Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet og lei meg!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

For litt siden la jeg ut en tråd om Troya og rygg/hofteplager. Nå har jeg vært inne på sykehuset i Oslo i to dager og hatt søsteren min som hundevakt. Og hunden jeg har fått tilbake er ikke den samme. Fikk vite av søsteren min at Troya harm virket slapp og uengasjert. Skal ringe veterinæren i morgen og bestille time.

Troya virker slapp og rett og slett deppa. Og ho har forandret utseende noe. Ser mer ut som en valp liksom. Vet ikke hvordan jeg ellers kan forklare det. Ho leker litt med valpen til søsteren min, men går ikke "inn" for å ha det gøy.

Prøver å være positiv, men frykter jo likevel at det kan være alvorlig.

Noen som har idè om hva det kan være?

Skrevet

Det kan ikke hende at hun reagerer på deg da? Jeg antar du har vært på sykehuset fordi det feiler deg noe (og ikke at du jobber der)? Jeg kjenner flere hunder som blir slappe og virker deppa og har lite livslyst når eieren er syk. En briard vi ofte har i pensjon er ikke den samme når eier er på forretningsreise og når eier må plassere han der fordi hun er syk (kronisk sykdom av noe slag). Prøver bare å tenke "positivt", for det trenger jo ikke å ha noe med hofta/ryggen hennes å gjøre..

Skrevet

Ja, enig med de to andre her, men kan det ikke også være for at hun er "sur" på deg for å ha vært borte fra henne og plutselig kommer igjen med eventuelt en annen lukt? Er hun vandt til at du er borte fra henne et par dager innimellom? Hvordan har hun reagert før? :blink:

Skrevet

Eller at hun kan ha spist noe som ikke kommer helt ut?

Som sagt tidligere, har min spist masse dill som ikke har kommet ut rette veien uten hjelp. Siste måtte opereres ut, og han var en total motpol av seg selv dagene før vi dro til veterinæren for å sjekke det ut. Han er liksom verdens lykkeligste hund, og eier ikke en eneste kjip celle i hele kroppen sin. Happy go lucky hele dagen lang. Men da var han så langt nede at han nektet å gå tur, og ga langt **** i om jeg stakk fra ham. That ain't him. At all.

Resultatet var plast og stæsj som har ligget og ruget seg fint i magesekken i 6-7 måneder, som låste seg fast i tynntarmen, og mishandlet den til at over en halvmeter med tynntarm måtte fjernes.

Skrevet
Er du syk da? Kan hun ha reagert på det, eller har du vært like syk som du er nå lenge?

Min helsestatus har igrunnen vært den samme. Var inne på såkalt smerteskole ved rikshospitalet.

Tror heller ikke ho har spist noe hund ikke tåler. Fikk resept på smertestillende, da veterinæren mente det var smerter i bakparten som var ille. Skal se ting an, blir ho værre, skal vi inn til sjekk.

Skrevet

Nå er ting blitt mye bedre! Troya var rett og slett nedfor fordi jeg passet valpen (7 mnd) til søsteren min. Tror ho ble utslitt av å måtte passe på og oppdra denne. Ho har tidligere hatt det kjempegøy når "vi" passer han, men pga vond rygg så sier det seg selv at ho ble fortere lei enn vanlig. Hvorfor skjønte jeg ikke det med en gang? *slår meg i hodet med noe hardt*

Nå får ho litt smertestillende, har valpefri og har fått humøret tilbake. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...