Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

Tja.. Emma fikk 4 på skudd på MH hun, til tross for at hun aldri noen gang har reagert hverken på skudd eller raketter eller andre høye lyder utenom i akkurat den situasjonen. Er hun da skuddredd eller skuddberørt?

Men nei, jeg syns ikke en skuddREDD hund bør brukes i avl, og for meg så er en skuddredd hund en hund som helt tydelig viser stort ubehag når det skytes - det være seg raketter eller andre skudd - eller det tordner. En skuddberørt hund derimot, er jeg usikker om jeg er like bastant på. Om Loke er så bra som du sier han er, Annette, så ser jeg ikke helt at han ikke skal brukes i avl. Så sant fordelene veier opp for den ulempen det er at han er skuddberørt - så kanskje. Det er summen som avgjør for meg (lett å drive papiravl og, vi får ta høyde for det), fordelene skal være så mye større at man kan ta risken på ulempene. Om han f.eks ble brukt på ei stø tispe fra linjer med kjent status på skudd og ingen hadde noe annet enn 1, så er risken for at valpene nedarver hans skuddberørthet sånn ca hvor stor, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar
Tja.. Emma fikk 4 på skudd på MH hun, til tross for at hun aldri noen gang har reagert hverken på skudd eller raketter eller andre høye lyder utenom i akkurat den situasjonen. Er hun da skuddredd eller skuddberørt?

Men nei, jeg syns ikke en skuddREDD hund bør brukes i avl, og for meg så er en skuddredd hund en hund som helt tydelig viser stort ubehag når det skytes - det være seg raketter eller andre skudd - eller det tordner. En skuddberørt hund derimot, er jeg usikker om jeg er like bastant på. Om Loke er så bra som du sier han er, Annette, så ser jeg ikke helt at han ikke skal brukes i avl. Så sant fordelene veier opp for den ulempen det er at han er skuddberørt - så kanskje. Det er summen som avgjør for meg (lett å drive papiravl og, vi får ta høyde for det), fordelene skal være så mye større at man kan ta risken på ulempene. Om han f.eks ble brukt på ei stø tispe fra linjer med kjent status på skudd og ingen hadde noe annet enn 1, så er risken for at valpene nedarver hans skuddberørthet sånn ca hvor stor, liksom?

Hvor stor sannsynlighet tror du det er for at en - i utgangspunktet - "skuddberørt" hund ville blitt skuddredd om det ble taklet feil? Hvor mange hunder er skuddredde første gang de hører skudd? Tror aldri jeg har hørt om noen, de fleste har startet med å vise ubehag og så har det tatt helt av etterhvert som erfaringene har økt. Iflg oppdretter var Loke skuddredd (han ble testet hos henne som unghund), jeg mente lenge han bare var skuddbrørt, helt til jeg tenkte nøyere igjennom hvor umulig det er å skille på læring og genetikk når det kommer til grad av fryktreaksjon.

Feks, med meg er ikke Loke redd for heiser, han går først inn og setter seg pent,jeg har aldri sett tegn til hverken stress eller ubehag, han ser ut til å synes det er gøy. Med kompisen min er det full panikk. Altså har han lært at med meg så er det ingenting å frykte, men fordi kompisen min har dillet med han( fordi han TRODDE kanskje det kom til å være skummelt for Loke) og fortalt han at det er farlig så er det faktisk farlig å ta heis med kompisen min i lille Loke sitt hode. Så lett kan det altså gjøres...

Så hvis man har en skuddberørt unghund og det smeller, hvor mange tror du forsterker den frykten ved å anta at hunden blir redd og dermed skaper en skuddredd hund? Mulig det finnes en og annen hund som er "født" skuddredd, men jeg føler meg rimelig skråsikker på at de aller aller fleste startet på samme fryktnivå som de såkalt skuddberørte. Uansett er det ikke noe som kan "bevises" eller måles i noen grad, da man bare har eiers oppfatning av hunden og sin egen håndtering av hunden å basere seg på. Læringen skjer i hverdagen. Ergo så er enhver hund som reagerer negativt på smell en potensiellt skuddredd hund i mine øyne - også Loke.

Helt ærlig tror jeg faktisk ikke han ville fått skuddredde valper med den rette tispen (kan hende ha aldri ville vært skuddredd med riktige eiere som valp/unghund), men uansett hvor bra jeg synes han er ellers så ville jeg aldri tatt sjansen. Det finnes ikke noe som smerter mer som hundeier enn å se en hund som er i full panikk uten å kunne hjelpe, og det unner jeg ingen. Første nyttårsaften med Tellus lå jeg og gråt etter at alt endelig hadde roet...Jeg hadde aldri sett noen være så forferdelig redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som jeg har opplevd det er ofte de skuddberørte hundene hunder som har fått lov til å være redd skudd, iallefall når det gjelder belger. Eller de har fått en rakett i stumpen på et eller annet tidspunkt og blitt berørt etter det.

Mens skuddredde hunder, som jeg forøvrig har sett veldig lite av, blir helt fra seg, vet ikke hvor de skal gjøre av seg og klarer ikke gjenoppta noen form for aktivitet i lange tider etter skuddet. Finnes sikkert de som stikker også, det har jeg aldri sett.

Men dette er jo sånn som jeg ser på det, slett ingen fasit.

Hvor mange Belgre hadde stått med hode hevet i utstillings ringen hvis du skyter 2 skudd i mitten av ringen? kanskje 20%.. en del hadde prøvd og rømme(de er skuddreddde) noen hadde krøpet sammen og skult(de er skudd berørte), men ofte blir skudd berørte hunde redde hvis det kommer en serie med skudd..

Det er bevist at skuddredsel er arvelig(les inne på genetica).

Alle berørte eller skudd redde hunder som ligger på dekk med skudd ligger der fordi alternativet er værre, og det har de erfart.

Derfor skulle det vært obligatorisk med skudd prøve på alle hunder som skal brukes i avl. Den burde vært gjort i åpen klasse slik at alle kunne se at det ikke var juks, gjerne obligatorisk på utstilling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange Belgre hadde stått med hode hevet i utstillings ringen hvis du skyter 2 skudd i mitten av ringen? kanskje 20%.. en del hadde prøvd og rømme(de er skuddreddde) noen hadde krøpet sammen og skult(de er skudd berørte), men ofte blir skudd berørte hunde redde hvis det kommer en serie med skudd..

Det er bevist at skuddredsel er arvelig(les inne på genetica).

Alle berørte eller skudd redde hunder som ligger på dekk med skudd ligger der fordi alternativet er værre, og det har de erfart.

Derfor skulle det vært obligatorisk med skudd prøve på alle hunder som skal brukes i avl. Den burde vært gjort i åpen klasse slik at alle kunne se at det ikke var juks, gjerne obligatorisk på utstilling.

Jeg er helt enig med deg. Nå vet ikke jeg om jeg ville nødvendigvis skutt masse skudd to meter i fra hunden (utstillingsringer er gjerne ikke såå store liksom), det er jo noe som heter selvoppholdelsesdrift også liksom, men på litt flere meters avstand bør en hund være trygg selv om det skytes gjentatte skudd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange Belgre hadde stått med hode hevet i utstillings ringen hvis du skyter 2 skudd i mitten av ringen? kanskje 20%.. en del hadde prøvd og rømme(de er skuddreddde) noen hadde krøpet sammen og skult(de er skudd berørte), men ofte blir skudd berørte hunde redde hvis det kommer en serie med skudd..

Det er bevist at skuddredsel er arvelig(les inne på genetica).

Alle berørte eller skudd redde hunder som ligger på dekk med skudd ligger der fordi alternativet er værre, og det har de erfart.

Derfor skulle det vært obligatorisk med skudd prøve på alle hunder som skal brukes i avl. Den burde vært gjort i åpen klasse slik at alle kunne se at det ikke var juks, gjerne obligatorisk på utstilling.

Hadde de begynt å smelle rundt i letohallen eller i vikingskipet så tror jeg faktisk at jeg hadde anmeldt arrangørene... Det får da være måte på, man tester ikke hunder i slike omgivelser og man fyrer ikke av skudd rundt valper. Det eneste man hadde oppnådd var å skape skuddredde hunder av skuddfaste valper/unghunder (det er faktisk fullt mulig) en utstillingssituasjon er faktisk litt stress for de fleste hunder uansett rase, spesiellt for de uerfarne. Og hvis 80% av de i ringen reagerte (jeg mener da det er langt fler skuddfaste utstillingsbelgere enn det, men meg om det) så kan du banne på at de resterende 20% hadde latt seg overbevise og reagert de også. Gjeterhundraser ER følsomme (kanskje med unntak av schæferen *flir*) for andres reaksjon så skuddtest en slik setting hadde vært svært misvisende og direkte tåpelig.

Kjent mentalstatus før avl derimot er noe helt annet. Uansett hvor mye du trener på skudd så skal det svært mye til å "jukse" på det punktet på en MH. Det er derfor skuddet kommer helt til sist, fordi det skal mye gjøres å få en skuddredd hund til å "fake" skuddfasthet etter å ha støtt på de andre momentene. I tilegg blir det fyrt av 2 skudd og hunden skal gjenopta aktivitet, ikke bare stå å se dum ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

>snip<

Jeg er i bunn og grunn enig - men igjen, Emma fikk 4 på skudd på MH'en, til tross for at hun aldri noen gang ever har reagert på skudd - og vi trener på Trandum, hvor det er X antall skytebaner i nærheten, sånn i tillegg til at de skyter med tanks nå og da. Så er hun skuddberørt? Ifølge MH'en er hun det, og da burde hun jo ikke brukes i avl (nå er det vel andre større grunner til at hun ikke bør brukes i avl, som mangel på drifter og tenner - men på den andre siden, om hun skulle formere seg en gang, så hadde det ikke vært noen kjempekrise det heller, om de arvet gemyttet hennes - det ville ikke blitt noe annet enn hyggelige greie familiehunder, og noen vil jo ha det og).

Jeg syns heller ikke at skuddberørthet er noe "værre" for en brukshund enn f.eks HD/AA, den må ha en kropp som funker for å kunne gå 2 km spor, et felt og LP iløpet av en dag også. Det er graden av berørthet og hvor kjapt de avreagerer som betyr noe. En ting er at de "flykter mer enn 5 meter" eller "tar ikke opp igjen aktivitet" som det står på skjemaene, men om de er berørt resten av dagen, så er det værre enn at de stakk i utgangspunktet. Og hva må egentlig en avlshund ha på en mentaltest for å være godkjent? 1 eller 2? Kan man godta 3?

Hvor mange Belgre hadde stått med hode hevet i utstillings ringen hvis du skyter 2 skudd i mitten av ringen? kanskje 20%.. en del hadde prøvd og rømme(de er skuddreddde) noen hadde krøpet sammen og skult(de er skudd berørte), men ofte blir skudd berørte hunde redde hvis det kommer en serie med skudd..

Det er bevist at skuddredsel er arvelig(les inne på genetica).

Alle berørte eller skudd redde hunder som ligger på dekk med skudd ligger der fordi alternativet er værre, og det har de erfart.

Derfor skulle det vært obligatorisk med skudd prøve på alle hunder som skal brukes i avl. Den burde vært gjort i åpen klasse slik at alle kunne se at det ikke var juks, gjerne obligatorisk på utstilling.

*flir* Vis meg den hunden i det hele tatt som står med hevet hode i en utstillingsring om du skyter fra midten av ringen? Har du sett en utstillingsring noen gang? Den bikkja er sannsynligvis enten døv eller totalt hjernedød.. Det er en grunn til at skytteren skal stå minst 20 (25?) meter unna når man går MH eller FA, tror du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....kan jo hende det ble sagt fordi de skyter(eller gjorde det før) på norsk vinnerutstillingfor scæfer(mener det er den utstillinga).

Tja, jeg har vel aldri vært helt oppdatret på hva som skjer på schæferutstillinger :) men de gjorde det hvertfall før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....kan jo hende det ble sagt fordi de skyter(eller gjorde det før) på norsk vinnerutstillingfor scæfer(mener det er den utstillinga).

Tja, jeg har vel aldri vært helt oppdatret på hva som skjer på schæferutstillinger :) men de gjorde det hvertfall før.

Fra midten av ringen? Ikke på den schäferutstillinga jeg var på, ihvertfall.. Men det var ikke norsk vinnerutstilling, da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

om det er midten av ringen vet jeg ikke,, men noen ganger har de jo så store ringer at de sikkert fint kunne fått til 20 meter fra hundene :) menere det bare er norsk vinner de gjør det på.

(mener heller ikke at det er noe man trenger å gjøre, selv om jeg mener det er viktig at hunder skal være skuddfaste).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er i bunn og grunn enig - men igjen, Emma fikk 4 på skudd på MH'en, til tross for at hun aldri noen gang ever har reagert på skudd - og vi trener på Trandum, hvor det er X antall skytebaner i nærheten, sånn i tillegg til at de skyter med tanks nå og da. Så er hun skuddberørt? Ifølge MH'en er hun det, og da burde hun jo ikke brukes i avl (nå er det vel andre større grunner til at hun ikke bør brukes i avl, som mangel på drifter og tenner - men på den andre siden, om hun skulle formere seg en gang, så hadde det ikke vært noen kjempekrise det heller, om de arvet gemyttet hennes - det ville ikke blitt noe annet enn hyggelige greie familiehunder, og noen vil jo ha det og).

Jeg syns heller ikke at skuddberørthet er noe "værre" for en brukshund enn f.eks HD/AA, den må ha en kropp som funker for å kunne gå 2 km spor, et felt og LP iløpet av en dag også. Det er graden av berørthet og hvor kjapt de avreagerer som betyr noe. En ting er at de "flykter mer enn 5 meter" eller "tar ikke opp igjen aktivitet" som det står på skjemaene, men om de er berørt resten av dagen, så er det værre enn at de stakk i utgangspunktet. Og hva må egentlig en avlshund ha på en mentaltest for å være godkjent? 1 eller 2? Kan man godta 3?

Men MHen til Emma bør vel nesten strykes uansett vel? Ble ikke hun også beskrevet som usosial liksom? Aner ikke hvilke hund du hadde med deg på MH, men av resultatet så virker det ikke som det var Emma som gikk løypa liksom. Hun er jo hypersosial og stødig som få... Jeg var faktisk sikker på at hun kom til å få oversosial som resultat.

Loke derimot kjente jeg igjen i testen : fremmede mennekser er lekekamerater, man jager harer, men man SPISER de ikke, kjeledresser og skrammel gidder man ikke bry seg om, blir spøkels for ubehagelig så kikker vi i luften og ignorere det, trenger ikke boffe på sånt og sier det pang rett ved så løper vi i mot lyden, men vi kan godt leke etterhvert når vi kommer tilbake. Ergo: 5 velfortjente poeng på skudd.

Jeg HAR sett belgere med 1 på skudd som jeg mener har gått mye verre MH og ikke burde bli brukt i avl. Vil man ha gjentagende Hot på en familiehund? Vil man virkelig ha en familiehund som gjør utfall på kjeledressen? I belgeravl tror jeg man MÅ tenke familiehund, rett og slett fordi det er det de fleste ender som. Trenger en familiehund så mye vokting?

Trenger en familiehund 5 i lekelyst?

Det var jo nettopp den delen som gjorde Loke uegnet som familiehund når han var unghund, ikke skuddredselen hans. Siste eier før meg mente bestemt at loke var skuddfast han (Loke var nemlig med på korpsøvelsene), men probelemet til den eieren (og de som hadde han på prøve før jeg kjøpe han) var derimot at bikkja reiv og sleit i stykker klærne deres, kløyp barna, oppførte seg truende og ikke lot barna leke med ball i fred. 5 på lekelyst hos en belger er svært ønskelig på en MH, men hva hjelper det når bikkja er så full av drifter at en vanlig familie ikke klarer å kontrollere det? Jeg brukte 6 mnd på å kunne henge opp klær med Loke i nærheten liksom, han var helt ute av kontroll. Vil man ha sånt i avl på langhårsbelger? Jeg vil ha det på min langhårsbelger, men ville valpekjøperene skjønt at den lekne lille valpen MÅ lære seg å beherske seg før man kan herje med den?

Skal man avle en rase som stort sett er greie familiehunder og selges hovedsakelig som det etter en brukshundmal? Blir ikke det å skyte fullstendig skivebom liksom...

Avl ER vanskelig, det er derfor jeg aldri i verden ville blitt oppdretter *flir*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det er ikke så mange som kjenner Emma, som kjenner igjen Emma på MH'en hennes, men det blir litt fjernt å si det og føler jeg - det er sikkert flere som kan si det samme om sine hunder, og poenget med mentaltester er jo for å få en (forhåpentligvis) "uhildet" mening/beskrivelse om/av bikkjas reaksjoner. Det blir poengløst for min del å "unnskylde" seg med at man ikke kjenner igjen bikkja og samtidig mene at avlshunder burde testes - så da får vi jo gå ut fra at Emmas MH stemmer den og.. Selv om hun både var usosial og skuddberørt den dagen :)

Jeg er forsåvidt enig med deg at man ikke trenger å lage ekstremhunder, selv om jeg håper at Norris her får mer på lek, kamp og jakt enn Emma, som har 1 på alle de momentene der. Jeg syns ikke vi trenger å gå inn for å lage sånne belgere, selv om hun nok er en bedre familiehund enn din Loke (det er vanskelig å uttale seg om Norris som både familie- og brukshund, hun er bare 6 mnd, og mye kan forandre seg - jeg kan dog henge opp tøy uten at hun forstyrrer, selv om hun fint både leker og kamper.. hehe), vil folk ha bikkjer uten særlig drifter, kan de alltids velge en annen rase - syns jeg.

Det er dette med balanse igjen (og ironisk nok så er Emma en forholdsvis velbalansert hund - hun har ingenting av noe hun, selv om hun hadde mot nok til å stå foran og kontrollere spøkelsene.. Det var hennes beste moment - og hun vokste gjennom testen, noe jeg foretrekker fremfor de som er verdensmestere i starten, og raser sammen etterhvert). De kan godt ha mye i seg, så lenge det ikke er for mye av noe, og for lite av annet. Jeg vil ikke kalle Emma en pinglehund (siden det er det som er topicen her), hun bare mangler lek, jakt og kamp. Det er vel derfor vi ønsker mentalttester, helst av hele kull, for å se hva som mangler eller er for mye (og alle bikkjer mangler eller har for mye av noe, stort sett). Så man kan plukke ut avlshunder som i kombiansjon får valper som blir velfungerende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Tror vi er grunnleggende enige;)

Jeg vil også ha kamp i en belger liksom, men FOR mye kan være stress for en helt vanlig familie. Han rapper fortsatt klær og bamser (bare når vi er på besøk, man gjør nemlig aldri sånt der mamma bor) og nekter å slippe de hvis andre enn jeg eller andre myndige damer prøver å få de igjen( menn trenger vi ikke høre på), men han begrenser seg som oftest til klær som ikke er PÅ kroppen i sine eldre dager. En balansert MH uten ekstreme reaksjoner på noe vil nok passe de fleste familier best. Selv om JEG personlig ønsker en hund uten mye hot, med mye kamp og jakt (men IKKE en hund som griper filla, jeg føler meg ikke trygg på at de vet det ikke er en katt *flir*) og som gjerne kan skvette, men avreagerer raskt og er skuddfast. Sånn sett er en langhårsbelger et godt valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre... Er det full aksept for at langhårsbelgeren ikke lengre er en brukshund, men først og fremst en familie/selskapshund?

Tja.. Det er de det er flest av som kjøper belger.. De som vil ha en familie/selskapshund.

Tror vi er grunnleggende enige;)

Jeg vil også ha kamp i en belger liksom, men FOR mye kan være stress for en helt vanlig familie. Han rapper fortsatt klær og bamser (bare når vi er på besøk, man gjør nemlig aldri sånt der mamma bor) og nekter å slippe de hvis andre enn jeg eller andre myndige damer prøver å få de igjen( menn trenger vi ikke høre på), men han begrenser seg som oftest til klær som ikke er PÅ kroppen i sine eldre dager. En balansert MH uten ekstreme reaksjoner på noe vil nok passe de fleste familier best. Selv om JEG personlig ønsker en hund uten mye hot, med mye kamp og jakt (men IKKE en hund som griper filla, jeg føler meg ikke trygg på at de vet det ikke er en katt *flir*) og som gjerne kan skvette, men avreagerer raskt og er skuddfast. Sånn sett er en langhårsbelger et godt valg :)

Vi er vel som vanlig grunnleggende enige, ja.. hehe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare spørre... Er det full aksept for at langhårsbelgeren ikke lengre er en brukshund, men først og fremst en familie/selskapshund?

Hos meg er det etter hvert blitt det? Og hos de fleste andre belgereiere også vil jeg tro. JA, de skal kunne brukes med hell i bruks, men faktum er at de fleste ender som familiehunder og da må man faktisk ta utgangspunkt i det. En langhårsbelger har blitt en rase som stort sett brukes som turhunder, men som også kan brukes i bruks, agility, lp, som trekkhund, el hva du måtte ønske. Og hva er egentlig galt med det så lenge det balanseres og de ikke ender opp som langhårscollies?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er det etter hvert blitt det? Og hos de fleste andre belgereiere også vil jeg tro. JA, de skal kunne brukes med hell i bruks, men faktum er at de fleste ender som familiehunder og da må man faktisk ta utgangspunkt i det. En langhårsbelger har blitt en rase som stort sett brukes som turhunder, men som også kan brukes i bruks, agility, lp, som trekkhund, el hva du måtte ønske. Og hva er egentlig galt med det så lenge det balanseres og de ikke ender opp som langhårscollies?

På de fleste raser i dag er det jo sånn at flest går som familehunder. Og om ALLE skulle tenke at det er der markedet er å fokusere avelen sin på at hundene først og fremst skal være familiehunder og selskapshunder mister i mine øyne rasene sitt rasetypiske preg mentalt og bruksområde. Som familiehund er kamplyst, jaktlyst, byttegripende osv uvesentlige egenskaper som fort vil forsvinne om fokuset er at de skal egne seg som selskap og tur hund. Hva er poenget med en setter som ikke kan jakte eller en BC som ikke kan gjete...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På de fleste raser i dag er det jo sånn at flest går som familehunder. Og om ALLE skulle tenke at det er der markedet er å fokusere avelen sin på at hundene først og fremst skal være familiehunder og selskapshunder mister i mine øyne rasene sitt rasetypiske preg mentalt og bruksområde. Som familiehund er kamplyst, jaktlyst, byttegripende osv uvesentlige egenskaper som fort vil forsvinne om fokuset er at de skal egne seg som selskap og tur hund. Hva er poenget med en setter som ikke kan jakte eller en BC som ikke kan gjete...?

Jeg er fullstendig enig jeg. Man SKAL bevare bruksegenskapene, men samtidig kanskje innse at de fleste ender som familiehunder og ha det i bakhodet. Minst 80% av valpene skal fungere i en normal familie som ren turhund liksom, man kan ikke bare ta utgangspunktet i 20% som havner hos genuint intresserte bruksfolk. Hos svartingene er det blitt nærmest helt håpløst, det er utrolig få av de som virkelig VIL hevde seg i bruks som velger svarting. Tilmed hos belgerfolket er det blitt en "sannhet" at svartinger ikke egner seg, som om det var farge og ikke linjer som var avgjørende. Så hva skjer hvis man avler på svartinger med høye drifter? Man får de i retur og de blir "problemhunder" for det finnes ikke egnede kjøpere.

Så lenge det hardbarka bruksfolket lever med illusjonen at det bare er bruksschæfere og maller som gjelder ( og at de alle skal bli verdensmestere) , så blir det uetisk å spy ut en mengde høyoktan svartinger som ikke får en sjanse.

Heldigvis finnes det mange som ikke vil bli verdensmestere men som ønsker seg en trivelig familiehund man kan trene og kanskje konkurere med på fritiden, og her har langhårsbelgerene funnet sitt "publikum". Og heldigvis er det flest sånne hundefolk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Belgerguri- jeg vet om skuddredde belgere som konkurerer høyt i bruks. Spurte en fører av en skuddredd Belger om hvordan man løste promblematikken, og det er visstnok egentlig ikke et problem i konkuransesammenheng. Man tar det på lydigheten. I hverdagen derimot er det et større problem, men skuddfasthet er ikke den viktigste egenskapen når man ser etter brukshund. Mye kan ordnes så lenge hunden har drifter... Faktisk kjenner jeg knapt en harehund som er skuddfast når de er ute av jaktmodus..

Jeg vet også at de fleste med Border collie i bruks har en hund som ligger der kun pga. lydighet. Jeg kunne også trent mine border collier til å ligge på skudd, men hvorfor skal jeg gjøre det når jeg vet at hundene faktisk har det grusomt når det står på?

Hvorfor skal vi da avle på disse (bruks)hundene?

Border collie hannhunden som jeg hadde gjetet sau uansett om det tordnet eller det ble avfyrt skudd. Han "hørte" det ikke. Uansett så vil jeg si at han var skuddREDD. For når han ikke gjetet så datt han helt sammen. Da er han mer enn bare berørt (dette var en hund som var svært godt mentalt).

Dette med å kjøpe "dårlige" hunder tror jeg først og fremst er et "problem" for nybegynnere. De vet ikke helt hvordan avl fungerer, og en hund er jo en hund. Det er tross alt ikke alle som skal bruke hunden til noe, i hvert fall ikke i utgangspunktet. For de så er det jo samme hvilken hund de tar. Om det heter golden, eller om det heter cavalier har jo heller egentlig ingenting å si. Da velger man bare etter hvilken størrelse man ønsker på hunden, ikke på egenskapene.

Det som "sjokkerer" meg litt er alle de som skal ha seg brukshund og skal konkurrere i bruks, og skal satse langt, men ikke setter seg inn i hvilke egenskaper de trenger i en slik hund. De kjøper etter hunder som ikke er mentaltestet og ikke har noen resultater å vise til (innen bruks). Da vil jeg kalle det et "risikoprosjekt". Når man da kommer å klager seg etter 2 år, så synes jeg faktisk ikke synd på de.

Skal man ha en brukshund som man normalt bruker flere timer i uken på å trene, så må man forsikre seg så godt man kan. Man kjøper etter HD/AA fri hunder (det skal selvfølgelig være fritt utover stamtavlen også), skuddfast, god lek, god søkslyst, god arbeidsmotor, åpne og sosiale, god avreagering og god av/på knapp.

Jeg har i hvert fall ikke tid til å bytte ut hunder annet hvert år fordi de ikke fungerer. Da er det heller verdt å lete og vente til det kommen en kombinasjon der man har gode odds til å få en hund som fungerer.

Man kan selvfølgelig ikke si det på forhånd, men det er større sjanse for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet også at de fleste med Border collie i bruks har en hund som ligger der kun pga. lydighet. Jeg kunne også trent mine border collier til å ligge på skudd, men hvorfor skal jeg gjøre det når jeg vet at hundene faktisk har det grusomt når det står på?

Hvorfor skal vi da avle på disse (bruks)hundene?

Border collie hannhunden som jeg hadde gjetet sau uansett om det tordnet eller det ble avfyrt skudd. Han "hørte" det ikke. Uansett så vil jeg si at han var skuddREDD. For når han ikke gjetet så datt han helt sammen. Da er han mer enn bare berørt (dette var en hund som var svært godt mentalt).

Jeg er som sagt fullstendig enig at de ikke skal avles på, men å tro at en brukshund som konkurerer høyt automatisk er skuddfast, eller at en skuddredd hund ikke kan brukes i bruks er naivt. Det var poenget mitt. En brukshund må ha god motor, god fysikk, og høye drifter for å fungere optimalt men den TRENGER ikke være skuddfast. Jeg tror helt ærlig at de ikke lider særlig mye når de først er trent til å bli liggende, da ville de nemlig ikke fungert like bra etterpå i de andre øvelsene. Jeg tror de erfarer etterhvert at det er trygt å bli liggende i akkurat den settingen. Det finnes også andre metoder å få en hund til å bli trygg i en setting hvor det skytes enn å banke livskiten ut av dyret hvis det reiser seg, men det antar jeg du vet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er som sagt fullstendig enig at de ikke skal avles på, men å tro at en brukshund som konkurerer høyt automatisk er skuddfast, eller at en skuddredd hund ikke kan brukes i bruks er naivt. Det var poenget mitt. En brukshund må ha god motor, god fysikk, og høye drifter for å fungere optimalt men den TRENGER ikke være skuddfast.

Hvis det var det du mente med innlegget til meg, så har du misforstått meg. Jeg tror ikke automatisk at NOEN hunder uansett om de er norgesmestere i bruks er skuddfaste. Men det er noe helt annet enn å ha en mening om at brukshunder ikke er skuddfaste, og å ha en mening om hva JEG ønsker i MINE brukshunder og ikke. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det var det du mente med innlegget til meg, så har du misforstått meg. Jeg tror ikke automatisk at NOEN hunder uansett om de er norgesmestere i bruks er skuddfaste. Men det er noe helt annet enn å ha en mening om at brukshunder ikke er skuddfaste, og å ha en mening om hva JEG ønsker i MINE brukshunder og ikke. ;)

Ok, da skjønner mer av hva du mente, selv om det var veldig lett å misforstå når du skreiv at en skuddredd hund var like ubrukelig som en trebeint hund i innlegget ditt. For det stemmer altså ikke ;)

Men jeg mener fortsatt at det bør være fullstendig irrelevant om man skal bruke hunden i bruks eller ikke mtp skuddfasthet, en brukshund har tross alt bedre odds hvis den først er det.

Jeg skjønner ikke at noen kan være så svart hvitt at man automatisk tror at en brukshund som har blitt trent på å ligge på skudd har blitt banket, det må være veldig snevre treningsmetoder hos folk man omgåes i såfall.

Loke har aldri blitt banket av meg han, og allikevel får jeg han i dekk når han er livredd. Det ER faktisk mulig å ha god kontroll på hunden sin, og å løse slikt med lydighet UTEN å straffe. Jeg må være tydligere enn vanlig riktignok, men det sekundet jeg faktisk hadde straffet han når han var redd i en slik setting så hadde han bitt meg. Poenget er selvfølgelig at bikkjedyret skal være lydig på forhånd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*flir* Vis meg den hunden i det hele tatt som står med hevet hode i en utstillingsring om du skyter fra midten av ringen? Har du sett en utstillingsring noen gang? Den bikkja er sannsynligvis enten døv eller totalt hjernedød.. Det er en grunn til at skytteren skal stå minst 20 (25?) meter unna når man går MH eller FA, tror du ikke?

Stort sett alle jakthunder, samtlige jeg har sett fra kennel XO, Oddvarg, Vargfjellet, Imzedrift, Potemalin, Blackneks, Kustmarken, Jenos er alle hunder som har vært uberørt av skudd, videre kan du når som helst sende meg en melding og bli med og skyte vedsiden av min hund på 6mnd Hunt Fast(Dunker).Bor i Enebakk.

Det er ikke så revlusjonerende med skuddfaste hunder hvis en bare er ærlig og kommer seg vekk fra utstillingsmiljøet.

Til slutt tenk over hvor ****** disse hundene har det som er skudd redde...tenk på all smelling som er i samfunnet:gravarbeid, lek fra barn, sprengning, skyting, fyrverkeri, kasting av gjennstander som bråker, kjøkken, tordenvær osv... det er i hvertfall like viktig at en failiehund skal være trygg og sikker som en tjenestehund. En kan kanskje diskutere drifter osv..men jeg ser stadig vekk veike skvetne hunder som settes til barne familier.. for de oppsøker jo hundeklubber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med kjøp av valp;

Jeg tror det er veldig lett å bli lurt av oppdretter, Feks; mora er sånn, og faren er sånn = et ekstremt godt kull!

Men så viser det seg at valpene blir et stort nervevrak.

Tror dette er fordi alt for lite testing foregår åpent.

Jeg mener at en hunds meritter skal og må kunne etterprøves. derfor er det viktig at en får et system på at slikt blir gjort fult synlig i det offentlige rom. vanskligere og la en hund bestå en test hvis du vet at det vil bli etterprøvd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...