Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skal jeg gjøre?


Sju

Recommended Posts

Har fått en liten valp selv her i hus, så vet hvordan det er. Jeg er 16 og det er min første egne hund, har også en voksen fra før. Mamma og pappa var leie av Mynte, som valpen heter etter noen uker de og, men det går over. Når de selv ikke er så involvert i valpen, irriterer de seg bare over det negative. Det de tenker nåe de tenker på valp er. biting, bjeffing, mat, lufting og stress.

Det som funka her i huset var at de ble mer involvert selv. For viss det er bare du som lærer triks, mater, går tur osv, er det bare du som får de positive opplevelsene;) Vis far din hvor flink valpen din er til å gjøre forskjellig, lære ting, gjøre som du sier osv. Da får han nok en mer positiv tankegang om valpen. Viss far din er redd valpen skal bite og ødlegge ting så kjøp et bur. Der kan valpen sove og slappe av og ikke forstyrre noen:) Funker her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 141
  • Created
  • Siste svar

Sju, Pappaen din bør være døds-stolt over deg. Jeg synes du er en helt fantastisk jente! Du får ha lykke til med valpetida, forsøk om du kan få slappet av litt også, eventuelt finne noen som kan være litt avlastning til deg. For valper er døds-slitsomme... (jeg grugleder meg til vi selv skal ha valp etterhvert, må innrømme det!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en liten valp selv her i hus, så vet hvordan det er. Jeg er 16 og det er min første egne hund, har også en voksen fra før. Mamma og pappa var leie av Mynte, som valpen heter etter noen uker de og, men det går over. Når de selv ikke er så involvert i valpen, irriterer de seg bare over det negative. Det de tenker nåe de tenker på valp er. biting, bjeffing, mat, lufting og stress.

Det som funka her i huset var at de ble mer involvert selv. For viss det er bare du som lærer triks, mater, går tur osv, er det bare du som får de positive opplevelsene;) Vis far din hvor flink valpen din er til å gjøre forskjellig, lære ting, gjøre som du sier osv. Da får han nok en mer positiv tankegang om valpen. Viss far din er redd valpen skal bite og ødlegge ting så kjøp et bur. Der kan valpen sove og slappe av og ikke forstyrre noen:) Funker her!

Å nei, ikke gjør det. Vær så snill. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, ikke gjør det. Vær så snill. :)

ehh.. what? finnes det virkelig folk her som tror at å bruke bur er galt? valpen min sover best i buret om dagen hun, men døren er åpen og hun går inn og legger selg selv for å sove. ergo vil det si at hun føler seg trygg der og trives i buret sitt. makan...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har fått en liten valp selv her i hus, så vet hvordan det er. Jeg er 16 og det er min første egne hund, har også en voksen fra før. Mamma og pappa var leie av Mynte, som valpen heter etter noen uker de og, men det går over. Når de selv ikke er så involvert i valpen, irriterer de seg bare over det negative. Det de tenker nåe de tenker på valp er. biting, bjeffing, mat, lufting og stress.

Det som funka her i huset var at de ble mer involvert selv. For viss det er bare du som lærer triks, mater, går tur osv, er det bare du som får de positive opplevelsene;) Vis far din hvor flink valpen din er til å gjøre forskjellig, lære ting, gjøre som du sier osv. Da får han nok en mer positiv tankegang om valpen. Viss far din er redd valpen skal bite og ødlegge ting så kjøp et bur. Der kan valpen sove og slappe av og ikke forstyrre noen:) Funker her!

Eh nei, det funker ikke å kjøpe bur! Kanskje faren får det bedre to sekunder før valpen skriker fordi den ikke vil være der, og da blir han ennå mer irritert, bortkasta penger for at valpen skal bråke mer!

Sju, om jeg skulle være så uheldig å få barn noen gang vil jeg ha en datter som deg! Synes du gjør en fantastisk jobb, jeg! Du kunne jo prøvd å annonsert etter et avlastningshjem for etpar dager el timer i uka, slik at du slipper å sette Heikki helt bort? Da får både du og faren din senka skuldrene litt, samtidig som du ikke helt går glipp av valpetid og oppdragelse. Og sjekk med kursarrangører i ditt nærområde, kanskje du og faren din får være med på en teorikveld gratis, slik at han får høre at andre valper er verre, og at det er lys i tunnellen?? (det finnes ALLTID en valp som er verre en din, tjihi)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å nei, ikke gjør det. Vær så snill. :)

ehh.. what? finnes det virkelig folk her som tror at å bruke bur er galt? valpen min sover best i buret om dagen hun, men døren er åpen og hun går inn og legger selg selv for å sove. ergo vil det si at hun føler seg trygg der og trives i buret sitt. makan...

Dette er ikke en tråd til diskusjon om bur, det finnes allerede. Det handler faktisk om noe helt annet :D

Støtter deg fullt og helt i situasjon, du har fått veldig mange gode råd så jeg har ikke mer å tilføye.

EDIT; Forresten ett avlastningshjem ett par timer i uka høres forresten ut som en god ide.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ehh.. what? finnes det virkelig folk her som tror at å bruke bur er galt? valpen min sover best i buret om dagen hun, men døren er åpen og hun går inn og legger selg selv for å sove. ergo vil det si at hun føler seg trygg der og trives i buret sitt. makan...

Hvis burdøra er åpen hindrer den ikke valpebiting på saker og ting, så rådet ditt impliserte at døren skulle være lukket. Og det er mange her som er totalt imot det!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig har jeg aldri hatt følelsen av stress ift hunder, spesielt ikke små og uskyldige valper :)

Ift angst, stress og depresjoner virker en valp ofte positivt inn. Å borre seg ned i sofaen forran TV`en o.l. er det siste en bør gjøre. Da er det betydelig bedre å komme seg ut noen timer på tur, treffe andre mennesker og bli fysisk sliten...det er utrolig hvor god effekt det har på psyken.

Jeg arbeidet på en sikkerhetspost i psykiatri for voksne menn for en del år siden. Der prøvde vi ut å fjerne koffein - kaffen fra kveldsmaten. Det medførte at sovemedikament forbruket på avdelingen sank med nesten 75 %. Videre førte det til at pasientene klarte å komme seg opp om morningen, uten den typiske "hang over`en" som disse medikamentene kan gi. Når de først var oppe og klare i toppen, da var det enkelt å motivere dem ut på tur, som oftest til fjells. Dette medførte videre at mange pasienter i tillegg til å bli i betraktelig bedre fysisk form, også ble raskere utskrevet. M.a.o. er fysisk aktivitet den beste medisin for psykiske lidelser som feks depresjon.

Jeg mener det er en isbrefører fra Sogn og fjordane som har skrevet en master eller doktorgard oppgave ift psykiske lidelser og fysisk aktivitet, uten at jeg husker navnet hennes her jeg sitter. Lars Monsen intervjuer henne på en av sine filmer... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis burdøra er åpen hindrer den ikke valpebiting på saker og ting, så rådet ditt impliserte at døren skulle være lukket. Og det er mange her som er totalt imot det!

Hun protesterer ikke om jeg lukker døra heller. Nå har jeg ikke behov for buret for å stenge henne inne, for jeg er alltid hjemme, men jeg vil venne henne på det i tilfellet jeg behøver det når hun blir større en gang. Være seg folk som kommer på besøk og er livredde for en hund eller andre årsaker.

Det var ikke jeg som rådet til å skaffe bur, men om det kan hjelpe pappaen hennes litt og å beskytte valpen mot tygging på ledninger mens mor er på do, ser jeg virkelig ikke problemet med å bruke bur.

Ikke misforstå meg, jeg er også totalt imot at hunder skal være i bur i mer enn en time i gangen og om blir brukt av latskap fra eieren sin side fordi det er enklere enn å lære hunden hva man kan tygge på og ikke. Er man fornufting, så ser jeg ikke problemet.

Nå var ikke dette en diskusjon om bur eller ikke, så la oss ikke ta den her nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men hva med å invitere faren din med på tur? Så kan dere ta dere en tuslerunde rundt kvartalet eller bare leke litt med hunden i hagen. Hvis han bygger opp ett bånd med hunden og interesse, er det kanskje lettere å slappe litt av og synes at hund faktisk er en positiv ting. :)

Jeg kunne ikke fordra hunder før og synes de var voldsomme, hadde store tenner og var uten personlighet. Familien fikk valp når jeg var tenåring og jeg hadde ikke noenting med bikkja å gjøre før den var nesten to år. Klappet den ikke, snakka ikke til den, hadde null interesse. Gikk min første tur med den når den var to år. Jeg synes den var teit og gadd ikke ha noe med det dyret å gjøre før det. Så fort jeg tok meg tid til å bli kjent med han ble vi bestekompiser. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen ildsjeler på canis opprettet denne nettsiden for et par dager siden. Kanskje du kunne søke etter litt avlastning noen timer i uken? Trist å gå glipp av flere måneder i valpens utvikling når det kanskje kunne vært nok med en pause nå og da?

http://hundepassringen.blogspot.com/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal se nærmere etter på den siden, Caligula, virka som et smart opplegg!

--

Folkens, tilgi meg nå om jeg bare overser et par poster, dere er kjempegreie alle sammen, men jeg må få ut litt...

Ting blir bare verre, føler jeg nå! Hadde nok en urolig natt nå, ville ikke sove av frykt for at han skulle gjøre noe "gærent" (det vil si valpete, jeg mener nå at i en alder av 12 uker er det ikke mye en valp kan gjøre "gærent"). Sovna en gang utpå morgenkvisten nå, våkna igjen to-tre timer seinere av at vekkerklokka skreik, Heikki skreik fordi han ville ut og bæsje, pappa kom inn og begynte å skrike fordi Heikki bråka sånn og dermed gikk Heikki ut i gangen og gjorde fra seg der, siden han tror at "ute" nå er utenfor rommet mitt. Jeg føler ikke det er min skyld, siden det eneste stedet han får være om dagen er rommet mitt, der jeg kan holde øye med ham.

DETTE FUNGERER BARE IKKE, og det kommer ihvertfall ikke til å fungere over lang tid! Jeg har vært maks stressa i tre dager nå, jeg får ikke sove og siden det indirekte er Heikkis "skyld" at jeg har det som jeg har det nå lar jeg det underbevisst gå utover ham at jeg er sint, stressa og lei meg om dagen... Dette vil jeg jo ikke, men hva skal jeg gjøre med det? Hjelper som regel å gå ut en tur med'n og få litt luft, men med det samme vi kommer inn igjen slenges det jo en eller annen spydig kommentar fra pappa om at Heikki enten hadde en åpenbaring (dersom han har tissa ute) eller er klin umulig (dersom han holdt seg til vi kom hjem til avisene).

Jeg prøver å si ifra, men hva er det jeg liksom skal si? Jeg må jo fortsatt ta hensyn til at pappa ikke egentlig vil ha Heikki der, samtidig som jeg vil slippe at pappa slenger dritt om bikkja mi, og så vil jeg gi Heikki litt større frihet i leiligheten, så han kan føle seg komfortabelover hele, og ikke bare på rommet mitt! Jeg har prøvd å forklare pappa nå at Heikki sier ifra han når han må ut, men det er bare når han er innestengt med meg på rommet mitt, siden det er her han er HELE TIDEN. Fikk han være i hele leiligheten ville dette blitt mye bedre mye fortere, men som pappa sier blir det jo en periode imellom der han kommer til å legge fra seg i stua f.eks. også... Jeg greier ikke å få ut av'n hva han egentlig forventer seg av meg og/eller Heikki.

Dette er seriøst helt forjævlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil kan Heikki komme hit på ferie en ukes tid rett over nyåret slik at dere får litt tid til å sove ut, og finne ut hva dere vil gjøre det videre.

Toiwo er en sosial og forholdsvis avslappet fyr så å ha en valp sammen med ham kan jeg ikke tenke meg blir noe problem. Jeg går hjemme så vi er mye ute og jeg kan nesten love deg at Heikki vil få en fin ferie her :)

Akkurat nå i jula skjer det mye, men skulle det bli helt krise er det ikke umulig at vi kunne ha hentet ham 3. juledag heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser du har blitt tispet om bur og at burmotstanderene har gitt deg noen komentarer.. men vet du Sju, det er mange hunder som bruker bur, og som bruker det noen timer om døgnet gjennom hele livet. De er ikke mindre glade eller harmoniske hunder. Det er ikke det optimale, og jeg bruker bur veldig skjelden selv på hunden min. Men jeg brukte det en god del på Blondie da hun var såpass liten som Heiiki. og når du har valget mellom å plassere han bort eller putte han i bur. Hva velger du da??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette får meg bare til å tenke en ting, at det er helt fantastisk at vi har et forum som dette med så mange vidunderlige mennesker. Blir helt rørt jeg av måten ukjente mennesker stiller opp for hverandre fordi vi har den samme lidenskapen. :) . Jeg synes det høres ut som en super løsning da får du Sju mulighet til å hente deg inn igjen uten at du må ta noen viktige avgjørelser nå som du er så sliten fra før. Personlig tror jeg dette kommer til å gå seg til for dere, men jeg har heller ingen erfaring med depresjoner og hvordan det oppleves.

Kanskje blir en valp litt mye for dere oppå alt dette, for det er jo helt sinnsykt slitsom. Men husk nå at du har mye fri fremover og da bør det jo gå mye lettere. Vær masse ute med hunden din og la han snuse og leke i sitt tempo. Om han får slitt seg godt ut i løpet av dagen bør han sove som en stein mesteparten av den tiden dere er inne. Så kom dere ut da slipper du også å føle deg stresset av faren din. Masse lykke til, jeg håper alt ordner seg for dere alle tre. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil kan Heikki komme hit på ferie en ukes tid rett over nyåret slik at dere får litt tid til å sove ut, og finne ut hva dere vil gjøre det videre.

Toiwo er en sosial og forholdsvis avslappet fyr så å ha en valp sammen med ham kan jeg ikke tenke meg blir noe problem. Jeg går hjemme så vi er mye ute og jeg kan nesten love deg at Heikki vil få en fin ferie her :)

Akkurat nå i jula skjer det mye, men skulle det bli helt krise er det ikke umulig at vi kunne ha hentet ham 3. juledag heller :)

Jeg var nesten på nippet til å sende deg en PM og spørre snart nå, egentlig... Setter kjempestor pris på det! Jeg kan jo se hvordan det går den neste uka nå, og så får vi jo finne ut av det når den tid kommer? :) Tusen takk!

Ser du har blitt tispet om bur og at burmotstanderene har gitt deg noen komentarer.. men vet du Sju, det er mange hunder som bruker bur, og som bruker det noen timer om døgnet gjennom hele livet. De er ikke mindre glade eller harmoniske hunder. Det er ikke det optimale, og jeg bruker bur veldig skjelden selv på hunden min. Men jeg brukte det en god del på Blondie da hun var såpass liten som Heiiki. og når du har valget mellom å plassere han bort eller putte han i bur. Hva velger du da??

I valget mellom bur og ingen hund i det hele tatt blir det nok bur ja. Har vel snev av burmotstander i meg, egentlig, selv om jeg ser at det kan være praktisk... Og jeg vet at om jeg sier nå at vi prøver bur f.eks. om natta, så kommer det nok noen burmotstandere og sier at "ja, og så er det så lettvint, så da bruker du bur når du skal i butikken, når du skal i postkassa, når du vil se tv, når du er lat etc", og ja, jeg vet det lett kan bli sånn, men nå vet jeg jo ikke egentlig hva ellers jeg kan gjøre heller...

Takk, Blondiemamma :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var nesten på nippet til å sende deg en PM og spørre snart nå, egentlig... Setter kjempestor pris på det! Jeg kan jo se hvordan det går den neste uka nå, og så får vi jo finne ut av det når den tid kommer? :) Tusen takk!

Bare hyggelig om jeg kan hjelpe til, har plenty med både tid og plass så det hadde bare vært hyggelig med en valpis på feriebesøk :)

Edit: Har en valpebinge på 2-3 kvm, satt sammen av elementer fra Biltema. Vi brukte den litt ute i sommer, men noe slikt fungerer utmerket inne også om man vil skjerme valpen/omgivelsene og fortsatt gi valpen litt plass :) Under 100-lappen for 4 stk, mao billigere enn bur :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan Sju. Det er mye trist lesning her og jeg skjønner at du har det tungt om dagen. Din far ser ut til å være en person som trenger litt fred i den perioden han er i nå, og det burde la seg ordne. Men det krever desto mer jobb av deg. Jeg syntes du i denne perioden skal ha med deg valpen overalt, selv på do, å la den få en mulighet til irritasjon er bare ris til egen bak (din bak). Du bør la valpen være på rommet ditt, noen bruker bur men du kan benytte rommet ditt. Så her er hva jeg mener du burde klare å få til.

- Ut å tisse annenhver time, løft valpen ut av rommet ditt og igjennom leiligheten, ikke sett den ned før dere er ute slik at den ikke får en mulighet til å feile. Skryte godt når den tisser ute. Ha valpen i bånd slik at den går inn sammen med deg og ikke vimser rundt din far.

- Ha valpen konstant i bånd når dere dere beveger dere rundt i leiligheten.

- Kjøp kompostgrinder på biltema, de koster under 100lappen og du kan gjerde inn døra di, da vil ikke valpen smette ut i gangen når din far åpner døra.

- La ALDRI ALDRI din far få en mulighet til å bli vekket av valpen, da har du feilet i følge din far.

- Ha på deg en enkel joggedress som du kan sove i på natta, da trenger du bare å slenge på deg en jakke og svippe på deg et par sko når du må ut om natten for tisseturer.

- Ha valpen på rommet ditt når du må gå ifra den, ikke tro at din far klarer jobben med en så liten valp.

- Når valpen klarer livet godt på rommet ditt, kan du prøve å utvide til resten av leiligheten, men husk, du må være tilstede hele tiden 100% og du må fremdeles ta han med deg på do/badet.

Jeg var 13 år når jeg fikk min første hund, min mor jobbet natta og hadde behov for fred i huset. Hos oss fungerte den oppskriften godt og vi fikk en hund som la seg på rommet mitt når han var alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå bor ikke jeg hjemme lengre, men min stefar er livredd for hunder og hadde i begynnelsen problemer med min lille cavalier valp. Han ble stresset og irritert for hver ting hun gjorde. men det går over. han tok en helomvending og elsker nå den lille pels ballen, han har til og med sagt at han ønsker seg en slik hund, og dette er en mann som har vært livredd for hunder i 40 år.

Jeg tror at tilvennelsen fra null hund- til V A L P er gigantisk for de "utenforstående". Det blir vanskelig å presse din far til å gjøre ting med Hekki hvis ikke han vil, men når så snart valpen lærer seg do- trening og manerer, så vil nok ting falle lettere på plass.

Jeg regner med at du elsker hunden din , og din far, og det beste vil nok være å holde ut. Ta fullstendig ansvar for Hekki og ikke tenk på faren din så mye.

Ting vil bli bedre når han blir mer vant til han og litt eldre. Mht bur synes jeg det høres ut som en god idee for situasjonen din. (ønsker ingen diskusjon om bur- bruk nå. Vi må respektere at folk ser forskjellig på den bruken)

Lykke til så mye, dette klarer dere med litt tid og tålmodighet. Jeg tror ikke det vil hjelpe så mye å plassere valpen bort, da faren din vil se på det som ei deilig friuke og verre når han kommer tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å lage dette til en bur-diskusjon.. meeen hvorfor ikke bare valpesikre soverommet ditt. Det er jo bare å rydde unna ting og gjøre ledninger utilgjengelig, dessuten har du sånn anti-bite spray greie har du ikke? Spray den på ledninger og teppekanter f.eks. og så kan valpen være der når du ikke kan passe på den. Den vil sikkert hyle mindre etter deg siden den har mer plass å boltre seg på og antakeligvis mer leker å leke med.

Også ville jeg valgt tidspunkter når du merker at han er litt trøtt til å dra å gjøre det du må.. om du kan time det sånn selvfølgelig. Tinka pleier å bli veldig søvnig og rolig av å tygge på et bein.. jeg vet ikke hvordan Heikki er, men det går jo an å prøve hvis du har det allerede.

Ellers så må vi møtes snart! La de få ut litt energi så sover de kanskje lenger om natten! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tinka-Tequila ga vel bare et tips om at det ofte blir mindre hyling dersom valpen har et helt rom med leker å boltre seg på, enn om den blir lagt i et bur? Er helt enig i det, da valper som ikke er vant til bur har en tendens til å lage et helsikens bråk, spesielt hvis 'mamman' forsvinner ut av rommet i tillegg. Har ikke noe med om jeg er burmotstander eller ikke å gjøre.

Ser ingen tussete kommentarer, ikke i hennes innlegg i alle fall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du vil kan Heikki komme hit på ferie en ukes tid rett over nyåret slik at dere får litt tid til å sove ut, og finne ut hva dere vil gjøre det videre.

Toiwo er en sosial og forholdsvis avslappet fyr så å ha en valp sammen med ham kan jeg ikke tenke meg blir noe problem. Jeg går hjemme så vi er mye ute og jeg kan nesten love deg at Heikki vil få en fin ferie her :)

Akkurat nå i jula skjer det mye, men skulle det bli helt krise er det ikke umulig at vi kunne ha hentet ham 3. juledag heller :)

Utrolig hyggelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...