Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Sju

Recommended Posts

Vanja, Skjønner godt at det var en tøff avgjørelse, og det står stor respekt av valget ditt!

Ønsker dere begge masse lykke til, og håper virkelig at du kommer til å fortsette å være på forumet, for det er veldig hyggelig å ha deg her!

Masse lykke til!

Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Og det der skjønner jeg ikke poenget med i det hele tatt. Helt unødvendig. Og lavmål, til de grader.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Utrolig tøff avgjørelse, Vanja. Må si jeg har veldig stor respekt for deg som klarte å ta den avgjørelsen. Det er 100 ganger enklere å få en voksen hund. Jeg fikk en unghund, godt oppdratt fra før men på vei inn i trassalder, og også det var mye lettere enn en valp. Og jeg fikk heller ikke noe negativ tilbakemelding på hunden, fordi jeg bor alene og kan ordne opp selv. En voksen hund som er godt oppdratt, som du får til våren/sommeren, tror jeg kan bli veldig bra. De fleste hunder trenger et par-tre mnd på å bli kjent med deg og de rundt deg og vite hvordan det er hos deg, deretter går alt som smør. Jeg har selv vært relativt langt nede i vinter, og Roya har av og til ikke fått mer enn sine tre turer ut daglig, men det har gått bra, for hun klarer å slappe av en hel dag, tygge på margbeina sine og ellers bare sove/sløve. Med en valp er det noe helt annet, for den krever noe hele tiden.

Du får ha lykke til med letingen etter en voksen hund etterhvert. www.finn.no, www.zett.no, www.trofast.org(synes jeg virker som et veldig bra sted), fod-gården, osv er steder der du kan finne omplasseringshunder. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Skjønner ikke hvorfor du gidder.. Folk som bare skal spre dritt, skal OG bør ikke være på forum med andre som faktisk bryr seg. Alt annet er bare egoistisk og i ditt tilfelle nedverdigende....!

He he .. å det betydde hva ?

Er ingen vits i å pakke inn sine synspunkter i bomull å vise falsk sympati.. thats life .. å jeg personelig mener at hun aldri skulle kjøpt seg hund men heller et ksoedyr.

Jeg mener du skulle kjøpt deg en kosebamse i stedet for en PC! :ahappy:

Sju; flott avgjørelse, at du setter Heikki fremst.. Lykke til i jakten på ny hund, hold oss oppdatert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får si som vedkommende, det var MIN persolige mening, hvorfor pakke det inn i falsk sympati ?

Tror du ikke det er en viss mulighet for at det var mange ganger værre for Vanja å få den kommentaren nå som hun allerede er så langt nede og har tatt en så tøff beslutning ?

At det finnes ganske mange der ute som synes at folk med kroniske lidelser som kan gå utover hunden, ikke skal ha seg hund, er vel ikke veldig overraskende. Ja, det var krasst formulert, men det er allikevel et ærlig standpunkt som kan og bør debatteres. Å latterliggjøre at folk har skrivevansker er ikke det samme.

Jeg forstår det som du kjenner TS privat, og jeg skjønner at du da blir ekstra provosert. Jeg er helt for kranglete debatter hvor sarkasmene hagler, men kommentarer av akkurat den typen når folk åpenbart har et problem, bør stoppes i selvsensuren. Mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare ønske deg lykke til videre.

Et forslag for å bygge et ”hundenettverk” rundt deg kan jo være å komme seg inn i en hundeklubb. Ser at du bor i lørenskog, da har du jo kanskje kort vei til Lørenskoghundeklubb? De holder vel både kurs og felles treninger. Ellers har man jo både Stovnerhundeklubb og Oslo & omegn i nærheten. Å komme seg inn i et godt hundemiljø med faste opplegg kan kanskje gjøre hverdagen med ny hund noe enklere?

Ellers vil jeg rose flere av menneskene her inne. Flott å se at så mange her stiller opp og tilbyr hjelp (gjelder ikke bare i dette tilfellet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At det finnes ganske mange der ute som synes at folk med kroniske lidelser som kan gå utover hunden, ikke skal ha seg hund, er vel ikke veldig overraskende. Ja, det var krasst formulert, men det er allikevel et ærlig standpunkt som kan og bør debatteres. Å latterliggjøre at folk har skrivevansker er ikke det samme.

Uten å snakke om tilfellet i denne tråden i det hele tatt, så er jeg enig med deg - det bør kunne diskuteres. Selv har jeg to potensielle funksjonshemmende sykdommer (vel, ikke potensielle, for jeg er funksjonshemmet - dog ikke i den grad at jeg ikke kan ha hund.. Enda), men det er en forskjell på å diskutere sånt generelt, og å svare slik vedkommende gjør. For å være helt ærlig, så syns jeg den "kjøp deg tøyhund"-type argumentasjonen er tåpelig.

Skal man førstes debattere hvorvidt folk med ymse funksjonshemninger - det være seg fysiske eller psykiske - bør og kan ta seg av hund, så får man debattere DET, å be noen om å kjøpe seg hund i lekebutikken er ikke å debattere, det er å slenge dritt.. Og i akkurat dette tilfellet, så slenges det dritt til en som allerede har det vanskelig. Det er ikke spesielt konstruktivt heller, er det vel?

EDIT: Når det er sagt, så syns jeg ikke at det er en menneskerett å eie hund, nei. Kan man ikke ta seg av dyret tilfredsstillende - det være seg på egenhånd eller ved hjelp av et nettverk - så bør man ikke ha hund. Og igjen, jeg uttaler meg generelt, ikke om denne saken spesielt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint at du har kommet frem til en beslutning.

Er sikkert vanskelig og trist men du kan jo få en ny sjans senere :ahappy:

Og du Bugsy:

Endelig en fornuftig settning.. folk som ikke klarer å ta vare på sine dyr pga av sykdom skal å bør ikke ha dyr.... alt annet er bare egoistisk tankegang.

Du visste meget godt om dine vansker å skulle ALDRI gått til annskaffelse av hund.. brutalt sagt å skrevet men sånn er det bare.

Håper du ikke gjør samme tabben en gang til ... kjøp deg et kosedyr istedet til trøst

Er bare patetisk.........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bugsy: Det er nesten så jeg ikke gidder å kommentere det du sier engang, du kjenner meg ikke og jeg skal ærlig innrømme at på det humørnivået jeg befinner meg på nå gjorde kommentarene dine sinnsykt vondt. Du har ingen anelse om hvordan jeg har det, hvilke livserfaringer jeg har, du har faktisk ingen anelse om noe som helst som har med meg å gjøre, og selv om jeg er klar over at man må regne med å måtte tåle litt av hvert når man snakker med folk over nett, så ser jeg virkelig ikke poenget med å slå og sparke meg når jeg befinner meg så grundig langt nede fra før av.

(så fikk jeg veldig lyst til å kommentere noe Caligula sa, siden jeg likevel er i kranglehumør her: dersom det var stygt gjort av Charlott/Landy å kommentere Bugsys skrivefeil, hva er det som gjør det riktig av Bugsy å påstå at det eneste dyret jeg noen gang skulle hatt og kan ha er en teddybjørn? For 2ne har rett, det faller faktisk i kategorien drittslenging, og det trenger jeg faktisk ikke nå..!)

--

Så en generell post, bare...

Jeg er fullstendig klar over at i den tilstanden jeg er i nå vil det ikke være riktig av meg å bare skaffe meg en ny hund. Jeg er jo ikke helt dust i huet heller! På den annen side må jeg nesten få forsvare meg med at denne gangen var det verre enn noen gang og det kom helt uventet. Samtidig gjelder denne situasjonen jo også en veldig krevende valp jeg atpåtil har vært nødt til å ta meg av helt på egen hånd.

Nå som jeg har begynt på medisiner og er på "riktig side" av jula er jeg 100% sikker på at om jeg f.eks. uti april måned får meg en voksen hund jeg kan bruke hele sommeren og høsten på å bli kjent med, vil det hele gå mye bedre. Jeg har skrevet dette før, jeg syns ikke jeg trenger å gjenta meg selv...

Jeg vet veldig godt og har erfart selv at en hund hjelper enormt mye på den mentale fronten. Jeg skrev jo selv for ikke så veldig lenge siden (toppen et døgn eller to, vel?) at de alvorligste problemene starta da mamma flytta bort med sin voksne, trygge stabile hund som jeg kjente godt og som kjente meg godt..!

Så vil jeg bare si takk til alle som ønsker meg lykke til, og nei, jeg kommer ikke til å slutte å være her på doggis. Jeg trives veldig godt her og har fått venner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal man førstes debattere hvorvidt folk med ymse funksjonshemninger - det være seg fysiske eller psykiske - bør og kan ta seg av hund, så får man debattere DET, å be noen om å kjøpe seg hund i lekebutikken er ikke å debattere, det er å slenge dritt.. Og i akkurat dette tilfellet, så slenges det dritt til en som allerede har det vanskelig. Det er ikke spesielt konstruktivt heller, er det vel?

Nei, konstruktivt er det ikke, og ikke spesielt hyggelig. Men skreller vi av uhøflig retorikk er det argumenter til en debatt der. Det er mulig jeg har misforstått og at alle kjenner hverandre i denne tråden, og dermed har et mye helere bilde enn det jeg har av situasjonen. Men hvis det er flere enn meg som ikke kjenner TS, og som heller ikke kjenner nicket, så synes jeg det er litt drøyt at nærmere 90% ivrer for at TS straks skal se seg om etter voksen hund, ja nærmest heier det frem ved å legge inn linker etc. TS forteller selv at både hun og hennes far har det såpass vondt nå at det er vanskelig å ta vare på noe annet enn seg selv og at valpen til en viss grad blir forsømt. Jeg synes det er flott at hun da tar ansvar og leverer tilbake valp til oppdretter. Men når hun forteller at hun på kort tid har måttet omplassere to rotter og denne valpen, fordi hun er syk, da synes jeg det er på tide å tenke seg om før man straks begynner å se etter en ny hund. (Tror TS skrev om noen uker/måneder.)

Jeg mener overhodet ikke at folk med kroniske lidelser, det være seg psykiske eller fysiske er generelt uskikket til å ha hunder. Tvert imot, holdt jeg på å si, for eksempel uføretrygd er kanskje ikke en fest for de det gjelder, men for hundene er det jo en kjempebonus med en eier som ikke er borte 40 timer i uken. Men da er det endel ting som må være på plass. Og hvis ikke alle ting er på plass akkurat nå, hva med å vente litt? Legge det litt på is rett og slett? Vi er mange som har måttet utsette hundekjøp en stund på grunn av forskjellige omstendigheter. En kaotisk tid i livet, hvor man enda ikke har funnet den riktige behandlingen, og hvor ting er vanskelige også utenom depresjonen (hvis jeg ikke har misforstått), det er ikke helt den rette tiden for hund.

Jeg vil understreke til Sju at jeg skriver ut fra hva jeg vet generelt om eiere med kroniske lidelser, og litt mer spesifikt utifra det du skriver. Jeg kjenner ikke deg i det hele tatt. Det kan godt hende du om et par måneder blir en fantastisk hundeeier. Men jeg vil råde deg til å vente til livet ditt er mer stabilisert, og til du har funnet en behandling som gir deg mer kontroll over dårlige perioder. Det tror jeg ikke du kommer til å angre på hverken for din egen del eller hundens.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg er helt enig med deg Caligula.

På en generell basis, så tror jeg at du Sju, uten at jeg kjenner deg, men det lille inntrykket jeg har fått av deg her inne, helt sikkert en dag blir en super hundeeier. Du viser stort ansvar ved å levere tilbake valpen, nå som ting er alt annet enn ideelt for deg og din familie og ha hund. Men jeg syns du skal tenke deg godt om før du får deg en ny hund, enten det er voksen eller valp. Du er fortsatt veldig ung, det er mange ting i livet ditt som kommer til å endre seg de neste årene. Da kan det være greit å "forske" litt på livet uten å være bundet av en hund. Allier deg heller med noen du kjenner som har hund, lån den, vær hundepasser, gå tur, besøk oppdrettere bare for å kline litt..

Jeg ønsker deg lykke til!

Bare så det er sagt, dette er råd jeg gir de aller fleste unge mennesker, uavhengig av mental sykdom eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker dere å diskutere sykdom i forbindelse med hundehold kan det opprettes en ny tråd for det temaet. Innlegg i denne tråden som omhandler dette vil fra nå av bli slettet uten varsel.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er skikkelig tøff! Kan ikke ha vært lett dette.

(Og ikke bry deg med folk som gulper opp bedritent tull her i tråden. Jeg klarer igrunnen ikke å overse det jeg heller. At folk har SÅ lite empati synes jeg er helt utrolig)

Lykke til videre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så vil jeg bare si takk til alle som ønsker meg lykke til, og nei, jeg kommer ikke til å slutte å være her på doggis. Jeg trives veldig godt her og har fått venner her.

Jeg må bare si at jeg bøyer meg i støvet! Du har gjort et utrolig tøft valg, noe du bør være stolt over :ahappy: Det er få som klarer å sette hunden først i en sånn situasjon, men det gjør du :hyper:

God å se at du forsatt kommer til å være på Doggis! Du bidrar med mye positivt her inne :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg syntes det er bra at du ser når nok er nok. Det er det som er en ansvarlig hundeeier :flowers:

Jeg har opplevd det samme som deg en gang og da ble hunden sendt tilbake til oppdretter(betyr ikke at jeg ikke skal ha hund igen tvert i mot).

Jeg tror at når du finner den rette hunden (valpen) så kommer alt til å gå kjempe bra...

Det å ha hund kan hjelpe folk med depresjoner (når de får den riktige hunden)

NB. Ikke bry deg om det de idiotene uten medmenneskelighet skriver her inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tråden stenges da videre diskusjoner ikke har noenting med situasjonen til trådstarter å gjøre.

Fire innlegg har også blitt slettet fra tråden.

Dette innlegget er OT og skal ikke kommenteres, reaksjoner på moderering tas på PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...