Gå til innhold
Hundesonen.no

Balsam for sjela


Mailin

Recommended Posts

Skrevet

paske2757.jpg

For meg er det balsam for sjela å gå på ski innover fjellet i måneskinn. Bare lyden av ski, staver og labber mot snø. Ingen ting er så herlig som å se Lyng trave lett og fornøyd av sted 10-50m framfor med pulken etter seg, se Zima vimse fornøyd rundt i snøen, og å høre de taktfaste takene til min kjære bak meg. Med måneskinn, -5grader ca, vindstille og med god gli så er livet bare deilig å leve. Det hele topper seg med et kveldsbål i fjellsia, varm kakao, boller, sjokolade og fråsne kokosboller. Hundene som slapper av og sover på hvert sitt reinskinn rundt oss, mens vi tobente sitter og nyter stillheta og livet. Kun avbrutt av knitringen til bålet. Kan livet virkelig bli bedre? I dag (kveld/natt) har sjela fått tilbake roen, det er godt å leve!

(bildet er fra påska i fjor)

Hva er balsam for deg?

Skrevet

Å gå rundt omkring i marka, helst såppass "øde" at jeg ikke føler at jeg må kalle inn hundene for hver sving vi kommer til... Det er min balsam. :lol:

Din balsam hørtes deilig ut den også, men jeg har desverre en stk. samboer som antagelig aldri kommer til å like fysisk aktivitet + en skranglende helse, så jeg tør ikke legge ut på sånt alene. :lol:

Skrevet

Det kommer an på hvorfor jeg trenger balsam.. Men havet slår aldri feil, enten sitte i fjæra og se utover, eller stirre ned i dypet over rekka på en båt.

Skrevet

Gud, det tenkte jeg ikke på. Jeg har ALLTID bodd ved havet, type sånn 50m ned til fjæra-opplegg, og før jeg fikk hund gikk jeg ofte en lang tur i fjæra og satte meg ned på et berg et godt stykke unna hus, vei og folk for å tenke og høre på lydene av havet...

Hører mange si at de ikke klarer å sove hvis de er rett ved havet, men jeg syns det er beroligende å høre havet.

Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

Skrevet

Balsam for meg er å slentre (jupp, slentre) en lang tur enten langs vannet eller i skogen med Zoey.. Fint vær, og god tid, og bare tusle rundt å nyte naturen, fuglesangen og gleden av å se hunden min løpe villmann og elske livet :lol:

Og så virkelig nyter jeg sommerdager ute ved sjøen.. Tar meg fremdeles i å bli stående på verandaen hjemme hos mamma og pappa og bare se utover vannet, og fundere over hvordan noe kan være så vakker, og alikevel så mektig..

Og så elsker jeg de stundene hvor man bare kan stoppe opp å nyte livet litt.. Det kan være alt fra å komme fra treningstudioet og tenke på hvor frisk luften er, til å sitte på trappa en sen sommerkveld med armen rundt hunden som sitter ved siden av deg, og bare smile for seg selv fordi man har det bra langt inni seg.. Sånne stunder gir meg virkelig mye :D

Og så elsker jeg å kjøre bil alene med HØY musikk og synge og gaule av fullhals mens jeg bryter en hel del farstgrenser :lol:

Skrevet
Det kommer an på hvorfor jeg trenger balsam.. Men havet slår aldri feil, enten sitte i fjæra og se utover, eller stirre ned i dypet over rekka på en båt.

Å seile med en fart på bare 2-3 knop en sommerdag med fiskesnøre bak båten er balsam. :lol:

Skrevet

åh for en herlig tråd..

å gå en god lang stille tur med hunden

sitte under et pledd med en god bok,og få lese uforstyrret

sitte stille sammen med noen

å bare plutslig få lykkefølelse.

Skrevet
Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

He he he I feel your pain! "åååh fine natten *sniff sniff* ahhh oljelukt *BDUUUU* ååå der er hurtigruta! *Skål* åå der er julebordet... åå...åå :( "

opplevd den mang en gang nede i sentrum :P

Balsam for sjela er noe ala Mailins forklaring, dog finner jeg roadtrips på helgelandskysten / lofoten like balsam. Vinduet ned, 20 graders vind blåser i håret, musikk du elsker på anlegget og veien foran deg. Du vet at i løpet av 1 time eller 2 sitter du på ei vakker fjære / fjellknaus og slapper litt av.

Eller sykle offroad i skogen. :lol:

Gjøre litt parkour i byen, når du treffer på alle vaults, har god fart - og folk ser på deg som store spørsmålstegn.

Sitte på ferga mellom Andøy og Gryllefjord, vuggende fram og tilbake speider du etter kval mens det ikke er noe annet enn hav rundt deg. Helt blå himmel og deilig havlukt nesten dysser deg i søvn.

Det er mye som er balsam ja :D Kunne nevnt hytta og Svalbard.

Skrevet

Ohoooo, Mailins beskrivelse er så DEFINITIVT balsam! Bra tråd :D

Ellers er det å være på høyfjellet hvor det blåser nok til at myggen holder seg unna.

Sove ute om vinteren når det er stjerneklart. Bortsett fra at det ikke går an å sove fordi jeg er så opptatt av å glane på stjernene :lol:

Ligge og bli helt svimmel og fylt med ærefrykt når jeg tenker på hvor langt unna de er, og hvordan jeg ser tilbake i tid. At det jeg ser bare er innenfor min egen galakse og hvor himla stort universet er. Gnhioahjoidj hioafshdao afjfnngggggg!

Når man er type langt nok unna byen til at man kan se dritmange. Åh, skulle ønske jeg bodde på landet.

Ellers så er jeg innegris og synes det er maks balsam å ligge i sofaen og bare høre på skikkelig digg musikk. Mmmh!

EDIT: Og kald øl i solnedgangen etter tur! HaÅå!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...