Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Sju

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er helt enig i hva de andre sier her... Og selv om jeg vet at du synes det er helt grusomt å måtte gi slipp på han så tenk på det at han nå kommer til noen som virkelig har krefter til å gi han det han trenger. For det er jo klart at han blir stressa/masete/slitsom når han ikke får brukt energien sin ordentlig :)

Finske Lapphunder er ikke de enkleste hundene i verden å oppdra uansett. Marco var slitsom som valp han også (er fremdeles forresten) men har han fått brukt all energien sin så er han en fantastisk gutt. At en valp er slitsomt er det ingen tvil om og når man er sliten fra før så hjelper det lite med en slitsom valp ja.. Jeg er så heldig at jeg har en oppdrager til i huset så jeg har ikke hele ansvaret alene. Det har jo vært ekstra vanskelig for deg p.g.a stresset med pappaen din og sånn.

Holdt på å si at vi kunne bytte bikkje, men da tror jeg du ville fått det verre for Marco er et udyr til tider :)

Hehe, men jeg håper at den løsninga her gjør at du får det bedre. At du kan få litt ro og ta deg tid til å finne en voksen hund som du kan trives godt med!

Lykke til og det er selvfølgelig bare å si i fra hvis du trenger noen å snakke med, jeg er her jeg veitu :)

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Du er tøff,flink og fornuftig. Bøyer meg dypt i støvet for deg som tar en så vanskelig avgjørelse. :)

Skrevet

Du er en tøffing Sju! Husk at du kan fortsette å være her på forumet selv om du ikke har hund for tiden, det er flere andre også som er her uten hund. Kanskje får du hund igjen siden vet du, når ting ligger mer tilrette. Klem til deg! :)

Skrevet

Jeg forstår at dette har vært en tøff og vanskelig beslutning, men du har nok gjort det rette valget. Lykke til videre, om det blir med eller uten ny hund! :ahappy:

Skrevet
Da skal Heikki dra tilbake til oppdretter på tirsdag.

Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Skrevet

^--- WTF?

Hun har jo hatt erfaring med hund før, og ingen kunne vite at det kom til å gå så dårlig. Selvfølgelig, vi alle vet hvor krevende valper kan være, for noen er det enkelt, for andre er det mer krevende. For de som har krevende valper krever det vanvittig mye, jeg ser på meg selv som stabil i psyken, ingen problemer med hverken det ene eller det andre, skole, sosiale forhold, penger eller noe annet. Allikevel holdt det på å ta knekken på meg å få en krevende valp. Jeg hadde erfaring med schäfer fra før av, men forskjellen på en stabil voksen hund, mot ALENE ANSVAR for en valp er vanvittig stor. Når man I TILLEGG har foreldre som man ønsker å gjøre alt greit for, blir det et ****** stort psykisk press.

Har man allerede opplevd den fantastiske tryggheten og det "companionship"'et som ligger i en voksen hund - da er det en selvfølge at man prøver å få seg en hund selv også! Hun har 100 ganger mer rett til å ha en hund enn utallige bortskjemte drittunger på mellom 14-25 som vil ha hund fordi de så noen andre ha en og det så kult ut. Så går de rundt med bikkja i ei veske eller setter den utenfor kinoen, siden den ikke passer inn i livene deres hele tiden. Latterlig.

Tenke seg LITT om før man spyr ut usakligheter.

Skrevet
Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Og du er like trivelig som alltid. Man MÅ skyte under beltestedet når det er minst nødvendig?

Skrevet
Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Det der var pinadø så lavmåls at jeg ikke får sagt det engang !!

At akkurat DEN valpen ble for mye tilsier ikke at en annen hund ikke vil få det bra der, hvordan i alle dager kan du sette deg så til dommer over folk du ikke engang kjenner ???

Synes du skulle skamme deg jeg, rett og slett......

Skrevet

... Var vel ikke annet å vente fra den kanten. Sju- vær så snill å overse det og IKKE ta det til deg. Synes du er et menneske det står respekt av, slike avgjørelser er kjempevanskelige. *Sender en stor klem*

Skrevet

Sju: Du vet du gjør det rette for både deg og Heikki, og jeg ønsker deg god bedring og lykke til på jakten etter en ny hund. For den rette hunden blir du en fantastisk eier, og den kommer til å være fantastisk for deg!

Skrevet
Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Skam deg som slår noen som allerede har det fælt :ahappy: Langt under lavmål :hyper:

Skrevet
... Var vel ikke annet å vente fra den kanten.

He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Skrevet
He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Hvorfor skulle hun ikke det? Hun viste da vell ikke at det skulle gå sånn! :ahappy:

Skrevet
Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

:hyper::lol::ahappy:

Skrevet
He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Det er det dummeste jeg har hørt. Du kjenner ikke trådstarter og har hvertfall ingen rett til å bedømme ærligheten bak de innleggene som ligger i denne tråden. Det blir like dumt som at jeg skulle si til deg at du burde aldri hatt hund fordi du har ikke peiling på hundetrening. Hva veit jeg egentlig om det? Og hva veit du egentlig om hvorvidt deprimerte mennesker burde ha hund eller ikke? Makan til bitter, simpel tankegang!

Skrevet
He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Det er en viss forskjell på å pakke inn i bomull og å pakke inn i piggtråd...

Skrevet

Det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

Jeg skriver at det går an å ha to tanker i hodet på grunn av krangelen som utarter seg. Det er fullt mulig å støtte TS, depresjon er sjelden en grei sykdom, og det er ingen vits i å sparke folk som ligger nede. Samtidig, når en debattant noe krasst uttrykker at TS ikke burde hatt hund, strømmer det folk til for å si at det bør hun selvfølgelig ha. Men det er ingen selvfølge.

Jeg kjenner ikke TS, men på generell basis mener jeg at ja, det er fullt mulig å ha en alvorlig psykisk lidelse samtidig som du har ansvar for f.eks en hund. Men da finnes det et par viktige forutsetninger. Du er nødt til å ha en ganske ekstrem ansvarsfølelse, du må ha evnen til å planlegge, du må kunne gjenkjenne symptomene raskt, og du må ha et stort nettverk. Mangler du en av disse kommer det til å gå utover hunden. Og det synes ikke jeg er ok.

Du må ha en ekstrem sterk ansvarsfølelse, fordi du er *nødt* til å sette hundens velferd over egen sykdom og lidelse. Får du hundepass først om tre dager og depresjonen er såpass alvorlig at du har sluttet å dusje, spise, stå opp fra sengen, er du nødt til å reise deg og gå tur allikevel. Det krever en ekstraordinær styrke, og den er betinget av ansvarsfølelse.

Det kan godt hende at TS kan bli en god hundeeier, det vet jeg ingenting om. Men på generelt basis vil jeg gjerne si at det er ikke alltid det er "snilt" å insistere på at alle kan klare alt, spesielt ikke til folk man ikke kjenner på internett. Det går an å støtte en som er syk selv om man kanskje ikke alltid er enig i alt. Det er viktig at man iblant sier "nei, det synes jeg ikke du skal gjøre", det betyr ikke at man er mindre støttende eller glad i personen det gjelder.

Skrevet
He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Blir litt som om jeg skal be deg gi beng i å skrive her før du har lært deg normal rettskriving. Det er MIN personlige mening. Siden du VET du ikke skriver korrekt bør du naturligvis la det være og heller kose deg med en billedbok :closedeyes:

Hvor godt kjenner du forresten Vanja og Heikki siden du kan uttale deg så bastant? Har du i det hele tatt hilst på dem?

Skrevet
Blir litt som om jeg skal be deg gi beng i å skrive her før du har lært deg normal rettskriving. Det er MIN personlige mening. Siden du VET du ikke skriver korrekt bør du naturligvis la det være og heller kose deg med en billedbok :closedeyes:

Å kritisere folks synspunkter gjennom å latterliggjøre vedkommendes skrivevansker er lavmål.

Skrevet
Å kritisere folks synspunkter gjennom å latterliggjøre vedkommendes skrivevansker er lavmål.

Får si som vedkommende, det var MIN persolige mening, hvorfor pakke det inn i falsk sympati ?

Tror du ikke det er en viss mulighet for at det var mange ganger værre for Vanja å få den kommentaren nå som hun allerede er så langt nede og har tatt en så tøff beslutning ?

Skrevet

Utrolig flott av deg av deg å være så ærlig med deg selv og klare å ta den avgjørelsen midt oppi situasjonen din!

Det høres jo ikke dumt ut med en voksen hund. Kanskje faren din har lyst til å engasjere seg litt i letinga også?

Lykke til ihvertfall :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...