Gå til innhold
Hundesonen.no

Heikki - finsk lapphund


Sju

Recommended Posts

Også kalt Lillegull, Veslebuddy og Bolle (med o, ikke å). Kjært barn har mange navn sier de jo, og selv om 12 dager er kort tid har jeg rukket å bli ubeskrivelig glad i lille hybelkaninen min! Er mye mas og kjas nå (det følger jo med det å ha valp det), men er sikker på at han kommer til å bli en flott hund! :)

3uker3.jpg

Tre uker gammel, dette var et av bildene oppdretter sendte meg da jeg skulle velge hvilken valp jeg ville ha.

Heikki5.jpg

Fem uker

DSC_0127.jpg

Sju uker

8V_Eno.jpg

HENTING! :) (Ti uker)

PC074760.jpg

Første natt hjemme

PC094799.jpg

På besøk hos mamma i Sverige tre dager etter henting

DSC00985.jpg

Snart tolv uker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er så goood :)

Og det blir bedre! AKK så mye bedre det blir. Og drit i at han er søt nå, han blir VAKKER og klok når han blir eldre, og ti ganger bedre å ha i hus også ;) Ser ut som han kommer til å bli en liten kraftplugg også, ordentlig guttegutt! :o (sikter til kraftig snuteparti)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Hvordan står det til med Heikki? Har du fått ordnet noe mer med faren din og sånt?

Heikki har det bra han :) Første nyttårsaften er overstått og han hadde visst vært ordentlig tøff! Ikke brydd seg noe om smellene, var bare blinkende lys som var litt skummelt...

Jeg og pappa er fortsatt ikke på bølgelengde i det hele tatt, jeg er egentlig skitstressa, men orker liksom ikke tenke så mye over det mer. Nå har jeg en avtale med Landy om at Heikki skal få feriere hos henne og Toiwo en ukes tid fra lørdag, og går det bra håper jeg på å få ordna det så han kan være der fast noen dager i måneden. Tror det blir litt lettere for pappa, og dermed litt lettere for meg...

Sånn ellers så er han ganske snakkesalig av seg :) Piper og hyler og bjeffer og knurrer og gneldrer og snøfter og står i. Prøver å venne ham av med de verste lydene, men litt hyl og skrik under lek syns jeg han skal få lov til :)

Vi driver alenehjemmetrening. Bare vi strør om oss med litt tørrfôr før vi går ut døra greier han seg fint en times tid (vi har ikke prøvd lenger enn en time, så jeg vet ikke). Han er fortsatt ikke husrein, noe jeg kjenner irriterer meg litt, men jeg får rett og slett ikke gjort bedre her oppi fjerde etasje <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at Heikki har det bra da. Tinka er heller ikke husren (men hun har jo noen uker før hun tar igjen Heikki da).

Og så bra at nyttårsaften gikk så bra. Tinka hadde visst ikke brydd seg i det hele tatt... men så er hun jo ikke helt frisk da. Men hadde visst lekt litt med familiehunden da!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...