Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortvilet og lei meg!


Linda Marie

Recommended Posts

Skrevet

For litt siden la jeg ut en tråd om Troya og rygg/hofteplager. Nå har jeg vært inne på sykehuset i Oslo i to dager og hatt søsteren min som hundevakt. Og hunden jeg har fått tilbake er ikke den samme. Fikk vite av søsteren min at Troya harm virket slapp og uengasjert. Skal ringe veterinæren i morgen og bestille time.

Troya virker slapp og rett og slett deppa. Og ho har forandret utseende noe. Ser mer ut som en valp liksom. Vet ikke hvordan jeg ellers kan forklare det. Ho leker litt med valpen til søsteren min, men går ikke "inn" for å ha det gøy.

Prøver å være positiv, men frykter jo likevel at det kan være alvorlig.

Noen som har idè om hva det kan være?

Skrevet

Det kan ikke hende at hun reagerer på deg da? Jeg antar du har vært på sykehuset fordi det feiler deg noe (og ikke at du jobber der)? Jeg kjenner flere hunder som blir slappe og virker deppa og har lite livslyst når eieren er syk. En briard vi ofte har i pensjon er ikke den samme når eier er på forretningsreise og når eier må plassere han der fordi hun er syk (kronisk sykdom av noe slag). Prøver bare å tenke "positivt", for det trenger jo ikke å ha noe med hofta/ryggen hennes å gjøre..

Skrevet

Ja, enig med de to andre her, men kan det ikke også være for at hun er "sur" på deg for å ha vært borte fra henne og plutselig kommer igjen med eventuelt en annen lukt? Er hun vandt til at du er borte fra henne et par dager innimellom? Hvordan har hun reagert før? :blink:

Skrevet

Eller at hun kan ha spist noe som ikke kommer helt ut?

Som sagt tidligere, har min spist masse dill som ikke har kommet ut rette veien uten hjelp. Siste måtte opereres ut, og han var en total motpol av seg selv dagene før vi dro til veterinæren for å sjekke det ut. Han er liksom verdens lykkeligste hund, og eier ikke en eneste kjip celle i hele kroppen sin. Happy go lucky hele dagen lang. Men da var han så langt nede at han nektet å gå tur, og ga langt **** i om jeg stakk fra ham. That ain't him. At all.

Resultatet var plast og stæsj som har ligget og ruget seg fint i magesekken i 6-7 måneder, som låste seg fast i tynntarmen, og mishandlet den til at over en halvmeter med tynntarm måtte fjernes.

Skrevet
Er du syk da? Kan hun ha reagert på det, eller har du vært like syk som du er nå lenge?

Min helsestatus har igrunnen vært den samme. Var inne på såkalt smerteskole ved rikshospitalet.

Tror heller ikke ho har spist noe hund ikke tåler. Fikk resept på smertestillende, da veterinæren mente det var smerter i bakparten som var ille. Skal se ting an, blir ho værre, skal vi inn til sjekk.

Skrevet

Nå er ting blitt mye bedre! Troya var rett og slett nedfor fordi jeg passet valpen (7 mnd) til søsteren min. Tror ho ble utslitt av å måtte passe på og oppdra denne. Ho har tidligere hatt det kjempegøy når "vi" passer han, men pga vond rygg så sier det seg selv at ho ble fortere lei enn vanlig. Hvorfor skjønte jeg ikke det med en gang? *slår meg i hodet med noe hardt*

Nå får ho litt smertestillende, har valpefri og har fått humøret tilbake. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...