikke noe problem å være hjemme i mer enn 7 uker (8-15 uker ++) når man er i arbeid? Skjønte ikke den helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ordnet meg også sånn at jeg ikke jobbet de første ukene jeg hadde valpen. Jeg har heller ikke full stilling for øyeblikket, kommer etter all sannsynlighet aldri til å ha det i en "vanlig" jobb heller.. Jeg er av de som synes 8 timer alene, 5 dager i uka er for mye, uansett hvor gammel hunden er. Det er min personlige mening :)

Min hund er snart 8 måneder, og jeg kan telle på to hender hvor mange ganger han har vært alene en hel arbeidsdag, så langt i livet sitt.

Enig med deg i det !

Derfor jeg først hadde ferie/avspasering i neste to mnd, og nå skal jobbe 50% i to mnd - samt at han da ofte skal være med meg på jobb.

Men jeg kan ikke jobbe 50% evig (har egentlig en 100% stilling), og det er ikke alltid Sol (voffe) kan være med på jobben.

Det er derfor jeg flyttet til nabolaget til noen som kan (og vil, og er vant med hunder) passe ham i blant. Målet er at Sol skal slippe å være alene 8 timer 5 dager i uken, men etter at han har fylt 6 mnd kan det nok bli sånn en dag innimellom (dessverre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Har en valp på 15 uker som begynner å partere ting (sofa, bord, bøker, klær, leker osv.) med en eneste gang han befinner seg alene. Han klarte å rive i sundt to dyre skolebøker som lå på bordet i løpet av ti minutter han var på stua alene. Vi har ham på stua om natta og mens vi er på skole/jobb. Ikke i bur. Nå begynner jeg å få nok. Jeg har simpelthen ikke råd til å erstatte alt han har ødelagt. Prøver å legge ting av verdi slik at han liksom ikke skal nå det, men tydeligvis får han vinger når vi ikke er til stedet. Det har begynt å bli såpass ille nå at jeg ikke helt vet om det er så hyggelig å ha valp lengre. Jeg forberedte meg på en del ødeleggelser, spesielt i tannfellingsperioden (som ennå ikke har begynt) Han har masse leker og bite-bein som han kan kose seg med. Mat og rent vann har han tilgang på. Hjemme alene- trening har han også fått, men mistenker at han har bittelitt separasjonsangst selv om vi ikke har lagt opp noe spesielt grunnlag til at han skulle fått det. Han er nødt til å kunne være alene, rett og slett. Vi er begge nokså strenge/ nøye på at han skal få riktig oppdragelse og at han skal kunne oppføre seg skikkelig så langt som det er rett av oss å kreve av ham så liten som han ennå er.

Noen som har et nokså innlysende svar til meg som jeg i stundens raseri og fortvilelse ikke kan se?

Vil aller helst ikke bruke bur siden han ikke liker å være innestengt i lengre perioder, da begynner han å klynke og skrape. Vil ikke at han skal ødelegge seg.

hei

dette er ikke uvanlig oppførsel av stb er det vel, de er kjent for og kjede seg fort og derme ødelegge ting som valper,bull raser er vel generelt litt hypre som valper også

får han mental og fysisk trim hverdag?

jeg trente min staff til og sove i bur (åpent) ved og stenge inn ett lite område på sove rommet så han kunne bevege seg litt rundt og gå inn i buret der senga lå hvis han ville.

i dine tidligere innlegg så det ut som du hadde gjort endel research på rasen så at du ikke var klar over dette er litt rart?

valper er jo tross alt valper også :)

jeg har selv en staff på lik alder som din, og han har ikke ødelagt noe annet enn en sokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe problem å være hjemme i mer enn 7 uker (8-15 uker ++) når man er i arbeid? Skjønte ikke den helt.

Skjønner ikke hvor du vil med dette?

Det bør ikke være noe problem og ordne det slik at en valp på 15 uker slipper å være alene så lenge som 8 timer.. er man to stk kan den første feks ta ut sin fulle ferie og deretter den andre.. Er ikke dette mulighet så får man ordne pass osv evt ta med hunen på jobb..

Det er mange muligheter her, og det burde ikke være noe problem for folk å få det til.. om det var dette du sikter til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei

dette er ikke uvanlig oppførsel av stb er det vel, de er kjent for og kjede seg fort og derme ødelegge ting som valper,bull raser er vel generelt litt hypre som valper også

får han mental og fysisk trim hverdag?

jeg trente min staff til og sove i bur (åpent) ved og stenge inn ett lite område på sove rommet så han kunne bevege seg litt rundt og gå inn i buret der senga lå hvis han ville.

i dine tidligere innlegg så det ut som du hadde gjort endel research på rasen så at du ikke var klar over dette er litt rart?

valper er jo tross alt valper også :rolleyes2:

jeg har selv en staff på lik alder som din, og han har ikke ødelagt noe annet enn en sokk.

Har du noe link til en side der det står?

Leste NKK, Canis, staffeforum, pratet med folk som har staffe, osv, men ingen nevnte akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
    • Vurderer eurasier som neste hund, og ønsker å høre fra alle som har om både positive sider og utfordringer, anbefaling/fraråding av rasen. Hannhund eller tispe? Tisper er jo mindre, men da må en ta med løpetid og humørsvingninger med det etc. Hannhunder er kanskje mer stabil i humøret? Men samtidig større og mer 'territorielle? Er jo pluss og minus på begge sider. Bur idag I leilighet, liker og gå turer, men har ikke behov for en høyaktiv rase, ønsker heller ikke ha så liten da de har en tendens til og være gneldrete. Og lest og hørt at Eurasier er ganske stille på det punktet. Selv om de lager lyd selfølgelig, det er naturlig, men ønsker ikke sånn typisk gneldring.  Men blir jo litt usikker når en leser at de kan bli veldig skeptisk/nervøs til andre, en vil jo ikke 'feile' med hunden en skal få, ønsker jo velge riktig da det skal fungere i  mange år fremover. Kommer alltid tilbake til Eurasier da, falt litt for de, men har aldri hatt den type rase før. Har hatt labrador blanding, og spaniel før og de er jo litt mer førerorienterte.  Er det sånn at en må trene sosialisering i typ '3 til 4' timer hver dag eller holder det med 'minutter' noen dager,  det vil jo variere dager da man må jobbe etc sef. Blir jo sef mer enn noen minutter, men håper dere skjønner hva eg mener🙈 
    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...