Aussien - for krevende for vanlige folk?

[Aussieglis]

Nei, alle påstår ikke de kan brukes til alt. Enkelte gir ikke belegg for mer en de kan stå for.

Hvilken ene oppdretter? Jeg skrev "de"

Hva legger du forøvrig i monsterbikkjer? De fleste aussiene jeg har møtt er greie nok, helt vanlige hunder, med enkelte unntak.

Monsterbikkjer = hunder med dårlig gemytt, nervøse hunder, hunder som takler en hverdag ganske ok men som ramler sammen hvis den er i en litt presset situasjon, hunder som ikke takler andre hunder - eller helt normale hunder som havner hos helt feile mennesker. Det trenger ikke være så negativt som det høres ut med første øyekast. Men det kan bli et ganske kjedelig utfall - alt etter hvordan miljø "monsterbikkjene" havner i.

Ble litt nysgjerrig på hvem som innrømmer at de oppdretter showhunder i Norge og ikke reklamerer for sitt eget oppdrett som gode brukshunder som kan gjøre alt. Jeg kommer ikke på noen i farta som jeg ikke har fått det inntrykket av..

[Tora]

Syns forøvrig at labbis sine betraktninger var interessante: hun har både aussie (heftig hund) og labbis (daff hund). Så sier hun at aussien gjør en dårligere jobb som brukshund enn labbisen, hvorpå hun får høre at jammen, din aussie er jo showavlet! Men da lurer jeg på; er ikke labbisen hennes også det??! Det er i alle fall ikke en jakt-labbe liksom, og selv om oppdretteren hadde andre ting enn kun utseendet i hode da kullet ble planlagt, er jo ikke labbisen en bruksavlet hund.. Men likevel altså; en "vanlig" labbis er bedre bruksemne enn en "vanlig" aussie. Det sier jo litt da, eller hva?

MM, er nok tilfelle det. Kan jo legge merke til at utrolig mange som avler f.eks Berner Sennen eller har gjort det, og starter med showaussie - uten at behovet for en mer aktiv hund er økt.

Men jeg antar at de fleste som er i miljøet ikke forventer å få en mer aktiv hund en det oppdretter hadde bruk for. Så kommer oppdretter til kl. 1 så er vel det ett reelt nivå å anta at hunden er avlet for og.

Jeg trodde faktisk alltid at labbis kun kjøpte aussie for å stille ut - og det har den jo visst å fungere til og da. Så vil tro den er ganske å tråd med hva som var forventet.

Det er ett veldig sprik på show og arbeid på aussie, de går faktisk etter to rasestandarer og register, da gjeterlinjene for det meste prøves og utvikles etter ASCA standard (opprinnelig raseklubb, som ISDS til BC) og show går etter AKC/FCI standard.

I norden er det blitt utviklet en mer allroundlinje og i FCI register der mange legger grunnlaget fra ASCA hunder, men har utviklet dem mer til allround sports og brukshunder. Enkelte har kun gjeting (min er fra det, den er ikke avlet med tanke på nordisk bruksarbeid eller utstilling. Også er det showhundene som går på rene AKC/FCI linjer og faktisk bare skal se pene ut og være trivelige. Men det er jo faktisk en gjeterhund fortsatt, en må jo påberegne at de har muligheten til å ha ett hvist aktivitetsnivå eller evne til aktivitet. Når en enkelt person kan ha 5-15 såkaldt aktive hunder i hus, uten å gjøre annet en å gå tur, så forventer jeg ikke at de er spesielt krevende. Ville jo drevet enhver til vanvidd om de var vanskelige.

Men uansett hvilke linjer det er så skal jo hunden være havande i hus - uansett rase og.

[Guest annica]

Hvis det står så dårlig til med aussien i Norge som det beskrives i denne tråden, så kan jeg ikke fatte at så mange på dette forumet har aussie. Er dere selvpinere hele gjengen, eller?

Ok, var jo bare nødt til å bli medlem her og...

Det er som vanlig helt riktig det Tora skriver

Og for den som leser det innlegget nøye er det ikke noen motsetning til det å ha aussie - du trenger bare ikke å kjøpe av oppdretterne i dette landet!

At mange mange føler seg nødt til å trykke litt ekstra på hvor vanskelig den er, mer enn kanskje hva folk som har malle eller riesen føler seg nødt til, er fordi aussien er en rase som dessverre trekker til seg puckon

Jeg ser heller at man skremmer bort noen flere enn nødvendig, enn at man ikke skremmer mange nok!

[Guest 2ne]

Ok, var jo bare nødt til å bli medlem her og...

Det er som vanlig helt riktig det Tora skriver

Og for den som leser det innlegget nøye er det ikke noen motsetning til det å ha aussie - du trenger bare ikke å kjøpe av oppdretterne i dette landet!

At mange mange føler seg nødt til å trykke litt ekstra på hvor vanskelig den er, mer enn kanskje hva folk som har malle eller riesen føler seg nødt til, er fordi aussien er en rase som dessverre trekker til seg puckon

Jeg ser heller at man skremmer bort noen flere enn nødvendig, enn at man ikke skremmer mange nok!

Sorry, men jeg har langhårs-belger, jeg kjøper bare ikke det argumentet at man er nødt til å svartmale en rase så den høres ut som rasen fra *******, bare fordi den er pen..

[Tonjeogjeppe]

Men aussie skal da ikke være en vanskelig hund. De skal egentlig være en arbeidshund (selv om det ikke er så mange her i landet av dem) Arbeidshunder skal være ganske enkle å ha med å gjøre, de skal jobbe - og det er det.

Mine har kunne klart seg helt bra med ett aktivt liv med noen timer tur løs i skogen om dagen og samme aktivisering belgeren fikk. Man bør vel være litt over middels interessert i hund uansett om man skaffer seg gjeter eller jakthunder.

Sånn med tanke på tid til sosialisering, miljøtrening og grunntrening - men utover det? Ser ikke på dem som vanskelige hunder. Hadde ikke kjøpt aussie om jeg trodde jeg kjøpte meg ett problem, er alt for bedagelig til det.

Igjen - majoriteten av Norske aussier er ikke spesielt gode representanter for rasen når det kommer til arbeid eller oppførsel. Det er nesten ingen som legger vekt på egenskapene til hunden utover at den ser pen ut. Enten i form av kule farger eller utstillingsresultater. Flere har bitt, flere er omplasserte pga av gemytt, noen skal omplasseres fordi dem ikke klarer med dem, de har søsken som får sammenbrudd under press, om de selv får det vet man ikke - de er ikke utenfor hagen uansett, flere utagerer mot hunder og folk etc etc.. At de går i avl er kun fordi det finns ett marked pga av de spesielle fargene.

Men uansett hvilke linjer det er så skal jo hunden være havande i hus - uansett rase og.

Godt sagt Tora

[Guest annica]

Sorry, men jeg har langhårs-belger, jeg kjøper bare ikke det argumentet at man er nødt til å svartmale en rase så den høres ut som rasen fra *******, bare fordi den er pen..

Nja, noen raser er jo penere enn andre...

[Tora]

Sorry, men jeg har langhårs-belger, jeg kjøper bare ikke det argumentet at man er nødt til å svartmale en rase så den høres ut som rasen fra *******, bare fordi den er pen..

Sånn for 8-10 år siden så skulle man jammen lete lenge etter hver belger person som ville prate pent om Belger - og det hjalp vel faktisk. Den er ikke lengre annsett som å være bare pen å se på. Men også en hund som kan være krevende og trenger litt mer enn en runde rundt kvartalet.

Jeg ha ikke møtt mange trivelige belgere da jeg fikk det (nå var jo det ett lite planlagt kjøp da) Men jeg var jo uansett på jakt etter en aktiv hund siden jeg var aktiv og anntok at de jeg hadde møtt vel i stor grad var ett produkt av minimalt med utfordringer i hverdagen.

Jeg kjenner flere som har sagt de aldri vil ha Belger etter å møtt min. Ikke fordi den var utrivelig - er en særdeles trivelig og stødig hund. Men pga av aktivitetsnivået.

Jeg blir jo forøvrig veldig glad, uansett hvilken rase det er, om folk velger hund etter hva de ønsker. Er så mye triveligere å være hundeeier i 12 år om du faktisk trives med hunden din - og den ikke bare ser bra ut på bilder.

[GreteB]

Ok, var jo bare nødt til å bli medlem her og...

Det er som vanlig helt riktig det Tora skriver

Og for den som leser det innlegget nøye er det ikke noen motsetning til det å ha aussie - du trenger bare ikke å kjøpe av oppdretterne i dette landet!

At mange mange føler seg nødt til å trykke litt ekstra på hvor vanskelig den er, mer enn kanskje hva folk som har malle eller riesen føler seg nødt til, er fordi aussien er en rase som dessverre trekker til seg puckon

Jeg ser heller at man skremmer bort noen flere enn nødvendig, enn at man ikke skremmer mange nok!

Og vips var vi her alle sammen - så deilig

[MartineH]

Og vips var vi her alle sammen - så deilig

Haha! Dette åpner håpet om flere debatter på doggis!

[Guest annica]

Haha! Dette åpner håpet om flere debatter på doggis!

Hehe, ja jeg leser kun det som Grete tipser om - deremellom prøver jeg hardt å få noe gjort på kontoret...

[GreteB]

Haha! Dette åpner håpet om flere debatter på doggis!

Bråkebøttene melder seg på i tur og orden

[GreteB]

Jeg har sittet på hendene lenge, og skal snart sitte på dem igjen - de fleste som har aussie vet jo hva jeg mener uansett, det trenger ikke å repeteres nå.

Jeg må bare gi utrykk for hvor utrolig flau jeg blir over disse utallige aussie-diskusjonene, og hvor mye jeg gremmes over å ha samme rase som de fleste av de som skriver disse tåpelige innleggene Sorry ass - jeg måtte bare si det Man kan ikke sitte på et forum å gi inntrykk av at man har fasiten på hva en aussie trenger og ikke trenger når man har møtt ti stykker!

Ellers signerer jeg naturligvis Tora sine innlegg.

[Debbie]

spennende diskusjon- selv har jeg møtt svært få aussier, men de jeg har møtt har jeg tenkt: Nope- den rasen er ikke for meg. De har vært usikre, bøllete og stressete.. Eller myke, som virker nesten redde

Selv har jeg dalmis,og ser rasen er brukt her i diskusjonen.

Jeg synes dalmisen er en grei rase, som trenger sitt.. Og det kommer ann på ulike linjer, og hva hunden blir vant til...

Min forrige hund som er avlivet pga dårlig gemytt, var avlet for utstilling, og der gikk det galt.. Linjene som ble parret var en tøffere, mer aktiv linje, som ble parret med mykere, litt nervøse linjer- ble livsfarlig agrissivitet.

Denne gangen gikk jeg for gemytt, og mentalitet enn utseende, og har nok fått en showhund.. Ho er snill som dagen er lang, ikke veldig høyt aktivitetsnivå, og litt "pinglete" i fysiske prestasjoner. Hun kunne vært en super familiehund, bare hn hadde fått tur hver dag..

Men her har jeg bevisst gått inn for å øke aktiviteten,og gitt mye læring- derfor har jeg trolig fått henne "høyere" enn hun ville blitt hos en familie som bare gått tur..Men det er ikke for ingenting at rasen går under tilnavnet "emil i lønneberg hunden" den er utrolig kreativ sine første leveår.

Desverre har dalmisen i det siste fått litt mer aggresjonsproblemer- så her har vi fått et problem mi må se i øynene- så er det opp til miljøet å se om de vil åpne øynene..

Jeg tror de fleste problemer i de fleste raser pga dårlig oppdrett,og kryss av linjer som ikke skulle vært krysset. Og det skjer ofte og gjerne i raser som er populære...

Og jeg synes alle hunder fortjener mer en 30 minutters mosjon hver dag..

[Sissi]

Sittet av nyskjerrighet og fulgt med i denne tråden.. og en tanke som slår meg mens jeg leser gjennom er, hvorfor velger noen denne rasen i det store og det hele HVIS den er så ille man faktisk for inntrykk av hos flere.?...

Hvorfor velger noen og kjøpe seg en Aussie , hvilke kriterier til hund stiller dem seg da egentlig? Det finnes da massevis av hunderaser og velge mellom, og hvis man har så mye int. med og nå opp i en eller annen form for hundesport, og velger da en Aussie som egentlig ikke duger her heller? hva går man etter, siden man MÅ ha en Aussie.. ? stiller spm bare av nysekjerrighet her? siden jeg ser bare og flere og flere som skaffer seg denne rasen, så vekker det jo litt nyskjerrighet på hva er det med dem som gjør dem så populære?

..jeg ikke har møtt så mange av denne rasen så jeg kan ikke utale meg om rasen av noe som helst egen erfaring... men man blir jo fryktelig nysgjerrig på hvorfor noen velger seg en Aussie? For selv om man vil ha en brukshund, en som krever noe.. som liker og jobbe osv så virker det jo som det er bare et fåtall innen rasen som virkelig duger til dette? Og hva er det da som gjør at noen i det store og det hele tørr velge seg en valp, med slike store sjanser for og ende opp med en gal hund?

Nå stiller jeg bare spørsmål her, har ingen som helst fordommer eller noe mot denne rasen, jeg har tidligere fått inntrykk av det er en aktiv men herlig og flott rase... men nå ser jeg for meg en rase som er så spesiell at bare fåtall kan ha glede av den.. og bare et lite utvalg av mennesker som virkelig kan få frem det positive i denne rasen?

litt knotete skrevet beklager det... ( sitter med en baby på fanget som apsolutt helst vil rive ned pcn her)...

[tm100001]

spennende diskusjon- selv har jeg møtt svært få aussier, men de jeg har møtt har jeg tenkt: Nope- den rasen er ikke for meg. De har vært usikre, bøllete og stressete.. Eller myke, som virker nesten redde

Selv har jeg dalmis,og ser rasen er brukt her i diskusjonen.

Jeg synes dalmisen er en grei rase, som trenger sitt.. Og det kommer ann på ulike linjer, og hva hunden blir vant til...

Min forrige hund som er avlivet pga dårlig gemytt, var avlet for utstilling, og der gikk det galt.. Linjene som ble parret var en tøffere, mer aktiv linje, som ble parret med mykere, litt nervøse linjer- ble livsfarlig agrissivitet.

Denne gangen gikk jeg for gemytt, og mentalitet enn utseende, og har nok fått en showhund.. Ho er snill som dagen er lang, ikke veldig høyt aktivitetsnivå, og litt "pinglete" i fysiske prestasjoner. Hun kunne vært en super familiehund, bare hn hadde fått tur hver dag..

Men her har jeg bevisst gått inn for å øke aktiviteten,og gitt mye læring- derfor har jeg trolig fått henne "høyere" enn hun ville blitt hos en familie som bare gått tur..Men det er ikke for ingenting at rasen går under tilnavnet "emil i lønneberg hunden" den er utrolig kreativ sine første leveår.

Desverre har dalmisen i det siste fått litt mer aggresjonsproblemer- så her har vi fått et problem mi må se i øynene- så er det opp til miljøet å se om de vil åpne øynene..

Jeg tror de fleste problemer i de fleste raser pga dårlig oppdrett,og kryss av linjer som ikke skulle vært krysset. Og det skjer ofte og gjerne i raser som er populære...

Og jeg synes alle hunder fortjener mer en 30 minutters mosjon hver dag..

Hvis det var mitt innlegg du siktet til, skal jeg bare understreke at den minste mosjonen våre hunder kan få er rundt et spesielt vann. Å gå rundt det vannet tar sikkert 30 min, men så hadde jeg glemt at veien til vannet er sperret, så da må vi gå fra bilen, og opp til vannet. Så da er turen ca. 45 min lang, fra bilen, til vannet, rundt vannet og ned til bilen igjen

[Benedicte]

Syns forøvrig at labbis sine betraktninger var interessante: hun har både aussie (heftig hund) og labbis (daff hund). Så sier hun at aussien gjør en dårligere jobb som brukshund enn labbisen, hvorpå hun får høre at jammen, din aussie er jo showavlet! Men da lurer jeg på; er ikke labbisen hennes også det??! Det er i alle fall ikke en jakt-labbe liksom, og selv om oppdretteren hadde andre ting enn kun utseendet i hode da kullet ble planlagt, er jo ikke labbisen en bruksavlet hund.. Men likevel altså; en "vanlig" labbis er bedre bruksemne enn en "vanlig" aussie. Det sier jo litt da, eller hva?

Labradoren min er nok langt mindre showavlet enn aussien må jeg innrømme. Farsiden til labradoren er showavlet, men morsiden er gode brukshunder. Men jakt-labrador er hun ikke, og grunnen til at jeg falt for aussie var fordi jeg ville ha en hund som hvertfall ikke hadde problem med intensitet og heftighet!

Nå kan jeg bare sammenligne min labrador og min aussie, men ja, det er interessant at labradoren er en såpass mye bedre brukshund - for hun er ingen renbarka jaktlabbis. Bedre konsentrasjonsevne, avreaksjonsevne, god av/på knapp, enkel å motivere, førerorientet, skuddfast og godt temperament. Mye av dette mistet jeg i aussien. Jeg fikk en heftig og intensiv hund som jeg ville - men ingen god brukshund Edit: en mer bruksavlet aussie kan ha et mye bedre utgangspunkt enn min, men jeg føler allikevel ikke at det er såå stor forksjell på de norske aussiene at det gjør noe.

Jeg trodde faktisk alltid at labbis kun kjøpte aussie for å stille ut - og det har den jo visst å fungere til og da. Så vil tro den er ganske å tråd med hva som var forventet.

Jeg kjøper ingen hund bare for å stille ut, jeg ville også ha en hund jeg kunne nå langt med i lydighet. Jeg håpet å få pose i sekk, men slik ble det ikke, og jeg tror det kan være vanskelig å få tak i en aussie som har akkurat det. Aussien min gjør det helt OK i utstilling - men ikke noe særlig bra. Når hun får championatet skal jeg slutte å stille henne ut regner jeg med. Hun har høy jakt og byttedrift som jeg liker med henne, men det er andre ting jeg gjerne skulle ønske var annerledes.

[MariaN]

Veit du hva? En god brukshund skal og være aktiv når det er trening eller tur i lufta - og slappe av når det ikke er det. Det er det som kalles "av-knapp"

Puh...det har heldigvis min, hvis ikke hadde jeg fått fnatt

Er Aussien mye mer reservert enn Belgeren??

De Aussiene vi(jeg og mannfolket) har møtt på utstilling har stått bak eieren sin, mens belgerene stod på to foter og skulle oppi ansiktet å hilse

[Tora]

Edit: en mer bruksavlet aussie kan ha et mye bedre utgangspunkt enn min, men jeg føler allikevel ikke at det er såå stor forksjell på de norske aussiene at det gjør noe.

Er ganske langt mellom bruksavlede hunder i Norge da. At de kommer fra linjer som engang ble brukt til noe betyr jo ikke at det er hundenes egenskaper som brukshund ble lagt til grunn for avl.

Jeg kjøper ingen hund bare for å stille ut, jeg ville også ha en hund jeg kunne nå langt med i lydighet. Jeg håpet å få pose i sekk, men slik ble det ikke, og jeg tror det kan være vanskelig å få tak i en aussie som har akkurat det. Aussien min gjør det helt OK i utstilling - men ikke noe særlig bra. Når hun får championatet skal jeg slutte å stille henne ut regner jeg med. Hun har høy jakt og byttedrift som jeg liker med henne, men det er andre ting jeg gjerne skulle ønske var annerledes.

Nei oppfattet det etterhvert, virket bare så interessert i utstilling. 2 x cert, 1 x cacib og cruftskvalifisering kan vel heller ikke kalles en dårlig utstillingshund for de aller fleste.

Har egnetlig opplevd mange aussier som glade i å løpe etter ball og intensiv/ stresset uten at de har vært villige til å jobbe spesielt mye eller samarbeide. Mangler liksom noe av innsatsviljen. Blir mest bare hopp og sprett uten mål og mening, på en måte. Så lenge belønnningen er gratis, eller krever minimal innsats, så er det gøy. Men er jo forsåvidt det endel har promotert hundene som og "elsker å løpe etter ball i hagen"

Man ser jo en hvis forskjell om man har plagdes i f.eks ett spor i noen timer - og hunden enda prøver, eller om den forlengst ligger i bilen.

[Guest 2ne]

Jeg kjenner flere som har sagt de aldri vil ha Belger etter å møtt min. Ikke fordi den var utrivelig - er en særdeles trivelig og stødig hund. Men pga av aktivitetsnivået.

Ja, men det er ikke pga aktivitetsnivået det blir advart mot aussie her, det er fordi de har så mye "vokt", kan være skarpe, er mentale vrak uten drifter, sånn i tillegg til å ha skuddredsler og diller. Det må være sinnsykt trist å ha en rase som til de grader er så herpa at man ikke kan anbefale de til "normale" folk..

Og jeg syns det er svært ironisk at minst en av dere som svartmaler rasen så inn i granskauen her, prøvde å si at jeg burde kjøpe aussie i sommer når jeg så etter min tervtispe, fordi at det var et tryggere kjøp enn terv. Jeg har ingen problemer med å anbefale norske belgeroppdrettere, jeg. Det kan tydeligvis ikke dere aussie-eiere skryte av..

Jeg synes dalmisen er en grei rase, som trenger sitt.. Og det kommer ann på ulike linjer, og hva hunden blir vant til...

Min forrige hund som er avlivet pga dårlig gemytt, var avlet for utstilling, og der gikk det galt.. Linjene som ble parret var en tøffere, mer aktiv linje, som ble parret med mykere, litt nervøse linjer- ble livsfarlig agrissivitet.

Denne gangen gikk jeg for gemytt, og mentalitet enn utseende, og har nok fått en showhund.. Ho er snill som dagen er lang, ikke veldig høyt aktivitetsnivå, og litt "pinglete" i fysiske prestasjoner. Hun kunne vært en super familiehund, bare hn hadde fått tur hver dag..

Sorry, men det er flere hundre generasjoner siden dalmisen var en "brukshund" - det var sånn omtrent på den tiden hvor de hadde hest og kjerre og ikke bil, de var ment for å følge vognene, ikke for så innmari mye mer bruk enn det. Så selv om du får pinglete og dårlige dalmiser også, så har ikke det noe med bruks kontra show-avl å gjøre, det er bare dårlig avl, rett og slett. Jeg veit om flere oppdrettere som jeg ville kjøpt dalmis av, med forventning om at jeg fikk en hund som var både bra mentalt og eksteriørt.

[Benedicte]

Er ganske langt mellom bruksavlede hunder i Norge da. At de kommer fra linjer som engang ble brukt til noe betyr jo ikke at det er hundenes egenskaper som brukshund ble lagt til grunn for avl.

Jeg vet ikke helt om jeg forstod hva du mente, men jeg syns ikke å ha sett spesielt gode brukshunder av norske oppdrettere (aussie). Det finnes nok noen gode, men jevnt over syns jeg å se dårlig av/på knapper, dårlig konsentrasjonsevne, mye stress osv.

Nei oppfattet det etterhvert, virket bare så interessert i utstilling. 2 x cert, 1 x cacib og cruftskvalifisering kan vel heller ikke kalles en dårlig utstillingshund for de aller fleste.

Ja, interesser forandrer seg, men det er ikke min "store gren". Jeg håpet å få pose i sekk som sagt, men jeg la nok litt for mye i eksteriør. Det får jeg svi for nå, men jeg tror fortsatt at vi kan klare lydighetschampionatet.

Hun er stilt ut 10 ganger med 3 bra resulat, og det meste var når hun var junior, og jeg hadde håpet jeg ville få en bedre showhund når jeg først valgte en showhund liksom. Men det bryr jeg meg ikke noe om nå.

Har egnetlig opplevd mange aussier som glade i å løpe etter ball og intensiv/ stresset uten at de har vært villige til å jobbe spesielt mye eller samarbeide. Mangler liksom noe av innsatsviljen. Blir mest bare hopp og sprett uten mål og mening, på en måte. Så lenge belønnningen er gratis, eller krever minimal innsats, så er det gøy. Men er jo forsåvidt det endel har promotert hundene som og "elsker å løpe etter ball i hagen"

Man ser jo en hvis forskjell om man har plagdes i f.eks ett spor i noen timer - og hunden enda prøver, eller om den forlengst ligger i bilen.

Ja, slik opplever jeg det også. Jeg tror mange tenker at fordi aussien er intensiv, har høy aktivitet og liker å leke - gjør den til en god brukshund. Men først når man har trent en hund oppdager man hvor fort den kobler ting, konsentrasjonsevne, avreaksjonsevne og andre faktorer som er viktig ved trening.

Jeg skylder meg selv 100% for at jeg ikke fikk den optimale hunden jeg vil ha nå. Jeg tror at dersom jeg hadde hatt andre prioriteter den gangen jeg valgte kull, så hadde jeg endt opp med helt andre linjer og en annen hund. Men som sagt, interesser forandrer seg(jeg var 14 år når jeg valgte kull), og jeg prøver å gjøre best mulig ut av den hunden jeg har nå. Det er mange fordeler ved henne også - og hun er ikke så ille som hun kanskje høres ut som Alt i alt er hun en fantastisk hund, men jeg har innsett at hun ikke er den beste brukshunden. (Kanskje jeg ble litt OT nå)

[PsychoLynx]

De aller fleste andre aussie-eiere jeg har snakket med merker også forskjell på sine hunder når de ikke har fått trening og aktivitet på en stund... Har ikke møtt noen til nå som ikke merker forskjell

Yapp og i Bridie sitt tilfelle merker vi det på at hu bjeffer LITT mer når hu hører naboen ute, eller ekstra høylydte folk på butikken over gata...

Hvis det står så dårlig til med aussien i Norge som det beskrives i denne tråden, så kan jeg ikke fatte at så mange på dette forumet har aussie. Er dere selvpinere hele gjengen, eller?

Yapp, jeg fant ut at jeg skulle få meg en hund som virkelig gjorde at folk kunne rakke ned på husdyrholdet mitt, og en hund som virkelig plaget vettet av meg..

Men fra spøk til revolver (seriøst). Jeg visste i grunn veldig lite om aussien jeg, men hadde 1 mnds prøvetid og ble på den tiden overbevist om at BRIDIE var noe for meg. Ikke aussien generelt, men Bridie iallefall. Og det funker da fint foreløpig. Selv om hu til tider får altfor lite...

Nja, noen raser er jo penere enn andre...

*humre*

Og velkommen hit. Nå kan vi få fler diskusjoner her inne også.

Og vips var vi her alle sammen - så deilig

Samme til deg som til Annica

Haha! Dette åpner håpet om flere debatter på doggis!

mhm!

De Aussiene vi(jeg og mannfolket) har møtt på utstilling har stått bak eieren sin, mens belgerene stod på to foter og skulle oppi ansiktet å hilse

Du hakke møtt bridie du... :closedeyes: hehe.

[tm100001]

Kom bare på en ting:

Naboen har/hadde en aussie hannhund. Det var en svart tricolur (heter det det?). Jeg så ikke noe særlig til den hunden, annet enn når den sto og bjeffet på verandaen dems. Den bjeffet når jeg gikk ut, og når hundene var i hundegården. Jeg så de aldri ute på tur, men har observert at de har helt rar døgnrytme, så de kan ha gått med den på natten. Var på besøk der når jeg var mindre, og det luktet urin i hele leiligheten dems. Lukta kom fra papillonene deres, som tisset inne. Den andre naboen min har ringt mattilsynet, men de kunne ikke frata dyrene fordi de fikk mat og ikke led Sånn skal ingen hund ha det, værtfall ikke en aussie (fordi de er så akyive hunder, mener ikke at de er verdt mer altså). Det skal også tilføyes at hunden ble far, den parret med leonbereger tispa deres...

[Carina]

Jeg har vel aldri vurdert aussie som en aktuell rase, uvisst av hvilken grunn.

Jeg vurderte faktisk rasen før jeg endte på belger, men når jeg begynte å legge merke til de aussiene som vanker i de forskjellige klubbene her, så fant jeg ut at det ikke var noe for meg. Enten var de for treige, eller så virket de 'vanskelige' å belønne med lek/drakamp, eller så hadde de 'diller'. Men som sagt, jeg kan jo bare ha vært uheldig...

[Blondiemamma]

Du hakke møtt bridie du... :closedeyes: hehe.

Møtte Bridie på Hamar. Hun hadde aldri sett meg før, men hoppet opp og ga meg et skikkelig smellkyss bare jeg sa hei til henne

[Raksha]

At mange mange føler seg nødt til å trykke litt ekstra på hvor vanskelig den er, mer enn kanskje hva folk som har malle eller riesen føler seg nødt til, er fordi aussien er en rase som dessverre trekker til seg puckon

Jeg ser heller at man skremmer bort noen flere enn nødvendig, enn at man ikke skremmer mange nok!

Vel, lykkes det? Min riesen fremstår jo som rene drømmehunden i forhold til hvordan aussien blir beskrevet. Flere her inne med rimelig ekstreme hunder som har påpekt at aussien høres ut som "hunden fra *******" utifra hvordan den blir beskrevet. Litt overdrevet kanskje? Eller er det så ille?