Gå til innhold
Hundesonen.no

Mirakelhund overlevde fem uker i container!


Linda Marie

Recommended Posts

det ser ut som den får sprøyte rett i hjertet :shocked::shocked::shocked:

på SMÅ dyr er det normalt å sette sprøyte rett i hjertet. Dyret dør jo umiddelbart liksom. Og jeg vil anta det var "det enkleste" (mest humane? kall det hva du vil) på en så uttørket hund som det var snakk om her. Kanskje ikke det enkleste å finne blodårer osv. Så ser ikke noe problem med det.

Men jeg syns vel kanskje hunden burde fått en sjanse jeg da. Vi snakker overlevelsesvilje når man klarer seg i 5 uker i en sånn container. Så yapp, når man da endelig får se verden igjen, så blir man drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalles vel dyrevern å avlive. Dyr skal ikke lide i utrengsmål - uansett om det ville sett pent ut i media.

Hadde nok rimelig store skader både i indre organer, musklatur og resten etter 5 uker uten mat og drikke. Alt vil jo være bort-tært, også hjertemusklaturen. Tarmene helt ut av funksjon, etc etc. Ville nok blitt en vond tid i karantenen for å overleve så det kunnet bli en bra og tåredryppende ukeblad historie.

Å sette i hjertet etter at de er bedøvd er jo ganske vanlig da for å være helt sikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig vanlig å sette siste sprøyta i hjertet på hunder med dårlig blodsirkulasjon. Så lenge den bedøves først så er ikke det noe verre enn å sette det i labben, det går fortere, det bare "ser" verre ut for oss.

Stakkars hund... Jeg klarer ikke å synes at avgjørelsen om avlivning var feil, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De klarer nå å redde langt verre hunder i USA,så jeg forstår ikke hvorfor Norge ikke skulle klare det.

Om de gidder er en annen sak.

Hunder på RSPCA har vært langt tynnere og vert uten mat i anslagsvis lengre tid enn denne hunden,faktisk.

De lever i beste velgående idag.Så det er nok viljen det er snakk om.Jeg mener ikke man skal redde hunder for enhver pris,men jeg synes nok at de kunne prøvd å fått liv i kroppen på hunden og gitt den et godt hjem.Det er tross alt ikke vanlig å finne slike hunder her i Norge,så når det en gang dukker opp en så mener hvertfall jeg at de kan prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at den bisken skar meg i hjertet.. som nevnt ovenfor, man har da sett vel så skrekkelige tilfeller på animal planet som har klart seg og fått et fullverdig liv etterpå. Man skal alltid tenke på hundens beste, og den sprøyten var nok ikke det verste alternativet, men det som jeg blir sittende å tenke på, er de siste ukene av den hundens liv - så aldeles helt forferdelig - et menneske hadde jo mistet vettet fullstendig - ren tortur. Skulle så gjerne sett at den bisken fikk en sjanse, fikk lov å oppleve litt lys, kanskje kunne den vært hydrert (man kan sprøyte væske rett under huden i førsten), kanskje kunne den vært bygd opp til en akseptabel form.. ikke toppform igjen noen gang kanskje men helt brukbar liksom., kanskje.. latt den få oppleve dufter i vinden, gress under føttene, en varm flekk i solen, få spise og drikke, få nyte hundelivets goder - den hadde jo så inderlig fortjent det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig trist... Hunden kunne selvfølgelig blitt frisk og fått et godt liv, men samtidig synes jeg det var mest humant å la den få slippe. Den har hatt det vondt en stund, ville hatt det vondt en stund framover og generelt synes jeg heller ikke at karantene er en god løsning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike saker er jo hjerteskjærende, men jeg synes at det egentlig var best/greitt at den fikk slippe. Den hadde kanskje ikke verdens beste helse/gemytt før den ble innestengt, så imho lider den iallefall ikke lenger.

Det jeg synes er pussig, er at når slike medieoppslag kommer er mange dyrevenner på pletten for å redde dyrene/gi penger for å redde dem (ære være dem alle!) mens vi allerede har mange hunder og katter rundom i landet som kunne trengt ny eier el donasjoner for å berge livet. Disse glemmer vi litt, for de er tross alt ganske friske og blir passet på av ildsjeler. La oss si at det hadde kostet 30.000 for å berge denne hunden (kost, losji og vet), det kunne kastrert minst 30 hjemløse katter, fôret minst to STORE hunder ett år osv osv. Hva med å dorere en fôrsekk til ditt nærmeste kattehus eller omplasseringsbyrå, og tilby noen timer med hjelp/kos når du har ledig tid? Det vil hjelpe mye!

Takk, der sier du vel omtrent akkurat det jeg mener.

Jeg ser ikke helt at fire måneder karanteneopphold skal være noen høydare for ei bikkje som har levd 5 uker uten mat og vann i en kontainer. Det er mulig det er et dyrevern-aspekt der jeg ikke ser, men jeg vil jo tro at det er mer humant å la stakkaren slippe.

Jeg lurer forøvrig på om man ikke burde hatt en rein omplasserings-tvstasjon i Norge, viljen til å redde disse dyra ser jo ut til å vokse med mediaoppmerksomhet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...