Gå til innhold
Hundesonen.no

Ødelegging


Tyfonia

Recommended Posts

Hei. Har en valp på 15 uker som begynner å partere ting (sofa, bord, bøker, klær, leker osv.) med en eneste gang han befinner seg alene. Han klarte å rive i sundt to dyre skolebøker som lå på bordet i løpet av ti minutter han var på stua alene. Vi har ham på stua om natta og mens vi er på skole/jobb. Ikke i bur. Nå begynner jeg å få nok. Jeg har simpelthen ikke råd til å erstatte alt han har ødelagt. Prøver å legge ting av verdi slik at han liksom ikke skal nå det, men tydeligvis får han vinger når vi ikke er til stedet. Det har begynt å bli såpass ille nå at jeg ikke helt vet om det er så hyggelig å ha valp lengre. Jeg forberedte meg på en del ødeleggelser, spesielt i tannfellingsperioden (som ennå ikke har begynt) Han har masse leker og bite-bein som han kan kose seg med. Mat og rent vann har han tilgang på. Hjemme alene- trening har han også fått, men mistenker at han har bittelitt separasjonsangst selv om vi ikke har lagt opp noe spesielt grunnlag til at han skulle fått det. Han er nødt til å kunne være alene, rett og slett. Vi er begge nokså strenge/ nøye på at han skal få riktig oppdragelse og at han skal kunne oppføre seg skikkelig så langt som det er rett av oss å kreve av ham så liten som han ennå er.

Noen som har et nokså innlysende svar til meg som jeg i stundens raseri og fortvilelse ikke kan se?

Vil aller helst ikke bruke bur siden han ikke liker å være innestengt i lengre perioder, da begynner han å klynke og skrape. Vil ikke at han skal ødelegge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt litt samme problem bare at min begynte først når hun ble mye eldre..

Har flere spørsmål:

Ødelegger han noe hver gang han er alene eller bare av og til?

Hvor lenge er han alene?

Hvis han ødelegger noe hver gang kan det godt hende han har seperasjonsangst... Da er det lurt å starte hjemme alene treningen på nytt, veldig forsiktig og rolig. Hvis han er alene en hel arbeidsdag så syns jeg det er litt i lengste laget for en 15 uker gammel valp, noen timer skal han klare men 8 timer er litt lenge.. men dette er det ulike meninger om.

Ting som har fungert for oss er å gi henne noe å syssle med når vi går.. jeg gir henne en kong med leverpostei i samt en godbitball med noen godbiter i.. sistnevnte bruker hun en del tid på og blir sliten av! Jeg går også en liten runde med henne før vi drar fra henne og gir henne gjerne et lite godbitsøk, noen ganger trener vi også litt lydighet om morgenen om vi har god tid. Dette har hjulpet veldig for oss!

Du sier du ikke vil ha han i bur og det har jeg all respekt for! Vil ikke ha mi i bur heller. Om du har muligheten for det kan du jo finne et mindre rom han kan være på? Hunder føler seg ofte tryggere på mindre områder.. Du kan også kjøpe kompostgrinder og dele av stua eller et område med det eventuelt dele vekk der dere har sofa osv.. Selv legger jeg kompostgrinder i sofaen så hun ikke skal gå oppi og gumle i vei på den.. (Det har hun nemlig gjort.)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er litt enig med Mette&Beatrix i at 8 timer alene er litt lenge for en så liten valp..

Men hvorfor har han hele stua til rådighet? Det er godt mulig at han ville roet seg mer på ett mindre rom, ofte er det jo mindre ting å ødelegge i ett mindre rom også :D

Da jeg fikk min valp var han på soverommet mitt når han måtte være alene. Der hadde han en leke eller to og tyggebein. Og noen aviser i tilfelle han måtte gjøre sitt fornødne :P Og det var veldig begrenset med ting han kunne ødelegge.

Han roet seg der med en gang, om jeg kom tilbake etter ett minutt hadde han lagt seg i sengen sin og sovnet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor i en leilighet så stua er ikke så veldig stor at det gjør noe. Resten av leiligheten er så kald, synes jeg.

Ah, da skjønner jeg :D Da får du bare prøve å rydde unna det meste av ting hun kan ødelegge, har ikke så mye andre råd å gi jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det vanskelig å ha hund. De fleste er i arbeid utenfor hjemmet, og bor man alene kan man dermed ikke ha hund.

Tja - det kommer vel litt an på. Selv utsatte jeg ferien + tok ut en del avspassering jeg hadde opparbeidet meg. Dessuten jobber jeg redusert stilling nå - samt at jeg har mulighet til å ta med valpen på kortere arbeidsdager i blant. Videre har jeg "alliert" meg med noen som kan passe han litt av og til (faktisk ganske ofte :-)). De bor like ved, og er glade i hunder - og jeg har gradvis tilvendt min voffe til å være der...

Jeg har ønsket meg voffe veldig lenge (mange år), og ventet med å skaffe meg en til jeg følte at hans ankomst kunne bli mest mulig smertefri for ham.

Selvfølgelig må jeg etterhvert tilbake i full stilling, men målet er at han ikke skal være alene en hel arbeidsdag før han er minst 6 mnd.

Når det gjelder dette med å bite på bøker, sofa +++ kjenner jeg godt igjen. Prøver da å avlede ham, enten med å gi han en annen leke, eller å ta han med ut en tur. Han nærmer seg 4 mnd nå, og da starter jo tannfellingen, så jeg prøver å putte en del ting i skuffer og skap - særlig det som kan skade han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da blir det vanskelig å ha hund. De fleste er i arbeid utenfor hjemmet, og bor man alene kan man dermed ikke ha hund.

Det bør ikke være noe problem i valpeperioden.. At en voksen hund kan være alene i 8 timer er jeg derimot enig i.. men en valp bør man være litt mer forsiktig med. Jeg lot ikke mi være alene så lenge som 8 timer før etter hun var fylt 6 måneder, og selv da forsøkte jeg så godt det lot seg gjøre at hun var alene i kortere tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan du ikke kjøpe kompostgriner og mure inn et område på stua som du rydder helt rent for ting han kan få tak i? Slike grinder får man kjøpt på biltema feks, og koster ikke stort :)

Jeg har også vært veldig fan av disse kompostgrindene, men nå har vi en valp på 3 mnd på besøk, og den lille fyr`n der klatrer faktisk over grindene.

Helt utrolig hvor kjapt den lille kroppen kom seg over! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Har en valp på 15 uker som begynner å partere ting (sofa, bord, bøker, klær, leker osv.) med en eneste gang han befinner seg alene. Han klarte å rive i sundt to dyre skolebøker som lå på bordet i løpet av ti minutter han var på stua alene. Vi har ham på stua om natta og mens vi er på skole/jobb. Ikke i bur. Nå begynner jeg å få nok. Jeg har simpelthen ikke råd til å erstatte alt han har ødelagt. Prøver å legge ting av verdi slik at han liksom ikke skal nå det, men tydeligvis får han vinger når vi ikke er til stedet. Det har begynt å bli såpass ille nå at jeg ikke helt vet om det er så hyggelig å ha valp lengre. Jeg forberedte meg på en del ødeleggelser, spesielt i tannfellingsperioden (som ennå ikke har begynt) Han har masse leker og bite-bein som han kan kose seg med. Mat og rent vann har han tilgang på. Hjemme alene- trening har han også fått, men mistenker at han har bittelitt separasjonsangst selv om vi ikke har lagt opp noe spesielt grunnlag til at han skulle fått det. Han er nødt til å kunne være alene, rett og slett. Vi er begge nokså strenge/ nøye på at han skal få riktig oppdragelse og at han skal kunne oppføre seg skikkelig så langt som det er rett av oss å kreve av ham så liten som han ennå er.

Noen som har et nokså innlysende svar til meg som jeg i stundens raseri og fortvilelse ikke kan se?

Vil aller helst ikke bruke bur siden han ikke liker å være innestengt i lengre perioder, da begynner han å klynke og skrape. Vil ikke at han skal ødelegge seg.

Så bra at du ikke vil bruke bur. :)

Etter å lest innlegget ditt tenker jeg at dere krever alt for mye av valpen. En liten valp på 15 uker som skal klare seg hjemme alene i 8 timer er mye å forlange, og som du ser av uthevingen, jeg tror dere forlanger for mye for tidlig eller i fht hva dere har lært han.

Jeg er helt enig å at han må klare å være hjemme alene uten å være så redd/frustrert at han ødelegger ting, men da må det trenes på i det små, ikke i timesvis av gangen. Den forrige hunden min hadde seperasjonsangst, men med mye trening fikk vi trent det vekk, så jeg vet hvor frustrerende det er. Det desidert beste er om du kan starte treningen på nytt, dvs ta ferie eller ta med valpen på jobb/studie.

Et annet alternativ er å få noen til å passe valpen for dere mens dere er vekk, f.eks Hundepassringen eller andre liknende tjenester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest aktuelle for oss er nok kompostgrinder.

Har ikke råd til hundebarnehager. Ikke det at det er noen på den knøttlille øya vi bor på.

De aller fleste folk her på øya, som jeg kjenner er i arbeid om dagene. Jeg har ikke sertifikat, så transport av valpen er heller ikke mulig. Jeg tar bussen om morgenen til skola. Bor langt vekk ifra familien, selv om min mor har morspermisjon, har hun ikke mulighet til å passe på en 15 uker gammel valp og en 9 måneder gammel gutt. Sier seg selv. Andre mennesker krever nok litt penger for passet, men jeg klarer akkurat å klaffe husleie pluss mat til oss, så det blir nok ikke råd med noe hundepass.

Hundene i familien vår har i alle år måtte klare seg alene i arbeidstidene og ingen har fått separasjonsangst. Tilfellet med valpen min er noe som går over etter en stund,vil jeg tro. Han er alene om natten, men jeg hører ikke noe hyling eller skraping på dører. Den separasjonsangsten han har er i så fall i såpass liten grad at jeg heller vil si at han ødelegger fordi han kjeder seg.

Men han har da rikelig med leker...

Han kunne fått være sammen med katten, hadde det ikke vært for at han aldri klarer å la katten være i fred og at katten rett og slett er for dum til å skjønne at dersom han ligger høyt oppe, slipper han tennene og den brautete behandlingen som valpen gir ham.

Det er forskjellig hva vi mener er rett og galt når det gjelder valpeoppdragelse.

Edit: Folka på hundepassringen befinner seg på østlandet (oslo/akershus). Uaktuelt å sende valpen tvers over hele landet hver dag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner ikke naboene her. Flyttet i sensommeren til en leilighet i et nytt byggefelt. Har ikke sett snurten av naboene. Stoler ikke på fremmede på den måten heller at jeg vil betro dem i å gå inn i leiligheten min og lufte valpen min. Tenk om de stjeler ham og selger ham videre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mest aktuelle for oss er nok kompostgrinder.

Har ikke råd til hundebarnehager. Ikke det at det er noen på den knøttlille øya vi bor på.

De aller fleste folk her på øya, som jeg kjenner er i arbeid om dagene. Jeg har ikke sertifikat, så transport av valpen er heller ikke mulig. Jeg tar bussen om morgenen til skola. Bor langt vekk ifra familien, selv om min mor har morspermisjon, har hun ikke mulighet til å passe på en 15 uker gammel valp og en 9 måneder gammel gutt. Sier seg selv. Andre mennesker krever nok litt penger for passet, men jeg klarer akkurat å klaffe husleie pluss mat til oss, så det blir nok ikke råd med noe hundepass.

Hundene i familien vår har i alle år måtte klare seg alene i arbeidstidene og ingen har fått separasjonsangst. Tilfellet med valpen min er noe som går over etter en stund,vil jeg tro. Han er alene om natten, men jeg hører ikke noe hyling eller skraping på dører. Den separasjonsangsten han har er i så fall i såpass liten grad at jeg heller vil si at han ødelegger fordi han kjeder seg.

Men han har da rikelig med leker...

Han kunne fått være sammen med katten, hadde det ikke vært for at han aldri klarer å la katten være i fred og at katten rett og slett er for dum til å skjønne at dersom han ligger høyt oppe, slipper han tennene og den brautete behandlingen som valpen gir ham.

Det er forskjellig hva vi mener er rett og galt når det gjelder valpeoppdragelse.

Edit: Folka på hundepassringen befinner seg på østlandet (oslo/akershus). Uaktuelt å sende valpen tvers over hele landet hver dag...

Ingen hunder er like, og det at familiens hunder ikke hadde seperasjonsangst betyr ikke at din hund ikke har det. Og eneste grunn til at jeg tar det opp er fordi du har skrevet at du tror valpen har det. Og har valpen seperasjonsangst så må det trenes vekk, det går ikke over av seg selv. Antall leker valpen har ingenting å si, valpen er redd/frustret over å være hjemme alene, den savner "flokken sin", leker hjelper ikke på det.

Hundepasseringen er et eksempel på en ordning. Forøvrig vil jeg tro at det helt sikkert finnes en eller flere hyggelige mennesker som kan passe hunden din på dagtid/gå en tur med den. Disse menneskene finner du ved å sette annonse/lapp i avisa, på butikken eller ringer frivillighetssentralen der du bor. At valpen skal bli stjålet anser jeg som en ytterst minimal mulighet så fremt du ser ann den personen du lar passe hunden din.

Som du sier har vi forskjellig meninger om hva som er rett eller galt når det gjelder hundeoppdragelse, og jeg ville ikke latt en valp på 15 uker vært hjemme alene en hel arbeidsdag og i tillegg latt den være alene på natten. I mine øyne er det altfor mange timer alene for en hund uavhengig alder, men det er meg. Jeg ville derimot jobbet for å unngå at valpen utviklet enda mer seperasjonsangst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja - det kommer vel litt an på. Selv utsatte jeg ferien + tok ut en del avspassering jeg hadde opparbeidet meg. Dessuten jobber jeg redusert stilling nå - samt at jeg har mulighet til å ta med valpen på kortere arbeidsdager i blant. Videre har jeg "alliert" meg med noen som kan passe han litt av og til (faktisk ganske ofte :-)). De bor like ved, og er glade i hunder - og jeg har gradvis tilvendt min voffe til å være der...

Jeg har ønsket meg voffe veldig lenge (mange år), og ventet med å skaffe meg en til jeg følte at hans ankomst kunne bli mest mulig smertefri for ham.

Selvfølgelig må jeg etterhvert tilbake i full stilling, men målet er at han ikke skal være alene en hel arbeidsdag før han er minst 6 mnd.

Når det gjelder dette med å bite på bøker, sofa +++ kjenner jeg godt igjen. Prøver da å avlede ham, enten med å gi han en annen leke, eller å ta han med ut en tur. Han nærmer seg 4 mnd nå, og da starter jo tannfellingen, så jeg prøver å putte en del ting i skuffer og skap - særlig det som kan skade han...

Jeg ordnet meg også sånn at jeg ikke jobbet de første ukene jeg hadde valpen. Jeg har heller ikke full stilling for øyeblikket, kommer etter all sannsynlighet aldri til å ha det i en "vanlig" jobb heller.. Jeg er av de som synes 8 timer alene, 5 dager i uka er for mye, uansett hvor gammel hunden er. Det er min personlige mening :)

Min hund er snart 8 måneder, og jeg kan telle på to hender hvor mange ganger han har vært alene en hel arbeidsdag, så langt i livet sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det bør ikke være noe problem i valpeperioden.. At en voksen hund kan være alene i 8 timer er jeg derimot enig i.. men en valp bør man være litt mer forsiktig med. Jeg lot ikke mi være alene så lenge som 8 timer før etter hun var fylt 6 måneder, og selv da forsøkte jeg så godt det lot seg gjøre at hun var alene i kortere tid.

Er det ikke noe problem å være hjemme i mer enn 7 uker (8-15 uker ++) når man er i arbeid? Skjønte ikke den helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ordnet meg også sånn at jeg ikke jobbet de første ukene jeg hadde valpen. Jeg har heller ikke full stilling for øyeblikket, kommer etter all sannsynlighet aldri til å ha det i en "vanlig" jobb heller.. Jeg er av de som synes 8 timer alene, 5 dager i uka er for mye, uansett hvor gammel hunden er. Det er min personlige mening :)

Min hund er snart 8 måneder, og jeg kan telle på to hender hvor mange ganger han har vært alene en hel arbeidsdag, så langt i livet sitt.

Enig med deg i det !

Derfor jeg først hadde ferie/avspasering i neste to mnd, og nå skal jobbe 50% i to mnd - samt at han da ofte skal være med meg på jobb.

Men jeg kan ikke jobbe 50% evig (har egentlig en 100% stilling), og det er ikke alltid Sol (voffe) kan være med på jobben.

Det er derfor jeg flyttet til nabolaget til noen som kan (og vil, og er vant med hunder) passe ham i blant. Målet er at Sol skal slippe å være alene 8 timer 5 dager i uken, men etter at han har fylt 6 mnd kan det nok bli sånn en dag innimellom (dessverre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Har en valp på 15 uker som begynner å partere ting (sofa, bord, bøker, klær, leker osv.) med en eneste gang han befinner seg alene. Han klarte å rive i sundt to dyre skolebøker som lå på bordet i løpet av ti minutter han var på stua alene. Vi har ham på stua om natta og mens vi er på skole/jobb. Ikke i bur. Nå begynner jeg å få nok. Jeg har simpelthen ikke råd til å erstatte alt han har ødelagt. Prøver å legge ting av verdi slik at han liksom ikke skal nå det, men tydeligvis får han vinger når vi ikke er til stedet. Det har begynt å bli såpass ille nå at jeg ikke helt vet om det er så hyggelig å ha valp lengre. Jeg forberedte meg på en del ødeleggelser, spesielt i tannfellingsperioden (som ennå ikke har begynt) Han har masse leker og bite-bein som han kan kose seg med. Mat og rent vann har han tilgang på. Hjemme alene- trening har han også fått, men mistenker at han har bittelitt separasjonsangst selv om vi ikke har lagt opp noe spesielt grunnlag til at han skulle fått det. Han er nødt til å kunne være alene, rett og slett. Vi er begge nokså strenge/ nøye på at han skal få riktig oppdragelse og at han skal kunne oppføre seg skikkelig så langt som det er rett av oss å kreve av ham så liten som han ennå er.

Noen som har et nokså innlysende svar til meg som jeg i stundens raseri og fortvilelse ikke kan se?

Vil aller helst ikke bruke bur siden han ikke liker å være innestengt i lengre perioder, da begynner han å klynke og skrape. Vil ikke at han skal ødelegge seg.

hei

dette er ikke uvanlig oppførsel av stb er det vel, de er kjent for og kjede seg fort og derme ødelegge ting som valper,bull raser er vel generelt litt hypre som valper også

får han mental og fysisk trim hverdag?

jeg trente min staff til og sove i bur (åpent) ved og stenge inn ett lite område på sove rommet så han kunne bevege seg litt rundt og gå inn i buret der senga lå hvis han ville.

i dine tidligere innlegg så det ut som du hadde gjort endel research på rasen så at du ikke var klar over dette er litt rart?

valper er jo tross alt valper også :)

jeg har selv en staff på lik alder som din, og han har ikke ødelagt noe annet enn en sokk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det ikke noe problem å være hjemme i mer enn 7 uker (8-15 uker ++) når man er i arbeid? Skjønte ikke den helt.

Skjønner ikke hvor du vil med dette?

Det bør ikke være noe problem og ordne det slik at en valp på 15 uker slipper å være alene så lenge som 8 timer.. er man to stk kan den første feks ta ut sin fulle ferie og deretter den andre.. Er ikke dette mulighet så får man ordne pass osv evt ta med hunen på jobb..

Det er mange muligheter her, og det burde ikke være noe problem for folk å få det til.. om det var dette du sikter til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei

dette er ikke uvanlig oppførsel av stb er det vel, de er kjent for og kjede seg fort og derme ødelegge ting som valper,bull raser er vel generelt litt hypre som valper også

får han mental og fysisk trim hverdag?

jeg trente min staff til og sove i bur (åpent) ved og stenge inn ett lite område på sove rommet så han kunne bevege seg litt rundt og gå inn i buret der senga lå hvis han ville.

i dine tidligere innlegg så det ut som du hadde gjort endel research på rasen så at du ikke var klar over dette er litt rart?

valper er jo tross alt valper også :rolleyes2:

jeg har selv en staff på lik alder som din, og han har ikke ødelagt noe annet enn en sokk.

Har du noe link til en side der det står?

Leste NKK, Canis, staffeforum, pratet med folk som har staffe, osv, men ingen nevnte akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...