Gå til innhold
Hundesonen.no

Aussien - for krevende for vanlige folk?


Aussieglis

Recommended Posts

Ville kanskje ikke valgt aussie hadde jeg vært han.. Din aussie er vel kanskje det eneste han har av erfaring med rasen, og du sier jo selv at din hund kanskje ikke er helt rasetypisk? Aussien kan jo være alt annet enn sosial og enkel å ha i hus. Man kan jo være heldig, men man kan også være veldig Uheldig... Fallhøyden er jo generellt høyere med en brukshund enn en "enklere" hund som f.eks dalmatiner. Aussien har jo også voktingen som kan være ganske knøvlete å få kontroll på med mindre man har en god plan og litt erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 190
  • Created
  • Siste svar
Ville kanskje ikke valgt aussie hadde jeg vært han.. Din aussie er vel kanskje det eneste han har av erfaring med rasen, og du sier jo selv at din hund kanskje ikke er helt rasetypisk? Aussien kan jo være alt annet enn sosial og enkel å ha i hus. Man kan jo være heldig, men man kan også være veldig Uheldig... Fallhøyden er jo generellt høyere med en brukshund enn en "enklere" hund som f.eks dalmatiner. Aussien har jo også voktingen som kan være ganske knøvlete å få kontroll på med mindre man har en god plan og litt erfaring.

Sorry, men dalmisen er ikke nødvendigvis en enkel hund. Det er enkelte linjer der og som ikke er helt stødige mentalt (eller var, det er mulig de har avlet bort det på de 15 åra jeg ikke har hatt kjempekontakt med rasen), og hannhundene kan være hannhund-aggressive.

Det er mulig du legger noe helt annet i "enkel hund" enn jeg gjør, men denne opphausinga av aussie og belger som noe klin umulig noe å ha i hus om du ikke ønsker noe mer enn et "normalt" hundehold (for normalen for de aller aller fleste raser er tur- og familiehunder - også hos langhårsbelger og aussie), blir litt i overkant for meg, du trenger ikke å være hverken supermann eller hundehvisker for å kunne ha de fleste av gruppe1-rasene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men dalmisen er ikke nødvendigvis en enkel hund. Det er enkelte linjer der og som ikke er helt stødige mentalt (eller var, det er mulig de har avlet bort det på de 15 åra jeg ikke har hatt kjempekontakt med rasen), og hannhundene kan være hannhund-aggressive.

Det er mulig du legger noe helt annet i "enkel hund" enn jeg gjør, men denne opphausinga av aussie og belger som noe klin umulig noe å ha i hus om du ikke ønsker noe mer enn et "normalt" hundehold (for normalen for de aller aller fleste raser er tur- og familiehunder - også hos langhårsbelger og aussie), blir litt i overkant for meg, du trenger ikke å være hverken supermann eller hundehvisker for å kunne ha de fleste av gruppe1-rasene.

Nå har ikke jeg all verdens erfaring med verken aussie eller belger, men det jeg har sett av de har liksom ikke virket "hårreisende vanskelig". Jeg har heller ikke møtt så himla mange dalmatinere, men de jeg har møtt har IKKE vært enkle hunder! Takke seg til en gjeterhundrase som faktisk bryr seg litt om hva folk sier, enn en dalmatiner som hopper og spretter hit og dit og ikke eier hemninger. :ahappy:

Nåja, ikke ta alt jeg skriver for god fisk, men jeg ville bare si meg enig med 2ne om at dalmatinere ikke alltid er så utrolig enkle. Og det er de færreste aussier/belgere som får fire timer mental trening pluss tre timers heftig fysisk tur hver dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men dalmisen er ikke nødvendigvis en enkel hund. Det er enkelte linjer der og som ikke er helt stødige mentalt (eller var, det er mulig de har avlet bort det på de 15 åra jeg ikke har hatt kjempekontakt med rasen), og hannhundene kan være hannhund-aggressive.

Det er mulig du legger noe helt annet i "enkel hund" enn jeg gjør, men denne opphausinga av aussie og belger som noe klin umulig noe å ha i hus om du ikke ønsker noe mer enn et "normalt" hundehold (for normalen for de aller aller fleste raser er tur- og familiehunder - også hos langhårsbelger og aussie), blir litt i overkant for meg, du trenger ikke å være hverken supermann eller hundehvisker for å kunne ha de fleste av gruppe1-rasene.

Nei, jeg har vel aldri sagt at man må være supermann heller, MEN man burde ha erfaring med hunder som MENER en del - og aussier kan faktisk være nokså skarpe iblant. Aussier kan ha en veldig "alvorlig" side, som jeg har fått inntrykk av at belgeren (iallefall terv og gronnis) har mindre av. Aussier kan vise aggressivitet mens de vokter, og de kan ta over kontrollen om de får sjangsen til det... Se på MH-diagrammene til flere av aussiene som er blitt testet så ser dere det med egne øyne. Det er UTROLIG stor forskjell på individene, linjene osv.

Og han som er ute etter hund har antagelig fått truffet trådstarters hund, som er en ung sosial aussietispe med ingen diller og daller - en rimelig enkel hund slik jeg har forstått det. Det kan gi et veldig feil inntrykk, noe som jeg tror er grunnen til at mange aussier omplasseres... Folk treffer et eller to hyggelige og enkle eksemplarer av rasen, tenker "Åja, en sånn kan jo jeg også ha!" og løper og kjøper... Så blir aussien 12mnd, og plutselig er den ikke like enkel å ha i hus lengre. Det har man sett mye av i det siste...

Finnes sikkert "vanskelige" dalmatinere også, men MITT inntrykk er at de fleste Dalmatinere er ganske enkle sjeler - som ikke krever stort mer enn en god tur om dagen, og som gjerne trener og koser seg med det men som ikke TRENGER det for å være fornøyd.

Jeg kan ikke la det gå en uke uten noe trening og mental aktivitet for min hund, da blir hun tussete og alt annet enn trivelig å ha i hus. Hun kan fint slappe av i flere dager i strekk med bare mosjon, men grensa er ganske tynn, og man merker veeeeeeeeeldig godt når grensa er nådd på en måte.

Og aussier røyter. Veldig veldig veldig mye :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså *kremt*, du har jo ikke hatt sånn kjempeerfaring med hunder som "mener en del" du heller før du fikk My, Anniken..

Har ikke noe tro på at Aussien skal være en så vanskelig rase som noen skal ha det til.

Ja det vet jo du mye om :ahappy: Jeg vokste opp med en hund som mente litt for mye, og jeg har alltid hatt 2 schæfere som nærmeste nabo... I tillegg så hadde jeg møtt noen flere aussier enn en stk før jeg fikk min egen, og jeg snakket med nesten alle oppdretterne i hele landet + halvparten av de i sverige OG noen i danmark før jeg begynte å få en anelse om hvilke linjer jeg burde satset på. Jeg var innom utrolig mye forskjellig, og idag ser jeg helt klart at jeg har valgt riktig linjer i forhold til det jeg trenger - og jeg ser også at jeg har vært i kontakt med flere oppdrettere som kanskje hadde hunder som hadde blitt for mye for meg.

Det handler om å vite hva man leter etter, mener jeg. :ahappy: Å ikke minst vite hva som kan bo i en rase man ønsker seg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså *kremt*, du har jo ikke hatt sånn kjempeerfaring med hunder som "mener en del" du heller før du fikk My, Anniken..

Har ikke noe tro på at Aussien skal være en så vanskelig rase som noen skal ha det til.

Vel, kanskje det, men for en mer eller mindre uerfaren person er det kanskje en litt dum sjanse å ta? For hundens del, ikke minst. Jeg har alltid betraktet både Aussie og belger som litt over middels vanskelige, jeg trur de tross alt trenger mer enn normalen, og at "konsekvensene" av å ikke gi de det de trenger fullt ut muligens er større på slike raser enn andre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså *kremt*, du har jo ikke hatt sånn kjempeerfaring med hunder som "mener en del" du heller før du fikk My, Anniken..

Har ikke noe tro på at Aussien skal være en så vanskelig rase som noen skal ha det til.

Jepp, egentlig kan nok alle ha en aussie - er ikke så viktig at de blir brukt til noe slik at de ikke utvikler masse diller, og det har ingenting å si om man vet hvordan man takler en aussie som ikke mener at besøkende har noe i ditt hus å gjøre, eller når aussien flyr etter en ennen hund fordi den passerte tursekken din. Det er jo sånne koselige ting som alle burde oppleve!

Er sikkert veldig koselig for de som har hatt en aussie med mye i hodet, og som har måttet avlive hunden sin fordi den fløy på et menneske som kom inn døra uten forvarsel.

:rolleyes:

Aussier kan være kjempe enkle hunder ja, men de er ikke kjempe enkle hunder hos alle, og det finnes individer som trenger utrolig mye mer enn en aktiv hundeeier kan gi dem. Noen aussier blir for mye for folk som har hatt rasen i mange år...

Tror dere virkelig at folk sitter og finner på slike ting for at folk ikke skal få seg rasen?? Jeg vil VELDIG gjerne at flere skal få seg aussie, men jeg mener man burde være veldig klar over hva en aussie ER før man i det hele tatt tenker tanken - og man burde vite hva man kan ende opp med!

For det trenger ikke være en lykkelig, blå hund med kort hale som elsker alle mennesker den ser... Det KAN bli et lite blått monster som ser på alle fremmede som en potensiell fare, og som ikke tenker seg om to ganger før den handler.

EDIT: Aussien ER ikke en hund for alle.. Det er en brukshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

>snip<

De aller fleste aussier jeg "kjenner", bor hos "normale" folk med "normalt" hundehold. Dvs hos aktive mennesker som går mye TURER. De aller fleste belgere jeg kjenner, bor hos likedanne - aktive turmennesker. Og de aller aller fleste takler både sine aussier og belgere helt uten de store problemene, muligens fordi de aldri er innom på forum som dette og får vite at de skal være så ****** vanskelige å ha med å gjøre.

Du kan ikke la det gå en uke uten mental trening.. Du får det til å høres ut som at DET gjør My en krevende hund. Det er det ikke. Jeg har hatt en belger som trengte mental trening HVER dag, jeg - EN belger, av fem. Resten av dem kunne helt fint levd som vanlige familiehunder hos vanlige folk (kanskje bortsett fra Zarten, men det var fordi han var paranoid, ikke fordi han var så ****** heftig). Selv Norris kunne det, brukshåpet mitt.. Oppdragelsen hennes ville nok vært anderledes hos "normale" folk, men jeg vil at hun skal være litt ubeherska, med kamplyst og jaktlyst - jeg har ikke tenkt å dressere det vekk, jeg har ikke lyst til å dempe henne. Men at det er mulig - selvsagt er det det.

Men sånn som det prates om aussier særlig på dette forumet her, så høres de ikke ut som gode brukshunder syns jeg. De høres ut som usikre fjollebikkjer (omtrent som en dårlig belger, med andre ord). Hverken belgeren eller aussien er avlet for å være brukshunder (som bruksmalle, bruksschäfer og kelpiene er) først og fremst, de er avlet for å være trivelige, aktive familiehunder. At en og annen gjør det bra i en eller annen hundesport, gjør dem ikke til brukshunder av den grunn.. Ikke at de en gang for 50 år siden var avlet for ett eller annet bruk, heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste aussier jeg "kjenner", bor hos "normale" folk med "normalt" hundehold. Dvs hos aktive mennesker som går mye TURER. De aller fleste belgere jeg kjenner, bor hos likedanne - aktive turmennesker. Og de aller aller fleste takler både sine aussier og belgere helt uten de store problemene, muligens fordi de aldri er innom på forum som dette og får vite at de skal være så ****** vanskelige å ha med å gjøre.

Du kan ikke la det gå en uke uten mental trening.. Du får det til å høres ut som at DET gjør My en krevende hund. Det er det ikke. Jeg har hatt en belger som trengte mental trening HVER dag, jeg - EN belger, av fem. Resten av dem kunne helt fint levd som vanlige familiehunder hos vanlige folk (kanskje bortsett fra Zarten, men det var fordi han var paranoid, ikke fordi han var så ****** heftig). Selv Norris kunne det, brukshåpet mitt.. Oppdragelsen hennes ville nok vært anderledes hos "normale" folk, men jeg vil at hun skal være litt ubeherska, med kamplyst og jaktlyst - jeg har ikke tenkt å dressere det vekk, jeg har ikke lyst til å dempe henne. Men at det er mulig - selvsagt er det det.

Men sånn som det prates om aussier særlig på dette forumet her, så høres de ikke ut som gode brukshunder syns jeg. De høres ut som usikre fjollebikkjer (omtrent som en dårlig belger, med andre ord). Hverken belgeren eller aussien er avlet for å være brukshunder (som bruksmalle, bruksschäfer og kelpiene er) først og fremst, de er avlet for å være trivelige, aktive familiehunder. At en og annen gjør det bra i en eller annen hundesport, gjør dem ikke til brukshunder av den grunn.. Ikke at de en gang for 50 år siden var avlet for ett eller annet bruk, heller..

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har vel aldri sagt at man må være supermann heller, MEN man burde ha erfaring med hunder som MENER en del - og aussier kan faktisk være nokså skarpe iblant. Aussier kan ha en veldig "alvorlig" side, som jeg har fått inntrykk av at belgeren (iallefall terv og gronnis) har mindre av. Aussier kan vise aggressivitet mens de vokter, og de kan ta over kontrollen om de får sjangsen til det... Se på MH-diagrammene til flere av aussiene som er blitt testet så ser dere det med egne øyne. Det er UTROLIG stor forskjell på individene, linjene osv.

Og han som er ute etter hund har antagelig fått truffet trådstarters hund, som er en ung sosial aussietispe med ingen diller og daller - en rimelig enkel hund slik jeg har forstått det. Det kan gi et veldig feil inntrykk, noe som jeg tror er grunnen til at mange aussier omplasseres... Folk treffer et eller to hyggelige og enkle eksemplarer av rasen, tenker "Åja, en sånn kan jo jeg også ha!" og løper og kjøper... Så blir aussien 12mnd, og plutselig er den ikke like enkel å ha i hus lengre. Det har man sett mye av i det siste...

Finnes sikkert "vanskelige" dalmatinere også, men MITT inntrykk er at de fleste Dalmatinere er ganske enkle sjeler - som ikke krever stort mer enn en god tur om dagen, og som gjerne trener og koser seg med det men som ikke TRENGER det for å være fornøyd.

Jeg kan ikke la det gå en uke uten noe trening og mental aktivitet for min hund, da blir hun tussete og alt annet enn trivelig å ha i hus. Hun kan fint slappe av i flere dager i strekk med bare mosjon, men grensa er ganske tynn, og man merker veeeeeeeeeldig godt når grensa er nådd på en måte.

Og aussier røyter. Veldig veldig veldig mye :ahappy:

Hva legger du i ordet "skarp"?

De aller fleste aussier jeg "kjenner", bor hos "normale" folk med "normalt" hundehold. Dvs hos aktive mennesker som går mye TURER. De aller fleste belgere jeg kjenner, bor hos likedanne - aktive turmennesker. Og de aller aller fleste takler både sine aussier og belgere helt uten de store problemene, muligens fordi de aldri er innom på forum som dette og får vite at de skal være så ****** vanskelige å ha med å gjøre.

Du kan ikke la det gå en uke uten mental trening.. Du får det til å høres ut som at DET gjør My en krevende hund. Det er det ikke. Jeg har hatt en belger som trengte mental trening HVER dag, jeg - EN belger, av fem. Resten av dem kunne helt fint levd som vanlige familiehunder hos vanlige folk (kanskje bortsett fra Zarten, men det var fordi han var paranoid, ikke fordi han var så ****** heftig). Selv Norris kunne det, brukshåpet mitt.. Oppdragelsen hennes ville nok vært anderledes hos "normale" folk, men jeg vil at hun skal være litt ubeherska, med kamplyst og jaktlyst - jeg har ikke tenkt å dressere det vekk, jeg har ikke lyst til å dempe henne. Men at det er mulig - selvsagt er det det.

Men sånn som det prates om aussier særlig på dette forumet her, så høres de ikke ut som gode brukshunder syns jeg. De høres ut som usikre fjollebikkjer (omtrent som en dårlig belger, med andre ord). Hverken belgeren eller aussien er avlet for å være brukshunder (som bruksmalle, bruksschäfer og kelpiene er) først og fremst, de er avlet for å være trivelige, aktive familiehunder. At en og annen gjør det bra i en eller annen hundesport, gjør dem ikke til brukshunder av den grunn.. Ikke at de en gang for 50 år siden var avlet for ett eller annet bruk, heller..

Helt enig :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste aussier jeg "kjenner", bor hos "normale" folk med "normalt" hundehold. Dvs hos aktive mennesker som går mye TURER. De aller fleste belgere jeg kjenner, bor hos likedanne - aktive turmennesker. Og de aller aller fleste takler både sine aussier og belgere helt uten de store problemene, muligens fordi de aldri er innom på forum som dette og får vite at de skal være så ****** vanskelige å ha med å gjøre.

Du kan ikke la det gå en uke uten mental trening.. Du får det til å høres ut som at DET gjør My en krevende hund. Det er det ikke. Jeg har hatt en belger som trengte mental trening HVER dag, jeg - EN belger, av fem. Resten av dem kunne helt fint levd som vanlige familiehunder hos vanlige folk (kanskje bortsett fra Zarten, men det var fordi han var paranoid, ikke fordi han var så ****** heftig). Selv Norris kunne det, brukshåpet mitt.. Oppdragelsen hennes ville nok vært anderledes hos "normale" folk, men jeg vil at hun skal være litt ubeherska, med kamplyst og jaktlyst - jeg har ikke tenkt å dressere det vekk, jeg har ikke lyst til å dempe henne. Men at det er mulig - selvsagt er det det.

Men sånn som det prates om aussier særlig på dette forumet her, så høres de ikke ut som gode brukshunder syns jeg. De høres ut som usikre fjollebikkjer (omtrent som en dårlig belger, med andre ord). Hverken belgeren eller aussien er avlet for å være brukshunder (som bruksmalle, bruksschäfer og kelpiene er) først og fremst, de er avlet for å være trivelige, aktive familiehunder. At en og annen gjør det bra i en eller annen hundesport, gjør dem ikke til brukshunder av den grunn.. Ikke at de en gang for 50 år siden var avlet for ett eller annet bruk, heller..

Men du har jo bare belger må vite. Ikke en skarp, utrolig krevende aussie med kjempemye vokt! :ahappy:

:ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg enig, jeg tror Australsk Kelpie er en enklere hund en Aussi liksom utifra den beskrivelsen. Men den overlever som aktiv familliehund, kanskje den har bedre av knapp eller noe? Begynner nesten å lure...

Den beskrivelsen som blir gitt av Aussi har ingenting med at det er en brukshund å gjøre. Det handler mer om dårlig avl ov mentalitet når en hund holder på slik.

Tror desverre ikke at det er så enkelt. Har man en aussie som har mye vokt, og den får lite aktivisering, så finner de sine egne jobber - derav overdreven vokting osv.

Men sånn som det prates om aussier særlig på dette forumet her, så høres de ikke ut som gode brukshunder syns jeg. De høres ut som usikre fjollebikkjer (omtrent som en dårlig belger, med andre ord). Hverken belgeren eller aussien er avlet for å være brukshunder (som bruksmalle, bruksschäfer og kelpiene er) først og fremst, de er avlet for å være trivelige, aktive familiehunder. At en og annen gjør det bra i en eller annen hundesport, gjør dem ikke til brukshunder av den grunn.. Ikke at de en gang for 50 år siden var avlet for ett eller annet bruk, heller..

Feil... I norge avles de fleste aussier for utstillingsfolk, og deretter som familiehund... Men også i Norge har vi heldigvis noen som avler frem brukshunder som er ment for å brukes i hundesport, men som OGSÅ skal være hyggelige familiehunder.

*Dobbelpost, mod. Marthe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Tror desverre ikke at det er så enkelt. Har man en aussie som har mye vokt, og den får lite aktivisering, så finner de sine egne jobber - derav overdreven vokting osv.

Totalt OT, men har stilt spørsmålet før og enda ikke fått noe skikkelig svar: Hva er "vokt"?

Til TS: Jeg tror at de fleste hunder under 40 cm som ikke er jakthunder passer til den beskrivelsen og da er det jo ett utall raser å velge mellom. Mitt råd er be de om å se i en hundebok og lag en liste med raser som de syns tiltaler dem, så kan man heller hjelpe dem med valget når man har begrenset utvalget litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er en hund som vokter en hund som "passer på" og tar ansvar selv i det den tror den må "passe på" - og har egne meninger om hvordan ting skal foregå. F.eks "den hunden får ikke passere min bil, det mennesket får ikke røre min sekk, det mennesket får ikke komme inn i min hage"

Noen aussier nekter å slippe folk inn på eiendommen, og noen kan vise aggressive tendenser under "seansen" - men det man VIL ha er jo en hund som har nok mot til å ikke reagere og føle at den må "kontrollere" ALT.

Ikke alle aussier har særlig til vokt, de fleste vakter dvs. sier ifra når det kommer folk osv. Det er vel mer et rop om hjelp fra flokken enn noe annet da :ahappy:

Men jeg tenker på, er at en aussie med "litt" av disse egenskapene som havner hos feil person kan bli en tikkende bombe. For hvis ingen tar kontroll over en aussie som har fått det for seg at den må passe på det meste, så kan det fort vokse seg mye større enn man skulle tro

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Feil... I norge avles de fleste aussier for utstillingsfolk, og deretter som familiehund... Men også i Norge har vi heldigvis noen som avler frem brukshunder som er ment for å brukes i hundesport, men som OGSÅ skal være hyggelige familiehunder.

Jeg ser ikke helt hva det har med saken å gjøre? TS spurte da ikke hvilken rase det var lurt å importere? Nedover i Europa finnes det både terv og groenendael som er langt skarpere enn de er her til lands også, men norske valpekjøpere som spør om råd på norske hundeforum, er neppe ute etter bruksavla og små-skarpe hunder, håper jeg. Så da får vi kanskje prøve å holde oss til den norske realiteten? Og der er hverken aussie eller belger noen hyper hund man trenger å være hunde-ekspert for å oppdra. Like it or not..

EDIT: Ah, men da har Dina bøtter og spann med vokt.. Den stakkaren som åpner døra til henne, fortjener egentlig å få både bil og evt invetar i huset, for hun har veldig egne meninger om hvordan ting skal foregå, og hun syns virkelig hun burde få lov til å hevde dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt hva det har med saken å gjøre? TS spurte da ikke hvilken rase det var lurt å importere? Nedover i Europa finnes det både terv og groenendael som er langt skarpere enn de er her til lands også, men norske valpekjøpere som spør om råd på norske hundeforum, er neppe ute etter bruksavla og små-skarpe hunder, håper jeg. Så da får vi kanskje prøve å holde oss til den norske realiteten? Og der er hverken aussie eller belger noen hyper hund man trenger å være hunde-ekspert for å oppdra. Like it or not..

Tror det er der vi er uenige. Jeg mener en god aussie ikke skal være så enkel at hvem som helst skal kunne ha en. :ahappy: Og jeg mener også at veldig mange aussier i Norge ikke er det jeg forbinder med en aussie. Men det er jo min mening daaa... Like it or not. :ahappy:

EDIT:

Most well bred, properly socialized Australian Shepherd will guard their territory and protect their pack (if they feel they are part of a pack.) Managing this trait requires a skilled handler, one who can anticipate what a dog views as a threat. It can be legally problematic if you own a dog that you have intentionally trained as a protection dog.

The Australian Shepherd standard describes the dog as having 'strong guardian instinct.' You can rightfully expect this from even the most peaceable dog. Dogs with less socialization or weaker characters may also bite if afraid, threatened or demanded of. It is a dead wrong assumption to believe an Aussie will never bite because he is 'laid back' or 'so friendly.' If your couch potato mistakenly thinks your neighbor's son is assaulting your son with a baseball bat, or you and your spouse are fighting rather than engaging in horseplay, there may be some 'intervention.' Be aware and PREPARED.

Fra: DON'T BUY AN AUSTRALIAN SHEPHERD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror det er der vi er uenige. Jeg mener en god aussie ikke skal være så enkel at hvem som helst skal kunne ha en. :ahappy: Og jeg mener også at veldig mange aussier i Norge ikke er det jeg forbinder med en aussie. Men det er jo min mening daaa... Like it or not. :ahappy:

Herremåne.. Nei, vi er ikke så innmari uenige, men jeg ser forskjell på hva jeg ønsker meg og hva som faktisk er.

Btw.. Hadde aussien vært så heftig som du ønsker deg, så hadde du neppe fått kjøpt en av en seriøs oppdretter. For hva slags planer har du for My? Hva trener dere mot? Hvorfor trenger du en nærmest uhåndterlig - for "vanlige folk" - brukshund til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I mitt hode er en hund som vokter en hund som "passer på" og tar ansvar selv i det den tror den må "passe på" - og har egne meninger om hvordan ting skal foregå. F.eks "den hunden får ikke passere min bil, det mennesket får ikke røre min sekk, det mennesket får ikke komme inn i min hage"

Noen aussier nekter å slippe folk inn på eiendommen, og noen kan vise aggressive tendenser under "seansen" - men det man VIL ha er jo en hund som har nok mot til å ikke reagere og føle at den må "kontrollere" ALT.

Ikke alle aussier har særlig til vokt, de fleste vakter dvs. sier ifra når det kommer folk osv. Det er vel mer et rop om hjelp fra flokken enn noe annet da :ahappy:

Men jeg tenker på, er at en aussie med "litt" av disse egenskapene som havner hos feil person kan bli en tikkende bombe. For hvis ingen tar kontroll over en aussie som har fått det for seg at den må passe på det meste, så kan det fort vokse seg mye større enn man skulle tro

Hvorfor blander du inn mot her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller fleste aussier jeg "kjenner", bor hos "normale" folk med "normalt" hundehold. Dvs hos aktive mennesker som går mye TURER. De aller fleste belgere jeg kjenner, bor hos likedanne - aktive turmennesker. Og de aller aller fleste takler både sine aussier og belgere helt uten de store problemene, muligens fordi de aldri er innom på forum som dette og får vite at de skal være så ****** vanskelige å ha med å gjøre.

Du kan ikke la det gå en uke uten mental trening.. Du får det til å høres ut som at DET gjør My en krevende hund. Det er det ikke. Jeg har hatt en belger som trengte mental trening HVER dag, jeg - EN belger, av fem. Resten av dem kunne helt fint levd som vanlige familiehunder hos vanlige folk (kanskje bortsett fra Zarten, men det var fordi han var paranoid, ikke fordi han var så ****** heftig). Selv Norris kunne det, brukshåpet mitt.. Oppdragelsen hennes ville nok vært anderledes hos "normale" folk, men jeg vil at hun skal være litt ubeherska, med kamplyst og jaktlyst - jeg har ikke tenkt å dressere det vekk, jeg har ikke lyst til å dempe henne. Men at det er mulig - selvsagt er det det.

Men sånn som det prates om aussier særlig på dette forumet her, så høres de ikke ut som gode brukshunder syns jeg. De høres ut som usikre fjollebikkjer (omtrent som en dårlig belger, med andre ord). Hverken belgeren eller aussien er avlet for å være brukshunder (som bruksmalle, bruksschäfer og kelpiene er) først og fremst, de er avlet for å være trivelige, aktive familiehunder. At en og annen gjør det bra i en eller annen hundesport, gjør dem ikke til brukshunder av den grunn.. Ikke at de en gang for 50 år siden var avlet for ett eller annet bruk, heller..

:ahappy: Der skrev du akkurat det jeg sett og skulle formulere i et innlegg her nå. Helt enig med deg. Jeg synes tidvis her inne at aussien blir forhøyet til et nivå som tilsier at ingen andre enn svært dyktige hundemennesker med masse kapasitet kan eie slike hunder. Hva er det som gjør aussien så veeeldig spesiell i forhold til andre raser hva gjelder særegne egenskaper, da? Jeg henger ikke med på den helt - de aller fleste raser har vel visse rasebetingede "greier" i mer eller mindre grad, egenskaper som ofte ikke passer enkelte/alle hundeeiere.

Forresten.. Der jeg har hytte/sommerhus er det veldig masse "gamlinger" med renavla gjeterhundlinje-border collies som familiehunder. De går tusleturer og leker i hagen med barnebarna - oppdrettet i lokalt nærmiljø av bonden sjøl. Rart at disse hundene ikke er klin gale hele gjengen.

Men det ble OT..

Hva gjelder portis synes jeg kriteriene passer godt til rasen (ref til startinnlegget). Det eneste er dette med pelsstell, som flere har nevnt. Bortsett fra det høres det ut som at portis kan være verdt å lese mer om.

Jeg synes det er snodig at enkelte her inne ikke har tro på at folk kan like en rase selv om den er allergivennlig (og "stygg"). JEG synes portisen og puddelen er pene hunderaser, derimot er jeg ikke veldig stor fan av golden retriever (som jo må være en av de mest vanlige hundene rundt om). Folk er forskjellige og det må man nesten bare godta. Om noen ikke liker utseendet på en rase burde vel uansett være irrelevant i en sammenheng som denne der poenget er å reflektere rundt raser med de egenskapene som kan passe den gitte beskrivelsen i startinnlegget.

EDIT: så benedicte skrev under meg her og. Det er akkurat det du skiver jeg tenker på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stemmer for en spaniel eller retriever!

Angående aussiepraten, så syns jeg aussien er en relativt enkel rase. Jeg kjenner mange som ikke har store peilingen på hund eller ikke gir hunden spesielt mye mental stimuli, men allikevel håndterer en aussie supert.

Her i heimen er labradoren en 100 ganger bedre brukshund enn aussien forresten. Det finnes nok aussier som har mye bedre grunnlag for å bli gode brukshunder enn min, men allikevel syns jeg aussien blir skrytt helt opp i skyene som gode brukshunder, men veldig få aussier har klart å gjøre det spesielt bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herremåne.. Nei, vi er ikke så innmari uenige, men jeg ser forskjell på hva jeg ønsker meg og hva som faktisk er.

Btw.. Hadde aussien vært så heftig som du ønsker deg, så hadde du neppe fått kjøpt en av en seriøs oppdretter. For hva slags planer har du for My? Hva trener dere mot? Hvorfor trenger du en nærmest uhåndterlig - for "vanlige folk" - brukshund til?

Jeg har ikke sagt at My er uhåndterlig eller superheftig. Det er ikke henne jeg beskriver liksom. Hun er ikke en superaussie i mine øyne. Hun har mange mangler, jeg er ikke blind... Men for MEG og mitt bruk er hun jo perfekt! Du ser den? :ahappy:

EDIT: Dessuten kan du slutte å dra inn mine hunder.. Det eneste jeg har sagt om mine hunder her i denne tråden er at man ser stor forskjell på min aussie når hun ikke har fått noe særlig til trening og tur på en stund. Da blir hun mer bjeffete, hun går på "jakt" etter sokker og andre ting man kan rive istykker og hun blir vill hvis hun hører ordet "trening" "tur" eller 78478 andre ord som er positive for henne... Hun blir ikke "ekkel" - hun bare finner på sine egne små eventyr for å underholde seg selv. Også blir hun på en måte mer intens i alt hun gjør, som om hun bobler litt over? Akkurat som det står overalt på nettet, i bøker, og som alle andre aussie-eiere kan beskrive. Med noen unntak såklart, det finnes jo innen alle plasser.. Noen aussier kan jo sikkert leve et helt liv i en sofa med tisseturer i hagen.. Men det hørtes trist ut.. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...