Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet og lei meg!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

For litt siden la jeg ut en tråd om Troya og rygg/hofteplager. Nå har jeg vært inne på sykehuset i Oslo i to dager og hatt søsteren min som hundevakt. Og hunden jeg har fått tilbake er ikke den samme. Fikk vite av søsteren min at Troya harm virket slapp og uengasjert. Skal ringe veterinæren i morgen og bestille time.

Troya virker slapp og rett og slett deppa. Og ho har forandret utseende noe. Ser mer ut som en valp liksom. Vet ikke hvordan jeg ellers kan forklare det. Ho leker litt med valpen til søsteren min, men går ikke "inn" for å ha det gøy.

Prøver å være positiv, men frykter jo likevel at det kan være alvorlig.

Noen som har idè om hva det kan være?

Skrevet

Det kan ikke hende at hun reagerer på deg da? Jeg antar du har vært på sykehuset fordi det feiler deg noe (og ikke at du jobber der)? Jeg kjenner flere hunder som blir slappe og virker deppa og har lite livslyst når eieren er syk. En briard vi ofte har i pensjon er ikke den samme når eier er på forretningsreise og når eier må plassere han der fordi hun er syk (kronisk sykdom av noe slag). Prøver bare å tenke "positivt", for det trenger jo ikke å ha noe med hofta/ryggen hennes å gjøre..

Skrevet

Ja, enig med de to andre her, men kan det ikke også være for at hun er "sur" på deg for å ha vært borte fra henne og plutselig kommer igjen med eventuelt en annen lukt? Er hun vandt til at du er borte fra henne et par dager innimellom? Hvordan har hun reagert før? :blink:

Skrevet

Eller at hun kan ha spist noe som ikke kommer helt ut?

Som sagt tidligere, har min spist masse dill som ikke har kommet ut rette veien uten hjelp. Siste måtte opereres ut, og han var en total motpol av seg selv dagene før vi dro til veterinæren for å sjekke det ut. Han er liksom verdens lykkeligste hund, og eier ikke en eneste kjip celle i hele kroppen sin. Happy go lucky hele dagen lang. Men da var han så langt nede at han nektet å gå tur, og ga langt **** i om jeg stakk fra ham. That ain't him. At all.

Resultatet var plast og stæsj som har ligget og ruget seg fint i magesekken i 6-7 måneder, som låste seg fast i tynntarmen, og mishandlet den til at over en halvmeter med tynntarm måtte fjernes.

Skrevet
Er du syk da? Kan hun ha reagert på det, eller har du vært like syk som du er nå lenge?

Min helsestatus har igrunnen vært den samme. Var inne på såkalt smerteskole ved rikshospitalet.

Tror heller ikke ho har spist noe hund ikke tåler. Fikk resept på smertestillende, da veterinæren mente det var smerter i bakparten som var ille. Skal se ting an, blir ho værre, skal vi inn til sjekk.

Skrevet

Nå er ting blitt mye bedre! Troya var rett og slett nedfor fordi jeg passet valpen (7 mnd) til søsteren min. Tror ho ble utslitt av å måtte passe på og oppdra denne. Ho har tidligere hatt det kjempegøy når "vi" passer han, men pga vond rygg så sier det seg selv at ho ble fortere lei enn vanlig. Hvorfor skjønte jeg ikke det med en gang? *slår meg i hodet med noe hardt*

Nå får ho litt smertestillende, har valpefri og har fått humøret tilbake. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...