Bare se, eller ogsä "ta" pä?

[Isabel]

Ja, et spörsmäl jeg syns er interessant, og jeg regner med at det er mange forskjellige meninger rundt.

När hunden deres, uavhengig av alder, syns noe er skummelt, rart osv (med ting som ikke ER farlige, f. eks plastpose som rasler osv) viker unna slike situasjoner, eller reagerer med ä bjeffe etc. gär dere da videre, vekk fra situasjonen, eller gär dere frem til gjenstanden og "viser" hunden at dette ikke er noe ä hisse seg opp for?

Eks: raslende plastpose, hunden viker/bjeffer osv.

A: Gär videre uten at hunden har "tatt en närmere" titt og tar den "ut av situasjonen"

Eller B: at dere gär bestemt bort til det "skumle" og viser at dette ikke er farlig?

Teit forklart, men häper dere skjönner hva jeg mener.. hehe.

[tm100001]

Ja, et spörsmäl jeg syns er interessant, og jeg regner med at det er mange forskjellige meninger rundt.

När hunden deres, uavhengig av alder, syns noe er skummelt, rart osv (med ting som ikke ER farlige, f. eks plastpose som rasler osv) viker unna slike situasjoner, eller reagerer med ä bjeffe etc. gär dere da videre, vekk fra situasjonen, eller gär dere frem til gjenstanden og "viser" hunden at dette ikke er noe ä hisse seg opp for?

Eks: raslende plastpose, hunden viker/bjeffer osv.

A: Gär videre uten at hunden har "tatt en närmere" titt og tar den "ut av situasjonen"

Eller B: at dere gär bestemt bort til det "skumle" og viser at dette ikke er farlig?

Teit forklart, men häper dere skjönner hva jeg mener.. hehe.

Poll?

Jeg tar alltid B hvis det er mulig

[Mirai]

Definitivt noe annet enn å bare gå videre, dersom jeg har muligheten til det Som regel går jeg bort og tar på/viser det til hunden(e) frem til jeg ser at reaksjonen er en annen. Har aldri hatt en virkelig livredd hund da, det er mer sånn om de skvetter eller blir litt skeptisk.

[Nowisclee]

B, så sant det er mulig. Litt vanskelig å gå bort til en småskvetten hest med rytter på, når Roya begynner å bjeffe og hoppe og invitere til lek når hun er usikker. (hun tøffer seg det hun kan, for å ikke virke redd) Men med en gang hun får oppmerksomhet fra det hun er usikker på, eller det beveger seg, hopper hun baklengs og gjemmer seg bak meg. Så vi jobber med det.

Men, generelt sett, B.

[xxx12345]

Velger C jeg:

Dersom det passer sånn så får de utforske, men jeg avbryter ikke det vi holder på med. Selv om de får utforske så tar ikke jeg dem med bort til tingen, det må de klare på egen hånd.

[¤renate¤]

Jeg stopper som regel opp og lar hundene undersøke det..

Min yngste har på et eller annet merkelig vis klart å koble skummle ting = godbit etter en hendelse når han var valp hvor det var en litt skummel presenning som lå ute, så jeg belønnet han for å gå nærmere og nærmere og etterhvert at han tråkket på den osv, og etter det har han når han ser skumle ting som han kanskje først bjeffer til, pleid å gå bort til det, snuse og så trampet veldig tydelig på tingen før han kommer stolt tilbake og ber om godbit

Jeg trodde ikke det var mulig for hunder å koble slike ting, men det er det tydeligvis..

Er det noe som er litt for skummelt til at han tørr å gå bort alene går jeg bort sammen med han, men det er sjeldent.. Og jeg tar så og si aldri på tingen, det er ikke nødvendig, og jeg syns uansett at han skal tørre å undersøke ting på egenhånd..

men nå blir aldri min yngste kjemperedd noe da, han er som oftest bare småskeptisk..

Min eldste blir sjeldent/aldri redd noe lengre, han er for lat til sånt.. Og om han nå skulle reagere på noe så lar jeg han gjerne undersøke det som oftest, men det er ikke alltid, noen ganger går jeg bare videre uten å bry meg, han er sånn at selvom en ting er litt skummel første gang han ser den så gir han beng i den neste gang selvom han ikke har undersøkt den, da er den erklært ufarlig siden han nå vet at den er der og at den ikke kommer til å angripe han

[Poter]

Som oftes tar jeg hunden med bort, eventuelt stopper og venter til hunden selv går frem. Det har hendt jeg bare går videre også. Innimellom tror jeg det kan være greit å vise hunden at herlighet, det der er ikke noe å ta på vei på, og bare gå helt normalt videre.

[Guest Jonna]

"Vi går rett fram, samme hva vi støter på" *ler*

Ja det er vel nesten det vi gjør. Om jeg har hunden med meg, så går jeg rett på (evt oppå om jeg kan) låser henda på magen og bare går. Reagerer hundene eller ikke tar kontakt med det, så går jeg fram og tilbake til den ikke reagerer lengre Om den er løs så avventer jeg litt og ser om den sjekker, om ikke gjør jeg samme senarioet med hunden som den er i bånd.

Kan vi ikke hilse så går vi bare rett forbi. I det store og hele så gjøre ikke jeg noe annet enn å gå i normalt tempo, men om hunden går å sjekker og finner ut at det ikke er farlig så roser jeg den for å avreagerr. Når den har avreagert så går vi bort å sparker litt i tingen og forteller tingen at den er veldig liten og skal passe seg for oss *ler*

[Lappe_Embla]

B på meg, lar alltid hunden sjekke, men selvfølgelig er jo situasjonsbestemt.

Men noe av det verste jeg ser er folk med små hunder som bærer dem opp for den minste tinghvis hunden blir redd/hisser seg opp etc. Det gjør jo ting bare vondt verre. Svigemora mi gjør det med hennes Bichon Frisee, sist gang når en annen hund vi hadde her hjemme ville leke med den, dama blei jo redd for den lille poden sin da og tok han på fanget, noe som gjorde at den andre hunden reagerte med å glefse (ikke for å bite, hun nærmet seg ikke han, men for å sjefe og si ifra), og da reiste jo kjerringa seg opp og skreik på mamma. Blir gæren jeg...

[Nirm]

Tar hverken med meg hunden uten at den har avreagert, eller går bort og starter å kladde på ting som er "farlige"... Passerer heller gjenstanden noen ganger uten å ta kontakt med den selv slik at hunden kan få avreagert. Aldri hatt helt trua på at det hjelper så mye at jeg går og snakker med søppelkasser siden det er ganske unaturlig for meg til vanlig....

[Margrete]

"Vi går rett fram, samme hva vi støter på" *ler*

Ja det er vel nesten det vi gjør. Om jeg har hunden med meg, så går jeg rett på (evt oppå om jeg kan) låser henda på magen og bare går. Reagerer hundene eller ikke tar kontakt med det, så går jeg fram og tilbake til den ikke reagerer lengre Om den er løs så avventer jeg litt og ser om den sjekker, om ikke gjør jeg samme senarioet med hunden som den er i bånd.

Kan vi ikke hilse så går vi bare rett forbi. I det store og hele så gjøre ikke jeg noe annet enn å gå i normalt tempo, men om hunden går å sjekker og finner ut at det ikke er farlig så roser jeg den for å avreagerr. Når den har avreagert så går vi bort å sparker litt i tingen og forteller tingen at den er veldig liten og skal passe seg for oss *ler*

*ler* right back at ya! Vi gjør det samme her i huset.

[Stine Pernille]

Bruker Nirm sin metode, i tillegg til B.

Har en rase som lett kan få for seg at ting er skumle, uten å i det hele tatt "tenke" seg om. Så vi vil alltid prøve å sjekke ting ut.

[Toril]

Hadde en lang samtale med en forhøster en gang for lenge siden, nå vurderer jeg bikkjene og lar dem stort sett velge selv hva de gjør.Artig uttrykk på nabo'n den gangen forresten......

[ipadda]

Om det er gjenstander så velger jeg å se situasjonen ann.. som oftes tar hun selv kontakt for å undersøke nermere, så det er ikke noe problem.

Men, hun er redd for unger, så om vi er ute å vi treffer på unger så pleier jeg å gå bort til barnet å spørre om hun/han kan stå forsiktig med hånden bøyd ut nedover, slik at hun kan hilse, og det pleier hun å gjøre.

[Gåsa]

Jeg prøver også få med dyret bort til den "skummle" tingen så hun får se at det kanskje ikke var SÅ "skummelt" likevel.

Hilsen eieren av hunden som hadde 3 spøkelseperioder

[Bjørg Eva]

Jeg overser hva det nå enn måtte være så godt jeg kan og later som ingenting. Bare går videre, evt forbi noen ganger til og lar hunden undersøke om han vil (og det vil han ) Han er en sånn type, skvetter og så må han bare bort å sjekke hva det var med en gang. Men i grunn ikke ofte han skvetter heller når jeg tenker etter, var mer når han var valp/unghund.

Så ingen av alternativene passet

[Cloudberry]

Det kommer litt an på situasjonen og sånn, men som regel lar jeg henne undersøke det som er "skummelt". Da går det vanligvis over av seg selv etter et par sniff, hvis ikke tar jeg på tingen. Måtte snakke med et visningsskilt en gang iløpet av verste spøkelsestida..

[Aussieglis]

Jeg prøver alltid å gi dem sjangsen til å kunne finne ut av det de var skeptiske til og avreagere. Prøver alltid å la dem gå bort selv og "vokse" på det, men hvis de overreagerer skikkelig så har jeg gått bort til det skumle selv og stått der til de har kommet frem selv. Emma bruker litt tid mens My har det hele overstått på noen sekunder. Hun rister det av seg etter at hun har sjekket ut det skumle også er alt som det var før hun så den skumle blomsterpotta

My kan reagere på noen mennesker i mørket, og da bruker jeg bare å gjøre akkurat som jeg gjorde før hun reagerte på mennesket; og prøver rett og slett å late som ingenting. Noen ganger har jeg spurt mennesker om de kan la henne snuse på dem men det hører til sjeldenhetene. Må legge til at jeg trener på at folk som kommer gående i mørket ikke skal være farlige ellers da, klikker og belønner med godbiter eller ball når hun ser mennesker og det har en fin bivikning; hun har begynt å "sladre" når hun ser ting, og jeg kan "shape" henne inn på plass.

Håpet er at hun skal se på mennesker o.l som et på å komme inn på plass å ta kontakt med meg.

Når det er lyst har vi mer problemer med at hun vil hoppe på alle som vi passerer, så da trener vi på at DET ikke er nødvendig

[Huldra]

C: lar hunden selv ta kontakt med den skumle tingen. Hvis de ikke overkommer frykten støtter jeg hunden ved å gå litt nærmere, men det er ytterst sjelden jeg må ta på tingen eller gå helt inntil.

Jeg går ikke bort og snakker til tingen, og det er sjelden jeg bare går videre uten at hunden har fått avreagert, men noen ganger er det vanskelig - som den gangen jeg og Tulla møtte en fyr med øreklokker rundt halsen og stor kjeledress som spratt frem fra bak en gravemaskin.. Jeg og Tulla trente ofte på at hun skulle stå på ting, hoppe opp på ting og dytte på ting; dette kommer godt med når hun syns ting er skummelt. Det ender ofte med at hun sitter på den skumle plastposen, dytter i søppelbøtta eller hopper opp på den særdeles merkelige stubben (alle fiktive ting, som eksempler). Av og til mistenker jeg henne for å late som om hun er redd, bare for å få godis for å dytte på den skumle tingen. <_<

Det er slett ikke alltid hun er så redd heller; som den gangen det lå en papirtallerken på veien; den måtte hun gå en stooor omvei rundt, sniiike seg opp bak (hvor er egentlig bak på en liggende tallerken?), og nafse i, før hun begynte ta den i munnen og kaste på den, gå ned i lekestilling, bjeffe litt til den, kaste litt mer på den og rive i fillebiter; hun bruker altså mye "redsels-uttrykk" i lek med ting, så noen ganger tror jeg faktisk hun bare leker.. Jeg tror spøkelsesalder handler om å trene på redselsuttrykk, på å late som om man er redd og å trene seg i å flykte fra skumle ting, ikke at ting er så himla skummelt i utgangspunktet, men at de lager seg ting de bestemmer seg for at skal være skumle, og trener på å flykte, "angripe", og avreagere. Når jeg ser det er slike ting, sier jeg bare "slutt å tull, nå går vi", og så går vi videre, og hun avreagerer og slutter å bry seg.

Aynï syns veldig få ting er skummelt, men si hun reagerer på hester som kommer mot oss i en innhegning (vi står/går utenfor), så får jeg henne til å holde kontakten med meg og ikke bjeffe på hestene, og kunne gå forbi hestene uten å bry seg. Hun avreagerer kjapt. En halvspist rundball/traktoregg i mørket var skummelt en gang, og det fikk hun utforske på egen hånd; jeg står bare der og venter til hun blir ferdig før vi går videre.

[ida]

Får vel nesten si D, jeg da. på Lillehammer i jula, gikk vi mye tur langs elva. Ved Badedammen, som slett ikke er noen badedam om vinteren, men et flott lekeområde for hund, sto det en overfyllt søplekasse, med lokket halveis oppe. Dette monsteret med kjeften på vid gap, dukket plutselig opp foran oss og Scilos bråsnudde og pilte femti meter tilbake der vi kom i fra. Ingen hund med vettet i behold går vel forbi et monster.... Ingvild gikk da bort til monsteret og ropte på tispene. De snuste litt rundt sånn halvveis interessert, ble lekt litt med og fikk gå avgårde igjen. Etterhvert kom den skikkelig modige greske importen vår bort. Identifiserte søplekassa og hadde da aldri vært redd for den, han. Nei, det måtte vi nok ha misforstått.

D: Sender bort de andre bikkjene, slik at pysa ser at det ikke er skummelt.

[Kennel XO]

Jeg gjør hverken A eller B. Jeg gjør mer eller mindre som Nirm og Jeanette. Jeg liker ikke å lage noen "big deal" ut av ting som er skumle, har erfart at en da bare bygger oppunder på det som er skummelt for hunden. Om jeg skal bli helt "crazy" og begynne å ta på og snakke med søppelbøtter tror jeg hundene mine ville blitt mer skremt enn om at vi rett og slett ikke bryr oss om "dumme" ting

[ida]

Det er kanskje hunden som lager et stort nummer ut av ting som vi ser på som bagateller innimellom. Det er vel like snålt å gå fram og tilbake fjorten ganger foran en søplekasse, som å gå bort til den èn gang.

[Peers]

"Vi går rett fram, samme hva vi støter på" *ler*

Ja det er vel nesten det vi gjør. Om jeg har hunden med meg, så går jeg rett på (evt oppå om jeg kan) låser henda på magen og bare går. Reagerer hundene eller ikke tar kontakt med det, så går jeg fram og tilbake til den ikke reagerer lengre Om den er løs så avventer jeg litt og ser om den sjekker, om ikke gjør jeg samme senarioet med hunden som den er i bånd.

Kan vi ikke hilse så går vi bare rett forbi. I det store og hele så gjøre ikke jeg noe annet enn å gå i normalt tempo, men om hunden går å sjekker og finner ut at det ikke er farlig så roser jeg den for å avreagerr. Når den har avreagert så går vi bort å sparker litt i tingen og forteller tingen at den er veldig liten og skal passe seg for oss *ler*

Tar hverken med meg hunden uten at den har avreagert, eller går bort og starter å kladde på ting som er "farlige"... Passerer heller gjenstanden noen ganger uten å ta kontakt med den selv slik at hunden kan få avreagert. Aldri hatt helt trua på at det hjelper så mye at jeg går og snakker med søppelkasser siden det er ganske unaturlig for meg til vanlig....

Noe sånt som dette ja. Norma ser "spøkelser" innimellom, og da er det dette som fungerer best.