Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

misforstå meg rett: jeg er veldig imot at folk skal ha en jakthund med mindre de har intensjon om å jakte, eller trene jakt og fuglearbeid med hunden. Men er så mange som hadde settere på "skal ikke ha"-listen sin at jeg bare måtte spørre hvorfor.

Det er jo formidabelt å se at så mange her inne har hovedargument: de passer ikke til mitt bruk (ved siden av tomme topplokk og vimsing:P). Slik det skal være, samme grunn til at jeg f.eks ikke skal ha belger eller pappillon, den ene krever for mye stimuli oppi hodet sitt (slik inntrykket mitt er) og den andre er alt for liten til å kunne være en brukanes turhund (begrenset hva en liten hund klarer å trekke og dra:P)

Litt morsomt at noen opplever GS som den "tøffeste" ovenfor andre hunder, for min erfaring er at ES er den mest kranglete av dem alle. Men alle setterhanner kan være litt tøffe med andre, tror det tomme topplokket mangler litt språkkunnskap...

Og det at setteren "tåler" tøffere behandling tror jeg bygger på at innstinktene og viljen er såpass sterk i dem. Den strengeste dressuren får de til fjells og på jakt, og her er lysten og viljen etter å jakte så stor at de ikke lar seg affisære av at de blir tatt hardere i enn hjem. Min GS er en myk liten sak som jeg knapt kan si nei til ved trening hjemme på gårdsplassen, men til fjells kan jeg rope og ta så hardt i som jeg bare vil uten at han egentlig bryr seg nevneverdig. Han tar jo hintet om at det han gjorde ikke var ideelt, men der han på trening ville blitt vanskelig å jobbe videre med ved litt for hard korreksjon er han rett tilbake "på jobb" uten å mukke når vi er i fjellet. Dette er også problemet mitt: han mangler respekt til fjells men får ikke "satt" dette på plass hjemme da han er så ulik.

Lyd er det i alle fuglehunder, men jeg kjenner mange vorsthere som pistrer masse inne om de ikke får oppmerksomhet. Dette har jeg ikke opplevd i like stor grad på setter, men så er ikke jeg så veldig fan av vorsther heller så da legger jeg nok lettere merke til negative ting hos dem enn ved setteren... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Forrig mi var jo tispe og hun jeg har nå er det jo mest Gordon i.Utrolig myke hunder er nesten helt satt ut av et lavt nei.Men,nå har jeg jo ikke nå trenings grunlag på jakt trening har kanskje blitt litt annen sak der...

hmp,nesten lyd løs de jeg har hatt da men,klart varierer jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrig mi var jo tispe og hun jeg har nå er det jo mest Gordon i.Utrolig myke hunder er nesten helt satt ut av et lavt nei.Men,nå har jeg jo ikke nå trenings grunlag på jakt trening har kanskje blitt litt annen sak der...

hmp,nesten lyd løs de jeg har hatt da men,klart varierer jo.

Alle setteren familien min har hatt har vært knyst helt til man skal på tur, der har halvparten (de nyeste og med best jaktgener) laget ett realt sangkor. Den tispen jeg hadde før han jeg hadde nå sang en trall hver morgen, utrolig kjekt når man bodde på hybelkompleks og ikke skulle vekke naboen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi,sang hun ja;).Forriga kunne nok ikke å syte(hørte hun aldri) bare bjeffet litt på hunder noen ganger.Frøkena her kan å syte kommer et lite syt når står i gangen for få på båndet for tur noen ganger men,slutter med engang jeg sier hysj.Gudsjelov grusom lyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiehunden er riktignok ikke en setter. Men kleiner munsterlander (stående fuglehund et også). Og han er tøff i trynet altså, har blitt tatt et par ganger på fjellet (etter å ha spist rype nr 2). Og dret mildt sett i det. Men men, hjemme er han verdens beste. Dro på trening med han for litt siden, hvor vi hadde satt opp noen hinder og en slalom. Han har aldri fått til slalomen, men den gikk han som ingenting den dagen. Så det er jo mulig å få til en agility hund osv ut av en fuglehund. Men jeg vil si at det bør være i tillegg til jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi,sang hun ja;).Forriga kunne nok ikke å syte(hørte hun aldri) bare bjeffet litt på hunder noen ganger.Frøkena her kan å syte kommer et lite syt når står i gangen for få på båndet for tur noen ganger men,slutter med engang jeg sier hysj.Gudsjelov grusom lyd!

Han jeg har nå er helt ubrukelig på å buldre/synge/ lage lyd av noe rart slag som hverken er knurring, piping eller bjeffing når vi skal ut, men det er min feil da jeg synes ulesangen var morsom:P ..... helt til den ble såpass forsterket at det nå er litt for mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter passer rett og slett ikke inn i mitt hundehold. Jeg vil trene LP, IPO og rundering. Den hadde kanskje klart seg litt i LP og mulig i rundering, men det ville tatt tid. Jeg vil se resultater når jeg trener så pass mange timer i uken som jeg gjør. Derfor kjøper jeg ikke en hund som egentlig ikke er laget for det formålet jeg har. Skulle jeg hatt en turhund, så skulle jeg gjerne vurdert en setter, men det er ikke et hundehold jeg har per i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med settere av diverse typer, men mest engelsk, og jeg kunne godt tenkt meg en setter en dag når det blir litt "mer" jakt på meg (dvs at det nesten er sikkert at jeg skal jakte hver høst/vinter). Akkurat nå er jeg uten hagle, og bor litt teit til jaktmessig, synes jeg, så det har blitt til at jeg låner meg en setter i slekta når jeg er hjemme og skal jakte, kjekk avtale :)

Dessuten er det flest "hverdager", og på hverdagene mine så liker jeg å best å trene hund til bruks (spor og rundering) og lydighet, og da passer ikke setteren helt inn hvis jeg har litt lyst til å nå langt.

Hvis det blir fuglis en gang i fremtiden (sambo har kjøpt seg ny hagle nå, så da blir det vel mer jakt på begge i stedefor å tusle langturer på høsten og skyte med kamera), så er nok settere også på lista over "kanskje raser" i likhet med breton, KV/SV og münsterlander. Jeg synes desverre at setterene har blitt så himla små og spinkle de siste, tja, 10årene. Gordon er jo nå på størrelse med en engelsk, og de engelske er jo knøttsmå. Mange har dårlig front i tillegg. At de er tomme i hodet synes ikke jeg, de er jo avlet på jakt og det er jo det som står i hodet på de, men de er ikke så vanskelig å trene. For 6år siden lærte jeg ei å dø på kommando (sitte bamse og dette i bakken), ved klikkertrening, det tok henne vel to økter på 10min og skjønne poenget, 11år gammel. 3mnd senere døde hun, syk og sliten. Utrolig lur hund, men virrete, ja det er de til tider!:o Pleier å si til aussien min at selv om han tildels har vokst opp med settere så trenger han ikke virre som en :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine grunner for å ikke ville ha setter:

-De er så sabla vimsete, surrete og det virker helt tomt i topplokket på dem.. De lever rett og slett i sin egen verden..

-Jeg liker å komme meg frem på tur, selvom det er fugl fremfor oss, jeg møtte ei dame her i sommer på tur med to settere, og det satt ei and på veien forran dem, bikkjene hennes stod som støpt fast i bakken, og det endte med at jeg, som hadde stoppet opp bak henne(Pga min minste som bjeffer på andre hunder så holder vi avstand), fikk et beskjedent spørsmål om jeg kunne gå først og la bikkjene mine jage vekk anda for hun fikk ikke med seg hundene :)

-De er fæl på å stikke av, og for å gjøre det ennå verre, så stikker de langt når de først stikker..

Men den aller største grunnen er at jeg jakter ikke, og jeg syns de bør få holde på med det de er avlet til, men selvom jeg hadde jaktet så ville grunnene jeg har listet over ført til at jeg ikke ville hatt setter uansett..

Når det er sagt så syns jeg setterne er trivelige hunder de, for all del, men det er bare ikke min type hund overhodet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt en annen rase av den grunn at en setter krever mer aktivisering enn det jeg nå har anledning til å tilby. Selv om man ikke skal jakte, så er jo setter en flott turkamerat for aktive familier. De jeg har truffet på har vært vennlige, og lekne hunder, med myyyye energi i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke du forstår helt hva jeg mener? Okei, de må være generelt lydige, som å komme på innkalling. Og selvfølgelig må de trenes for jakt. Men de blir ikke psykisk stimulert. De fuglehundene jeg kjenner kommer på innkalling, og sitter hvis de får en pølsebit over snuta liksom, men ikke noe mer..

målet er jo og få best mulig jakthund, og da mp den ogsp være utrolig lydige.

Kjenner ett dusin av jaktfolk, men de SUPER lydigehundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

målet er jo og få best mulig jakthund, og da mp den ogsp være utrolig lydige.

Kjenner ett dusin av jaktfolk, men de SUPER lydigehundene :)

Jeg kjenner også et dusin av jaktfolk, men lydige hunder??? :o Kanskje hundene gidder å komme når eieren brøler og kan bli og sitte ved skuddet. De kan også gå pent i bånd, men kun når de har strupehalsbånd på seg. Og lære hundene å ikke stresse livet av seg når andre hunder jakter på jaktprøve?? Øhm, ikke sett.

Jeg har sett lydige hunder og, men generelt har jeg sett veldig få. Memphisen til mamma fungerer greit i hverdagen, men lydig er han ikke - selv om han kan komme på innkalling, bli og sitte under jakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvorfor det er negativt om få vil ha Setter.

Setterfolket burde jo være overlykkelig over å ha klart å lage en nisjehund for spesielt interesserte og at det er blitt holdningen.

Slipper jo da at de avles og promoteres som pene trappepynter og hagenisser slik som mange andre tidligere bruksraser er blitt. Tilpasset til å kunne leve uten å jobbe, bare se pen ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Jeg kjenner også et dusin av jaktfolk, men lydige hunder??? :) Kanskje hundene gidder å komme når eieren brøler og kan bli og sitte ved skuddet. De kan også gå pent i bånd, men kun når de har strupehalsbånd på seg. Og lære hundene å ikke stresse livet av seg når andre hunder jakter på jaktprøve?? Øhm, ikke sett.

Jeg har sett lydige hunder og, men generelt har jeg sett veldig få. Memphisen til mamma fungerer greit i hverdagen, men lydig er han ikke - selv om han kan komme på innkalling, bli og sitte under jakten.

Der fikk du frem mye av det jeg satt å tenkte på- så amen!

Nå har ikke jeg lydige settere, men jeg vil si det er en forskjell på å "trene" hunden til å bli "lydig", og å trene lydighet..

Kjenner jeg ikke klarer å formulere meg nå, men alt i alt jeg er glad for at folk ikke vil ha setter pga at de ikke jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk du frem mye av det jeg satt å tenkte på- så amen!

Nå har ikke jeg lydige settere, men jeg vil si det er en forskjell på å "trene" hunden til å bli "lydig", og å trene lydighet..

Jeg føler mye av negativiteten til setterne egentlig er irritasjon på settereiere..

Kjenner jeg ikke klarer å formulere meg nå, men alt i alt jeg er glad for at folk ikke vil ha setter pga at de ikke jakter.

Jepp. Setteren kan, som alle andre hunder, bli lydige. Men det er ikke hovedprioriteten til de fleste jegere å lære hunden mer enn det som er nødvendig til hverdag og jakt.

Og skal man da som mange her inne konkurrere i lydighet, bruks og agility så er ikke setteren (eller stående fuglehunder generelt) den mest egnede rasen.

Det er jo helt logisk at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til dette som en del andre raser. Stående fuglehunder er avlet til å være veldig selvstendige ved at de jakter selvstendig for det meste. Og der er det stor forskjell i fra apporterende fuglehunder som holder seg til jeger under hele jakten, og bare apporterer byttet når det er skutt. Det er et helt annet krav til samarbeid ved disse arbeidsoppgavene. Gjeterhundene samarbeider som oftest enda bedre med mennesker.

Jeg ser det tydelig på egne hunder. Vår stående fuglehund ser vi kanskje 4-5 ganger i løpet av en tur. Vanligvis løper han rundt i skogen, helt ute av syne, og driver med sine egne ting, også stikker han innom en tur om det blåses i fløyten. Gjeterhunden min kunne aldri tenke seg å slippe meg av syne engang, og jeg har brukt utrolig lite energi på å lære henne innkalling. Bare man ser på henne kommer hun jo løpende nesten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også et dusin av jaktfolk, men lydige hunder??? :) Kanskje hundene gidder å komme når eieren brøler og kan bli og sitte ved skuddet. De kan også gå pent i bånd, men kun når de har strupehalsbånd på seg. Og lære hundene å ikke stresse livet av seg når andre hunder jakter på jaktprøve?? Øhm, ikke sett.

Jeg har sett lydige hunder og, men generelt har jeg sett veldig få. Memphisen til mamma fungerer greit i hverdagen, men lydig er han ikke - selv om han kan komme på innkalling, bli og sitte under jakten.

Enig! Hopper litt over "hinder" som jeg og Embla kommer over på tur. Hun kan sitte, apportere, "allè" (fri) og hun kan løpe :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa har jakthund. Han er super lydig. Er kanskje ikke verdensmester å gå i bånd, men så har han gått i fleksi-bånd siden han var liten og aldri lært å gå pent. Men jeg har trent han litt i det siste og han lærer kjemperaskt. Ellers så kan han:

sitt

dekk

ligg dø

fot/gå fot

kom

hopp (i agility)

zig zag (for slalomen.. i agility)

også lært å kysse/slikke på kommando

Riktignok ikke en setter, men munsterlanderen er noe av det samme. Det eneste problemet vi har med han er at han stikker av med en gang han får sjansen. Selvom han kan gå løs på stier og denslags hvis vi trener.

Så det er litt hva man gjør dem til. Tanten min har også jakthund (engelsk setter) og han kan vel mer eller mindre det samme som den ovenfor. Ok, han er jo litt vimsete og kan virke litt dum (tom i hodet). Men han er jo helt utrolig egentlig, man må på en måte bare bli kjent med ham.

Her er de på tur forresten, og ser jo ut som to fuglehunder sånn som de drar. Det er bra kjæresten min er 2m og veier 95kg.. hvis ikke hadde det nok vært veldig tungt å holde igjen de to gutta der.

post-4874-1229703029_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitt

dekk

bli

på plass

gå fot

hopp

værsegod

Gå pent

kom hit

gå bak

apport

hold i ( appoerbok eks)

nei

legg seg helt nei

gi labb

lassie

tuck musematta

slalom

hopp

spill død

sitt bamse

hold godbit på nesa

nuss

klem

flau

osv..osv..

Det er noe av den setteren er kan, sikkert mer men kommer ikke på mer i farta .. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe av den setteren er kan, sikkert mer men kommer ikke på mer i farta .. :)

Jeg blir ikke imponert, hvis det var det du prøvde på :o Dette er noe alle raser kan lære, noen triks og litt lydighet inne liksom. Poenget mitt er (trodde jeg forklarte det ganske tydelig) at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til lydighet, agility og bruks som mange andre raser. Og mange på forumet her er ute etter en rase som gjør akkurat det.

Mitt andre poenget (som jeg kommenterte ditt innlegg på) er at en super jakthund ikke må være utrolig lydig, som du skriver.

målet er jo og få best mulig jakthund, og da mp den ogsp være utrolig lydige.

Kjenner ett dusin av jaktfolk, men de SUPER lydigehundene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke imponert, hvis det var det du prøvde på :) Dette er noe alle raser kan lære, noen triks og litt lydighet inne liksom. Poenget mitt er (trodde jeg forklarte det ganske tydelig) at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til lydighet, agility og bruks som mange andre raser. Og mange på forumet her er ute etter en rase som gjør akkurat det.

Mitt andre poenget (som jeg kommenterte ditt innlegg på) er at en super jakthund ikke må være utrolig lydig, som du skriver.

Det er jeg enig i. Jeg vet liksom ikke hvor god min Phalene hadde blitt på rypejakt. Rasene er jo avlet frem til et arbeid (phalene/papillon loppe og luse jakt i sengene til hoffmennesket). Så man velger jo det som passer til sitt eget bruk. Setteren er jo en ekstremt jakthund, og ja de kan brukes til andre ting også.. men da er det som regel ved siden av jakta (som er hva 1-2 ganger i året). Mens lydighet er jo året rundt. Men skal man satse, så satser man vel også på en rase som er kjent for å være flink i det man vil holde på med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i. Jeg vet liksom ikke hvor god min Phalene hadde blitt på rypejakt. Rasene er jo avlet frem til et arbeid (phalene/papillon loppe og luse jakt i sengene til hoffmennesket). Så man velger jo det som passer til sitt eget bruk. Setteren er jo en ekstremt jakthund, og ja de kan brukes til andre ting også.. men da er det som regel ved siden av jakta (som er hva 1-2 ganger i året). Mens lydighet er jo året rundt. Men skal man satse, så satser man vel også på en rase som er kjent for å være flink i det man vil holde på med.

Jepp. Selvsagt kan stående fuglehunder bli flinke i lydighet, agility eller bruks. Det fins to newfoundlandshunder som har blitt norsk lydighetschampion - og da går alt an. :)

Men dette er ikke raser man skaffer seg om man skal satse innen disse grenene og vil nå langt. Da skaffer man gjerne en rase som har grunnlaget for å gjøre det bra, så man slipper å trene på at hunden ikke skal stikke fra deg i ringen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke imponert, hvis det var det du prøvde på :) Dette er noe alle raser kan lære, noen triks og litt lydighet inne liksom. Poenget mitt er (trodde jeg forklarte det ganske tydelig) at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til lydighet, agility og bruks som mange andre raser. Og mange på forumet her er ute etter en rase som gjør akkurat det.

Mitt andre poenget (som jeg kommenterte ditt innlegg på) er at en super jakthund ikke må være utrolig lydig, som du skriver.

nei prøvde ikke og inponere nei ;) Det var mer til det innlegget over (ikke det du skreiv)

eks. en jakthund som ikke kommer på innkalling når jakt, er ikke en flink jakthund ..... Og for at hunden skal komme må den ha inn litt lydighet.

Men altså, en setter kommer jeg aldri til å kjøpe meg, den vi har nå er en familie-hund.

Jeg vill drive agility, bruks, kommer ett stykke i lydighet, ha en hund og jobbe med som er oppmerksom på deg -

Egentlig det stikk motsatte av den vi har nå, men jeg fjør det beste utav hunden vi har nå, og han henger nå med i det jeg prøver han i ;) Jeg prøver ikke argumentere for at folk som ikke jakter skal kjøpe seg en setter, for jeg synes den fortjener og jakte MEN den kan bli lydig vis den trenes :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...