Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene mine


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Kattene mine er semi-langhårete blandingskatter. De heter Findus og Pusur. De ble født 23.9.07, og er helsøsken. Begge er kastrerte og ID-merkede, og har fått vaksine og ormekurer.

Pusur og Findus:

Pusur liker best å slappe av på sofaen, og han er mest glad i mennesker. Findus er ikke redd folk, men han bryr seg ikke så mye. Eller, det er vel kanskje sånn at Findus er normal, og Pusur er veldig kosete. Findus er ute hele dagen når han vil, og han elsker å være ute. Findus har ganske dårlig kvalitet på pelsen, den er tynn og den klumper seg lettere en Pusur sin. Kattene bor hos faren min, men han reiser bort hele januar, å da kommer kattene hit til mamma.

Bildet jeg har av dem er 1280x960, og er 239 kB. Det var for stort til laste opp, hva gjør jeg da?

  • 3 weeks later...
Skrevet

da kan du bruke ett opplastningsprogram på nett, der justere du lett størrelsen på bildene du laster opp:-D

jeg bruker photobucket.

Her er en link til siden:

photobucket

Skrevet

post-4491-1230683952_thumb.jpg

Dette er et gammelt bilde av mine katter :)

Edit: der var de 3 mnd gamle, hadde akkurat fått de. Det er derfor de har så flokete ekkel pels. Nå er kattene 6 kg tunge, og ca. 1 og 1/2 år. Pelsen har vokst veldig, og de har fått kjempestore manker :)

Edit2: var bildet for stort, eller går det bra? :ahappy:

  • 4 months later...
  • 2 months later...
Skrevet

Ja, det er trist :)

Det værste er at de er så like at pappa ikke er sikker på hvilken som er død! Jeg får se i morgen, da skal den som er igjen til mamma så hun kan passe den mens vi er borte på ferie. Da får den også byttet miljø og slepper å lete etter kompisen sin :)

Skrevet

Det var Findus som var død, ja :wub: Begravet han i skogen i dag, der han brukte å jakte på mus og leke med Pusur. :lol: Jeg satt en blomsterbukett på graven, og tok farvel med han :wub:

Pusur virker heldigvis ikke som han savner den andre, det er noen dyr som faster og nesten blir syke av å miste vennen sin, men heldigvis har vi ikke merket noe på han. :P

  • 4 months later...
Skrevet

Pusur er blitt en ordentlig ramp som fanger hundens hale og blir helt vill om han ikke kommer ut daglig. :) Han har blitt mer selvsikker etter at Findus ble borte og jeg tror Findus sjefet veldig over han. Han går ute nesten hver dag, men for det meste ligger han utstrakt på sofaen.

Jeg har tatt flere nye bilder av han som kan ses på bloggen. Legger ut noen av dem her også :)

577495-8-1259619245763.jpg

577495-5-1258408433044.jpg

577495-5-1258408620352.jpg

577495-5-1258408789560.jpg

Skrevet

Så trist med Findus! Vi hadde også en katt (han het forresten Findus han og) som ble påkjørt for ca fem år siden. Det var kjempetrist og jeg savner han enda, for bedre katt enn Findus finnest ikke.

Fine bilder av Pusur forresten! :)

Skrevet

Så trist med Findus! Vi hadde også en katt (han het forresten Findus han og) som ble påkjørt for ca fem år siden. Det var kjempetrist og jeg savner han enda, for bedre katt enn Findus finnest ikke.

Fine bilder av Pusur forresten! :)

Må være noe med disse Findusene og biler altså.

Takk! :)

  • 2 months later...
Skrevet

Fikk plutselig lyst å legge ut litt bilder :)

577495-9-1262363241780.jpg

577495-9-1262363331819.jpg

577495-9-1262363392220.jpg

577495-9-1262363485205.jpg

Pusur er en skikkelig ramp, som kjeder seg inne. Han synes det er kaldt å være ute, så han er bare litt ute nå på vinteren :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...