Gå til innhold
Hundesonen.no

Leter etter omplasseringshund


LeneG

Recommended Posts

Jeg her ei venninne som vil ha en voksen omplasseringshund.

De er en familie på 5 vil helst ha en Beagle eller Dachs men andre alternativ kan også vurderes.

Gjerne blandingshund også hvis kjemien stemmer.

De har ingen erfaring med hund fra før så hunden bør være grei å ha med å gjøre.

Skal titte litt rundt på omplasseringssteder. Ville bare lufte det her i tilfelle noen vet om noe :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Vi fraråder alle å kjøpe en beagle for dens utseende, størrelse og sitt rykte som en god familiehund. Det er ingen tvil om at det er en flott familiehund, men man må huske på at det krever mye aktivitet før den er tilfredsstilt. Har man ikke lagt ned en masse trening på innkalling og kontakt, kan man bare glemme slippe sin beagle løs i skogen når det ikke er båndtvang. Det finnes nok alltid en hare, en rev, et rådyr eller noe annet den kan jage på og borte i flere timer blir den...

Har du planer om en beagle og ingen planer om jakt, anbefaler vi at du ser deg om etter en annen rase. Det finnes mange fine hunderaser der ute og de krever alle ulike mengder aktiviteter for at de skal trives".

tatt fra Beagle.no

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kommer vel raseønskene fra far i huset der.

Han tilbringer veldig mye tid i skogen men han jakter ikke.

Tror nok hunden får nok mosjon uansett men jeg skal formidle det du har tatt utdrag fra Beagle.no Maria.

Jeg har også foreslått Tibbe men vet ikke helt hva "far" sier til det.

Rart hvordan menn skal ha "hund for menn" :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med Cocker spaniel?

Her er to herrer som skal ha nye hjem...

Jeg har "vært borti" ei cockertispe fra denne oppdretteren... Hun var Norsk svensk viltchampion. Det ble hun i en alder av 4,5 år.

http://home.no.net/mainel/forvert.html

Mener du viltspor champion? I så fall er det ikke noe spesielt "bra" å bli det først i en alder av 4,5 år. Det er mange som blir det betydelig tidligere.. Men for all del; cocker er en fin rase bare de blir aktivisert nok og får godt pelsstell! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mener du viltspor champion? I så fall er det ikke noe spesielt "bra" å bli det først i en alder av 4,5 år. Det er mange som blir det betydelig tidligere.. Men for all del; cocker er en fin rase bare de blir aktivisert nok og får godt pelsstell! :blink:

det som var spessielt var at hun hadde vert sofa hund i 4,5aar. det startet trening av henne da. 11 uker etter de startet treningen var hun svend norsk vilt champ . med 2 utstilling cert. det var nye eiere som startet treningen. mener bare så. si at det bor mye i cockeren. mere en spaserturer og sofa liv sammen med gammle. tanter

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen mulig hund er Chacko (fant han til omplassering på Drøbak Hundehotell).

"Chacko, Kleiner Münsterlander, født mai 2002

- (ikke brukt i jakt)

Reg i NKK. Nydelig familiehund, glad i alt og alle og elsker å kjøre bil."

hentet ifra Drøbak Hundehotell

I løpet av mitt 20 år lange liv har vi hatt to Kleiner Munsterlandere (dvs. vi har en nå også). Og de er ypperlige familiehunder, på lik linje med Cocker/Springer Spaniel. I tillegg er de veldig pene og har et veldig uttryksfullt ansikt. Det som er veldig bra med denne "Chacko" er at han ikke er blitt brukt i jakt, noe som er en fordel. Vår hund ble ikke brukt i jakt de første 3 årene hans og da var han en super engel, men etter vi begynte har han blitt litt flinkere til å stikke av (men tar som regel bare den faste lufteturen en runde så lett å finne ham igjen).

De er ihvertfall litt typisk mannehund (pappa som valgte den første). Men allikevel veldig familiehunder. Og den første vi hadde var kjempeglad i barn (han var 2 da jeg ble født og han var veldig forsiktig med meg), mens den vi har nå har egentlig ikke vært så mye med barn men som regel viser han interresse, men blir det for mye går han bare sin vei.

Ellers er det sikkert flere hunder på den siden dere kanskje liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det som var spessielt var at hun hadde vert sofa hund i 4,5aar. det startet trening av henne da. 11 uker etter de startet treningen var hun svend norsk vilt champ . med 2 utstilling cert. det var nye eiere som startet treningen. mener bare så. si at det bor mye i cockeren. mere en spaserturer og sofa liv sammen med gammle. tanter

Da ville det kanskje vært mer interessant om du opplyste om at hun klarte dette på 11 uker, og ikke at hun var 4,5 år.. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Hildra... Det kom litt "feil" ut... :blink::P:P

Men mitt egentlige poeng var jo at de cockerhannene som skulle finne ett nytt hjem fortsatt kan lære seg masse nytt.

Også brukes til spor... Selv om de er passert 4 år

Majka , som den Cockeren het, har felles besteforeldre med den ene av de to hannene som skal ha fôrvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...