Gå til innhold
Hundesonen.no

Balsam for sjela


Mailin

Recommended Posts

paske2757.jpg

For meg er det balsam for sjela å gå på ski innover fjellet i måneskinn. Bare lyden av ski, staver og labber mot snø. Ingen ting er så herlig som å se Lyng trave lett og fornøyd av sted 10-50m framfor med pulken etter seg, se Zima vimse fornøyd rundt i snøen, og å høre de taktfaste takene til min kjære bak meg. Med måneskinn, -5grader ca, vindstille og med god gli så er livet bare deilig å leve. Det hele topper seg med et kveldsbål i fjellsia, varm kakao, boller, sjokolade og fråsne kokosboller. Hundene som slapper av og sover på hvert sitt reinskinn rundt oss, mens vi tobente sitter og nyter stillheta og livet. Kun avbrutt av knitringen til bålet. Kan livet virkelig bli bedre? I dag (kveld/natt) har sjela fått tilbake roen, det er godt å leve!

(bildet er fra påska i fjor)

Hva er balsam for deg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å gå rundt omkring i marka, helst såppass "øde" at jeg ikke føler at jeg må kalle inn hundene for hver sving vi kommer til... Det er min balsam. :lol:

Din balsam hørtes deilig ut den også, men jeg har desverre en stk. samboer som antagelig aldri kommer til å like fysisk aktivitet + en skranglende helse, så jeg tør ikke legge ut på sånt alene. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gud, det tenkte jeg ikke på. Jeg har ALLTID bodd ved havet, type sånn 50m ned til fjæra-opplegg, og før jeg fikk hund gikk jeg ofte en lang tur i fjæra og satte meg ned på et berg et godt stykke unna hus, vei og folk for å tenke og høre på lydene av havet...

Hører mange si at de ikke klarer å sove hvis de er rett ved havet, men jeg syns det er beroligende å høre havet.

Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balsam for meg er å slentre (jupp, slentre) en lang tur enten langs vannet eller i skogen med Zoey.. Fint vær, og god tid, og bare tusle rundt å nyte naturen, fuglesangen og gleden av å se hunden min løpe villmann og elske livet :lol:

Og så virkelig nyter jeg sommerdager ute ved sjøen.. Tar meg fremdeles i å bli stående på verandaen hjemme hos mamma og pappa og bare se utover vannet, og fundere over hvordan noe kan være så vakker, og alikevel så mektig..

Og så elsker jeg de stundene hvor man bare kan stoppe opp å nyte livet litt.. Det kan være alt fra å komme fra treningstudioet og tenke på hvor frisk luften er, til å sitte på trappa en sen sommerkveld med armen rundt hunden som sitter ved siden av deg, og bare smile for seg selv fordi man har det bra langt inni seg.. Sånne stunder gir meg virkelig mye :D

Og så elsker jeg å kjøre bil alene med HØY musikk og synge og gaule av fullhals mens jeg bryter en hel del farstgrenser :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske vi bodde nærmere havet nå... Det er liksom ikke det samme å gå en tur langs industri-kaia. <_<

He he he I feel your pain! "åååh fine natten *sniff sniff* ahhh oljelukt *BDUUUU* ååå der er hurtigruta! *Skål* åå der er julebordet... åå...åå :( "

opplevd den mang en gang nede i sentrum :P

Balsam for sjela er noe ala Mailins forklaring, dog finner jeg roadtrips på helgelandskysten / lofoten like balsam. Vinduet ned, 20 graders vind blåser i håret, musikk du elsker på anlegget og veien foran deg. Du vet at i løpet av 1 time eller 2 sitter du på ei vakker fjære / fjellknaus og slapper litt av.

Eller sykle offroad i skogen. :lol:

Gjøre litt parkour i byen, når du treffer på alle vaults, har god fart - og folk ser på deg som store spørsmålstegn.

Sitte på ferga mellom Andøy og Gryllefjord, vuggende fram og tilbake speider du etter kval mens det ikke er noe annet enn hav rundt deg. Helt blå himmel og deilig havlukt nesten dysser deg i søvn.

Det er mye som er balsam ja :D Kunne nevnt hytta og Svalbard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ohoooo, Mailins beskrivelse er så DEFINITIVT balsam! Bra tråd :D

Ellers er det å være på høyfjellet hvor det blåser nok til at myggen holder seg unna.

Sove ute om vinteren når det er stjerneklart. Bortsett fra at det ikke går an å sove fordi jeg er så opptatt av å glane på stjernene :lol:

Ligge og bli helt svimmel og fylt med ærefrykt når jeg tenker på hvor langt unna de er, og hvordan jeg ser tilbake i tid. At det jeg ser bare er innenfor min egen galakse og hvor himla stort universet er. Gnhioahjoidj hioafshdao afjfnngggggg!

Når man er type langt nok unna byen til at man kan se dritmange. Åh, skulle ønske jeg bodde på landet.

Ellers så er jeg innegris og synes det er maks balsam å ligge i sofaen og bare høre på skikkelig digg musikk. Mmmh!

EDIT: Og kald øl i solnedgangen etter tur! HaÅå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...