Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

misforstå meg rett: jeg er veldig imot at folk skal ha en jakthund med mindre de har intensjon om å jakte, eller trene jakt og fuglearbeid med hunden. Men er så mange som hadde settere på "skal ikke ha"-listen sin at jeg bare måtte spørre hvorfor.

Det er jo formidabelt å se at så mange her inne har hovedargument: de passer ikke til mitt bruk (ved siden av tomme topplokk og vimsing:P). Slik det skal være, samme grunn til at jeg f.eks ikke skal ha belger eller pappillon, den ene krever for mye stimuli oppi hodet sitt (slik inntrykket mitt er) og den andre er alt for liten til å kunne være en brukanes turhund (begrenset hva en liten hund klarer å trekke og dra:P)

Litt morsomt at noen opplever GS som den "tøffeste" ovenfor andre hunder, for min erfaring er at ES er den mest kranglete av dem alle. Men alle setterhanner kan være litt tøffe med andre, tror det tomme topplokket mangler litt språkkunnskap...

Og det at setteren "tåler" tøffere behandling tror jeg bygger på at innstinktene og viljen er såpass sterk i dem. Den strengeste dressuren får de til fjells og på jakt, og her er lysten og viljen etter å jakte så stor at de ikke lar seg affisære av at de blir tatt hardere i enn hjem. Min GS er en myk liten sak som jeg knapt kan si nei til ved trening hjemme på gårdsplassen, men til fjells kan jeg rope og ta så hardt i som jeg bare vil uten at han egentlig bryr seg nevneverdig. Han tar jo hintet om at det han gjorde ikke var ideelt, men der han på trening ville blitt vanskelig å jobbe videre med ved litt for hard korreksjon er han rett tilbake "på jobb" uten å mukke når vi er i fjellet. Dette er også problemet mitt: han mangler respekt til fjells men får ikke "satt" dette på plass hjemme da han er så ulik.

Lyd er det i alle fuglehunder, men jeg kjenner mange vorsthere som pistrer masse inne om de ikke får oppmerksomhet. Dette har jeg ikke opplevd i like stor grad på setter, men så er ikke jeg så veldig fan av vorsther heller så da legger jeg nok lettere merke til negative ting hos dem enn ved setteren... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Forrig mi var jo tispe og hun jeg har nå er det jo mest Gordon i.Utrolig myke hunder er nesten helt satt ut av et lavt nei.Men,nå har jeg jo ikke nå trenings grunlag på jakt trening har kanskje blitt litt annen sak der...

hmp,nesten lyd løs de jeg har hatt da men,klart varierer jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrig mi var jo tispe og hun jeg har nå er det jo mest Gordon i.Utrolig myke hunder er nesten helt satt ut av et lavt nei.Men,nå har jeg jo ikke nå trenings grunlag på jakt trening har kanskje blitt litt annen sak der...

hmp,nesten lyd løs de jeg har hatt da men,klart varierer jo.

Alle setteren familien min har hatt har vært knyst helt til man skal på tur, der har halvparten (de nyeste og med best jaktgener) laget ett realt sangkor. Den tispen jeg hadde før han jeg hadde nå sang en trall hver morgen, utrolig kjekt når man bodde på hybelkompleks og ikke skulle vekke naboen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi,sang hun ja;).Forriga kunne nok ikke å syte(hørte hun aldri) bare bjeffet litt på hunder noen ganger.Frøkena her kan å syte kommer et lite syt når står i gangen for få på båndet for tur noen ganger men,slutter med engang jeg sier hysj.Gudsjelov grusom lyd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familiehunden er riktignok ikke en setter. Men kleiner munsterlander (stående fuglehund et også). Og han er tøff i trynet altså, har blitt tatt et par ganger på fjellet (etter å ha spist rype nr 2). Og dret mildt sett i det. Men men, hjemme er han verdens beste. Dro på trening med han for litt siden, hvor vi hadde satt opp noen hinder og en slalom. Han har aldri fått til slalomen, men den gikk han som ingenting den dagen. Så det er jo mulig å få til en agility hund osv ut av en fuglehund. Men jeg vil si at det bør være i tillegg til jakt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hihi,sang hun ja;).Forriga kunne nok ikke å syte(hørte hun aldri) bare bjeffet litt på hunder noen ganger.Frøkena her kan å syte kommer et lite syt når står i gangen for få på båndet for tur noen ganger men,slutter med engang jeg sier hysj.Gudsjelov grusom lyd!

Han jeg har nå er helt ubrukelig på å buldre/synge/ lage lyd av noe rart slag som hverken er knurring, piping eller bjeffing når vi skal ut, men det er min feil da jeg synes ulesangen var morsom:P ..... helt til den ble såpass forsterket at det nå er litt for mye...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Setter passer rett og slett ikke inn i mitt hundehold. Jeg vil trene LP, IPO og rundering. Den hadde kanskje klart seg litt i LP og mulig i rundering, men det ville tatt tid. Jeg vil se resultater når jeg trener så pass mange timer i uken som jeg gjør. Derfor kjøper jeg ikke en hund som egentlig ikke er laget for det formålet jeg har. Skulle jeg hatt en turhund, så skulle jeg gjerne vurdert en setter, men det er ikke et hundehold jeg har per i dag :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vokst opp med settere av diverse typer, men mest engelsk, og jeg kunne godt tenkt meg en setter en dag når det blir litt "mer" jakt på meg (dvs at det nesten er sikkert at jeg skal jakte hver høst/vinter). Akkurat nå er jeg uten hagle, og bor litt teit til jaktmessig, synes jeg, så det har blitt til at jeg låner meg en setter i slekta når jeg er hjemme og skal jakte, kjekk avtale :)

Dessuten er det flest "hverdager", og på hverdagene mine så liker jeg å best å trene hund til bruks (spor og rundering) og lydighet, og da passer ikke setteren helt inn hvis jeg har litt lyst til å nå langt.

Hvis det blir fuglis en gang i fremtiden (sambo har kjøpt seg ny hagle nå, så da blir det vel mer jakt på begge i stedefor å tusle langturer på høsten og skyte med kamera), så er nok settere også på lista over "kanskje raser" i likhet med breton, KV/SV og münsterlander. Jeg synes desverre at setterene har blitt så himla små og spinkle de siste, tja, 10årene. Gordon er jo nå på størrelse med en engelsk, og de engelske er jo knøttsmå. Mange har dårlig front i tillegg. At de er tomme i hodet synes ikke jeg, de er jo avlet på jakt og det er jo det som står i hodet på de, men de er ikke så vanskelig å trene. For 6år siden lærte jeg ei å dø på kommando (sitte bamse og dette i bakken), ved klikkertrening, det tok henne vel to økter på 10min og skjønne poenget, 11år gammel. 3mnd senere døde hun, syk og sliten. Utrolig lur hund, men virrete, ja det er de til tider!:o Pleier å si til aussien min at selv om han tildels har vokst opp med settere så trenger han ikke virre som en :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine grunner for å ikke ville ha setter:

-De er så sabla vimsete, surrete og det virker helt tomt i topplokket på dem.. De lever rett og slett i sin egen verden..

-Jeg liker å komme meg frem på tur, selvom det er fugl fremfor oss, jeg møtte ei dame her i sommer på tur med to settere, og det satt ei and på veien forran dem, bikkjene hennes stod som støpt fast i bakken, og det endte med at jeg, som hadde stoppet opp bak henne(Pga min minste som bjeffer på andre hunder så holder vi avstand), fikk et beskjedent spørsmål om jeg kunne gå først og la bikkjene mine jage vekk anda for hun fikk ikke med seg hundene :)

-De er fæl på å stikke av, og for å gjøre det ennå verre, så stikker de langt når de først stikker..

Men den aller største grunnen er at jeg jakter ikke, og jeg syns de bør få holde på med det de er avlet til, men selvom jeg hadde jaktet så ville grunnene jeg har listet over ført til at jeg ikke ville hatt setter uansett..

Når det er sagt så syns jeg setterne er trivelige hunder de, for all del, men det er bare ikke min type hund overhodet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville valgt en annen rase av den grunn at en setter krever mer aktivisering enn det jeg nå har anledning til å tilby. Selv om man ikke skal jakte, så er jo setter en flott turkamerat for aktive familier. De jeg har truffet på har vært vennlige, og lekne hunder, med myyyye energi i kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje ikke du forstår helt hva jeg mener? Okei, de må være generelt lydige, som å komme på innkalling. Og selvfølgelig må de trenes for jakt. Men de blir ikke psykisk stimulert. De fuglehundene jeg kjenner kommer på innkalling, og sitter hvis de får en pølsebit over snuta liksom, men ikke noe mer..

målet er jo og få best mulig jakthund, og da mp den ogsp være utrolig lydige.

Kjenner ett dusin av jaktfolk, men de SUPER lydigehundene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

målet er jo og få best mulig jakthund, og da mp den ogsp være utrolig lydige.

Kjenner ett dusin av jaktfolk, men de SUPER lydigehundene :)

Jeg kjenner også et dusin av jaktfolk, men lydige hunder??? :o Kanskje hundene gidder å komme når eieren brøler og kan bli og sitte ved skuddet. De kan også gå pent i bånd, men kun når de har strupehalsbånd på seg. Og lære hundene å ikke stresse livet av seg når andre hunder jakter på jaktprøve?? Øhm, ikke sett.

Jeg har sett lydige hunder og, men generelt har jeg sett veldig få. Memphisen til mamma fungerer greit i hverdagen, men lydig er han ikke - selv om han kan komme på innkalling, bli og sitte under jakten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hvorfor det er negativt om få vil ha Setter.

Setterfolket burde jo være overlykkelig over å ha klart å lage en nisjehund for spesielt interesserte og at det er blitt holdningen.

Slipper jo da at de avles og promoteres som pene trappepynter og hagenisser slik som mange andre tidligere bruksraser er blitt. Tilpasset til å kunne leve uten å jobbe, bare se pen ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Jeg kjenner også et dusin av jaktfolk, men lydige hunder??? :) Kanskje hundene gidder å komme når eieren brøler og kan bli og sitte ved skuddet. De kan også gå pent i bånd, men kun når de har strupehalsbånd på seg. Og lære hundene å ikke stresse livet av seg når andre hunder jakter på jaktprøve?? Øhm, ikke sett.

Jeg har sett lydige hunder og, men generelt har jeg sett veldig få. Memphisen til mamma fungerer greit i hverdagen, men lydig er han ikke - selv om han kan komme på innkalling, bli og sitte under jakten.

Der fikk du frem mye av det jeg satt å tenkte på- så amen!

Nå har ikke jeg lydige settere, men jeg vil si det er en forskjell på å "trene" hunden til å bli "lydig", og å trene lydighet..

Kjenner jeg ikke klarer å formulere meg nå, men alt i alt jeg er glad for at folk ikke vil ha setter pga at de ikke jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der fikk du frem mye av det jeg satt å tenkte på- så amen!

Nå har ikke jeg lydige settere, men jeg vil si det er en forskjell på å "trene" hunden til å bli "lydig", og å trene lydighet..

Jeg føler mye av negativiteten til setterne egentlig er irritasjon på settereiere..

Kjenner jeg ikke klarer å formulere meg nå, men alt i alt jeg er glad for at folk ikke vil ha setter pga at de ikke jakter.

Jepp. Setteren kan, som alle andre hunder, bli lydige. Men det er ikke hovedprioriteten til de fleste jegere å lære hunden mer enn det som er nødvendig til hverdag og jakt.

Og skal man da som mange her inne konkurrere i lydighet, bruks og agility så er ikke setteren (eller stående fuglehunder generelt) den mest egnede rasen.

Det er jo helt logisk at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til dette som en del andre raser. Stående fuglehunder er avlet til å være veldig selvstendige ved at de jakter selvstendig for det meste. Og der er det stor forskjell i fra apporterende fuglehunder som holder seg til jeger under hele jakten, og bare apporterer byttet når det er skutt. Det er et helt annet krav til samarbeid ved disse arbeidsoppgavene. Gjeterhundene samarbeider som oftest enda bedre med mennesker.

Jeg ser det tydelig på egne hunder. Vår stående fuglehund ser vi kanskje 4-5 ganger i løpet av en tur. Vanligvis løper han rundt i skogen, helt ute av syne, og driver med sine egne ting, også stikker han innom en tur om det blåses i fløyten. Gjeterhunden min kunne aldri tenke seg å slippe meg av syne engang, og jeg har brukt utrolig lite energi på å lære henne innkalling. Bare man ser på henne kommer hun jo løpende nesten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner også et dusin av jaktfolk, men lydige hunder??? :) Kanskje hundene gidder å komme når eieren brøler og kan bli og sitte ved skuddet. De kan også gå pent i bånd, men kun når de har strupehalsbånd på seg. Og lære hundene å ikke stresse livet av seg når andre hunder jakter på jaktprøve?? Øhm, ikke sett.

Jeg har sett lydige hunder og, men generelt har jeg sett veldig få. Memphisen til mamma fungerer greit i hverdagen, men lydig er han ikke - selv om han kan komme på innkalling, bli og sitte under jakten.

Enig! Hopper litt over "hinder" som jeg og Embla kommer over på tur. Hun kan sitte, apportere, "allè" (fri) og hun kan løpe :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma og pappa har jakthund. Han er super lydig. Er kanskje ikke verdensmester å gå i bånd, men så har han gått i fleksi-bånd siden han var liten og aldri lært å gå pent. Men jeg har trent han litt i det siste og han lærer kjemperaskt. Ellers så kan han:

sitt

dekk

ligg dø

fot/gå fot

kom

hopp (i agility)

zig zag (for slalomen.. i agility)

også lært å kysse/slikke på kommando

Riktignok ikke en setter, men munsterlanderen er noe av det samme. Det eneste problemet vi har med han er at han stikker av med en gang han får sjansen. Selvom han kan gå løs på stier og denslags hvis vi trener.

Så det er litt hva man gjør dem til. Tanten min har også jakthund (engelsk setter) og han kan vel mer eller mindre det samme som den ovenfor. Ok, han er jo litt vimsete og kan virke litt dum (tom i hodet). Men han er jo helt utrolig egentlig, man må på en måte bare bli kjent med ham.

Her er de på tur forresten, og ser jo ut som to fuglehunder sånn som de drar. Det er bra kjæresten min er 2m og veier 95kg.. hvis ikke hadde det nok vært veldig tungt å holde igjen de to gutta der.

post-4874-1229703029_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sitt

dekk

bli

på plass

gå fot

hopp

værsegod

Gå pent

kom hit

gå bak

apport

hold i ( appoerbok eks)

nei

legg seg helt nei

gi labb

lassie

tuck musematta

slalom

hopp

spill død

sitt bamse

hold godbit på nesa

nuss

klem

flau

osv..osv..

Det er noe av den setteren er kan, sikkert mer men kommer ikke på mer i farta .. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe av den setteren er kan, sikkert mer men kommer ikke på mer i farta .. :)

Jeg blir ikke imponert, hvis det var det du prøvde på :o Dette er noe alle raser kan lære, noen triks og litt lydighet inne liksom. Poenget mitt er (trodde jeg forklarte det ganske tydelig) at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til lydighet, agility og bruks som mange andre raser. Og mange på forumet her er ute etter en rase som gjør akkurat det.

Mitt andre poenget (som jeg kommenterte ditt innlegg på) er at en super jakthund ikke må være utrolig lydig, som du skriver.

målet er jo og få best mulig jakthund, og da mp den ogsp være utrolig lydige.

Kjenner ett dusin av jaktfolk, men de SUPER lydigehundene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke imponert, hvis det var det du prøvde på :) Dette er noe alle raser kan lære, noen triks og litt lydighet inne liksom. Poenget mitt er (trodde jeg forklarte det ganske tydelig) at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til lydighet, agility og bruks som mange andre raser. Og mange på forumet her er ute etter en rase som gjør akkurat det.

Mitt andre poenget (som jeg kommenterte ditt innlegg på) er at en super jakthund ikke må være utrolig lydig, som du skriver.

Det er jeg enig i. Jeg vet liksom ikke hvor god min Phalene hadde blitt på rypejakt. Rasene er jo avlet frem til et arbeid (phalene/papillon loppe og luse jakt i sengene til hoffmennesket). Så man velger jo det som passer til sitt eget bruk. Setteren er jo en ekstremt jakthund, og ja de kan brukes til andre ting også.. men da er det som regel ved siden av jakta (som er hva 1-2 ganger i året). Mens lydighet er jo året rundt. Men skal man satse, så satser man vel også på en rase som er kjent for å være flink i det man vil holde på med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jeg enig i. Jeg vet liksom ikke hvor god min Phalene hadde blitt på rypejakt. Rasene er jo avlet frem til et arbeid (phalene/papillon loppe og luse jakt i sengene til hoffmennesket). Så man velger jo det som passer til sitt eget bruk. Setteren er jo en ekstremt jakthund, og ja de kan brukes til andre ting også.. men da er det som regel ved siden av jakta (som er hva 1-2 ganger i året). Mens lydighet er jo året rundt. Men skal man satse, så satser man vel også på en rase som er kjent for å være flink i det man vil holde på med.

Jepp. Selvsagt kan stående fuglehunder bli flinke i lydighet, agility eller bruks. Det fins to newfoundlandshunder som har blitt norsk lydighetschampion - og da går alt an. :)

Men dette er ikke raser man skaffer seg om man skal satse innen disse grenene og vil nå langt. Da skaffer man gjerne en rase som har grunnlaget for å gjøre det bra, så man slipper å trene på at hunden ikke skal stikke fra deg i ringen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir ikke imponert, hvis det var det du prøvde på :) Dette er noe alle raser kan lære, noen triks og litt lydighet inne liksom. Poenget mitt er (trodde jeg forklarte det ganske tydelig) at stående fuglehunder ikke egner seg like godt til lydighet, agility og bruks som mange andre raser. Og mange på forumet her er ute etter en rase som gjør akkurat det.

Mitt andre poenget (som jeg kommenterte ditt innlegg på) er at en super jakthund ikke må være utrolig lydig, som du skriver.

nei prøvde ikke og inponere nei ;) Det var mer til det innlegget over (ikke det du skreiv)

eks. en jakthund som ikke kommer på innkalling når jakt, er ikke en flink jakthund ..... Og for at hunden skal komme må den ha inn litt lydighet.

Men altså, en setter kommer jeg aldri til å kjøpe meg, den vi har nå er en familie-hund.

Jeg vill drive agility, bruks, kommer ett stykke i lydighet, ha en hund og jobbe med som er oppmerksom på deg -

Egentlig det stikk motsatte av den vi har nå, men jeg fjør det beste utav hunden vi har nå, og han henger nå med i det jeg prøver han i ;) Jeg prøver ikke argumentere for at folk som ikke jakter skal kjøpe seg en setter, for jeg synes den fortjener og jakte MEN den kan bli lydig vis den trenes :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...