Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken farge er det mest av?


civga

Recommended Posts

Sort - siden jeg har sort riesenschnauzer. S/P Varianten er det svært få av i norge.

Er vel bare 2 oppdrettere som har hatt Salt/Pepper Riesen-kull i Norge de siste årene?

Sort med tegninger er den vanligste fargen for hovawarten.

Jeg er usikker på hvor utbredt blond og sort er i forhold til smt. (men jeg vil tippe at det er flere blonde enn sorte)

Sort med tegninger er det flest av, pga uansett (omtrent) er SMT den fargevarianten som man kan få uansett hvilke farger foreldredyrene har (spørs om blond/sort foreldre har anlegg for tegninger eller ikke, men som regel har en av de det).

Sort er det minst av.

Kort forklart har hovawarten disse "anleggene":

-ensfarget sort, uten anlegg for smt eller blond.

-ensfarget sort, uten anlegg for blond, men anlegg for smt.

-ensfarget sort, med anlegg for blond, uten anlegg for smt.

-ensfarget sort, med anlegg for blond og smt.

-Smt, uten anlegg for blond.

-Smt, med anlegg for blond. -Blond, kan kun gi ensfargede valper.

-Blond, med anlegg for ensfarget sort, med mindre den parres med en blond.

-Blond, uten anlegg for sort, med mindre den parres med en sort.

(utenom dette har man allelene som også virker inn på om en SMT får alle sine tegninger, eller om den mangler (f.eks på hodet, brystet osv...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Og det er "godt gemytt"? Red Cocker Rage Syndrom? Eller var innlegget av trps jeg quotet ironisk? :)

Nei, var jeg som misforsto.. Jeg har aldri hørt at røde/brune hunder har bedre gemytt enn f.eks sort, snarere tvert i mot ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sort med tegninger er det flest av, pga uansett (omtrent) er SMT den fargevarianten som man kan få uansett hvilke farger foreldredyrene har (spørs om blond/sort foreldre har anlegg for tegninger eller ikke, men som regel har en av de det).

Sort er det minst av.

Kort forklart har hovawarten disse "anleggene":

-ensfarget sort, uten anlegg for smt eller blond.

-ensfarget sort, uten anlegg for blond, men anlegg for smt.

-ensfarget sort, med anlegg for blond, uten anlegg for smt.

-ensfarget sort, med anlegg for blond og smt.

-Smt, uten anlegg for blond.

-Smt, med anlegg for blond. -Blond, kan kun gi ensfargede valper.

-Blond, med anlegg for ensfarget sort, med mindre den parres med en blond.

-Blond, uten anlegg for sort, med mindre den parres med en sort.

(utenom dette har man allelene som også virker inn på om en SMT får alle sine tegninger, eller om den mangler (f.eks på hodet, brystet osv...).

Takk for utdypning!

Litt OT, men i hvilken grad brukes pelsfarge i avlsarbeidet ? Er det fargekombinasjoner som er mer eller mindre ønsket?

Tenker da f.eks. på blond x blond, som jeg har inntrykk av sjelden (aldri?) forekommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Virkelig? Har du noe info om dette? :icon_confused:

*tenke det var ikke rart forrige bikkja var gal, han var jo svart* <_<

Gubba noa - nå håper jeg ikke jeg har rota meg inn i noe og blir "skutt" - jeg er bare "pianisten" - ikke forsker.

Men ja - kommentaren var ikke ironisk ment - mer som en undring og humoristisk kommentar i farta - men har faktisk lest dette flere steder hvor hundens tidligste hopehav - utvalget som ble gjort - med mennesker blir forklart. Som oftest nevnt som en vedtatt sannhet, uten forklaring.

Bergljot Børresen f.eks. - som jo er skikkelig etterrettelig, og som oppgir kildene sine bakerst i bøkene.

Innholdet i påstanden går gjennomgående omtrent så her: Når menneskene begynte å beholde valper i heimen, plukket de ut røde/rødbrune valper, fordi de skjønte at disse var mer menneskekjære / hadde et bedre temperant / var lettere å oppdra - ha med å gjøre.

Selv kan jeg ikke faglig vurdere gehalten av de studiene som er grunnlaget for påstanden, men jeg tror ikke det noe en hundeholder med erfaring på eksempelnivå, behøver å "protestere" på.

Som hundeholder - har jeg tenkt som du, har svart - og neste gang blir det "rødt" - i håp om et mindre "galt" individ. You never know og alle monner drar - haha!

Men altså - med en klype salt: de individuelle forskjellene vil vel likevel være størst ?, - antar jeg - på eksempelnivå.

I alle fall nå for tiden.

PS: en annen "greie" med farge - for interesssens skyld - sauer er instinktivt redde for mørke dyr. Så hvis man bor i sauestrøk og må ha en saueren hund, er det atskillig større sjanse for at sauene yter motstand- dvs ikke flykter / dermed gjøre valpen overmodig av jaktlykkke - dersom bikkja ikke er svart - helst lys/hvit/mye hvitt. F.eks typisk at det er gjennomgående lyse hunder i de gamle gjeterrasene = lettere å akseptere for saueflokken OG også mer usynlig for de villdyrene som vil prøve seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utdypning!

Litt OT, men i hvilken grad brukes pelsfarge i avlsarbeidet ? Er det fargekombinasjoner som er mer eller mindre ønsket?

Tenker da f.eks. på blond x blond, som jeg har inntrykk av sjelden (aldri?) forekommer?

Kort forklart: Blond x blond kan gi alle 3 fargene, MEN det man skal være klar over er at i neste generasjon vil veldig skjeldent de blonde være korrekt blond (ikke ha lysere pels hvor det ifølge rasestandarden SKAL være lysere pels, for ja, de blonde har "tegninger" de også). Samtidlig vil det være veldig store sjanser for at det kommer hunder med for mye hvitt om besteforeldrene er av en generasjon med blond x blond. Vet at det finnes flere slike blond x blond paringer/kull, men ingen avlsråd anbefaler 2x blond.

Helst ikke sort x sort heller, men de gir ikke samme grad av "lyse/hvite" blonde.

SMT x SMT kan kun gi SMT og blonde valper. Vet at det er registrert en sort i ett 2x SMT-kull, men denne hunden er en SMT med veldig dårlige tegninger.

Vil du lære mer anbefaler jeg den raseboken som klubben selger, den er på dansk og av en oppdretter (som også er spesialdommer). Der står det veldig mye om historien til rasen, samt en god del genetikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubba noa - nå håper jeg ikke jeg har rota meg inn i noe og blir "skutt" - jeg er bare "pianisten" - ikke forsker.

Men ja - kommentaren var ikke ironisk ment - mer som en undring og humoristisk kommentar i farta - men har faktisk lest dette flere steder hvor hundens tidligste hopehav - utvalget som ble gjort - med mennesker blir forklart. Som oftest nevnt som en vedtatt sannhet, uten forklaring.

Bergljot Børresen f.eks. - som jo er skikkelig etterrettelig, og som oppgir kildene sine bakerst i bøkene.

Innholdet i påstanden går gjennomgående omtrent så her: Når menneskene begynte å beholde valper i heimen, plukket de ut røde/rødbrune valper, fordi de skjønte at disse var mer menneskekjære / hadde et bedre temperant / var lettere å oppdra - ha med å gjøre.

Selv kan jeg ikke faglig vurdere gehalten av de studiene som er grunnlaget for påstanden, men jeg tror ikke det noe en hundeholder med erfaring på eksempelnivå, behøver å "protestere" på.

Som hundeholder - har jeg tenkt som du, har svart - og neste gang blir det "rødt" - i håp om et mindre "galt" individ. You never know og alle monner drar - haha!

Men altså - med en klype salt: de individuelle forskjellene vil vel likevel være størst ?, - antar jeg - på eksempelnivå.

I alle fall nå for tiden.

PS: en annen "greie" med farge - for interesssens skyld - sauer er instinktivt redde for mørke dyr. Så hvis man bor i sauestrøk og må ha en saueren hund, er det atskillig større sjanse for at sauene yter motstand- dvs ikke flykter / dermed gjøre valpen overmodig av jaktlykkke - dersom bikkja ikke er svart - helst lys/hvit/mye hvitt. F.eks typisk at det er gjennomgående lyse hunder i de gamle gjeterrasene = lettere å akseptere for saueflokken OG også mer usynlig for de villdyrene som vil prøve seg.

Tusen takk for info, det var veldig interessant. :icon_confused: Har ikke hørt om noe slikt før nemlig.

Kan hende det var sånn før i tiden, nesten i startgropen av hundeavl liksom, men at det ikke lenger er en sannhet i dag? (Selv om jeg sikkert kan si at irske settere bekrefter dette, for de er jo så snille atte..)

Det jeg derimot syns er interessant, er hvis man går motsatt vei, og altså selekterer for tamhet i stedet for farge. Da får man nemlig (hos rev, vel å merke!) flekker, de får hengeører, løpetid/brunst oftere osv. Men jeg husker ikke å ha lest noe om at de ble rød.. Belyaevs rever kan du lese mer om på wikipedia.

piebaldfox.jpgHentet fra denne siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gubba noa - nå håper jeg ikke jeg har rota meg inn i noe og blir "skutt" - jeg er bare "pianisten" - ikke forsker.

Mitt mål er ei at skyte, jeg bare spør.

Men ja - kommentaren var ikke ironisk ment - mer som en undring og humoristisk kommentar i farta - men har faktisk lest dette flere steder hvor hundens tidligste hopehav - utvalget som ble gjort - med mennesker blir forklart. Som oftest nevnt som en vedtatt sannhet, uten forklaring.

Bergljot Børresen f.eks. - som jo er skikkelig etterrettelig, og som oppgir kildene sine bakerst i bøkene.

Jeg får ta deg på ditt ord om hennes etterrettelighet, selv om akademikeren i meg kjenner det klør av en slik påstand. Kilder kan som kjent misforstås, feilsiteres, misbrukes, feiloversettes, tas ut av sammenheng, ikke sees i kontekst, også videre. Men nok om det.

Innholdet i påstanden går gjennomgående omtrent så her: Når menneskene begynte å beholde valper i heimen, plukket de ut røde/rødbrune valper, fordi de skjønte at disse var mer menneskekjære / hadde et bedre temperant / var lettere å oppdra - ha med å gjøre.

Men hvordan skjønte de det?

Jeg har en rase hvis bunnfarge er sort, likevel er det en rase mange ser som tiltalende og har stor nååååh så søt-faktor, og ikke har vi noe mer gemyttproblemer på rasen enn røde hunder heller, så langt jeg kan se.

Kan det være noe så enkelt som at et par hunder var mer hengivne, trofaste og kosete, de var brune, de ble brukt i avl, de fikk brune valper, en beholdt de og det viste seg at de arvet mor og fars gode gemytt?

For meg blir dette litt i samme leia som blodhunden og ørene, eller høna og egget.

Selv kan jeg ikke faglig vurdere gehalten av de studiene som er grunnlaget for påstanden, men jeg tror ikke det noe en hundeholder med erfaring på eksempelnivå, behøver å "protestere" på.

Jeg anser meg som en hundeholder (hvis du med det mener en som eier en hund), jeg anser meg som en med erfaring, men jaggu protesterer jeg for det. Jeg beklager, mulig jeg mangler en del av teorien og burde lese boka, men jeg kjøper ikke sammendraget ditt.

For min faglige bakgrunn setter i hvert fall - som du ser - en del spørsmålstegn ved de utsagnene.

Som hundeholder - har jeg tenkt som du, har svart - og neste gang blir det "rødt" - i håp om et mindre "galt" individ. You never know og alle monner drar - haha!

Men altså - med en klype salt: de individuelle forskjellene vil vel likevel være størst ?, - antar jeg - på eksempelnivå.

I alle fall nå for tiden.

Mener du at du skal kjøpe rød hund neste gang, på grunn av den teorien? Betyr det at min rase hadde vært bedre hunder med en annen bunnfarge? Nei, jeg tror på arvelig gemytt, jeg tror på dårlig sosialisering, jeg tror på uflaks, jeg tror på dårlige eiere, jeg tror på feil hund til feil eier, jeg tror på sykdomsbasert uønsket gemytt, jeg tror på mye, men jeg tror ikke hårfargen styrer gemyttet. Det blir litt som at blodiner er teitere og morsommere, rødhårete er fyrrigere og hissigere, og sorthårede er... Ja, hva fankert er sorthårede?

PS: en annen "greie" med farge - for interesssens skyld - sauer er instinktivt redde for mørke dyr. Så hvis man bor i sauestrøk og må ha en saueren hund, er det atskillig større sjanse for at sauene yter motstand- dvs ikke flykter / dermed gjøre valpen overmodig av jaktlykkke - dersom bikkja ikke er svart - helst lys/hvit/mye hvitt. F.eks typisk at det er gjennomgående lyse hunder i de gamle gjeterrasene = lettere å akseptere for saueflokken OG også mer usynlig for de villdyrene som vil prøve seg.

Dette skal jeg si meg enig i - en må ikke være rakettforsker eller hjernekirurg for å se at flerparten av gjeterhundrasene er lyse.

For kuriositetens del, er dette en 2.000 år gammel beskrivelse av det som kunne vært en berner, hadde en hatt bevis for at rasen er så gammel (og berner er en gammel gårdshund, som skal vokte litt, gjete litt, trekke litt og kose litt):

“Jeg snakker nå om en stille vokter av våre husdyr. Finnes det et menneske som kan skremme vekk uønskede individer mer effektivt, en mer trofast følgesvenn, en mer ubestikkelig vokter av sin herre, enn disse hundene? Derfor skulle alle bønder holde sin egen hund, og gi den prioritet og ansvar over alle sine dyr. Den vil beskytte hans hus og gård, hans frukt, hans menn, familie og hans husdyr. For å få en effektiv vokter av gården må en velge en stor, imponerende og kraftig hund, som med kraftig, dyp stemme alene kan få uvedkommende til å flykte. Den skal være sort for å vokte huset, hvit for å vokte dyrene. Hunden som vil skremme vekk uønskede må være sort, for hvis en tyv kommer om dagen vil hans sorte, blanke pels fylle ham med frykt. Men kommer tyven om natten, vil sort farve gjøre den usynlig, og den kan angripe uten å bli sett. Hunden skal være firkantet, faktisk kortere enn den er lang. Hodet skal være imponerende stort, den mest viktige delen på kroppen. Ørene skal henge ned og øynene skal være mørke og avskrekkende. Brystet skal være hvitt for å fremheve dens bredde, og dermed vise styrke. Den skal ha lang pels, frambena skal være svært kraftige, bakbeina dekket med kraftig pels. Halen ikke for lang og den skal ha kraftige poter. Dens natur skal ikke være for vennlig eller for aggressiv. Er den for vennlig mot alle, gjør den ingen forskjell på gårdens folk og en tyv. Er den for aggressiv, angriper den gårdens folk. Den må ikke streife omkring, men holde seg på sin plass som er stedet den skal vokte. Den må være mer vaktsom enn ivrig, for da vil den bjeffe ved alle meningsløse tilfeller. Det er ikke noe galt om en hund er for tung og ikke rask nok, for den skal holde seg på sin plass. En buskap forflytter seg sakte.”

Forfatter den romerske Columella. Farge har betydning, symbolikk og signaleffekt. Men jeg tror ikke en hvit hund er en dårligere vakthund eller at en border collie med overveiende sort pels vil gjete dårligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende saker dette..

Jeg har også lest en undersøkelse i Illustrert vitenskap for en stund siden(år).. At hunder som var mørke(sorte) havnet oftere i slåsskamp med andre hunder,og hadde større problemer med gemyttet..

Derimot var hvite- lyse hunder mindre tilbøylige til å krangle med andre hunder...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spennende saker dette..

Jeg har også lest en undersøkelse i Illustrert vitenskap for en stund siden(år).. At hunder som var mørke(sorte) havnet oftere i slåsskamp med andre hunder,og hadde større problemer med gemyttet..

Derimot var hvite- lyse hunder mindre tilbøylige til å krangle med andre hunder...

Kan det være fordi det er vanskeligere å lese kroppsspråket og mimikken til svarte hunder enn hvite hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan det være fordi det er vanskeligere å lese kroppsspråket og mimikken til svarte hunder enn hvite hunder?

Det er nok det som er greia ja. Men, så kommer det an på hvilke raser de har hatt med i undersøkelsen og da. Det er enkelte raser som lettere havner i "trøbbel" enn andre, og disse har gjerne sort som bunnfarge.

Men ser man på f.eks Cocker Spaniel, så er det de røde som har mest gemyttmessige problemer, noe de mener stammer tilbake fra to hannhunder som ble aktivt brukt i avl en eller annen gang (har kompendiet liggende ett eller annet sted i papirmølla mi).

Folk har gjerne også en tendens til å se på mørke hunder som mer skumle enn de lyse. Når det gjelder Labrador har flere eiere gitt uttrykk for at folk tar lettere kontakt derso de går med en lys/gul enn med en sort. Er den sjokolade blir de ofte kontaktet fordi folk lurer på hvordan rase de har, for mange har ikke hørt om at labben kommer i sjokolade.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ser man på f.eks Cocker Spaniel, så er det de røde som har mest gemyttmessige problemer, noe de mener stammer tilbake fra to hannhunder som ble aktivt brukt i avl en eller annen gang (har kompendiet liggende ett eller annet sted i papirmølla mi).

To røde hanner som ble importert fra England en gang i siste delen av 70-tallet, om jeg ikke husker feil :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott innlegg "Emma" - interessant - god drøfting.

Det jeg for min del undrer meg over er "hvordan "skjønte" eventuelt forskerne det?", om jeg så må si, - dvs fant ut at de første jegerne hadde mest / bare ? hunder med rødaktig pels? - kan man finne arkeologisk funn av pels ? - så -hva er metoden her? - rent akademisk.

Kan det være mulig at de/forskere bare har "slått sammen" at siden villhunder stort sett er røde, og må ha eksistert samtidig med de første jegere, så........nei.. hm......det blir vel for "dumt"....?

Men, - vi kan komme til å le av oss selv over liksomkonklusjoner som å oppdrette eller velge hundetemperament etter farge, - fabulere og å være leken i fht "teorien" er i grunnen ganske underholdende - og man kan dessuten til og med slumpe borti å få økt bevissthet om ting, - som vel er.

-og takk for det.

Som du - antar jeg også at temperamentsforskjeller - i moderne tid - finnes mer på rase, slekt og på individnivå - enn noe annet (enn farge).- (se innlegget.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...