Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gå tur med to eller fler hunder samtidig


Djervekvinnen

Recommended Posts

Her er de ganske samkjørte. De går ved siden av hverandre forran meg, lukter på de samme flekkene, tisser og bajser på likt. Holder de bare i en hånd og det er to bånd.

Samme her, og det funker også med tre og fire stk. faktisk (nå er de ikke store da, men at de går i samme retning er liksom viktig uansett).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
*klipp* Merker forresten at våre regler og rutiner blir fort utvannet dersom de går mye tur med andre enn meg, og da er de vanskeligere å gå med senere. Får de lillefingeren tar de hele hånden.

Denne merker jeg godt også, og det er ikke nødvendigvis mye tur med andre enn meg som gjør utslag. Mine trekker alltid mer når andre her i huset har gått med dem. De som har gått tur påstår at de ikke trekker, men jeg har sett dem gå tur tidligere, og nei, det er ikke et pent syn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne merker jeg godt også, og det er ikke nødvendigvis mye tur med andre enn meg som gjør utslag. Mine trekker alltid mer når andre her i huset har gått med dem. De som har gått tur påstår at de ikke trekker, men jeg har sett dem gå tur tidligere, og nei, det er ikke et pent syn...

Kanskje det ligger til rasen, for sånn er det her også! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

For meg er det som å gå tur med en hund. Jeg merker nemlig ingenting til Cita, hun bare tusler ved siden av (det hender hun springer inn ut til kantene, men det går greit).

Edit: Som oftest går Cita i vanlig bånd, mens Tia har jeg i strikk rundt magen og i sele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da vi hadde fire hunder her hjemme, to dogo canaro og to staffer gikk jeg tur med alle fire.

Bare vær rolig og bestemt. så finner man fort en løsning får og gå tur med to eller flere samtidig uten stress.

Sett mange kjefte og dra mye i bånda.. ikke løsningen

bruk lyder får og komandere og ta deg tid til og få rå på flokken..

Så var mye frem og tilbake i begynnelsen, nå går hundene ved siden av meg uten ploblem..(to stk)

bruker sjeldent bånd..

lykke til neste gang du skal ta med deg en exstra på tur :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det er litt kjipt å ha to eller flere hunder i samme bånd, spesielt hvis båndet er såpass at man ikke kan gå med litt avstand til hverandre. Det er lit som å tvinge dem til å gå oppi hverandre hele tiden. Jeg tror ikke jeg ville takla å ha broren minn helt oppi trynet hele tida. De bør som en del sier være ganske godt dreserte, og hvis det ikke er mange det er snakk om er det vel greit å ha hvert sitt bånd. Hvis det viser seg at det ikke går, må du nok bare innse at det blir to turer på deg hver gang :ahappy: Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde hovawarten min hadde jeg en dobermann hannhund på prøve noen mnd også, og jeg passet mye schæferen til venninna mi og rottweiler til kompisen min. Så da hendte det jeg gikk tur med hovawart,dobermann, schæfer og rottweiler samtidig. Alle hadde hvert sitt bånd. og så lenge de gikk på rad og rekke og jeg hadde båndene liggende glatt i hånda og ikke tullet de rundt hånda, kunne jeg gå inn å korrigere hver enkelt hund hvis de dro eller prøvde å stikke ut til siden. Men det gikk faktisk utrolig fint..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn helt rent teknisk, så syns jeg at to bånd (ett til hver hund) fungerer best. Siden jeg har en liten og en stor hund, er det viktig for meg at jeg kan stoppe kjapt hvis den lille setter seg ned for å gjøre fra seg, uten at hun blir dratt med videre fordi jeg ikke klarer å stoppe den store hunden tidsnok. Båndene må derfor heller ikke være snurret sammen. Siden de innimellom finner på å gå på hver sin side og å bytte side de går på, surres båndene automatisk sammen dersom jeg ikke gjør noe. Dette fører til at hvis jeg går med de i hver sin hånd, blir det mye bytting av bånd og hender. Derfor har jeg begge hundene på samme hånd. Båndet til den største hunden tar jeg på først, deretter den minste hundens bånd. Når de bytter side, vrir jeg bare hånden sånn at båndene snurrer seg opp igjen. Etter litt øving går dette helt fint.

Siden jeg har to med så stor forskjell i størrelse, må jeg gå og følge med på den minste. Den største er jo tung nok til å sette seg ned og bli sittende når hun tisser, selv om jeg går videre og den lille drar i båndet. Det samme gjelder slett ikke for den minste. Dessverre har dette skjedd et par ganger likevel, noe som har ført til at den minste er blitt litt mer vàr på når hun skal sette seg ned og ikke. Hun kikker på meg og på den største, og er veldig nøye på å følge med på om jeg får med meg at hun skal til å gjøre noe slik at jeg stopper. Når det er en så liten hund, så kjennes sikkert et slikt ument rykk ganske kraftig ut, mens en stor hund knapt ville merket det. Går jeg med hunder som er mer jevne i størrelsen, har ikke dette så mye å si.

Det føles ganske merkelig å skulle forklare akkurat dette, fordi det er blitt så lett å gjøre det at det går automatisk. Det blir kanskje også mer "selvsagt" når man får to hunder å gå tur med..? :icon_confused: I begynnelsen vil jo dine hunder være stor og liten i forhold til hverandre, men etterhvert vil de jo bli mer like. Jeg antar det kommer til å bli enklere og enklere for deg å gå med de, både pga størrelsen, pga at du får mer trening, og pga at hundene blir mer samkjørte. :icon_confused:

Hvis du synes det blir veldig mye styr med bånd og at Hera trekker, så ville jeg vurdert å ha Hera i magebelte og på den måten ha to hender fri til å kontrollere båndet til valpen. Hanefot (slik det er flere bilder av her i tråden) er ingenting å bruke på hunder med så stor størrelsesforskjell som det du kommer til å ha i begynnelsen (og ikke for meg heller). Når man får inn teknikken med å vri hånden så båndene snurrer seg opp, så er det også mye enklere å gå med to bånd enn med hanefot, det er min erfaring. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg synes er slitsomt med to,er at jeg må gå med hånda jeg har båndene i opp i været. Nei ikke sånn strakt opp, men i brysthøyde liksom. Hvis ikke er det alltids en som får kobbelet under beina. Kunne jo hatt kortere kobbel, men jeg synes det er greit at de får gått litt fra hverandre og snust litt også. Ike trenger litt tid, mens Felix gjør seg ferdig med sitt med en gang. Så å gå med "hengende" hånd gjør jeg ikke ofte gitt, og det kjennes innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det eneste jeg synes er slitsomt med to,er at jeg må gå med hånda jeg har båndene i opp i været. Nei ikke sånn strakt opp, men i brysthøyde liksom. Hvis ikke er det alltids en som får kobbelet under beina. Kunne jo hatt kortere kobbel, men jeg synes det er greit at de får gått litt fra hverandre og snust litt også. Ike trenger litt tid, mens Felix gjør seg ferdig med sitt med en gang. Så å gå med "hengende" hånd gjør jeg ikke ofte gitt, og det kjennes innimellom.

Det skjer HELE TIDEN hos meg også hvis de går i halsbånd... *sukk* Derfor bruker jeg mest sele på dyra, og strikkbånd på den største. Skal utvide med et magebelte snart...

Men tipset er altså seler: med kobbelet festet på ryggen så er det sjeldent det blir så mye kobbel imellom beina. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si jeg blir imponert over dere som går med 2 eller fler store hunder ( rottweiler osv..). Jeg har 2 rottweiler hanner, og det er bare noen uker siden jeg innså at det ikke var helt forsvarlig av meg å gå med begge samtidig :)

De er sinnsykt sterk, og skulle det komme noe i veien, så har jeg ikke sjangs i havet til å holde dem. Men nå skal det sies at jeg har en omplasseringshund på 2 og 1/2 år, som er dårlig sosialisert og ikke kan gå i band i det hele tatt. Han ruser avgårdet som den buldoseren. Og Frost er akkurat fylt 1 år. Så han ser spøkelser på høylys dag, og er blitt meget tøff i trynet.

Jeg har laget meg selv MASSE arbeid, hehe, tidvis vet jeg ikke om jeg skal le eller gråte :rolleyes:

Så her i gården blir det tur med en og en, til treninga gir resultat :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg går tur med 4 hunder samtidig hver dag, kan ikke se at det er noe problem bortsett fra at hanhunden er en j...el til å snurpe sammen båndene, tispene går faktisk veldig fint og surper sjelden sammen båndene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...