Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor smiler hunden?


MariaN

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en hund som smiler..heeeele tiden.. :lol:

Hvorfor gjør de det, egentlig? Er det på lik linje med logring?

Diesel smiler når han demper seg, når han herjer, når han får kos, eller ikke får oppmerksomhet(trykker labbene i meg og smiler/brummer).

Er det veldig typisk Belger? Alle mine tre har gjort det, samt hundene til mine belger-nettvenner gjør det.

Smiler din hund? :)

(ps. det er ikke et belgerspørsmål dette..men generelt. hehe)

i292200749_26192_5.jpgi297921714_44855_5.jpg

i322175388_11097_5.jpg

  • Svar 56
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Det er typisk belger, ja, alle mine har gjort det i større eller mindre grad :lol:

Skrevet

"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Skrevet

Det har sin sjarm, det er helt sikkert. Det blir hundens kjennetegn :)

Litt morsomt når han smiler så mye at han nyser, gjorde det mye som valp :lol:

Skrevet
"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Neida :lol: Men fra spøk til revolver: det er en "allemanskjennskap" (for aussie eiere da) at aussien kan smile. Noen løfter opp hele overleppa som Diesel over her gjør, noen bretter bare opp den ene siden (elvis-smil!) og noen smiler uten å løfte opp leppene - men alikevel smiler de på en måte.. Fra øre til øre nesten til og med! My hører til siste kategori, hun smiiiiiler fra øre til øre og får smilehull! :)

My gjør det når hun er sliten og fornøyd, og "lykkelig" (det er vel min betegnelse da, men hunder kan vel være lykkelige de og - iallefall i mitt hode!) og når hun er glad. Hun kan også gjøre det når hun er i hærje-humør for å smiske seg innpå og få folk til å le av henne, også prøver hun å få dem med på lek etterpå.

Syns det er fascinerende at hunder kan smile. Men det er nok ikke samme smilet som vi ser på mennesker, men alikevel syns jeg det har sine likheter. Hunder er spesielle dyr, ikke rart man blir så glade i dem! :)

Lyng har også det fornøydgliset, men det er mer sånn "pese, jeg er fornøyd med livet, peselitttil", men han "smiler" bare til to personer som jeg har sett, og det er til mamma og bestemor. Så det for første gang nå i jula faktisk! Nå skal det sies at mamma virkelig kan styre sin begeistring for ham, mens bestemor er veldig glad i lille gutten og som oftest har gobiter og litt sofakos på lur :rolleyes:

På veldig mange hunder, som jeg kjenner, synes jeg at "smilet" kommer mest fram når hunden skal smiske eller dempe seg selv, mens pesesmilet kommer fram når bikkja er sliten og fornøyd:)

Skrevet

Rasen Chinese Crested er også kjent for å smile.

Min Grace smiler når vi menneskene skaper oss,

med å snakke overdrevent "babyspråk" til henne osv,

eller når personer hun liker veldig godt snakker og

tuller med henne :lol:

Skrevet

Da må jeg nesten få lov til å fortelle om første gang jeg så ett slikt glis... Jeg gikk ofte tur med en Belgerhanne og han hadde tydligvis blitt glad i meg. En dag jeg gikk i parken uten å ane fred og ingen fare, så har denne belgeren luktet meg og skulle finne meg, han finner meg og kommer løpende i full fart mot meg med det største gliset i hele verden! Jeg har aldri sett en hund smile før så jeg trodde faenskapet skulle ta meg jeg... Så jeg løp mot og skremte mannskjiten ut av han. Arme lille vennen, han smilte ikke så ofte til meg den første tiden etter, men det tok seg opp når jeg belønnet og smilte tilbake de få gangene han gjorde det. Stakkars liten, har vondt av han ennå jeg.

Ellers så har ingen av mine smilt med tenner, men jeg "ser" at de er fornøyde. Trekker munnvikene litt bakover, og jeg er overbevist om at Z'n ler eller fniser, han fnyser noe voldsomt når er her fornøyd med livet han.

Skrevet
"det er neppe en belger-greie, for min hund smiler den også!" <_<

Åh, dere skulle på død og liv ha "blikket", nå skal dere jammen meg ha SMILET og?? Aussiefolk altså! *fleip*

Når og hvorfor mine har smilt, har litt med hvordan den hunden er. Dina smiler sjeldent, hun har en liten Elvis-rynke over ei hjørnetann når hun syns hun er skrekkelig morsom selv. Smiler hun "ordentlig", sånn med alle tenner fra hjørnetenner og fremover, så er hun usikker og smisker litt. Det skjer enda sjeldnere enn at hun syns hun er skrekkelig morsom.. hehe -Norris smiler ikke så mye enda, og jeg husker faktisk ikke helt i hvilke settinger hun smiler, sånn annet enn når jeg tuller med henne og pirker på munnen hennes.

Em smiler når hun har det gøy og tøyser. Hun løfter stort sett bare leppa foran, sånn at hun blotter de fremste tennene, stort sett uten hjørnetenna. Hero smilte med bare fremtenna, når han syns ting var morsomt og han var smågira..

Zarten smilte så alle tenna syns.. Folk syns stort sett ikke det var så morsomt, skjønner ikke det? *flir*

aIMG_0064.jpg

De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Skrevet

Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Skrevet

Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Skrevet

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Skrevet
Stitch smiler han også. Spesielt om morgenen, når vi står opp. Da blir han liksom aldri ferdig men å hilse og gni seg inntil meg - og rundt meg - og da krøller han nesa og fnyser litt og er sååååå søt. Også prøver han å smile seg ut av situasjoner han ikke vil være i. Hvis han f.eks. skal klippe klørne eller bade legger han ørene bakover og smiler og "vifter" med den ene forlabben :lol:

Vi hadde en rottis da jeg var liten og hun smilte hun også, men bare på den ene siden - og det så ganske teit ut. Litt sånn skjevt smil, liksom :)

Nåååh.... :)

Heldig vi som har så gode belgergutter. Godklompene :D

Det er jo forsjellige type "smil". I lek med andre hunder så bruker dem fleste raser mye uttrykk som å blotte tennene.

I hilsesituasjon med folk så blir det en form for aktiv underkastelse. Det betyr ikke at du er en slem eier, slår hunden osv osv Men hunden bruker språket sitt til å fortelle den er "glad" og alt er fint og flott, ikke noe trøbbel.

Mhm... merkelig dette. Hadde prosjekt på skolen engang, hvor temaet var "Fra Ulv til Hund". Ulven Bruker tenner og flate ører i forsvarsposisjon. Mens dagens hunder bruker dem i hilsesituasjon/underkastelse.

Skulle kanskje rotet fram prosjektet.... Det var ganske grundig for å si det sånn. Dro til Langedrag for å studere ulvene der. (O.T) :D

Skrevet

Har også hørt at farao hunden blir kaldt smile hunden. Har en kompis som har en slik tispe og ho smiler. Ikke bare med blotting av tennene men sann... glis liksom! er skikkelig snålt å se på... :lol:

Skrevet

Blandingen min (retriver/bc/setter) smiler når jeg kommer hjem etter jobb, eller når hun er veldig gira som når vi leker. Dette begynte hun med etter fylt 3 år. Morsoooomt! :lol:

Skrevet

Orry får "smilehull"smil om man klør han på steder som er ekstra behagelig (for eksempel nakken og ryggen), ellers smiler han ikke.

Norma har omtrent samme smilet, men dette kommer når hun er ekstra glad og fornøyd.

Moren til Norma smiler ved å vise hele tanngarden, men dette gjør hun når hun er litt usikker, så på henne er det mer demping enn glede vil jeg tro..

Skrevet

Mona smiler, Siri gjør ikke det. Jeg har nok fått en deprimert aussie :) :)

Første gangen Mona smilte ble mamma livredd og turte ikke gå inn på kjøkkenet!

:lol:

Skrevet
Noen av hundene deres som bruker dette smilet mot andre hunder og mener det samme som når de smiler mot mennesker? Ut fra det som er skrevet her høres det jo ut som om de fleste smiler for å dempe, så gjøres det ifht andre hunder.

Som Jeanette skriver, så er det en aktiv underkastelsesgreie, gjerne når de blir litt gira og ikke helt veit hvordan de skal uttrykke det.

Det er den samme greia med andre hunder, og jeg har aldri opplevd at hunder som smiler blir misforstått av hunder - bare av folk. Zar smilte sånn fordi han ble belønnet for det fra han var valp. Men han kunne ikke bjeffe heller stakkar, han bare mima han - og det var noe av den samme greia som på bildet over her, med leppa godt rynka over neseryggen mens han bjeffa uten lyd.. Den hadde vi kommando på - "Hva sier Zar?".. Stakkars Zar var stum, han *flir* (nei, han var ikke det annet enn når vi spurte). Smil-kommandoen var "Har du fine tannebisser?" - og selvsagt hadde han fiiiiine tannebisser! *ler*

Påsan smiler sjøl, spesielt når man klør ham på det spesielt punkt. Jeg hadde flere bilder, men finner de ikke igjen...

*klippe bilder*

hehe - Jeg syns det ser ut som han ler jeg, ikke bare smiler :lol:

Skrevet
De aller fleste reagerte omtrent som Margrete - de trodde han skulle ta dem.. hehe - Mammaen til Norris smiler sånn som Zarten gjorde, og jeg må innrømme at jeg håper at Norris og blir en sånn smile-hund, jeg syns det er kjempegøy jeg :lol:

Norris smiler veldig hun å! Når jeg herjet med henne sist jeg var hjemme hos deg, så smilte hun voldsomt!

Skrevet
Norris smiler veldig hun å! Når jeg herjet med henne sist jeg var hjemme hos deg, så smilte hun voldsomt!

Ja, hun har stygge tannebisser når hun leker hun :lol:

Skrevet

Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han smilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire* Herligste smilen må være ei kinesertispe, smelta helt jeg. Og alle har vel sett gliset til Bonnie her?

2674364440_28a96641ee.jpg

*edit* Fikset skrivefeil

Skrevet
Skvatt noe voldsomt da jeg ble smilt til førstegang av en hund, det var en dalmis på kennelen jeg jobba på. Det tok noen forsøk før jeg skjønte at han spilte og ikke hadde tenkt å bite huet av meg. *flire*

Ja, den første hunden jeg så smile var en prikkehund det og.. Ei søt tispe som smilte på kommando.. Også hadde oppdretteren jeg jobbet for en diger hannhund som smilte med snurpemunn - det var ganske mange som dro til seg hendene når han kom i lav åling og logring fra øra til halen med alle fremste tennene på tørk.. hehe - Søteste Mullemannen :lol:

Skrevet
*klipp klipp*

2674364440_28a96641ee.jpg

Herrriguuud for et herlig bilde! Jeg fliiira godt..

Den første belgern i tråden som gliser,fikk jeg fakta lyst på .Herlige glis.

Min gliser litt den også.. men ikke sååå enormt mye som disse i denne tråden.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...