Hva skal jeg gjøre?

[SiriEveline]

Tinka-Tequila ga vel bare et tips om at det ofte blir mindre hyling dersom valpen har et helt rom med leker å boltre seg på, enn om den blir lagt i et bur? Er helt enig i det, da valper som ikke er vant til bur har en tendens til å lage et helsikens bråk, spesielt hvis 'mamman' forsvinner ut av rommet i tillegg. Har ikke noe med om jeg er burmotstander eller ikke å gjøre.

Ser ingen tussete kommentarer, ikke i hennes innlegg i alle fall..

Altså i denne situasjonen er jo målet å få faren til Sju litt ro i huset. Og det beste er jo selvfølgelig å rett og slett ta med valpen hvor man enn går. Men det er ikke alltid mulig og da er det jo litt dumt å skape ekstra mye hyling fordi plassen går fra et helt hus til et bur.. og ikke bare ned til et rom.

Men det er Sju sitt valg.. bur eller ikke.. den diskusjonen ligger i Debattkjelleren.

[Lola Pagola]

Ser du har fått mange fine råd her, er ikke noen hyggelig situasjon dette.

Hadde veldig god støtte rundt meg jeg da i valpetiden, men jeg vet hvor utrolig frustrerende, energikrevende og slitsomt det er når valpen er i den alderen.

Men det går over! Fortere enn du aner, det er denne alderen som er den mest slitsomme, bare en liten baby. Tiden går fort, og før du aner det har du en hund som har sluttet å tisse inne, har roet seg mye mer, og du har nesten glemt hvor slitsomt de første månedene var (nesten som en fødsel ha ha ha )

Ellers så vil jeg også anbefale deg å kjøpe et bur. Kjøp det nest største på felleskjøpet. Nå er ikke jeg interressert i noen burdiskusjon jeg heller, men vil bare si at buret hjalp meg og hunden veldig i en tid da vi hadde store problemer med nattero, og ikke kunne gå fra ham i det hele tatt. Var ikke mulig å valpesikre huset 100%, og bur var en kjempeflott løsning. Og bruker du bur nå denne tiden hvor han er så liten og det er mye å passe på, er det jo ikke dermed sagt at du må bruke buret en eneste gang når han blir eldre. Det er helt opp til deg. Men vil nok tro at det også vil være litt deilig for faren din, hvis han skal være alene med den og ikke har lyst til å følge etter den overalt, å vite at den er trygg i buret sitt. Som sagt fikk jeg ikke valpesikret huset 100%, så det var utrolig beroligende for meg å kunne dra på butikken, og vite at hunden min var helt trygg.

Vil også legge til at min hund roet seg mer i et bur enn når han fikk være løs på rommet.

Ønsker deg masse lykke til (for å si det som han idol-dommeren ), og så må du bare prøve å huske at det går over!

[SiriEveline]

Ser du har fått mange fine råd her, er ikke noen hyggelig situasjon dette.

Hadde veldig god støtte rundt meg jeg da i valpetiden, men jeg vet hvor utrolig frustrerende, energikrevende og slitsomt det er når valpen er i den alderen.

Men det går over! Fortere enn du aner, det er denne alderen som er den mest slitsomme, bare en liten baby. Tiden går fort, og før du aner det har du en hund som har sluttet å tisse inne, har roet seg mye mer, og du har nesten glemt hvor slitsomt de første månedene var (nesten som en fødsel ha ha ha )

Ellers så vil jeg også anbefale deg å kjøpe et bur. Kjøp det nest største på felleskjøpet. Nå er ikke jeg interressert i noen burdiskusjon jeg heller, men vil bare si at buret hjalp meg og hunden veldig i en tid da vi hadde store problemer med nattero, og ikke kunne gå fra ham i det hele tatt. Var ikke mulig å valpesikre huset 100%, og bur var en kjempeflott løsning. Og bruker du bur nå denne tiden hvor han er så liten og det er mye å passe på, er det jo ikke dermed sagt at du må bruke buret en eneste gang når han blir eldre. Det er helt opp til deg. Men vil nok tro at det også vil være litt deilig for faren din, hvis han skal være alene med den og ikke har lyst til å følge etter den overalt, å vite at den er trygg i buret sitt. Som sagt fikk jeg ikke valpesikret huset 100%, så det var utrolig beroligende for meg å kunne dra på butikken, og vite at hunden min var helt trygg.

Vil også legge til at min hund roet seg mer i et bur enn når han fikk være løs på rommet.

Ønsker deg masse lykke til (for å si det som han idol-dommeren ), og så må du bare prøve å huske at det går over!

Det er snakk om å valpesikre ET rom... det er ikke vanskelig.. noen av disse grindene (fra Biltema??) gjør jo susen. Eneste som skal bort er jo som regel, tepper, ledninger og møbler som ikke tåler tygging. Teppe tar jo to sekunder og ledninger har man bak grinden.. samme med møbler. Det blir jo billigere og lettere.. og ikke minst mer ro for hunden og faren til Sju

[Lola Pagola]

Tja, det kommer jo ann på hvordan man gjør det da, skal man gjøre det ordentlig på et rom man også skal oppholde seg i, kan det jo bli rimelig upraktisk. Må jo festes ordentlig så hunden ikke kan rive det ned og sånn.

Høres jo ikke ut som om det er all verdens tid hunden skal være uten eier, så jeg holder nå fortsatt knapp på bur jeg da.

Men det må jo selvsagt bli opp til hver enkelt hva de velger å gjøre, jeg tviler på at noen komposgitter ville holdt min hund borte fra forbudte steder. Er nok litt lettere med en liten og lett hund, som ikke er så voldsom.

[Gjest]

Evt kan man ikke valpesikre ett rom - siden hele rommet er hele huset! (Åpen løsningsdrit).

[Sju]

Tusen takk, alle sammen Nå ser det ut til at ting roer seg litt (eller så kan det være pappa ikke føler han kan kjefte sånn når jeg er sjuk og greier, det vet jeg ikke...), av det jeg føler er fire grunner.

I går dro vi ut på søndagsåpent kjøpesenter og kjøpte det største buret jeg har plass til her inne. Fire Heikkier hadde hatt fin plass i det, egentlig, og jeg skal være veldig veldig streng mot meg selv og KUN ha døra lukket når jeg skal sove, bare nå i begynnelsen. Det gikk veldig bra i natt, og i dag har han gått inn i det og lagt seg hver gang han vil sove. Han gjør ikke fra seg der inne og sa ifra når han måtte på do i morres så vi fikk tatt ham rett ut på gresset.

Vi har også begynt å gi ham noen biter fôr (han er ikke så sugen på hundegodis, egentlig, et par biter tørrfôr gjør susen!) hver gang han gjør fra seg ute, og blitt flinkere til å se tegnene inne, så i dag har vi hatt EN tisseulykke, på avis. Både jeg og pappa er storfornøyde og lar Heikki vite det, så snart sitter det nok godt tenker jeg!

Jeg har blitt flinkere til å herje og leke mye med ham, gjerne etter at han kommer inn fra litt lengre tur. Da sover han gjerne i minst en time, muligens to, etterpå, og jeg fikk fin tid til å gå på do, dusje, lage meg mat og snakke litt med pappa uten at han leet på seg.

Vi var hos bestemor og spiste middag i går, og Heikki fikk være med. Bestemor og mannen hennes har ikke hatt hund selv siden jeg var 2 år gammel, men de har en helt sinnsyk forståelse for valper og valpeoppførsel! De har lovt meg å passe ham i morgen så jeg, pappa og lillesøster kan dra på kino og koble av litt, og de skal passe ham noen dager i romjula + nyttårsaften, så vi får sovet litt ut her hjemme (og jeg får dratt på klassefest, noe jeg føler er litt viktig siden det er kombinert nyttårsfest, bursdagfeiring for ei god venninne og siste året vårt i samme klasse... men det kan være det samme).

Dere får ha kjempemasse takk for all hjelpen, hele bunten! Om noen føler for det får de bare pøse på fortsatt, jeg er sikker på at det ikke bare fortsetter i rosenrød tilstand her, men nå føler jeg meg ikke så panisk lenger ihvertfall, og det er da noe!

Og Tinka-Tequila/bjørni: Nei, sånn egentlig er det ikke så vanskelig å valpesikre bare ett rom, men nå har det seg sånn at jeg er mest på soverommet mitt, og dermed må nesten han være mest her også. Og dette er altså et av de rommene i huset det er så og si umulig å valpesikre... Jeg har prøvd, veldig hardt, men det endte jo opp med at det alltid var et eller annet som ikke ble sikra skikkelig, og jeg fikkr ett og slett ikke til å sikre alt. Nå sikra jeg jo de tingene som er mer eller mindre utenfor synsvidde fra her jeg sitter, så jeg kan se ham om han skulle begynne å tygge på en usikret ledning etc... Ja, jeg bare nevner det jeg...

[Birte]

Høres veldig bra ut Sju! utrolig glad på dine vegne, får håpe det fortsetter sånn! (selv om man kanskje må regne med en "nedtur" her og der etter en sånn framgang )

[SiriEveline]

Jeg forstår.. når har jeg kanskje da vært heldig med ledninger og sånn. Pluss at Tinka er flink til å si ifra, og gjør kun ifra seg på avispapir når hun er inne (ihvertfall foreløpig).

Men så lenge han har plass til å legge seg mer eller mindre i forskjellige posisjoner og som han vil, er det jo greit.

[Aya]

Høres kjempebra ut! Mine inside-tips for å slite ut valper:

- Godbitsøk: strø godbiter rundt i hagen eller i skogen, og la valpen snuse opp. Hold på så lenge valpen gidder, det er somregel ikke så veeeldig lenge i starten.

- Kong med f.eks Vom og Hundemat i, leverpostei, fiskepudding (you name it). Bare det sitter fast og han må bruke tid på å få det ut er det slitsomt.

- Legge ut små spor etterhvert

Min erfaring er at alt de får bruke nesen og hodet sitt til bidrar både til å roe stressnivået (ift f.eks herjing eller ballkasting) og til å slite de ut. Da lærer han også å konsentrere seg, og jeg kan nesten garantere at det vil gi dere fri til å gjøre deres ting en god stund etterpå. Det var det ENESTE som fungerte her i huset:) Lykke til videre!

[Landy]

Knallbra, Vanja !

Toiwo har alltid vært en svært enkel valp å ha i hus, men bortsett fra litt sisten, drakamp og den type leking, har jeg vært forsiktig med å herje.

Har passet på at han får brukt seg mentalt, trent inn litt triks, kastet ut godbiter/tørrfòr, gjemt godis inne, hatt litt oppbløtt fòr/v&h blandet med feks litt leverpostei eller most fiskepudding osv osv i kong og fryst den. Bare noe så enkelt som en frossen kjøttbolle i en slik kong gir ham noe å jobbe med leeeeeenge.

Resultatet har blitt en svært rolig og "enkel" fyr, så rolig at han nesten er kjedelig

Skikkelig bra at ting ser ut til å løsne for dere !

Klem

[Guest annica]

Heisann,

Har suttet å lest igjennom hele tråden og må si at det gleder meg virkelig at det ble litt håp mot slutten - en sånn skikkelig julehistorie

Ellers vil jeg bare legge til en bitteliten varning - kjempefint at du aktiviserer valpen - men tenk på at det finnes en risiko for at man gjør den enda mer energisk etterhvert hvis man leker veldig mye. Burde vel kanskje ikke skremme deg, ingen grunn til panikk - men det kan være en god ting å ha i bakhodet at lagom er best.

Lykke til og GOD JUL

[Peers]

Godt at situasjonen har snudd seg i en positiv retning Lykke til videre!

[Margrete]

Så utrolig flott at ting er på bedringens vei! Ha en fin jul med alle sammen, både to og firbeinte! Flink har du vært Sju!

[Sju]

Da drar jeg denne opp igjen og skifter litt tema... Overskriften er den samme da, for hva i all verden skal jeg gjøre?

Nå blir dette veldig personlig og det er sikkert folk som vil finne på å kritisere meg for enkelte ting nå, men det får så være, jeg må få det ut og jeg trenger råd og hjelp.

Jeg har en stemningslidelse, jeg har vinterdepresjoner, jeg har selvmordstanker og -planer og det hender at jeg skader meg selv, noen ganger alvorlig. Det tok av for alvor da moren min flytta langt vekk til Sverige i november 2007, og tok med seg hunden sin, bestevennen min.

Jeg trakk den konklusjonen at mye av grunnen til at jeg ble så deprimert var at jeg ikke hadde Odin i umiddelbar nærhet lenger, og jeg tenkte lenge på hva jeg kunne gjøre med saken. I mars i fjor kjøpte jeg meg to herlige rottejenter, som jeg elsket og lekte med og hadde det kjempefint sammen med! I kanskje en måned. jeg fant desverre ut at rotter ikke var helt dyret for meg, og uansett hvor mye jeg prøvde forsto jeg dem bare ikke ordentlig, og de var ikke den typen kjæledyr og venner jeg trengte. Det hele førte til at jeg neglisjerte dem, jeg bytta strø i buret og ga dem mat og vann og det var det. Etterhvert gjorde jeg bare det jeg følte ble riktig for dem og solgte dem, og jeg tror de har det bedre nå.

Poenget er at Heikki skulle være min nye bestevenn, for jeg visste så godt at hunder kunne jeg skjønne meg på også videre. Jeg ville ha Heikki fordi jeg var deppa og trengte noen! Problemet er at nå har det samme begynt å skje igjen! Jeg er nede i den verste perioden jeg har hatt i mitt liv noen gang, jeg må gå til samtale to ganger i uka og gå på medisiner og allikevel er jeg så deprimert at jeg aner ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Midt oppi alt dette bryr jeg meg fint lite om at Heikki fortsatt tisser på gulvet, det er nesten så jeg glemmer å gi ham mat og jeg bare kjefter på ham uansett hva han gjør.

Jeg VIL IKKE ha det sånn, jeg vil ikke at Heikki skal ha det sånn og jeg er fullstendig klar over at det eneste riktige å gjøre dersom dette vedvarer er å omplassere ham, så han kommer til friske mennesker som kan ta skikkelig vare på ham og gi ham den oppmerksomheten og kjærligheten han trenger og ikke får av meg.

Problemet er at om Heikki drar sin vei, så dør jeg. Om ikke jeg blir så deprimert at jeg tar livet av meg, kommer jeg uansett til å dø bort innvendig, for Heikki er nesten det eneste som betyr noe i livet mitt nå. Han er den eneste som er der for meg og den eneste som ser meg og den eneste jeg kan gråte inn i pelsen på. Jeg er så glad i ham og jeg vil ikke at han skal ha det sånn, jeg vil ikke være sånn og jeg vil ikke at den eneste grunnen til at jeg holder meg oppe også skal være grunnen til at jeg faller så langt ned!

Jeg vet at ingen av dere kan hjelpe meg med det som plager meg, men (og dette er et seriøst, latterlig desperat rop om hjelp) er det noen, noen som helst, i nærområdet mitt som kan gå turer med meg og Heikki, hjelpe meg litt, hjelpe Heikki? Jeg vet det er egoistisk av meg å ikke innse at jeg har tapt og at det beste for Heikki er å være et annet sted, men jeg vil så gjerne prøve, jeg VIL så inderlig mye, men jeg greier det ikke på egen hånd.

Vær så snill, kjære sonen! Dere har vært helt fantastiske hver gang jeg har spurt om hjelp tidligere, og nå trenger jeg virkelig, virkelig hjelp..!

Jeg utdyper gladelig dersom noen skulle ha behov for det. Akkurat nå gir jeg blanke i privatlivet mitt, jeg vil at Heikki skal ha det bra, aller helst sammen med meg...

EDIT:

Jeg vil forresten ikke at noen skal syns synd på meg. Jeg har hatt det sånn lenge, jeg er vant til det osv, sånn er det bare... Jeg skrev om problemene mine for å understreke at det er ikke barebare å skulle kvitte seg med Heikki igjen fordi jeg ikke takler ansvaret, liksom...

[Mirai]

Vil bare si at jeg syns det er sterkt av deg å være åpen om det, og jeg håper noen i området ditt har muligheter til å gå tur med dere

Kommer du deg over denne kneika så kommer du til å være så utrolig glad for at du fremeles har den herlige valpen din!

[Wanderlust]

Send meg en PM om hvor på lørenskog du bor (svarer i morgen).

[Inustaff]

Vondt å lese at du ikke har det bra.Fikk klump i magen..

Jeg tror du skal tenke litt på hvordan du selv er.Det kan tenkes at du skader deg selv ved å gi bort hunden...?

Ikke forhast deg ,men gjør som du selv sier..Få turvenner,og kom deg mye ut!

Du skal ikke ha hunden for å ha den,men bør ikke gi den opp pga at du sliter periodevis heller.

Det må du vurdere selv,men spør gjerne andre om råd...

Ligger det mest på følelsen av at du er "lei alt" den dagen,eller er det mangel på glede generelt og at du ikke føler at du har kjærlighet og glede over å ha hunden?

Ofte når man er deppa så blir man tom og ingenting kan fylle tomrommet.Ikke alltid en hund heller..Dessverre!

Det er ofte noe grunnleggene som er feil og man kan ha 5 mill på konto,og en Ferrari i garasjen uten å være lykkelig.

Du er ikke alene om å ha det vanskelig,så du skal ikke føle deg dum..

Er det noe mennesker skal ha lov til så er det å være menneske...Om andre ikke vil være medmenneske får være opp til dem.Jeg tror de fleste her inne skjønner at alle kan ha problemer,og at man ikke behøver å være et dårlig menneske,eller dårlig hundeeier fordet.

Du er ærlig om dagene du er lei hunden,og det er nok sikkert ikke hunden i seg selv du er lei med lei alt.

Anbefaler deg å gå til psykolog,eller lettest av alt ;ringe til en sånn type støttetlf.Der kan du sikkert få mye hjelp og råd om generelle saker,ikke minst å få ting ut og få respons på andres meninger.

Kanskje lettere til noen på tlf enn å sitte "over skrivebordet" til en psykolog.

Håper du ordner deg!Det er ikke godt å ha det på den måten...men tenk på at selv om det kan virke enklest å ta sitt eget liv osv så vet man aldri hva morgendagen bringer.Om du hadde sett deg selv om feks 2 år,eller 5 år så ville du tenkt "jøsses" og lagt tanken fra deg.Tar du livet ditt får du aldri vite hvilket flott liv du hadde fått.

Du må tenke fremover..Bare eeeen dag til..hehe

Hold deg selv oppe med en dag om gangen altså...Plutselig er du ukesis eller åresvis frem i tid og livet er noe du virkelig verdsetter:-)

[Tapper]

Jeg synes absolutt ikke at du er en dårlig hundeeier, heller motsatt. Alle kan slite i perioder, selv om din periode har vart veldig lenge og slikt. Og i slike perioder er det, dessverre, sånn at man av og til lar litt for mye av sin egen frustrasjon gå utover hunden i form av unødig kjeft. Jeg er ikke stolt, men det har skjedd meg også, og tror ikke at jeg er alene heller, tror det er sånn med de fleste.

Jeg synes ikke at du skal omplassere Heikki. Du sier jo selv at du prøver å bli bedre, ved at du går til samtaler og går på medisiner. Du og Heikki kan komme gjennom dette sammen. Jeg kan ikke se at det å måtte gi vekk hunden sin er det beste for å komme over en slik "knekk" som du har. Skjønner at du tenker på Heikkis beste, det står det stor respekt av forresten!, men jeg mener at nå er det viktigste at du blir bra. Heikki har nok ikke det så ikke som du tror Og det å ha hund, fører jo til at man må prøve å komme seg ut i fri luft og lufte den. Det å komme seg ut litt har jo god effekt på både psykisk og fysisk helse. Og det å ha hund gjør det lettere å komme seg ut. Selv om det selv da kan være hardt noen ganger.

Jeg og Tapper skulle gjerne gått tur med dere, men bor "litt" langt unna. Har en søster på Lørenskog, så hadde jeg vært der på ferie, så kunne vi gått med det samme omså

Håper du føler deg litt bedre snart Lykke til.

[SiriEveline]

Skulle kjempe gjerne hjulpet deg med turgåing, men blir nok litt dumt å ta toget, så buss ut dit hele tiden Men hadde jo vært koselig å prøve å møtes for å gå tur sammen. Heikki er jo litt forelska i Tinka, så jeg tror de blir fornøyd ihvertfall!

Så du får hilse Heikki fra Tinka, og gi han et lite kyss på snuten!

Og husk, smil til verden.. så smiler den (ihvertfall tilslutt) tilbake til deg

[Landy]

Nå bor jo vi altfor langt unna til daglig hjelp, men føler du behov for noen dager "fri" mitt i det hele er det alltid plass til Heikki her vet du

Edit:

Vet ikke helt om dette i det hele tatt kan være aktuelt, spes ikke følelsesmessig....

Men, du har ikke vurdert en veltilpasset, voksen hund? (nå høres jeg ufølsom ut, slett ikke slik ment ...)

Er stadig vekk godt voksne hunder som skal omplasseres, som er ferdig hustrent og har et mer avslappet syn på dette med aktiviteter osv ?

Skjønner deg UTROLIG godt om du føler at det er helt uaktuellt, men det er ikke til å komme fra at voksne hunder er mye enklere å ha i hus enn valp/unghund...

Om dette er noe du vil vurdere eller prøve ut, kan selvsagt Heikki være her så lenge.

Er jo ganske vanlig at man får ha hunder på prøve for å se hvordan kjemi etc er, og da behøver du ikke å ta avgjørelsen på å kanskje omplassere Heikki før du event har funnet en voksen hund som passer hjemme hos dere.

Jeg tror på ingen måte at du er en dårlig hunde-eier eller at Heikki ikke har det bra hos deg, men kanskje en valp ikke er det som passer best inn i din livs-situasjon akkurat nå?

Dette vurderer du selvsagt best selv, var bare noen tanker

[Blondiemamma]

Jeg og Blondie kan godt ta toget innover til Oslo i noen av de helgene jeg har barnefri, hvis du og Heiiki også kommer dere til byen

[LeneG]

Jeg har selv vært der du er nå. Mange ganger.

Synes det er flott at du klarer og fortelle om det og det er absolutt ikke din "feil" at du ikke klarer å ta deg ordentlig av hunden din.

Du har en sykdom og at den har forverret seg er jo ikke noe du kan noe for.

Jeg vil gjerne møte deg og Heikki. Bor i Fetsund så det er ikke lange turen for meg til Lørenskog.

Kan helt sikkert passe ham innimellom også, hvis han tolererer kattene.

Send meg en PM da så kan vi avtale nærmere

[Sju]

Nå bor jo vi altfor langt unna til daglig hjelp, men føler du behov for noen dager "fri" mitt i det hele er det alltid plass til Heikki her vet du

Edit:

Vet ikke helt om dette i det hele tatt kan være aktuelt, spes ikke følelsesmessig....

Men, du har ikke vurdert en veltilpasset, voksen hund? (nå høres jeg ufølsom ut, slett ikke slik ment ...)

Er stadig vekk godt voksne hunder som skal omplasseres, som er ferdig hustrent og har et mer avslappet syn på dette med aktiviteter osv ?

Skjønner deg UTROLIG godt om du føler at det er helt uaktuellt, men det er ikke til å komme fra at voksne hunder er mye enklere å ha i hus enn valp/unghund...

Om dette er noe du vil vurdere eller prøve ut, kan selvsagt Heikki være her så lenge.

Er jo ganske vanlig at man får ha hunder på prøve for å se hvordan kjemi etc er, og da behøver du ikke å ta avgjørelsen på å kanskje omplassere Heikki før du event har funnet en voksen hund som passer hjemme hos dere.

Jeg tror på ingen måte at du er en dårlig hunde-eier eller at Heikki ikke har det bra hos deg, men kanskje en valp ikke er det som passer best inn i din livs-situasjon akkurat nå?

Dette vurderer du selvsagt best selv, var bare noen tanker

Akkurat det der har jeg tenkt veldig mye på selv, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gå fram etc... Tanken var jo da at jeg egentlig ble nødt til å selge/omplassere/gi bort Heikki FØR jeg begynte å se meg om etter annen hund også videre. Så syns jeg det er så vanskelig å finne en hund som passer (fordi jeg er allergisk mot korthåra raser, ikke kan ha en kjempestor hund, ikke kan ha en veldig kjempeaktiv hund etc), og så aner jeg ikke når jeg kommer til å bli bedre! La oss si at jeg om tre uker kontakter noen og sier at jeg er interessert i hunden de skal omplassere, og så skal jeg ha den på prøve, og så er jeg nedi en sånn situasjon som jeg er i nå igjen og så funker det ikke...

Så jeg vet ikke egentlig hva jeg skal gjøre... Jeg har snakka med pappa om det og han har sagt at om vi finner en voksen hund som funker hjemme hos oss er han nok enig i at det ville vært bedre (for ham også, egentlig...). Men... ja, jeg er egentlig bare veldig forvirra... vet ikke helt hva jeg skal gjøre og hva jeg skal begynne med også videre... Og så tenker jeg at om jeg skal ta til meg en omplasseringshund kommer det sikkert opp at jeg har valp jeg ikke helt takler, og uansett grunnen til det så er det vel neppe noen som vil selge meg hunden sin da? Eller?

[Landy]

Akkurat det der har jeg tenkt veldig mye på selv, men jeg er usikker på hvordan jeg skal gå fram etc... Tanken var jo da at jeg egentlig ble nødt til å selge/omplassere/gi bort Heikki FØR jeg begynte å se meg om etter annen hund også videre. Så syns jeg det er så vanskelig å finne en hund som passer (fordi jeg er allergisk mot korthåra raser, ikke kan ha en kjempestor hund, ikke kan ha en veldig kjempeaktiv hund etc), og så aner jeg ikke når jeg kommer til å bli bedre! La oss si at jeg om tre uker kontakter noen og sier at jeg er interessert i hunden de skal omplassere, og så skal jeg ha den på prøve, og så er jeg nedi en sånn situasjon som jeg er i nå igjen og så funker det ikke...

Så jeg vet ikke egentlig hva jeg skal gjøre... Jeg har snakka med pappa om det og han har sagt at om vi finner en voksen hund som funker hjemme hos oss er han nok enig i at det ville vært bedre (for ham også, egentlig...). Men... ja, jeg er egentlig bare veldig forvirra... vet ikke helt hva jeg skal gjøre og hva jeg skal begynne med også videre... Og så tenker jeg at om jeg skal ta til meg en omplasseringshund kommer det sikkert opp at jeg har valp jeg ikke helt takler, og uansett grunnen til det så er det vel neppe noen som vil selge meg hunden sin da? Eller?

Selv om du har dine dårlige perioder er det på ingen måte sagt at du gir en hund et dårlig liv. Om du sier at det ble for mye med en aktiv valp akkurat nå pga sykdom og skole og at du attpåtil har en som er litt kjapp til å bjeffe, bor i blokk osv osv, vil vel de færreste mene det er risikabelt å overlate en voksen hund til deg. Og om din far også føler at det kan være enklere med en voksen hund vil det være enklere for ham å trå til litt også, vil jeg tro.

Sikkert fler her som vil/kan hjelpe deg å finne en hund som passer til din situasjon akkurat nå

Og som sagt, Heikki kan være her om du feks skal ha en voksen hund på prøve, så du ikke føler at du må ta overilte beslutinger

En valp ER mye jobb, desverre ikke alltid de blir så mye enklere som unghunder og da kan tiden frem til voksen hund bli lang...

[Blondiemamma]

Sju: Sånn når det gjelder voksne omplassering hunder, så kunne du kanskje hørt med en oppdretter som har en hund som er blitt tatt ut av avlen? da er kanskje tispa 5-6 år og har enda mange år igjen. Da får du en hund som er godt vant til andre hunder, vant til pelsstell, kloklipp og bli plukket og pelt på. Og en oppdretter er kanskje mere villig til å låne bort en hund på prøve i en lengre periode enn en privatperson, siden han/hun har flere hunder og det sånn sett ikke spiller så stor rolle om hunden kommer tilbake igjen. Men ser på det som en kjærkommen "ferie" for tispa si