Gå til innhold
Hundesonen.no

Kattene mine


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Kattene mine er semi-langhårete blandingskatter. De heter Findus og Pusur. De ble født 23.9.07, og er helsøsken. Begge er kastrerte og ID-merkede, og har fått vaksine og ormekurer.

Pusur og Findus:

Pusur liker best å slappe av på sofaen, og han er mest glad i mennesker. Findus er ikke redd folk, men han bryr seg ikke så mye. Eller, det er vel kanskje sånn at Findus er normal, og Pusur er veldig kosete. Findus er ute hele dagen når han vil, og han elsker å være ute. Findus har ganske dårlig kvalitet på pelsen, den er tynn og den klumper seg lettere en Pusur sin. Kattene bor hos faren min, men han reiser bort hele januar, å da kommer kattene hit til mamma.

Bildet jeg har av dem er 1280x960, og er 239 kB. Det var for stort til laste opp, hva gjør jeg da?

  • 3 weeks later...
Skrevet

da kan du bruke ett opplastningsprogram på nett, der justere du lett størrelsen på bildene du laster opp:-D

jeg bruker photobucket.

Her er en link til siden:

photobucket

Skrevet

post-4491-1230683952_thumb.jpg

Dette er et gammelt bilde av mine katter :)

Edit: der var de 3 mnd gamle, hadde akkurat fått de. Det er derfor de har så flokete ekkel pels. Nå er kattene 6 kg tunge, og ca. 1 og 1/2 år. Pelsen har vokst veldig, og de har fått kjempestore manker :)

Edit2: var bildet for stort, eller går det bra? :ahappy:

  • 4 months later...
  • 2 months later...
Skrevet

Ja, det er trist :)

Det værste er at de er så like at pappa ikke er sikker på hvilken som er død! Jeg får se i morgen, da skal den som er igjen til mamma så hun kan passe den mens vi er borte på ferie. Da får den også byttet miljø og slepper å lete etter kompisen sin :)

Skrevet

Det var Findus som var død, ja :wub: Begravet han i skogen i dag, der han brukte å jakte på mus og leke med Pusur. :lol: Jeg satt en blomsterbukett på graven, og tok farvel med han :wub:

Pusur virker heldigvis ikke som han savner den andre, det er noen dyr som faster og nesten blir syke av å miste vennen sin, men heldigvis har vi ikke merket noe på han. :P

  • 4 months later...
Skrevet

Pusur er blitt en ordentlig ramp som fanger hundens hale og blir helt vill om han ikke kommer ut daglig. :) Han har blitt mer selvsikker etter at Findus ble borte og jeg tror Findus sjefet veldig over han. Han går ute nesten hver dag, men for det meste ligger han utstrakt på sofaen.

Jeg har tatt flere nye bilder av han som kan ses på bloggen. Legger ut noen av dem her også :)

577495-8-1259619245763.jpg

577495-5-1258408433044.jpg

577495-5-1258408620352.jpg

577495-5-1258408789560.jpg

Skrevet

Så trist med Findus! Vi hadde også en katt (han het forresten Findus han og) som ble påkjørt for ca fem år siden. Det var kjempetrist og jeg savner han enda, for bedre katt enn Findus finnest ikke.

Fine bilder av Pusur forresten! :)

Skrevet

Så trist med Findus! Vi hadde også en katt (han het forresten Findus han og) som ble påkjørt for ca fem år siden. Det var kjempetrist og jeg savner han enda, for bedre katt enn Findus finnest ikke.

Fine bilder av Pusur forresten! :)

Må være noe med disse Findusene og biler altså.

Takk! :)

  • 2 months later...
Skrevet

Fikk plutselig lyst å legge ut litt bilder :)

577495-9-1262363241780.jpg

577495-9-1262363331819.jpg

577495-9-1262363392220.jpg

577495-9-1262363485205.jpg

Pusur er en skikkelig ramp, som kjeder seg inne. Han synes det er kaldt å være ute, så han er bare litt ute nå på vinteren :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...