Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet og lei meg!


Linda Marie

Recommended Posts

For litt siden la jeg ut en tråd om Troya og rygg/hofteplager. Nå har jeg vært inne på sykehuset i Oslo i to dager og hatt søsteren min som hundevakt. Og hunden jeg har fått tilbake er ikke den samme. Fikk vite av søsteren min at Troya harm virket slapp og uengasjert. Skal ringe veterinæren i morgen og bestille time.

Troya virker slapp og rett og slett deppa. Og ho har forandret utseende noe. Ser mer ut som en valp liksom. Vet ikke hvordan jeg ellers kan forklare det. Ho leker litt med valpen til søsteren min, men går ikke "inn" for å ha det gøy.

Prøver å være positiv, men frykter jo likevel at det kan være alvorlig.

Noen som har idè om hva det kan være?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan ikke hende at hun reagerer på deg da? Jeg antar du har vært på sykehuset fordi det feiler deg noe (og ikke at du jobber der)? Jeg kjenner flere hunder som blir slappe og virker deppa og har lite livslyst når eieren er syk. En briard vi ofte har i pensjon er ikke den samme når eier er på forretningsreise og når eier må plassere han der fordi hun er syk (kronisk sykdom av noe slag). Prøver bare å tenke "positivt", for det trenger jo ikke å ha noe med hofta/ryggen hennes å gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig med de to andre her, men kan det ikke også være for at hun er "sur" på deg for å ha vært borte fra henne og plutselig kommer igjen med eventuelt en annen lukt? Er hun vandt til at du er borte fra henne et par dager innimellom? Hvordan har hun reagert før? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller at hun kan ha spist noe som ikke kommer helt ut?

Som sagt tidligere, har min spist masse dill som ikke har kommet ut rette veien uten hjelp. Siste måtte opereres ut, og han var en total motpol av seg selv dagene før vi dro til veterinæren for å sjekke det ut. Han er liksom verdens lykkeligste hund, og eier ikke en eneste kjip celle i hele kroppen sin. Happy go lucky hele dagen lang. Men da var han så langt nede at han nektet å gå tur, og ga langt **** i om jeg stakk fra ham. That ain't him. At all.

Resultatet var plast og stæsj som har ligget og ruget seg fint i magesekken i 6-7 måneder, som låste seg fast i tynntarmen, og mishandlet den til at over en halvmeter med tynntarm måtte fjernes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er du syk da? Kan hun ha reagert på det, eller har du vært like syk som du er nå lenge?

Min helsestatus har igrunnen vært den samme. Var inne på såkalt smerteskole ved rikshospitalet.

Tror heller ikke ho har spist noe hund ikke tåler. Fikk resept på smertestillende, da veterinæren mente det var smerter i bakparten som var ille. Skal se ting an, blir ho værre, skal vi inn til sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ting blitt mye bedre! Troya var rett og slett nedfor fordi jeg passet valpen (7 mnd) til søsteren min. Tror ho ble utslitt av å måtte passe på og oppdra denne. Ho har tidligere hatt det kjempegøy når "vi" passer han, men pga vond rygg så sier det seg selv at ho ble fortere lei enn vanlig. Hvorfor skjønte jeg ikke det med en gang? *slår meg i hodet med noe hardt*

Nå får ho litt smertestillende, har valpefri og har fått humøret tilbake. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...